Kan baby få bedre blikkontakt etter hvert?

[AnonymBruker]

Jeg skal i alle fall ikke tvinge babyen min til blikkontakt med meg.

Nå var jeg heldig med en veldig pen mor med veldig behagelig stemme. Men det er jo så mange som ikke har peiling på motorikk selv, selv om de klarer å gå  på 2 bein, eller har så voldsomt behagelige stemmer, eller kanskje at babyen ikke ønsker så veldig å ha så voldsomt med nærkontakt med moren. Vet ikke, jeg, men jeg er bare så utrolig glad for at moren min ikke var slik.

Har grøsset enkelte ganger ved synet på at skikkelig nasty folk dytter trynet sitt oppi babyen sin. Hallo, tenk på babyen, da. Den er helt forsvarsløs.

Anonymkode: bdb8b...438

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 29.3.2021 den 17.34):

TS her. Altså, det er som om jeg skulle skrevet dette selv!! Med min jente løsnet det også litt rundt 6,5 mnds alder, og hun smiler mer og har bedre blikkontakt enn før. Ellers er alt det du skriver likt her ! Ganske sykt 😅 Ting blir bedre virker det som, men samtidig er jeg redd for at hun aldri skal bli "normal" hvis du skjønner.. Fortsatt bekymret for at det er autisme. Men men vi får bare se, jeg håper det ordner seg. Fint om vi kan fortsette å oppdatere hverandre etter hvert som månedene går. Enig?? 😊 Du som spurte nylig om hvordan det går med oss, hvor gammel er babyen din? Er du veldig bekymret? Er det bare blikkontakten som er dårlig? 

Anonymkode: 8262f...3b9

Hei igjen, 

har tenkt lenge på at det er på tide med en oppdatering her. Man er rask med å skrive innlegg/svare på innlegg når man selv er redd/stressa, men så fort man har det litt bedre så glemmer man dt helt. Noe som er helt normalt da, men jeg tenker litt på alle mammaene der ute som kanskje er i samme situasjon som oss og som har googla seg ihjel for å finne litt trøst, eller svar på noe de lurer på. Og som irriterer seg over at de ikke får høre hvordan det gikk til slutt hehe

min babis er nå 9 mnd. Hun er veldig mye anderledes enn det hun var for noen mnd tilbake. Hun pludrer en god del, det går i baba, gaga, nana, mama, tete..og det er hyling og hun lager masse bobler, og smatter og hermer. Hun ler og smiler, danser til musikk, prøver å knipse når hun ser oss gjøre det, hun klapper hender, vinker hei og hade, leker titt-tei ved å dekke til deler av ansiktet/øynene, rister nei nei på hodet sitt. 
 

hun åler som bare det, skikkelig militær stil. Sitter selv, går fra sittende stilling til åling og omvendt, lett. Kan komme seg opp på knær og holde på noe så hun står nesten oppreist. 
 

hun liker å spise selv, pinsettgrepet er på plass, hun spiser bra og sover fortsatt greit. Blitt litt vanskeligere å legge henne og i det siste står hun opp rundt 2-3 tia på natta og er våken i 1-2 timer før hun sovner igjen.

 

blikk kontakten er absolutt mye bedre og per nå er det ingen avvik annet enn at på nært så viker hun litt. Hvis jeg holder henne foran meg, ansikt mot ansikt, så er det ikke alltid hun ønsker å se meg rett i øya. Virker nesten som om hun er sjenert til tider.

hun er en skeptiker. Hun går ik til hvem som helst, hun gråter hvis noen hun ik kjenner holder henne, hun smiler ikke lett med alle. Hun må sitte hos meg først til hun føler seg trygg på menneskene og evt de nye omgivelsene før hun tør å le og smile med andre, gå til andre og før hun begynner å utforske og åle rundt. Hun snur seg veldig ofte og ser etter meg når vi er et annet sted enn hjemme.

hun er veldig mammadalt om dagen, så bare mor som kan trøste og legge.

til tross for alt dette, sitter det en frykt i meg som jeg ikke blir kvitt og inntil jeg hører henne snakke og ser at hun ellers fungere normalt sosialt, så vil jeg nok fortsatt føle at noe ikke stemmer. Lege, helsesøster og alle andre rundt meg er ganske sikre på at dette er personlighet. Jeg har fått en jente som er litt «voksen» av seg allerede og ler ikke av hva som helst. En litt mer seriøs, men smart jente som skjønner mye, er selvstendig, er også veldig sta dessverre( hun kan bli SKIKKKELIG sinna og utrøstelig), men frisk! Only time will tell...

men jeg koser meg veldig mye med henne om dagen. Vi leker og ler masse sammen og hun reagerer veldig tydelig på navnet sitt og har begynt å peke og late som hun leser avisa/bøker. Hun er ik den typen som kan sitte i ro å leke lenge, men hun viser interesse i andre mennesker, både voksne og barn(spes storesøsteren hennes) og leker. Hun har mark i rumpa hehe. Veldig aktiv. Blir ikke så imponert av all syngingen min, men hun danser til musikk da. 

ting som stresser meg idag er når hun noen ganger blir litt fjern og litt i sin egen verden. Når hun blir så sinna at hun blir utrøstelig. At hun er så aktiv, noen ganger er dt umulig å leke med henne. Hun kan være ekskluderende i lek, men jeg vet at det er for tidlig å se på dette enda. At hun ikke plukker opp ting like fort som søstra si. Hun er ik like rask med å herme. Jeg vet ik om dt r fordi hun ik syns dt r så gøy, eller fordi hun ik forstår. Hun har oxo slitt ekstremt mye med magen. Veldig forstoppa. Hun sliter litt med søvn om dagen. Hun er ik den typen som sovner inn lett, hverken i seng, bil eller vogn for eks. Jeg vt at både fordøyelse og dårlig søvn er typiske tegn hos barn med for eks autisme. Hun har tider der hun klemmer henda sine. Det er liksom perioder. Jeg vet at dette med selvstimulering er vanlig hos alle barn og at sånt nødvendigvis ik r tegn på noe, men jeg blir jo sef stressa. I starten gjorde hun det hver gang hun ble glad, eller hver gang hun ble veldig sinna og gråt. Nå gjør hun det litt sånn spontant, det er liksom ik noe rutine i det. Og I forrige mnd begynte hun å riste på hodet. Kunne sitte å plutselig riste fort på hode sitt, stoppe opp, le, også fortsette. Dette har hun slutta md da, nå rister hun på hode når hun skal si «nei» eller når hun danser. Det nye er å dunke hode til ting😂 hun kan åle bort til en dør, banke på døra, også dunke hode sitt litt, og litt hardere også enda litt hardere også ser hun på meg stopper. Virker som hun tester grenser, men ser jo helt rart ut, hun tok opp en bok og begynte å dunke boks mot panna si😂 aj aj aj..haha..jaja, jeg ler selvfølgelig, men blir også stressa.

 

håper at alt står bra til med deg/dere der ute. Jeg går fortsatt til tett oppfølging hos lege og helsesøster. Har vært innom fysio tre ganger med henne, men alt er fint! Sånn..en liten kort, lang oppdatering😃

Anonymkode: 66cee...145

[AnonymBruker]

On 3/28/2021 at 10:22 AM, AnonymBruker said:

Hei.
Babyen min nærmer seg 7 mnd. Fra rundt 6,5 mnd begynte det å løsne litt. Hun smiler mer, pludrer, skriker, lager bobler, smatter. Hun leker litt mer med armer og bein. Har god øyekontakt, spesielt når hun ligger på ryggen, men fortsatt LITT vanskelig med øyekontakt eller jeg ville heller sagt respons/samspill når hun ligger på magen og når hun sitter. Hun klarer ik å sitte på egenhånd enda, men blitt sterkere, hun klarer nå å rulle fra rygg til mage, men det krever fortsatt en del av henne. Hun er ik kjapp. Derimot er hun god på å bevege seg, skyve seg bakover og prøve å krabbe når hun ligger på parketten. Hun blir veldig rolig og sjenert når hun møter andre, familie eller venner. Spiller ingen rolle. Hun er en litt annen baby med oss hjemme alene, også en litt annen baby med andre. Blir litt sånn introvert. Og litt vanskelig å få respons/smil/lyd/pludring fra. Men alene med henne er hun mer leken. Det er derfor litt vanskelig med vurdering fra helsesøster og andre helsepersonell når hun er så skeptisk til alle og ik vil smile/le/snakke med noen andre enn de hun kjenner godt. Men helsesøster er fortsatt ikke bekymra og mener dette er hennes personlighet.

jeg klarte å få henne til å herme etter meg for litt siden. Smatte og lage bobler, får det fortsatt til i ny og ne, men det krever MYE og en del tålmodighet. Også fikk jeg henne til å klappe et par ganger. Men fortsatt kjempe vanskelig. Det virker liksom som om hun forstår veldig lite enda. Føler litt sånn at hun henger 2 mnd etter. Tror ikke hun forstår borte-titt-tei enda. Jeg trooooor hun reagerer på navnet sitt, men jg er ikke 100% sikker.

 Jeg klarer ik å fange oppmerksomheten hennes hver gang jg vil. Med storesøster visste jeg hva jeg kunne gjøre for å få hennes oppmerksomhet. Jeg syns hun her er veldig vanskelig å lese/forstå seg på. Og det er ganske vondt å føle det sånn som mamma.

hun sover fortsatt veldig godt. Hun er veldig interessert i mat og å spise på egenhånd.

Jeg har bare sett bedringer, så jeg håper inderlig at det vil gå sånn her fremover. At hun bare tar livet litt roligere enn søstra si. Det er lov det! Det er dager der jeg syns hun er veldig lite kontaktsøkende og avvisende også er det dager hvor hun er i 100. Sånn er det jo med oss voksne også. Så jeg håper at de dagene hun ik vil, de er dager der hun er i noe utviklingstrinn som gjør at hun har full fokus på noe annet enn å se og smile til meg hele tiden.  
 

men jeg gir meg ikke😂 jeg synger, danser, klapper, smatter, lager bobler, snakker høl i hue på henne. Haha. Tipper jeg overstimulerer henne litt,men jeg føler at jeg må gjøre det jeg kan for å motivere henne til å prøve seg. Ikke bare på det verbale, men det motoriske også. Prøver å hjelpe henne med å snurre, sitte osv.  Selv om leken ikke blir slik jeg vil, selv om jeg ik får masse smil og latter fra henne. Så får vi bare håpe at det blir bra til slutt😊

 

Anonymkode: 66cee...145

Det er ikke tregt for en baby å ikke kunne klappe eller sitte ved 6 mnd. Bare så det er klart for andre som leser denne tråden og evnt blir bekymra. Min verken satt av seg selv eller klappet før 9 mnd, og det er godt innafor normalen 🙂 

Anonymkode: 5a39c...2b4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er ikke tregt for en baby å ikke kunne klappe eller sitte ved 6 mnd. Bare så det er klart for andre som leser denne tråden og evnt blir bekymra. Min verken satt av seg selv eller klappet før 9 mnd, og det er godt innafor normalen 🙂 

Anonymkode: 5a39c...2b4

Hei,  Jeg er helt enig! Men hvis du søker opp «baby 6/7 mnd utvikling» på google eller i hvilken som helst «baby-app» så ser du at der skal babyen nærmest gå i en alder av 5 mnd lxm😂 og jeg personlig ble mer bekymra av å lese sånne ting hvor fagfolk har skrevet hva som er «vanlig» at en baby på 6-7 mnd gjør(milepæler altså) kontra hva mammaer skriver på slike forum som dette. Alle babyer er forskjellige og i slike forum deler man erfaringer. Men det er mer disse nettartiklene og appene som er skumle. Jeg bare delte hva min baby på 7 mnd fikk/ikke fikk til da☺️ Og det var en dialog med en annen mamma som spurte om vi kunne holde hverandre oppdatert med babyenes utvikling bare for å utveksle erfaring, så nei jeg håper ingen tror dette er fasiten for hvordan en baby på 7 mnd skal være🙂

Anonymkode: 66cee...145

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 17.2.2021 den 21.05):

Tusen takk for langt svar ! Det høres ut som vi har to veldig like jenter !! Jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver om manglende respons. Jeg har prøvd og prøvd alt mulig i så mange måneder, og av og til får jeg et smil og et flir, og det er nok til å smelte hjertet mitt. Samtidig er det ofte at jeg ikke får respons, og da blir jeg så bekymret. Blir bare lei meg når jeg gjør alt jeg kan, så ligger hun der bare med steinanskikt og ser på, og deretter snur seg bort. Men vet du hva, bare nå den siste uka føler jeg at hun er mer med, og responderer bedre, smiler og flirer lettere. Og det skjedde bare over natta nesten! Ser opp på oss og lager lyd, det har hun ikke gjort før. Så vær tålmodig, det kan plutselig komme. 

Håper det ordner seg for oss begge, det er godt å vite at man ikke er helt alene om å kjenne på dette. Man blir jo bekymret... Flott om du oppdaterer meg, så skal jeg gjøre det samme

Anonymkode: 8262f...3b9

I en gravidapp jeg har som har info om babyer også (kan ikke skrive hvilken app fordi jeg er redd for å bli utestengt) skriver at babyer kan reagere med å være apatiske i utviklingstrinn

Anonymkode: 1653a...8b7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

I en gravidapp jeg har som har info om babyer også (kan ikke skrive hvilken app fordi jeg er redd for å bli utestengt) skriver at babyer kan reagere med å være apatiske i utviklingstrinn

Anonymkode: 1653a...8b7

Oj! Nå ble jeg veldig nysgjerrig på hvilken app det er hehe. Men det er jo bra at det står da fordi tydeligvis så er det jo mange som opplever dette. Nå har jeg selvfølgelig lest meg igjennom en haug med forumer og det er mange som opplever det jeg og TS har opplevd. Så det er jo fint at det finnes en app som faktisk informerer om det, istedenfor disse andre hvor det står at barn på 5 mnd skal krabbe og sitte og klappe og ja..

Anonymkode: 66cee...145

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 29.3.2021 den 17.34):

TS her. Altså, det er som om jeg skulle skrevet dette selv!! Med min jente løsnet det også litt rundt 6,5 mnds alder, og hun smiler mer og har bedre blikkontakt enn før. Ellers er alt det du skriver likt her ! Ganske sykt 😅 Ting blir bedre virker det som, men samtidig er jeg redd for at hun aldri skal bli "normal" hvis du skjønner.. Fortsatt bekymret for at det er autisme. Men men vi får bare se, jeg håper det ordner seg. Fint om vi kan fortsette å oppdatere hverandre etter hvert som månedene går. Enig?? 😊 Du som spurte nylig om hvordan det går med oss, hvor gammel er babyen din? Er du veldig bekymret? Er det bare blikkontakten som er dårlig? 

Anonymkode: 8262f...3b9

Ikke heng deg opp i det. Går nok bra. Alle kan ikke være prikk like . Er ikke automatisk noe galt fordi baby ikke passer inn i avkryssingsskjema til helsesøster på helsestasjonen. Så enkel er ikke verden, heldigvis. 

Anonymkode: be406...cc8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Hei igjen, 

har tenkt lenge på at det er på tide med en oppdatering her. Man er rask med å skrive innlegg/svare på innlegg når man selv er redd/stressa, men så fort man har det litt bedre så glemmer man dt helt. Noe som er helt normalt da, men jeg tenker litt på alle mammaene der ute som kanskje er i samme situasjon som oss og som har googla seg ihjel for å finne litt trøst, eller svar på noe de lurer på. Og som irriterer seg over at de ikke får høre hvordan det gikk til slutt hehe

min babis er nå 9 mnd. Hun er veldig mye anderledes enn det hun var for noen mnd tilbake. Hun pludrer en god del, det går i baba, gaga, nana, mama, tete..og det er hyling og hun lager masse bobler, og smatter og hermer. Hun ler og smiler, danser til musikk, prøver å knipse når hun ser oss gjøre det, hun klapper hender, vinker hei og hade, leker titt-tei ved å dekke til deler av ansiktet/øynene, rister nei nei på hodet sitt. 
 

hun åler som bare det, skikkelig militær stil. Sitter selv, går fra sittende stilling til åling og omvendt, lett. Kan komme seg opp på knær og holde på noe så hun står nesten oppreist. 
 

hun liker å spise selv, pinsettgrepet er på plass, hun spiser bra og sover fortsatt greit. Blitt litt vanskeligere å legge henne og i det siste står hun opp rundt 2-3 tia på natta og er våken i 1-2 timer før hun sovner igjen.

 

blikk kontakten er absolutt mye bedre og per nå er det ingen avvik annet enn at på nært så viker hun litt. Hvis jeg holder henne foran meg, ansikt mot ansikt, så er det ikke alltid hun ønsker å se meg rett i øya. Virker nesten som om hun er sjenert til tider.

hun er en skeptiker. Hun går ik til hvem som helst, hun gråter hvis noen hun ik kjenner holder henne, hun smiler ikke lett med alle. Hun må sitte hos meg først til hun føler seg trygg på menneskene og evt de nye omgivelsene før hun tør å le og smile med andre, gå til andre og før hun begynner å utforske og åle rundt. Hun snur seg veldig ofte og ser etter meg når vi er et annet sted enn hjemme.

hun er veldig mammadalt om dagen, så bare mor som kan trøste og legge.

til tross for alt dette, sitter det en frykt i meg som jeg ikke blir kvitt og inntil jeg hører henne snakke og ser at hun ellers fungere normalt sosialt, så vil jeg nok fortsatt føle at noe ikke stemmer. Lege, helsesøster og alle andre rundt meg er ganske sikre på at dette er personlighet. Jeg har fått en jente som er litt «voksen» av seg allerede og ler ikke av hva som helst. En litt mer seriøs, men smart jente som skjønner mye, er selvstendig, er også veldig sta dessverre( hun kan bli SKIKKKELIG sinna og utrøstelig), men frisk! Only time will tell...

men jeg koser meg veldig mye med henne om dagen. Vi leker og ler masse sammen og hun reagerer veldig tydelig på navnet sitt og har begynt å peke og late som hun leser avisa/bøker. Hun er ik den typen som kan sitte i ro å leke lenge, men hun viser interesse i andre mennesker, både voksne og barn(spes storesøsteren hennes) og leker. Hun har mark i rumpa hehe. Veldig aktiv. Blir ikke så imponert av all syngingen min, men hun danser til musikk da. 

ting som stresser meg idag er når hun noen ganger blir litt fjern og litt i sin egen verden. Når hun blir så sinna at hun blir utrøstelig. At hun er så aktiv, noen ganger er dt umulig å leke med henne. Hun kan være ekskluderende i lek, men jeg vet at det er for tidlig å se på dette enda. At hun ikke plukker opp ting like fort som søstra si. Hun er ik like rask med å herme. Jeg vet ik om dt r fordi hun ik syns dt r så gøy, eller fordi hun ik forstår. Hun har oxo slitt ekstremt mye med magen. Veldig forstoppa. Hun sliter litt med søvn om dagen. Hun er ik den typen som sovner inn lett, hverken i seng, bil eller vogn for eks. Jeg vt at både fordøyelse og dårlig søvn er typiske tegn hos barn med for eks autisme. Hun har tider der hun klemmer henda sine. Det er liksom perioder. Jeg vet at dette med selvstimulering er vanlig hos alle barn og at sånt nødvendigvis ik r tegn på noe, men jeg blir jo sef stressa. I starten gjorde hun det hver gang hun ble glad, eller hver gang hun ble veldig sinna og gråt. Nå gjør hun det litt sånn spontant, det er liksom ik noe rutine i det. Og I forrige mnd begynte hun å riste på hodet. Kunne sitte å plutselig riste fort på hode sitt, stoppe opp, le, også fortsette. Dette har hun slutta md da, nå rister hun på hode når hun skal si «nei» eller når hun danser. Det nye er å dunke hode til ting😂 hun kan åle bort til en dør, banke på døra, også dunke hode sitt litt, og litt hardere også enda litt hardere også ser hun på meg stopper. Virker som hun tester grenser, men ser jo helt rart ut, hun tok opp en bok og begynte å dunke boks mot panna si😂 aj aj aj..haha..jaja, jeg ler selvfølgelig, men blir også stressa.

 

håper at alt står bra til med deg/dere der ute. Jeg går fortsatt til tett oppfølging hos lege og helsesøster. Har vært innom fysio tre ganger med henne, men alt er fint! Sånn..en liten kort, lang oppdatering😃

Anonymkode: 66cee...145

Hei igjen! 

Jeg blir fortsatt overrasket over hvor like våre barn er! Min er 10 mnd nå, og er en helt annen baby enn da jeg skrev sist. Hun er sykt blid store deler av dagen, smiler og flirer av det meste. MEN, det er når hun er med oss foreldre og noen få andre som hun kjenner godt. Hun babler myye mamama, papapa, gaga osv. Før var hun ganske stille, men nå er det mye lyd og babling😁 hun kan også klappe, vinke, vise hvor stor hun er, elsker titteileker, rister på hodet når vi sier neinei. Hun forstår også spm som "kan du klappe, hvor stor er du, kan du vinke" osv. Hun hermer etter oss av og til, når hun vil😊 Åler her også, sitter selv, står og går langs møbler. Elsker å spise selv. Sover godt både dag og natt, men med noen oppvåkninger selvsagt. Er også vanskeligere å legge enn før, men det er jo fordi hun bare vil stå og hoppe i senga, og det er jo normalt for alderen. 

 

Blikkontakten er også veldig bra, men er jo selvsagt ikke alltid hun er interessert, tenker det er naturlig. Hun er veldig interessert i andre mennesker, og studerer dem veldig. Min har aldri hatt mageproblemer eller søvnproblemer. Mine få bekymringer nå går mest på at hun ikke alltid reagerer på navnet sitt, hun peker fortsatt ikke tydelig, bare av og til når vi ser i bøker og hun kan peke på nesen min og slikt. Kan også være litt i sin egen verden, litt fjern, spesielt når vi er ute og leker, da blir hun reservert og stille, ligger bare ofte og tar på steinene og gresset, haha. 

Min har også hatt perioder der hun rister på hodet veldig ofte! Litt som at hun får helt hangup på det, og stopper ikke😅 men det har gått litt over nå. Jeg prøver bare å nyte tiden med henne så godt jeg kan, vi koser oss masse og det er så godt at hun endelig er glad og smiler og ler ofte! Man så for seg at det aldri skulle skje en utvikling, men det har skjedd SÅ mye de siste månedene. 

Jeg tipper at barna våre er helt normale, men tiden vil vise som du sier. Barnehagestart i august blir spennende! Håper vi kan holde kontakten og oppdatere hverandre😊

Anonymkode: 8262f...3b9

[AnonymBruker]

Jeg må bare kommentere akkurat denne ristingen med hodet. Begge våre gjorde mye av det, og med første husket jeg at jeg spekulerte i om det kunne være noe med ørene hennes (uten at jeg husker hvor jeg fikk det fra 😅). Den yngste drev også mye med å dunke hodet inn i ting. Det er normal utforsking, de fleste driver med litt slik risting har jeg skjønt etter hvert, men noen mer enn andre. Men jeg skjønner at man kan stusse på det, jeg tenkte i hvert fall "hva i alle dager" ei stund her.

Anonymkode: b0854...242

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 14.6.2021 den 12.00):

Hei igjen, 

har tenkt lenge på at det er på tide med en oppdatering her. Man er rask med å skrive innlegg/svare på innlegg når man selv er redd/stressa, men så fort man har det litt bedre så glemmer man dt helt. Noe som er helt normalt da, men jeg tenker litt på alle mammaene der ute som kanskje er i samme situasjon som oss og som har googla seg ihjel for å finne litt trøst, eller svar på noe de lurer på. Og som irriterer seg over at de ikke får høre hvordan det gikk til slutt hehe

min babis er nå 9 mnd. Hun er veldig mye anderledes enn det hun var for noen mnd tilbake. Hun pludrer en god del, det går i baba, gaga, nana, mama, tete..og det er hyling og hun lager masse bobler, og smatter og hermer. Hun ler og smiler, danser til musikk, prøver å knipse når hun ser oss gjøre det, hun klapper hender, vinker hei og hade, leker titt-tei ved å dekke til deler av ansiktet/øynene, rister nei nei på hodet sitt. 
 

hun åler som bare det, skikkelig militær stil. Sitter selv, går fra sittende stilling til åling og omvendt, lett. Kan komme seg opp på knær og holde på noe så hun står nesten oppreist. 
 

hun liker å spise selv, pinsettgrepet er på plass, hun spiser bra og sover fortsatt greit. Blitt litt vanskeligere å legge henne og i det siste står hun opp rundt 2-3 tia på natta og er våken i 1-2 timer før hun sovner igjen.

 

blikk kontakten er absolutt mye bedre og per nå er det ingen avvik annet enn at på nært så viker hun litt. Hvis jeg holder henne foran meg, ansikt mot ansikt, så er det ikke alltid hun ønsker å se meg rett i øya. Virker nesten som om hun er sjenert til tider.

hun er en skeptiker. Hun går ik til hvem som helst, hun gråter hvis noen hun ik kjenner holder henne, hun smiler ikke lett med alle. Hun må sitte hos meg først til hun føler seg trygg på menneskene og evt de nye omgivelsene før hun tør å le og smile med andre, gå til andre og før hun begynner å utforske og åle rundt. Hun snur seg veldig ofte og ser etter meg når vi er et annet sted enn hjemme.

hun er veldig mammadalt om dagen, så bare mor som kan trøste og legge.

til tross for alt dette, sitter det en frykt i meg som jeg ikke blir kvitt og inntil jeg hører henne snakke og ser at hun ellers fungere normalt sosialt, så vil jeg nok fortsatt føle at noe ikke stemmer. Lege, helsesøster og alle andre rundt meg er ganske sikre på at dette er personlighet. Jeg har fått en jente som er litt «voksen» av seg allerede og ler ikke av hva som helst. En litt mer seriøs, men smart jente som skjønner mye, er selvstendig, er også veldig sta dessverre( hun kan bli SKIKKKELIG sinna og utrøstelig), men frisk! Only time will tell...

men jeg koser meg veldig mye med henne om dagen. Vi leker og ler masse sammen og hun reagerer veldig tydelig på navnet sitt og har begynt å peke og late som hun leser avisa/bøker. Hun er ik den typen som kan sitte i ro å leke lenge, men hun viser interesse i andre mennesker, både voksne og barn(spes storesøsteren hennes) og leker. Hun har mark i rumpa hehe. Veldig aktiv. Blir ikke så imponert av all syngingen min, men hun danser til musikk da. 

ting som stresser meg idag er når hun noen ganger blir litt fjern og litt i sin egen verden. Når hun blir så sinna at hun blir utrøstelig. At hun er så aktiv, noen ganger er dt umulig å leke med henne. Hun kan være ekskluderende i lek, men jeg vet at det er for tidlig å se på dette enda. At hun ikke plukker opp ting like fort som søstra si. Hun er ik like rask med å herme. Jeg vet ik om dt r fordi hun ik syns dt r så gøy, eller fordi hun ik forstår. Hun har oxo slitt ekstremt mye med magen. Veldig forstoppa. Hun sliter litt med søvn om dagen. Hun er ik den typen som sovner inn lett, hverken i seng, bil eller vogn for eks. Jeg vt at både fordøyelse og dårlig søvn er typiske tegn hos barn med for eks autisme. Hun har tider der hun klemmer henda sine. Det er liksom perioder. Jeg vet at dette med selvstimulering er vanlig hos alle barn og at sånt nødvendigvis ik r tegn på noe, men jeg blir jo sef stressa. I starten gjorde hun det hver gang hun ble glad, eller hver gang hun ble veldig sinna og gråt. Nå gjør hun det litt sånn spontant, det er liksom ik noe rutine i det. Og I forrige mnd begynte hun å riste på hodet. Kunne sitte å plutselig riste fort på hode sitt, stoppe opp, le, også fortsette. Dette har hun slutta md da, nå rister hun på hode når hun skal si «nei» eller når hun danser. Det nye er å dunke hode til ting😂 hun kan åle bort til en dør, banke på døra, også dunke hode sitt litt, og litt hardere også enda litt hardere også ser hun på meg stopper. Virker som hun tester grenser, men ser jo helt rart ut, hun tok opp en bok og begynte å dunke boks mot panna si😂 aj aj aj..haha..jaja, jeg ler selvfølgelig, men blir også stressa.

 

håper at alt står bra til med deg/dere der ute. Jeg går fortsatt til tett oppfølging hos lege og helsesøster. Har vært innom fysio tre ganger med henne, men alt er fint! Sånn..en liten kort, lang oppdatering😃

Anonymkode: 66cee...145

 

AnonymBruker skrev (På 14.6.2021 den 19.42):

Hei igjen! 

Jeg blir fortsatt overrasket over hvor like våre barn er! Min er 10 mnd nå, og er en helt annen baby enn da jeg skrev sist. Hun er sykt blid store deler av dagen, smiler og flirer av det meste. MEN, det er når hun er med oss foreldre og noen få andre som hun kjenner godt. Hun babler myye mamama, papapa, gaga osv. Før var hun ganske stille, men nå er det mye lyd og babling😁 hun kan også klappe, vinke, vise hvor stor hun er, elsker titteileker, rister på hodet når vi sier neinei. Hun forstår også spm som "kan du klappe, hvor stor er du, kan du vinke" osv. Hun hermer etter oss av og til, når hun vil😊 Åler her også, sitter selv, står og går langs møbler. Elsker å spise selv. Sover godt både dag og natt, men med noen oppvåkninger selvsagt. Er også vanskeligere å legge enn før, men det er jo fordi hun bare vil stå og hoppe i senga, og det er jo normalt for alderen. 

 

Blikkontakten er også veldig bra, men er jo selvsagt ikke alltid hun er interessert, tenker det er naturlig. Hun er veldig interessert i andre mennesker, og studerer dem veldig. Min har aldri hatt mageproblemer eller søvnproblemer. Mine få bekymringer nå går mest på at hun ikke alltid reagerer på navnet sitt, hun peker fortsatt ikke tydelig, bare av og til når vi ser i bøker og hun kan peke på nesen min og slikt. Kan også være litt i sin egen verden, litt fjern, spesielt når vi er ute og leker, da blir hun reservert og stille, ligger bare ofte og tar på steinene og gresset, haha. 

Min har også hatt perioder der hun rister på hodet veldig ofte! Litt som at hun får helt hangup på det, og stopper ikke😅 men det har gått litt over nå. Jeg prøver bare å nyte tiden med henne så godt jeg kan, vi koser oss masse og det er så godt at hun endelig er glad og smiler og ler ofte! Man så for seg at det aldri skulle skje en utvikling, men det har skjedd SÅ mye de siste månedene. 

Jeg tipper at barna våre er helt normale, men tiden vil vise som du sier. Barnehagestart i august blir spennende! Håper vi kan holde kontakten og oppdatere hverandre😊

Anonymkode: 8262f...3b9

Hei!

Herregud, denne tråden er helt sprø å lese, for jeg kunne skrevet den selv! Jeg har en jente på 6,5 med (5,5 korrigert da hun er fire uker prematur), og hun er helt IDENTISK med hvordan dere beskriver deres jenter på den tiden! Og jeg er selvfølgelig superbekymret, hehe. Behøver ikke fortelle noe om hvordan hun er, da dere har beskrevet henne til punkt å prikke! Litt sen motorisk, forsiktig, sky og må jobbe endel for å få respons. Helt motsatt storebrødrene, som var helt propell på samme alder.

Hvordan går det med jentene deres nå? Håper dere ser dette og kan trøste en bekymret mamma

Anonymkode: bf357...045

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

 

Hei!

Herregud, denne tråden er helt sprø å lese, for jeg kunne skrevet den selv! Jeg har en jente på 6,5 med (5,5 korrigert da hun er fire uker prematur), og hun er helt IDENTISK med hvordan dere beskriver deres jenter på den tiden! Og jeg er selvfølgelig superbekymret, hehe. Behøver ikke fortelle noe om hvordan hun er, da dere har beskrevet henne til punkt å prikke! Litt sen motorisk, forsiktig, sky og må jobbe endel for å få respons. Helt motsatt storebrødrene, som var helt propell på samme alder.

Hvordan går det med jentene deres nå? Håper dere ser dette og kan trøste en bekymret mamma

Anonymkode: bf357...045

Hei,

så morsomt at det er så mange av oss😂 jeg er en av de som skriver i tråden. Ikke TS altså. Jeg syns det er kijpt at du må gå rundt å være bekymra. Det er så slitsomt😔

jenta mi har jeg skjønt er ca 1 mnd yngre en jenta til TS, hun ble nylig 11 mnd. Hun er en liten nøtt hehe, men hun er fin. Hun smiler, ler, klapper hendene når hun er stolt eller vil at vi skal klappe, hun danser og liker musikk, hun peker, sier mye mama, baba, tete, dada og det går også i mye ooooo ææææ mmmmm. Hun hermer av og på. Hun er liksom ik en storhermer, men kan plutselig være med på leken. Hun nikker nei og ja, løfter armene og sier ifra at hun vil bli plukket opp, har gjensynsglede, litt mammadalt(slitsomt), forstår mer nå enn sist jeg skrev her(da var hun 9 mnd)..
 

hun spiser godt, søvn er som så. Kan ha rastløse netter og hun sovner ikke selv lenger. Må bysses eller vugges. Jeg kan legge henne i senga og la henne finne søvnen selv, men da blir dt mye gråt og det tar så lang tid. 
 

Motorisk er hun fin. Flinkere enn søsteren sin, selv om hun starta veldig rolig og virka treig i starten. Hun krabber, åler, står, prøver å stå uten støtte.

hun søker kontakt når hun vil, er fortsatt litt sjenert når vi drar på besøk, men seg selv hvis vi får besøk hjem til oss. Da er hun trygg og har sine leker rundt seg. Hun henter og kaster ball, hun mater oss, hun leker med oss, koser med dukker og bamser, men kan til tider virke som hun ik forstår eller er interessert i det vi sier. Eks dyrelyder og lese bøker er litt sånn..njaah..ik så spennende. Også plutselig noen ganger forstår hun de mest kompliserte tingene liksom..så det er så vanskelig å lese henne heheh..hun kan ta på hode, øret, vise hvor mage/navel er..hjulene på bussen er hun sånn halvveis med på..
 

bekymringen jeg har nå er blikkontakten. Hun har god blikkontakt, men ikke på nært hold. De siste dagene har jeg faktisk merka at den har blitt bedre, altså blikkontakten på nært hold, men det er fortsatt ik helt vanlig syns jeg. Men dette er det kun jeg som mener. Ingen andre er bekymra..

fortsatt ingen andre enn meg som er bekymra. Lege, helsesøster, familie..bare jeg hehe.  Men jg har en mamma-følelse. Jeg håper jo inderlig at den er feil og det bare er stress og hormoner og det at jeg født under en veldig spesiell tid(korona).

i ditt tilfelle kan det jo også være fordi hun er født litt tidligere enn termin? Og du sammenligner med bror(gutt) - skjønt at gutter og jenter er forskjellige i utviklingen. Men jeg sammenligner med storesøster, så jeg er ik noe bedre😂

jeg leste en laaaang tråd om en mamma som var veldig bekymra for barnet sitt. Litt sånn som oss. Den tråden gikk i over mangeår. Så starta fra sønnen var 16 mnd. Lege, barnelege, BUP og barnehage og alt som er og finnes ble involvert i saken og alle var sikre på at noe var galt. Siste innlegget i den tråden skriver hun at sønnen hennes er helt fin (tror han var 3 år)og at det viste seg at han bare var litt treig. Det var godt å lese. Men å være bekymra såååå lenge?!? Jeg skrev til henne og hun svarte meg- hun skrev «gjør deg selv en tjeneste og bare kos deg med barnet ditt» hun hadde skrevet lengere oppe i tråden at Hun angret på at hun «sløste» bort babytiden til babyen sin..

Selv om jg vet at det er sykt vanskelig, så prøver jeg hver dag å bare kose meg med henne og heller leke/kose med henne på hennes premisser og ikke mine forventninger og noen ganger så virker det som om det er det som gjør at hun plutselig blomstrer. Barn merker jo på foreldre hvis man er engstlig eller stressa. Jeg er sikker på at min datter gjør det og at det kanskke har vært årsaken til at hun avviste meg da hun var sånn 4-5 mnd. Da var jeg på mitt verste og kunne gråte hver gang jeg ikke fikk et smil fra hu. Også syns jeg det har hjulpet å snakke om dette med de nærmeste..greit å høre hva andre syns- er det jeg som er gærn(noe jeg håper på😂😂) eller er det noe?!? Og avlastning. Babypause er viktig..

jeg kommer nok til å fortsette å oppdatere denne tråden etterhvert som jenta mi vokser. For de mammane der ute som er som oss❤️ Også sender jeg deg en klem☺️

Anonymkode: 66cee...145

[AnonymBruker]

Husker jeg bekymret meg for dette med førstemann.. hører også d er noe mange venninner av meg bekymrer seg over, men vi har alle normale barn i dag😀

Anonymkode: 81f02...3d2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Hei,

så morsomt at det er så mange av oss😂 jeg er en av de som skriver i tråden. Ikke TS altså. Jeg syns det er kijpt at du må gå rundt å være bekymra. Det er så slitsomt😔

jenta mi har jeg skjønt er ca 1 mnd yngre en jenta til TS, hun ble nylig 11 mnd. Hun er en liten nøtt hehe, men hun er fin. Hun smiler, ler, klapper hendene når hun er stolt eller vil at vi skal klappe, hun danser og liker musikk, hun peker, sier mye mama, baba, tete, dada og det går også i mye ooooo ææææ mmmmm. Hun hermer av og på. Hun er liksom ik en storhermer, men kan plutselig være med på leken. Hun nikker nei og ja, løfter armene og sier ifra at hun vil bli plukket opp, har gjensynsglede, litt mammadalt(slitsomt), forstår mer nå enn sist jeg skrev her(da var hun 9 mnd)..
 

hun spiser godt, søvn er som så. Kan ha rastløse netter og hun sovner ikke selv lenger. Må bysses eller vugges. Jeg kan legge henne i senga og la henne finne søvnen selv, men da blir dt mye gråt og det tar så lang tid. 
 

Motorisk er hun fin. Flinkere enn søsteren sin, selv om hun starta veldig rolig og virka treig i starten. Hun krabber, åler, står, prøver å stå uten støtte.

hun søker kontakt når hun vil, er fortsatt litt sjenert når vi drar på besøk, men seg selv hvis vi får besøk hjem til oss. Da er hun trygg og har sine leker rundt seg. Hun henter og kaster ball, hun mater oss, hun leker med oss, koser med dukker og bamser, men kan til tider virke som hun ik forstår eller er interessert i det vi sier. Eks dyrelyder og lese bøker er litt sånn..njaah..ik så spennende. Også plutselig noen ganger forstår hun de mest kompliserte tingene liksom..så det er så vanskelig å lese henne heheh..hun kan ta på hode, øret, vise hvor mage/navel er..hjulene på bussen er hun sånn halvveis med på..
 

bekymringen jeg har nå er blikkontakten. Hun har god blikkontakt, men ikke på nært hold. De siste dagene har jeg faktisk merka at den har blitt bedre, altså blikkontakten på nært hold, men det er fortsatt ik helt vanlig syns jeg. Men dette er det kun jeg som mener. Ingen andre er bekymra..

fortsatt ingen andre enn meg som er bekymra. Lege, helsesøster, familie..bare jeg hehe.  Men jg har en mamma-følelse. Jeg håper jo inderlig at den er feil og det bare er stress og hormoner og det at jeg født under en veldig spesiell tid(korona).

i ditt tilfelle kan det jo også være fordi hun er født litt tidligere enn termin? Og du sammenligner med bror(gutt) - skjønt at gutter og jenter er forskjellige i utviklingen. Men jeg sammenligner med storesøster, så jeg er ik noe bedre😂

jeg leste en laaaang tråd om en mamma som var veldig bekymra for barnet sitt. Litt sånn som oss. Den tråden gikk i over mangeår. Så starta fra sønnen var 16 mnd. Lege, barnelege, BUP og barnehage og alt som er og finnes ble involvert i saken og alle var sikre på at noe var galt. Siste innlegget i den tråden skriver hun at sønnen hennes er helt fin (tror han var 3 år)og at det viste seg at han bare var litt treig. Det var godt å lese. Men å være bekymra såååå lenge?!? Jeg skrev til henne og hun svarte meg- hun skrev «gjør deg selv en tjeneste og bare kos deg med barnet ditt» hun hadde skrevet lengere oppe i tråden at Hun angret på at hun «sløste» bort babytiden til babyen sin..

Selv om jg vet at det er sykt vanskelig, så prøver jeg hver dag å bare kose meg med henne og heller leke/kose med henne på hennes premisser og ikke mine forventninger og noen ganger så virker det som om det er det som gjør at hun plutselig blomstrer. Barn merker jo på foreldre hvis man er engstlig eller stressa. Jeg er sikker på at min datter gjør det og at det kanskke har vært årsaken til at hun avviste meg da hun var sånn 4-5 mnd. Da var jeg på mitt verste og kunne gråte hver gang jeg ikke fikk et smil fra hu. Også syns jeg det har hjulpet å snakke om dette med de nærmeste..greit å høre hva andre syns- er det jeg som er gærn(noe jeg håper på😂😂) eller er det noe?!? Og avlastning. Babypause er viktig..

jeg kommer nok til å fortsette å oppdatere denne tråden etterhvert som jenta mi vokser. For de mammane der ute som er som oss❤️ Også sender jeg deg en klem☺️

Anonymkode: 66cee...145

Takk for svar! Jeg tror ærlig talt det er vi som er smågale, eller hvertfall har fått en solid hangup og legger merke til «tegn» som ikke andre ser - jeg synes jenta di høres komplett normal ut, og tidlig ute på kommunikasjonsbiten og lek! 
Vet hvertfall med meg selv at jeg har hypokondertendenser, og har «følt på meg» at noe er galt ørten ganger uten at det har stemt😂 Men uvant når babyene er så annerledes enn man er vant til…

Har du link til den tråden? Tror det er veldig mye sant i det! Vi får jo ikke gjort noe med utfallet uansett og dette er siste barnet for min del så jeg må bare øve meg på å legge vekk de tankene og kose meg med jenta mi. Det som stresser meg mest er amerikanske lister over milepæler, hvor det - som du sier - står at babyer skal rulle, krabbe, bable etc ved 5 mnd🙄 vi følges av fysio på helsestasjonen pga hun er prematur, og hun ville avslutte oss sist gang fordi alt var normalt - men jeg nektet😂 Jeg har ikke luftet bekymringen min med noen profesjonelle, for jeg vet at de vil si at alt er normalt og det vil liksom ikke berolige meg i det moduset jeg er nå uansett (hypokondermodus😅)

Vil gjerne ha oppdateringer fra deg ja! Og håper ts gir lyd😊

Anonymkode: bf357...045

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Takk for svar! Jeg tror ærlig talt det er vi som er smågale, eller hvertfall har fått en solid hangup og legger merke til «tegn» som ikke andre ser - jeg synes jenta di høres komplett normal ut, og tidlig ute på kommunikasjonsbiten og lek! 
Vet hvertfall med meg selv at jeg har hypokondertendenser, og har «følt på meg» at noe er galt ørten ganger uten at det har stemt😂 Men uvant når babyene er så annerledes enn man er vant til…

Har du link til den tråden? Tror det er veldig mye sant i det! Vi får jo ikke gjort noe med utfallet uansett og dette er siste barnet for min del så jeg må bare øve meg på å legge vekk de tankene og kose meg med jenta mi. Det som stresser meg mest er amerikanske lister over milepæler, hvor det - som du sier - står at babyer skal rulle, krabbe, bable etc ved 5 mnd🙄 vi følges av fysio på helsestasjonen pga hun er prematur, og hun ville avslutte oss sist gang fordi alt var normalt - men jeg nektet😂 Jeg har ikke luftet bekymringen min med noen profesjonelle, for jeg vet at de vil si at alt er normalt og det vil liksom ikke berolige meg i det moduset jeg er nå uansett (hypokondermodus😅)

Vil gjerne ha oppdateringer fra deg ja! Og håper ts gir lyd😊

Anonymkode: bf357...045

Her er linken https://forum.klikk.no/foreldre/topic/144209046-bekymret-for-utv-til-gutten-min-16-mnd/#comments

jeg har sluttet å lese om milepæler. Bare tull!! Men jeg er enig- man blir dritstressa av det..

Hvis du går rundt og er mye redd og stressa for jenta di, så hadde jeg kanskje spurt om å få snakket med noen. Ikke for jenta di, men for deg selv. Helsestasjoner har ofte en psykolog knyttet til stasjonen som du kan få 10 timer hos slik at du kan prate om dine bekymringer. Jeg gjorde det- og det hjalp en del å bare kunne snakke ut om bekymringene og få noen tips og teknikker på hva man kan gjøre for å håndtere dette. Jeg tror alle mødre(foreldre) kjenner på litt postpartum angst. Redd for at noe er galt eller skal gå galt eller at vi gjør noe galt med barnet. Men noen ganger så kan det ta helt av..og dt føler jeg er tilfelle hos meg.

 

til tross for at alle sier at jenta mi er fin, så har jeg en frykt i meg som jeg ik blir kvitt og den kommer nok til være der en god stund.

Anonymkode: 66cee...145

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Her er linken https://forum.klikk.no/foreldre/topic/144209046-bekymret-for-utv-til-gutten-min-16-mnd/#comments

jeg har sluttet å lese om milepæler. Bare tull!! Men jeg er enig- man blir dritstressa av det..

Hvis du går rundt og er mye redd og stressa for jenta di, så hadde jeg kanskje spurt om å få snakket med noen. Ikke for jenta di, men for deg selv. Helsestasjoner har ofte en psykolog knyttet til stasjonen som du kan få 10 timer hos slik at du kan prate om dine bekymringer. Jeg gjorde det- og det hjalp en del å bare kunne snakke ut om bekymringene og få noen tips og teknikker på hva man kan gjøre for å håndtere dette. Jeg tror alle mødre(foreldre) kjenner på litt postpartum angst. Redd for at noe er galt eller skal gå galt eller at vi gjør noe galt med barnet. Men noen ganger så kan det ta helt av..og dt føler jeg er tilfelle hos meg.

 

til tross for at alle sier at jenta mi er fin, så har jeg en frykt i meg som jeg ik blir kvitt og den kommer nok til være der en god stund.

Anonymkode: 66cee...145

Heisann! TS her😄 har sett at dere har skrevet, men har ikke hatt tid til å svare før nå. Hei til deg nye. Først vil jeg bare si at jeg føler med deg, og vet hvor vanskelig og kjipt det er å gå rundt med disse bekymringene. Da min jente var på samme alder som din er nå, var jeg veldig bekymret. Da gjorde hun svært lite ut av seg, og jeg synes det bare var trist. Klarte ikke å nyte tiden. God klem til deg!

Nå har jenta mi blitt 1 år, og det skjer mye utvikling hele tiden! Hun går ikke ennå, men skal stort sett bare stå og gå langs møbler hele tiden😄 hun kommuniserer på en fin måte, smiler og flirer, liker å bli tøyset med, danser litt til musikk, og babler fortsatt mye og prøver seg på noen ord. Men ingen tydelige ord ennå, sier mamma og ja, men ikke sånn bevisst og på riktig måte. Jeg skal ikke gjøre dette altfor langt og beskrive henne opp og ned slik som jeg har gjort før. Men det jeg kan si er at jeg er myye mindre bekymret for henne, og nyter tiden vi har sammen😊 som hun andre her med en jente på 11 mnd sier, så klarer jeg nok ikke å bli helt kvitt denne følelsen om at det kanskje er noe galt, og det er nok helt sikkert fordi vi har vært så bevisst på dette helt fra de var små babyer. Vi har blitt eksperter på å observere nøye og analysere alt de gjør. Det er slitsomt, og jeg håper at dette går over etter hvert. Jeg prøver å tenke at hvis det er noe, så får man ikke gjort noe med det. Ikke en eneste ting. De er barna våre, og vi elsker dem like høyt uansett! Mest sannsynlig er det kanskje ikke noe😊 

Mitt beste tips som du må love å prøve å følge er: ikke prøv å tving fram noe hos barnet ditt. Hvis hun ikke smiler eller gir noen reaksjon når du tøyser og prøver å få til en kommunikasjon, så avslutt det. Gled deg heller over de gangene hun reagerer og smiler og er med på leken😊 Jeg brukte så altfor mye energi på å prøve å få fram respons, og det endte ofte med at jeg begynte å gråte og fikk panikk fordi hun ikke reagerte som jeg forventet at hun skulle. Du skal selvsagt prøve å få til et samspill, men gjør det på hennes premisser. Høres vanskelig ut, men prøv. 

God klem igjen. Min skal begynne i barnehagen snart, blir spennende! Oppdaterer gjerne om en stund😊

Anonymkode: 8262f...3b9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 4.8.2021 den 14.55):

Husker jeg bekymret meg for dette med førstemann.. hører også d er noe mange venninner av meg bekymrer seg over, men vi har alle normale barn i dag😀

Anonymkode: 81f02...3d2

Kan jeg spørre deg hvorfor du bekymret deg om dette med førstemann? Og når det gikk over? Og hvordan du klart å IKKE bekymre deg evt med andre, tredje osv..

Anonymkode: 66cee...145

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.8.2021 den 8.23):

Kan jeg spørre deg hvorfor du bekymret deg om dette med førstemann? Og når det gikk over? Og hvordan du klart å IKKE bekymre deg evt med andre, tredje osv..

Anonymkode: 66cee...145

Hei, TS her! 

Hvordan går det med deres små nå?? 

Anonymkode: 8262f...3b9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Hei, TS her! 

Hvordan går det med deres små nå?? 

Anonymkode: 8262f...3b9

Hei! Meg som skrev til slutt her, når jenta mi var 5,5 mnd gammel🙋🏻‍♀️
Mye har skjedd siden da, hun er nå en blid og aktiv liten luring på 10 mnd (9 mnd korrigert) og jeg er ikke særlig bekymret lenger. Babler, ler og tuller mye, søker masse kontakt, liker å herje og eeelsker pappa og storebror😅 spiser masse fast føde og sover ganske godt. Treg motorisk, vil gjerne krabbe men klarer ikke, kan ikke sette seg opp enda. Veldig flink finmotorisk. 
Merker jeg allikevel har litt ‘tvangstanker’ rundt det med autisme, at jeg tar meg selv i å ‘sjekke’ for milepæler, om hun ser på meg når det skjer noe uventet (felles oppmerksomhet) etc men jeg har hatt tvangstanker før og kjenner lusa på gangen. Det betyr som regel at det ikke har rot i virkeligheten😂

Hva med dere andre?

Anonymkode: bf357...045

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Hei! Meg som skrev til slutt her, når jenta mi var 5,5 mnd gammel🙋🏻‍♀️
Mye har skjedd siden da, hun er nå en blid og aktiv liten luring på 10 mnd (9 mnd korrigert) og jeg er ikke særlig bekymret lenger. Babler, ler og tuller mye, søker masse kontakt, liker å herje og eeelsker pappa og storebror😅 spiser masse fast føde og sover ganske godt. Treg motorisk, vil gjerne krabbe men klarer ikke, kan ikke sette seg opp enda. Veldig flink finmotorisk. 
Merker jeg allikevel har litt ‘tvangstanker’ rundt det med autisme, at jeg tar meg selv i å ‘sjekke’ for milepæler, om hun ser på meg når det skjer noe uventet (felles oppmerksomhet) etc men jeg har hatt tvangstanker før og kjenner lusa på gangen. Det betyr som regel at det ikke har rot i virkeligheten😂

Hva med dere andre?

Anonymkode: bf357...045

Ikke for å være en gledesdreper, men mange med autisme har god øyekontakt .

Anonymkode: e7e2e...0e3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Ikke for å være en gledesdreper, men mange med autisme har god øyekontakt .

Anonymkode: e7e2e...0e3

Ja, det vet jeg vel? Jeg skrev ingenting om øyekontakt i innlegget mitt, så jeg forstår ikke hva du hentyder til. 

Anonymkode: bf357...045