Tør du å ta plass?

[Gjest Gjesta]

Hei jenter. Jeg legger ofte merke til at når jeg er på besøk til noen så sitter ofte jentene, deriblandt meg selv opp i en hjørne med bena i kors. Mennene derimot plasserer seg ofte midt i sofaen og våger å ta plass! De er ofte mere høylytte og prater mere mens jentene lytter mere. Dette er observasjoner jeg har gjort meg. Jeg blir så glad når jeg møter jenter som våger å ta plass, som setter seg midt i sofaen , og som ikke er redde for å si ifra og som prater minst like mye som guttene. Er du en slik jente, våger du å ta plass? Selv er jeg det nok ikke desverre.

[Gjest Piper]

Jeg er nok en sånn jente, men det er ikke alltid like greit. Har fått høre mange ganger ( bak ryggen, selvfølgelig) at jeg snakker for mye, og andre kommer ikke til. Jeg føler ikke jeg er sånn, for jeg syns jeg er en god lytter også. Men enkelte oppfatter meg som ego, sta, rappkjeftet, og en som ikke lytter til andre. vel, det er det jeg har fått høre er blitt sagt bak ryggen min. For ingen våger si det til meg.

[Sheba]

Ja, jeg tar plass! Er en meget utadvent person, og er ikke redd for å stikke meg frem eller ta ordet. Heldigvis!

[Gjest Gjesta]

Så bra jenter. Jeg blir glad hver gang jeg treffer ei slik jente, gir meg litt inspirasjon til å ta mere plass selv.

[Gjest Gjest]

Herregud...Jeg er glad jeg ikke er jente. For noen problemer dere skaper ut av problemer som egentlig ikke eksisterer.

[aline]

det kommer litt an på hos meg.

når jeg drar på besøk til mennesker jeg ikke kjenner noe særlig (blir med noen på besøk til andre f.eks), så setter jeg meg ikke midt i sofaen, breier meg ut og babler i vei høyt og klart, det er ihvertfall sjelden.

i slike situasjoner vil jeg nok virke stille og beskjeden, fordi jeg velger å lytte å lære om mennesker jeg ikke kjenner.

i de situasjonene synes jeg ikke nødvendigvis det ER noe pluss å sette seg ned og ta plass, for meg blir det lett litt hensynsløst.

på besøk hos folk jeg allerede kjenner tar jeg plass.

Jeg sitter riktignok ikke midt i sofaen, men det er mer fordi jeg sliter med litt panikkangst i ny og ne og trenger å diskre kunne gå vekk om jeg trenger det. Men skravler myyyyyye, for mange litt for mye. Og det skal ikke mer en ett par timer til før jeg er igang...

sier det jeg mener og er ikke redd for å høres, men gjør det ikke alltid.

altså er jeg vel en situasjonsbetinget "ta plasser".

synes heller ikke alle ting menn gjør, er noe vi trenger å ta etter på.

det kan være lurt å ti stille og lytte litt iblant, man kan lære mye av det.

[Fakse]

Jeg er ikke stille og forsiktig av meg, men foretrekker like vel å sitte i hjørnet på sofaen, rett og slett fordi jeg synes det er mest behagelig å sitte der. Sitter i hjørnet når jeg er alene hjemme også, så det har ikke noe med å ta plass å gjøre.

[Gjest Gjest]

Veldig enig med Piper her, kjenner meg igjen der gitt

[Gjest Mito24]

Brautende jenter er usexy.

[Gjest Spacegirl]

Jeg er nok altfor stille og forsiktig av meg. Liker å gjemme meg bort i en krok. Med mindre det er mennesker jeg kjenner svært godt (som er få), da er jeg gjerne mer frampå

[Shoegal]

Jeg er ikke stille og forsiktig av meg, men foretrekker like vel å sitte i hjørnet på sofaen, rett og slett fordi jeg synes det er mest behagelig å sitte der. Sitter i hjørnet når jeg er alene hjemme også, så det har ikke noe med å ta plass å gjøre.

←

meg også!

hvorfor ha en hel sofa liksom

[Arkana]

Tja, jeg ser faktisk mer på det som høflighet. Når man setter seg i den ene enden av sofaen er det lettere for andre gjester å sette seg også. Når man setter seg i midten derimot, som egoistiske menn gjør, har man på en måte signalisert at man tar hele sofaen.

[Gjest Gjesta]

Jeg trives også best i hjørnet, men jeg tror ikke det er fordi jeg er spesielt sjenert. Jeg sitter helst i hjørnet når jeg er alene også. Og merkelig nok foretrekker jeg to-seteren framfor tre-seteren.

Men da jeg så overskriften, tenkte jeg umiddelbart på "mental space", om man er sjenert og prøver å ta opp minst mulig mental plass, eller om man er mer frampå som person. Der trekker jeg meg nok ofte mer tilbake enn jeg burde, spesielt i jobbsammenheng, der det forventes av meg at jeg er aktiv og frampå. Jeg trives IKKE i rampelyset, hverken faglig eller personlig (noe jeg fikk merke da jeg var dum nok til å la meg overtale til å bli med i et moteshow...) Men jeg jobber med saken

[LilleBille]

Jeg liker meg også best i hjørnet av sofaen - men har nok såpass mye ord inne i meg - at jeg nok sørger for å ta den plassen som tilkommer meg likevel.

[Hu i Svingen]

Men da jeg så overskriften, tenkte jeg umiddelbart på "mental space", om man er sjenert og prøver å ta opp minst mulig mental plass, eller om man er mer frampå som person.

←

Det samme tenkte jeg. Og ja, jeg trenger litt "mental space" Nok til å få plass til hele meg selv i i hvert fall. Og gjerne blant gutta Kan være rolig i blant jeg også, men jeg hater å bli oversett.

[aline]

Jeg liker meg også best i hjørnet av sofaen - men har nok såpass mye ord inne i meg - at jeg nok sørger for å ta den plassen som tilkommer meg likevel.

←

*fikk plutselig noen bilder i hodet av billers og ett par andre som overhode ikke har ord inne i seg i det hele tatt og som sitter pent med kryssede ben og ikke tar plass*

Endret 11. august 2005 av aline

[Gjest gjest1]

Hei jenter. Jeg legger ofte merke til at når jeg er på besøk til noen så sitter ofte jentene, deriblandt meg selv opp i en hjørne med bena i kors.

←

He he, føler meg truffet nå! (var det meg du siktet til? )

Jeg irriterer meg svært mye over brautende og dominerende folk som tar mye plass. Det er gøy når de har noe interessant å fortelle, men svært ofte snakker slike folk altfor mye om seg selv, og glemmer å involvere andre i tankerekkene sine. Foretrekker heller lavmælte samlinger av mennesker som vet når de må tie og når de kan tale! Da blir samtalen slik at alle tar og gir litt, og ikke så skjevt fordelt.

Noen (deriblant jeg) blir automatisk passive tause hvis de befinner seg i en setting med en dominerende person. Jeg synes rett og slett ikke det er verdt det å "kjempe" for å få ordet. Da er det mer behagelig å trekke seg inn i seg selv, høre på musikken i rommet, eller la tankene fare mens du lytter til ordstrømmen med et halvt øre.

[Gjest Milah]

Som Aline kommer det ann på, hvor godt jeg kjenner de jeg er på besøk hos. Men jeg foretrekker også hjørnet, fremfor midten av sofaen. Men er som regel ikke redd for å åpne munnen å snakke..

[Brunhilde]

Herregud...Jeg er glad jeg ikke er jente. For noen problemer dere skaper ut av problemer som egentlig ikke eksisterer.

←

Nei, hvorfor skal du være jente? Du er jo tydeligvis gud siden du har enerett på å definere hva som er et problem! Brautende og plasskrevende mannfolk er nemlig det!

Brautende jenter er usexy.

←

Brautende gutter er ekstremt usexy. *Les mellom linjene*

[Gjest 1111]

Jeg er ikke så god til å ta den plassen jeg kanskje bør ta, både ved snakking og handling. Det har nok mye med at jeg er sjenert og snakker sjeldent mye til mennesker jeg ikke kjenner eller ikke kjenner så godt. Er jeg med noen jeg kjenner godt, godt, godt, så kan det nok være at jeg tar litt mer plass verbalt.