ufør grunnet alvorlige søvnproblemer

[AnonymBruker]

er det noen som er det ? Jeg ble psykotisk av søvnproblemer en og dette har satt så stor støkk i meg at så fort jeg legger hue ned på puta må jeg kaste etter pusten og blir så redd at jeg må gå ut å brekke meg på do, så fort jeg opplever søvproblemer. Tanken på at jeg har avtaler holder meg våken. Kan aldri ha avtaler lenger fordi det gjør at jeg ikke får sove. er så sliten av søvnvanskene at jeg noen ganger vurderer å gi opp. Orker ikke lenger å sminke meg eller fikse meg fordi jeg går i en evig tåke av dårlig søvn. Bare så lite som et bursdagsselvskap kan få meg til å få totalt angstanfall i det jeg legger hode på puta. Og angsten for å få psykpose på nytt gjør jo bare at jeg sover enda verre. jeg er i en evig ond sirkel føler jeg. flere som har sliti med dette ?

Anonymkode: 83587...1cc

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker said:

er det noen som er det ? Jeg ble psykotisk av søvnproblemer en og dette har satt så stor støkk i meg at så fort jeg legger hue ned på puta må jeg kaste etter pusten og blir så redd at jeg må gå ut å brekke meg på do, så fort jeg opplever søvproblemer. Tanken på at jeg har avtaler holder meg våken. Kan aldri ha avtaler lenger fordi det gjør at jeg ikke får sove. er så sliten av søvnvanskene at jeg noen ganger vurderer å gi opp. Orker ikke lenger å sminke meg eller fikse meg fordi jeg går i en evig tåke av dårlig søvn. Bare så lite som et bursdagsselvskap kan få meg til å få totalt angstanfall i det jeg legger hode på puta. Og angsten for å få psykpose på nytt gjør jo bare at jeg sover enda verre. jeg er i en evig ond sirkel føler jeg. flere som har sliti med dette ?

Anonymkode: 83587...1cc

Huff, jeg føler med deg! Jeg hadde veldig alvorlige søvnproblemer lenge. Jeg ble ikke psykotisk, men det er egentlig et under. Alvorlig søvndeprivasjon gjør deg rett og slett sprø. Jeg slett kognitivt og når jeg tenker tilbake på det var det et mareritt, der ting bare handlet om å "overleve". I utredning fant de også noen nevrologiske ting som ikke var normalt, og ble utredet for MS og annet, men det var søvnen som holdt på å ta knekken på meg. Jeg tok søvnmåling på lab et par ganger og fant ut at jeg nesten fullstendig manglet "dyp søvn" som er det som sorterer hodet og gjør det klart igjen, i tillegg til at søvnen generelt var elendig med lang innsovning og kort søvn (~3-4 timer).

For noen år siden ble det gradvis bedre uten at jeg vet hvorfor, og i dag har jeg "brukbar" søvn, men ikke mer. Det er bra nok til at jeg fungerer og at jeg klarer å sovne med innsovningsmedisin. Veldig mye bedre enn det var, men langt fra hvordan det var før problemene oppsto.

Jeg er dessverre ufør i dag, men ikke bare grunnet søvnproblemene. Når det er sagt; de tok fra meg noen veldig viktige år så jeg skjønner ikke hvordan det skulle gått bra selv om det "bare" var det som plaget meg. Selvfølgelig førte hele situasjonen til at jeg ble deprimert også, jeg så ingen utvei (og fant ingen, jeg vet ikke hva som gjorde at det løste seg litt til slutt).

Jeg regner med du har hatt kontakt med lege og slikt, men har du tatt somniografi? Kanskje medikamenter kan hjelpe deg til å i alle fall sovne?

Anonymkode: d0e33...e67

[AnonymBruker]

Nei du blir ikke uføre av den grunn. Veien mot uføretrygd er lang og du må gjennom sykemeldinger,aap,tilltak osv før en uføretrygd blir aktuelt 

Anonymkode: f06c6...f7c

[AnonymBruker]

Det er enkelte typer søvnsykdom som kan være så alvorlige at en er ufør.

Det du forteller om er ikke det.

Angst er ikke søvnsykdom, selv om angsten gir deg problemer med å sove.

Er du utredet? Forsøkt behandling?

Det er selvfølgelig mulig å etterhvert bli uføretrygdet pga angst eller pstd f.eks. Men ikke uten en prosess hvor du forsøker å bli bedre, behandling, arbeidsutprøving osv

Anonymkode: 8a9d4...343

[AnonymBruker]

Sovepiller kanskje? Du burde snakke med legen om det. Jeg tror jeg hadde psykose en stund etter jeg begynte på Ritalin for ADHD, jeg kutta det ut etter hvert på grunn av disse bivirkningene, og jeg flytta også inn med samboer, som hjalp også.

Du må ikke tenke at du skal ha det sånn for alltid, du må jo finne en løsning på det! Det kommer nok tik å ordne seg. 

Anonymkode: a7e4f...a11

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Sovepiller kanskje? Du burde snakke med legen om det. Jeg tror jeg hadde psykose en stund etter jeg begynte på Ritalin for ADHD, jeg kutta det ut etter hvert på grunn av disse bivirkningene, og jeg flytta også inn med samboer, som hjalp også.

Du må ikke tenke at du skal ha det sånn for alltid, du må jo finne en løsning på det! Det kommer nok tik å ordne seg. 

Anonymkode: a7e4f...a11

slitt i 2 år og hatt et langt opphold i psykriatrien på ca 6 måneder. fikk sovepiller her som jeg har gått på siden.

Anonymkode: 83587...1cc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er enkelte typer søvnsykdom som kan være så alvorlige at en er ufør.

Det du forteller om er ikke det.

Angst er ikke søvnsykdom, selv om angsten gir deg problemer med å sove.

Er du utredet? Forsøkt behandling?

Det er selvfølgelig mulig å etterhvert bli uføretrygdet pga angst eller pstd f.eks. Men ikke uten en prosess hvor du forsøker å bli bedre, behandling, arbeidsutprøving osv

Anonymkode: 8a9d4...343

jeg har aldri angst på dagtid.. men angst for å ikke sove på en måte. pluss at jeg er veldig utslitt på dagtid. ser dobbelt. Akkurat nå studerer jeg hjemmefra som priivatist for å ha minst mulig " pliktige oppmøter " og avtaler.

Anonymkode: 83587...1cc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

jeg har aldri angst på dagtid.. men angst for å ikke sove på en måte. pluss at jeg er veldig utslitt på dagtid. ser dobbelt. Akkurat nå studerer jeg hjemmefra som priivatist for å ha minst mulig " pliktige oppmøter " og avtaler.

Anonymkode: 83587...1cc

Du har oppheng. Jeg hadde det akkurat slik du beskriver, og det eneste du kan gjøre er å jobbe med det, ikke frykt søvnløshet da vil selvfølgelig frykten motvirke ro og søvn. Jo mer frykt dess mindre søvn. 

Mitt slapp taket når jeg sluttet å stresse med at jeg må sove, eller må sove fordi I morgen skal jeg ditt og datt. Har perioder med dårlig søvn, da sover jeg litt hvil på ettermiddagen, når mannen er hjemme. Ellers hjelp det å DRITE LODDRETT I om jeg fikk sove eller ikke. Ikke gi søvn så mye makt. La det skure og gå. Med denne attituden kommer min søvn mye lettere. 

Anonymkode: 2e8ee...1ea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Huff, jeg føler med deg! Jeg hadde veldig alvorlige søvnproblemer lenge. Jeg ble ikke psykotisk, men det er egentlig et under. Alvorlig søvndeprivasjon gjør deg rett og slett sprø. Jeg slett kognitivt og når jeg tenker tilbake på det var det et mareritt, der ting bare handlet om å "overleve". I utredning fant de også noen nevrologiske ting som ikke var normalt, og ble utredet for MS og annet, men det var søvnen som holdt på å ta knekken på meg. Jeg tok søvnmåling på lab et par ganger og fant ut at jeg nesten fullstendig manglet "dyp søvn" som er det som sorterer hodet og gjør det klart igjen, i tillegg til at søvnen generelt var elendig med lang innsovning og kort søvn (~3-4 timer).

For noen år siden ble det gradvis bedre uten at jeg vet hvorfor, og i dag har jeg "brukbar" søvn, men ikke mer. Det er bra nok til at jeg fungerer og at jeg klarer å sovne med innsovningsmedisin. Veldig mye bedre enn det var, men langt fra hvordan det var før problemene oppsto.

Jeg er dessverre ufør i dag, men ikke bare grunnet søvnproblemene. Når det er sagt; de tok fra meg noen veldig viktige år så jeg skjønner ikke hvordan det skulle gått bra selv om det "bare" var det som plaget meg. Selvfølgelig førte hele situasjonen til at jeg ble deprimert også, jeg så ingen utvei (og fant ingen, jeg vet ikke hva som gjorde at det løste seg litt til slutt).

Jeg regner med du har hatt kontakt med lege og slikt, men har du tatt somniografi? Kanskje medikamenter kan hjelpe deg til å i alle fall sovne?

Anonymkode: d0e33...e67

huff dette høres ut som meg altså  blir jo helt følelsesladet hver dag og bare griner og vimser rundt.

Anonymkode: 83587...1cc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Du har oppheng. Jeg hadde det akkurat slik du beskriver, og det eneste du kan gjøre er å jobbe med det, ikke frykt søvnløshet da vil selvfølgelig frykten motvirke ro og søvn. Jo mer frykt dess mindre søvn. 

Mitt slapp taket når jeg sluttet å stresse med at jeg må sove, eller må sove fordi I morgen skal jeg ditt og datt. Har perioder med dårlig søvn, da sover jeg litt hvil på ettermiddagen, når mannen er hjemme. Ellers hjelp det å DRITE LODDRETT I om jeg fikk sove eller ikke. Ikke gi søvn så mye makt. La det skure og gå. Med denne attituden kommer min søvn mye lettere. 

Anonymkode: 2e8ee...1ea

ja vet at det er dette som er nøkkelen, og det er et veldig klokt råd. men dette har jeg prøvd så mye. etter jeg har ligget lenge nok i senga kommer kvalmen og sjelvingene. prøvd å " ikke tenke på noe" men får det liksom ikke til.  At jeg har oppheng er helt sant. 

Anonymkode: 83587...1cc

[AnonymBruker]

Quetiapine 100mg er det som reddet meg. Prøv det? Kanskje ikke hver kveld, men innimellom? Jeg tar det 4-5timer før leggetid selv om de sier 1.

Er delvis ufør, bl.a. pga ekstremt dårlig søvn. 

Anonymkode: 24ab9...4b9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

ja vet at det er dette som er nøkkelen, og det er et veldig klokt råd. men dette har jeg prøvd så mye. etter jeg har ligget lenge nok i senga kommer kvalmen og sjelvingene. prøvd å " ikke tenke på noe" men får det liksom ikke til.  At jeg har oppheng er helt sant. 

Anonymkode: 83587...1cc

Aldri ligg mer enn 15 til 20 minutter I sengen. Sover du ikke innen da så stå opp, brett klær, les bok, drikk te, rydd noen kjøkkenskap. Unngå skjerm på kveld og natt. 

Om du kaster opp så gjør du det, a stress litt med en bok, og gå å legg deg igjen. Du vil nok fortsette å ha det som du har det frem til kroppen og hodet finner ut at det er til ingen nytte. Så mitt råd er, drit i det og lev med det, så blir det forhåpentligvis borte. 

Anonymkode: 2e8ee...1ea