Er jeg for gjerrig?

[AnonymBruker]

Vi er en liten familie på 3, bestående av meg, mannen og baby 10 mnd. Grunnet korona tjener vi for tiden mindre enn normalt og vi har en samlet inntekt på 36000 kr. Vi har felles økonomi, eier leiligheten sammen og deler på en bil. Sistnevnte måtte vi kjøpe i år pga barnet, ellers har vi greid oss uten i alle år. 

Det er alltid vært jeg som styrer den økonomiske biten i heimen og nå mener mannen at jeg er altfor gjerrig og at dette plager han. Grunnen til at jeg sparer inn på det meste er fordi vi lever på en inntekt og sparer til en større bolig.

Jeg synes vi spiser bra, fisk 2 ganger i uka, vegetar 2 ganger og kjøtt 3 ganger. Vi bruker ca 4000 kr på mat, bleier,mme og hygiene i måneden. Julegaver kjøpte vi kun til nærmeste  familie og barnet vårt. Ikke til hverandre, dette var også noe han reagerte veldig på. Han insisterte på julegave til meg, men jeg sa nei. 

Mannen mener vi ikke burde være så gjerrige at vi ikke unner oss noen ting. Han synes det blir for dumt når vi må kutte ut å besøke familie som bor en flytur unna, fordi det er for dyrt. Så ønsker han at vi bruker mer på mat, synes middagene er kjipe. Han savner middager på restaurant, takeaway og mer shopping. Jeg synes vi har det bra, og merker ikke noe til sparingen. Vi har, spesielt mannen, enorme mengder klær, sko og tilbehør,  trenger ikke mer. Det samme gjelder ting og leker til babyen, det flyter over nesten. 

Han sier at vi allerede har nok sparepenger på konto, 60% av boligen er nedbetalt så da vil resten ordne seg selv så fort begge får 100% jobb. Så hvorfor sparer vi så mye. Nå sparer vi ca 8000-10 000kr i måneden, samtidig som vi betaler raskere ned på boliglånet og sparer hele barnetrygden til babyen. Jeg synes forøvrig ikke at vi har nok sparepenger,den summen vi har kan forsvinne lett hvis vi går på noen skikkelige smeller. Og det kan fort skje.

Hvem har rett? Er jeg for gjerrig? Eller bare fornuftig? 

 

Anonymkode: 34f2a...4a4

[Mummy1]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Vi er en liten familie på 3, bestående av meg, mannen og baby 10 mnd. Grunnet korona tjener vi for tiden mindre enn normalt og vi har en samlet inntekt på 36000 kr. Vi har felles økonomi, eier leiligheten sammen og deler på en bil. Sistnevnte måtte vi kjøpe i år pga barnet, ellers har vi greid oss uten i alle år. 

Det er alltid vært jeg som styrer den økonomiske biten i heimen og nå mener mannen at jeg er altfor gjerrig og at dette plager han. Grunnen til at jeg sparer inn på det meste er fordi vi lever på en inntekt og sparer til en større bolig.

Jeg synes vi spiser bra, fisk 2 ganger i uka, vegetar 2 ganger og kjøtt 3 ganger. Vi bruker ca 4000 kr på mat, bleier,mme og hygiene i måneden. Julegaver kjøpte vi kun til nærmeste  familie og barnet vårt. Ikke til hverandre, dette var også noe han reagerte veldig på. Han insisterte på julegave til meg, men jeg sa nei. 

Mannen mener vi ikke burde være så gjerrige at vi ikke unner oss noen ting. Han synes det blir for dumt når vi må kutte ut å besøke familie som bor en flytur unna, fordi det er for dyrt. Så ønsker han at vi bruker mer på mat, synes middagene er kjipe. Han savner middager på restaurant, takeaway og mer shopping. Jeg synes vi har det bra, og merker ikke noe til sparingen. Vi har, spesielt mannen, enorme mengder klær, sko og tilbehør,  trenger ikke mer. Det samme gjelder ting og leker til babyen, det flyter over nesten. 

Han sier at vi allerede har nok sparepenger på konto, 60% av boligen er nedbetalt så da vil resten ordne seg selv så fort begge får 100% jobb. Så hvorfor sparer vi så mye. Nå sparer vi ca 8000-10 000kr i måneden, samtidig som vi betaler raskere ned på boliglånet og sparer hele barnetrygden til babyen. Jeg synes forøvrig ikke at vi har nok sparepenger,den summen vi har kan forsvinne lett hvis vi går på noen skikkelige smeller. Og det kan fort skje.

Hvem har rett? Er jeg for gjerrig? Eller bare fornuftig? 

 

Anonymkode: 34f2a...4a4

Du er fornuftig 🙂👏

[AnonymBruker]

Jeg synes du er fornuftig, men noen mennesker - undertegnede inkludert - finner veldig mye livskvalitet og glede i f. eks et månedlig restaurantbesøk eller å bestille takeaway en grå mandag. Det har dere jo råd til for alle praktiske formål, med den summen dere sparer. Hvis dette er viktig for mannen din må dere jo komme frem til et kompromiss, hvor hans ønsker også tilgodeses, selv om du er uenig. Slik er det jo å leve sammen. 

Anonymkode: 416a0...a17

[AnonymBruker]

Nei, du er gjerrig. Ikke besøke familie fordi de bor langt unna? Jeg håper det var en overdrivelse. Hva slags mat er det mannen synes er kjipe? Kan du piffe det opp å lage bedre middager? Om dere spiser ris med tomatsaus eller nudler med wok og ingen saus ol, så skjønner jeg mannen altså. 

 

Anonymkode: 1e9b1...6cf

[Pottah]

Fornuftig er det nok, men også litt gjerrig. Høres da ganske enkelt ut for dere å gjøre noen komprisser. La han velge ut 2 ting han vil bruke mer penger på for eksempel, og sett av 1000kr til hver av de tingene i måneden.

 

[AnonymBruker]

De fleste vil nok mene at det er fornuftig å være gjerrig, til en viss grad. Det kan bli for mye av det gode.

Jeg hadde sagt at det er den som har hovedinntekten/tjener mest som burde ha stemmen som veier tyngst i den diskusjonen.

Anonymkode: f0838...b06

[AnonymBruker]

Å bare bruke 4000 i mnd på mat, mme og bleier høres veldig gjerrig ut for meg. Øk budsjettet med minst 2000,- så kan dere faktisk kose dere en gang eller to i mnd med å gå ut feks.

Anonymkode: ac5f9...ab1

[AnonymBruker]

For meg er det livskvalitet å kunne gå ut og spise mat, kino, teater, reise. Hvis dere sparer 10000 i mnd, så lever dere på 26000 i mnd. Det er ikke rare kronene å leve for. Legger også merke til måten du beskriver at mannen din ønsket å kjøpe julegave til deg, men du sa nei...er du kone og likestilt eller er du hans sjef? 

 

Anonymkode: f7a9d...459

[Jytte]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

De fleste vil nok mene at det er fornuftig å være gjerrig, til en viss grad. Det kan bli for mye av det gode.

Jeg hadde sagt at det er den som har hovedinntekten/tjener mest som burde ha stemmen som veier tyngst i den diskusjonen.

Anonymkode: f0838...b06

De har bare en inntekt. Om de hadde hatt to måtte de likevel blitt enig. En skal ikke bestemme alt.

Ville satt av litt til reiser til familie og økt matbudsjettet litt. 

[AnonymBruker]

Her bør du komme ham litt i møte. Snakk sammen om hva han ønsker å prioritere og sett av en sum til hygge, f.eks. 2000 kr per måned. Da kan de spares opp til flytur, eller brukes til restaurantbesøk etc. 

Anonymkode: ac7cc...ada

[Million]

Hvis HAN opplever deg som gjerrig, så er det vel det som teller, ikke hva vi synes her på KG etter å kun ha hørt din side av saken? Middagene du kjøper kan være ganske kjipe og kjedelige for alt vi vet. 

Har dere felles økonomi, må dere møtes på midten og bli enige om pengebruken. Det er jo viktig at han også får sin vilje til dels, ikke bare du, når det kommer til økonomi.

[Witchita]

Jeg synes jo at din mann bør bli hørt her, når han gir uttrykk for at han synes dette er stusselig. Selv om du er fornøyd med dette, er åpenbart ikke din mann det, og da er det ikke relevant hva andre utenforstående mener. Dere må finne løsninger for økonomien som gjør at begge trives.

[AnonymBruker]

Du må la han disponere penger som han vil, f.eks til take away, eller gaver eller flybilletter. Bli enige om sum, og ikke formål. 

Det er selvsagt fornuftig slik du beskriver, særlig når dere har redusert inntekt. Og jeg tenker og lever i stor grad som deg, som er veldig trygt og bra, særlig i ett langtidsperspektiv. Men forstår likevel at det er ufrivillig og vanskelig for en partner som gjerne kjøper take away på en grå mandag for at lykkes skyld. Det er også viktig.

Snakk sammen og bli enige om noe begge kan leve med:)

Anonymkode: 0f35d...272

[Jytte]

Kanskje ville jeg vært fornøyd hvis jeg hadde rådet over økonomien, men absolutt ikke hvis jeg ikke hadde stemmerett. Bli enige. Litt kos må man unne seg, vi lever bare en gang. 

[AnonymBruker]

Altså du bestemte at dere ikke skulle kjøpe julegave til hverandre, du bestemmer hvor mye dere skal spare i mnd, du bestemmer tydeligvis hva alle pengene skal gå til. Er han umyndiggjort eller hva?. Dette hadde jeg faktisk syntes var et trist forhold å være i, det verste er at du synes dere har det helt fint og savner ingenting, vanvittig egoistisk når han ikke trives med det. 

Anonymkode: 9b6f6...ef0

[AnonymBruker]

Er det verdt det å miste ham?

Anonymkode: 79ee6...5bf

[dillyduzit]

En ting er å ha stålkontroll og tenke at alt er fint, dere sparer jo enormt og ting går så greit med tanke på at det bare er en inntekt. Supert om man er alene, men dere er faktisk to. Mannen og jeg også sparer, men den ene turen på Burger King den jævlig kjipe dagen blir noe man kan se frem til, et lite høydepunkt når man ellers skulle ha spist noe så kjedelig som fisk.  

[Ulrikke]

Du er enormt fornuftig! MEN jeg skjønner mannen din også!

Det må kunne gå an å møtes et sted litt mer på halvveien. Take-away eller restaurant en eller to ganger i måneden har dere tydeligvis helt fint råd til. Spar en tusenlapp eller to på en konto som feks er til reiser. Skal sikkert ikke mer til at dere er fornøyde begge to!

[Gjest Malika]

Du er fornuftig, men lag en egen hyggekonto som dere kan gjøre litt ekstra med. Det er traurige tider for mange, så noen materielle eller kulinariske gleder gjør hverdagen litt lysere.

[AnonymBruker]

Så flinke dere er! 

Samtidig kan man ikke leve i fremtiden. Vente med å leve til da og da. 

Livet er nå! 

Fortsett å spare, men kan gå ned litt på beløpet. Dette må jo være en enighet mellom dere to og du må være lydhør for din mann også. Han forteller deg noe nå.

Anonymkode: bdea3...a62