Er jeg for gjerrig?

[AnonymBruker]

Det spiller ingen rolle hva vi på KG mener om saken. Det er dere to (tre) som skal leve med dette, uten at det gnager alt for mye på forholdet. Så dere må komme til enighet.

Anonymkode: 8d2d4...660

[Gjest Malika]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det spiller ingen rolle hva vi på KG mener om saken. Det er dere to (tre) som skal leve med dette, uten at det gnager alt for mye på forholdet. Så dere må komme til enighet.

Anonymkode: 8d2d4...660

Akkurat. Høres ut som det er et bra gnag allerede. 

[Hengebuksvinet]

Jeg er nok litt i motsatt ende av skalaen. Bruker sikkert 10 000 på mat i måneden. Men så er vi veldig opptatt av mye frukt og grønt, og kjøper mye økologisk. Jeg elsker også å reise, og har vanligvis alltid en reise planlagt.

Jeg synes du er for gjerrig. Det er viktig å kunne kose seg/ unne seg ting på veien. Vet om en mann som hele livet sparte til en reise han skulle ta som pensjonist. Dessverre døde han, bare noen uker før han skulle reise. Billetter kjøpt og betalt. Ganske trist å se at han hadde spist fiskepinner 5 ganger i uka, og generelt hvor lite han hadde unnet seg i hverdagen.

Når det er sagt: Bra jobba med sparingen. Men pass på, grensen mellom å være sparsommelig og gjerrig er ofte syltynn. Og det er viktig å være enige i de målene man setter seg.

[AnonymBruker]

Får vondt av din mann som ville gi deg julegave, men du nektet han.
Du er for fornuftstyrt, romantikk drepende. Jeg ville spart litt mindre og levd litt bedre. 

Anonymkode: fe84a...04e

[AnonymBruker]

Du er for autoritær. Dere har jo ikke fellesøkonomi når du bestemmer alt av forbruk, sparing, prioriteringer. Han betaler til deg og du bestemmer, uten å ta hensyn til ham engang. Matbudsjettet ditt (som du tvinger til å bli hans), er veldig gjerrig for meg. Og hvordan og hvorfor kan du bestemme at han ikke skal kjøpe en presang til deg når han ønsker det? Det er jo hans penger like mye som dine? Men du sa nei, og du bestemmer? Hva ville du sagt og tenkt om ektemannen til din beste venninne hvis hun klagde over at han tok pengene hennes og bestemte over ting på den måten? Fordi han påberopte seg å være «den mest fornuftige» og hun «hadde så mange ting og likte unødvendig shopping og fikk da grei nok mat hjemme (ikke pokker gir 4000 i mnd) og flybilletter var for dyrt»? Istedet sparte han store summer? Du kan da ikke bestemme at en voksen mann ikke skal bruke noen av sine egne penger på det han vil, som julepresanger, besøk til familien og mat? 

Anonymkode: bcfa0...fd8

[Snedig]

Jeg synes du er gjerrig og i overkant nervøs for økonomi. Du sier dere lever på en inntekt, men klarer likevel å spare 10 000 i mnd i tillegg til å betale ekstra ned på boliglånet. Dere har også lav belåningsgrad på boligen, så dere har jo endel egenkapital. Hvis jeg hadde vært din mann hadde jeg vært rimelig lei og irritert.

[AnonymBruker]

Du høres sykelig gjerrig ut. Når dere har betalt ned så mye på boligen, har så lav inntekt og så velger å spare så mye på bekostning av å leve?

At du ramser opp en ukesmeny sier meg ingenting. Hvor mye kjøtt er det på pizzaen, hvor mye ost? Hvor mye kyllingfilet per person per måltid? Jeg vet mange som har mye mat, men den blir kjip, fordi de f.eks. beregner en halv kyllingfilet per person og så bare masse tilbehør, eller lager pizza med tjukk bunn og lite fyll etc. Hva slags pålegg er det til andre måltider, eller friske frukt og bær?

For meg er god mat og reiser viktig, for andre er å spise ute eller take away viktig. For deg er stor bolig viktig, det er overhodet ikke viktig for meg. Hva med din mann? Synes han at større bolig er like viktig som du synes? I så fall må han jo tåle å leve kjipt en periode. Eller er den store bolig ditt behov, som du bestemmer at skal prioriteres, på bekostning av hans behov?

Anonymkode: 411ae...58e

[Gjest Lama_Drama]

Du legger livskvalitet i sparing og han i å bruke noe av pengene. Du er jo en av to i et forhold, så dere må bestemme sammen hva som er greit. 

[got2go]

Hvorfor har du vetorett på økonomien?

[AnonymBruker]

Du er fornuftig. Du kna ikke bruke mer enn dere har.. Jo mer dj bruker, jo lengere tid tar det å spare.. Enkelt regnestykke

Anonymkode: 74ad8...c08

[AnonymBruker]

PetterKanin skrev (3 timer siden):

SIFOs budsjett er ikke noen fasit på hvor mye man skal bruke. De fleste poster der er nokså generøse, kanskje med unntak av mat-posten.

Nei, men det gir god pekepinn på hva som er realistisk i det lange løp.  Ihvertfall mat hadde jeg tatt etter sifo budsjett. Klær og slikt er ikke så viktig 

Anonymkode: 5f106...443

[AnonymBruker]

Theres no I in TEAM. 

Han er også en del av teamet.

Anonymkode: 5897f...48f

[AnonymBruker]

Jeg synes det er rart å spare flere tusen kr i måneden og samtidig hevde at man ikke har råd ti å reise til familie. Det er uansett ikke bare dine ønsker som betyr noe. Dere er to i forholdet og du kan ikke sette deg på bakbeina og si nei til å fly til familie fordi DU vil spare. Han er en del av familien han også. Hadde dere virkelig hatt dårlig råd hadde jeg forstått deg, men å kunne spare så mye som dere gjør er luksus og det er helt vanvittig at du ikke ser det selv. Jeg hadde ikke orket å leve med noen som er så gnien. 

Anonymkode: 55149...385

[Gneis]

Gjerrig og snusfornuftig, dessverre. Pass deg så du ikke tipper helt over, nytt hus er ikke verdt samlivsbrudd... Og, dette høres foruroligende ut, spør du meg. 

[AnonymBruker]

Jeg lurer også på hvorfor du har veto når det kommer til økonomi? 

Selv får jeg litt ekle fornemmelser av beskrivelsen (om jeg leser åpningsinnlegget rett). Det å frata et voksent menneske retten til å bestemme over egen økonomi er en av definisjonene på økonomisk vold. Når du i tillegg setter ned foten for å besøke familie fordi du synes det er for dyrt, så begynner det å nærme seg en annen ugrei grense som fører til isolering. 

Forhåpentligvis er mitt perspektiv veldig skjevt, men jeg synes du bør tenke godt gjennom hvorfor du føler det er rett at du skal ha det siste ordet. Jeg vet noen ikke klarer å styre forbruk - vet ikke om dette er et element her? Det burde gå an å finne en balanse dere begge kan leve ok med.

Anonymkode: 6a8ac...e7d

[AnonymBruker]

Ja jeg syns du er gjerrig . Kjipt å være din mann .  Hvorfor ikke kjøpe julegave når mannen ønsket det . Er jo koselig . Du høres veldig bestemmende ut 

Anonymkode: 04826...aaa

[AnonymBruker]

Dere kommer til å gå opp i lønn i mange år fremover, og sitter snart nok med nedbetalte lån. Ikke spar så mye at dere ikke har noen opplevelser sammen eller med familien. Dere er foreksempel ikke nødt til å spare hele barnetrygden for barnet. 

Anonymkode: d81e2...477

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg lurer også på hvorfor du har veto når det kommer til økonomi? 

Jeg har ikke veto rett, hverken når det kommer til økonomi eller noe annet. Men det har bare blitt til at jeg styrer det med innkjøp av mat og husholdninger artikler. Vi er sammen om alle avgjørelser. 

 

Vi diskuterte dette sammen og kom frem til at mannen savner takeaway og restaurant besøk, kino og kos. Vi er vant til å tjene det dobbelte av det vi gjør nå, vi hadde den gangen en fast takeaway/restaurant dag i uka, vi dro også på kino og fant på mer sammen. Både pga korona og sparing, halvering av inntekten vår, så har det blitt mindre av dette. Men vi ble nå enige om å ha to faste takeaway dager I måneden, kino, reiser og aktiviteter ute får vente til koronaen roer seg ned. 

Både jeg og mannen har 1000kr hver måned vi disponerer som vi vil. 

Anonymkode: 34f2a...4a4

[Gjest Chroma]

AnonymBruker skrev (På 30.12.2020 den 12.20):

Jeg synes du er fornuftig, men noen mennesker - undertegnede inkludert - finner veldig mye livskvalitet og glede i f. eks et månedlig restaurantbesøk eller å bestille takeaway en grå mandag. Det har dere jo råd til for alle praktiske formål, med den summen dere sparer. Hvis dette er viktig for mannen din må dere jo komme frem til et kompromiss, hvor hans ønsker også tilgodeses, selv om du er uenig. Slik er det jo å leve sammen. 

Anonymkode: 416a0...a17

Dette. Du kan ikke bestemme alene. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 30.12.2020 den 12.14):

Vi er en liten familie på 3, bestående av meg, mannen og baby 10 mnd. Grunnet korona tjener vi for tiden mindre enn normalt og vi har en samlet inntekt på 36000 kr. Vi har felles økonomi, eier leiligheten sammen og deler på en bil. Sistnevnte måtte vi kjøpe i år pga barnet, ellers har vi greid oss uten i alle år. 

Det er alltid vært jeg som styrer den økonomiske biten i heimen og nå mener mannen at jeg er altfor gjerrig og at dette plager han. Grunnen til at jeg sparer inn på det meste er fordi vi lever på en inntekt og sparer til en større bolig.

Jeg synes vi spiser bra, fisk 2 ganger i uka, vegetar 2 ganger og kjøtt 3 ganger. Vi bruker ca 4000 kr på mat, bleier,mme og hygiene i måneden. Julegaver kjøpte vi kun til nærmeste  familie og barnet vårt. Ikke til hverandre, dette var også noe han reagerte veldig på. Han insisterte på julegave til meg, men jeg sa nei. 

Mannen mener vi ikke burde være så gjerrige at vi ikke unner oss noen ting. Han synes det blir for dumt når vi må kutte ut å besøke familie som bor en flytur unna, fordi det er for dyrt. Så ønsker han at vi bruker mer på mat, synes middagene er kjipe. Han savner middager på restaurant, takeaway og mer shopping. Jeg synes vi har det bra, og merker ikke noe til sparingen. Vi har, spesielt mannen, enorme mengder klær, sko og tilbehør,  trenger ikke mer. Det samme gjelder ting og leker til babyen, det flyter over nesten. 

Han sier at vi allerede har nok sparepenger på konto, 60% av boligen er nedbetalt så da vil resten ordne seg selv så fort begge får 100% jobb. Så hvorfor sparer vi så mye. Nå sparer vi ca 8000-10 000kr i måneden, samtidig som vi betaler raskere ned på boliglånet og sparer hele barnetrygden til babyen. Jeg synes forøvrig ikke at vi har nok sparepenger,den summen vi har kan forsvinne lett hvis vi går på noen skikkelige smeller. Og det kan fort skje.

Hvem har rett? Er jeg for gjerrig? Eller bare fornuftig? 

 

Anonymkode: 34f2a...4a4

Jeg er absolutt for sparing, å ha en god buffer,og leve økonomisk forsvarlig. Dere sparer og har et mål hvor dere alle vil få det bedre. Når jeg leser det du skriver så høres det likevel voldsomt ut, og jeg hadde ikke trives med så ekstrem sparing over lang tid.  Jeg finner mye glede i å spise ute, det gjør kanskje ikke du og din mann, men om han ikke er fornøyd med maten dere har hjemme, og fortjener han ikke at dere bruker litt mer på mat? Han er jo med å bidra, og det er jo hans penger også? Alternativet er at dere har hver deres penger, slik at han kan bruke overskuddet etter fellesutgiftene på det han vil. Livet er skjørt, tenk på Gjerdum ulykke, trafikk ulykker, hjertestans, dersom noe slikt hadde rammet dere, hadde du angret på hvordan dere har levd for å kunne spare penger som ikke lengre kommer begge to til gode? Jeg mener ikke at dere skal leve uforsvarlig for i tilfelle en dør, men det å kose seg litt ekstra kan gi mye lykke. Det må være mulig med litt kos, og sparing.

Anonymkode: 8b4bd...581