er du vellykket sett med samfunnets øyne?

[Gjest Porselen]

Hvem er "samfunnet" - er det vennene våre vi tenker på eller er det folk som har mere enn oss og som vi blir sammenlignet med?

Jeg er fornøyd der jeg er, trives med jobben min, har en lønn jeg klarer meg på, flotte barn, kjekk mann - så jeg vil kalle meg fornøyd. Vellykket er et begrep jeg forbinder med materielle ting, men vil ikke kalle meg vellykket til tross for at jeg har min andel av materielle ting.

Jeg tror det handler om å være tilfreds med der man er, og ikke hele tiden strebe etter mer og mer - selv om det er naturlig å ha ambisjoner - men ikke slik at man blir syk av å tenke på at alle har mere penger enn meg hele tiden. Og selvfølgelig er det lettere å være tilfreds når man har penger til å betale sine utgifter og slipper å snu kronen flere ganger før man bruker den.

I forhold til dette "samfunnet" som liker å merke folk som vellykket eller ikke ut fra det materielle så vil jeg nok ikke bli definert som vellykket. Jeg har ikke hytte, bil nr.2 eller båt eller villa. Jeg har et beskjedent rekkehus (nedbetalt), en ordinær bil og sparer opp til en sydentur i ny og ne. I mine egne øyne derimot er jeg vellykket fordi jeg har lykkes med å være tilfreds der jeg er.

[Gjest Darcy]

Samfunnet seg ikke på meg som vellykket, men samfunnet vet heller ingenting om min situasjon.

Så, hvor vellykket man er, er jo situasjonsavhengig.

Jeg er ikke vellykket i forhold til dem som har vært så heldige å slippe å være alvorlig syke.

De som har kunnet gått på de skolene de ønsket, tatt de utdanningene de har hatt lyst til og fått de jobbene de ville ha.

Men jeg er "vellykket" fordi jeg har kommet meg dit jeg er i dag på tross av min situasjon.

[Gjest Gjest]

Føler meg veldig vellyket.

Er veldig stolt av meg selv og over at jeg er den jeg er i dag og har kommet så langt, med tanke på hva jeg har opplevd.

Om samfunnet ser på meg som vellyket vet jeg ikke. Jeg er gift, har barn, hus, bil, men jeg går på attføring og skal starte og studere til høsten.

Tror det viktigste er hvordan man føler seg selv.

Er aldri noen som har sett noe negativt på meg, selv om jeg har vært syk de siste årene. Ihvertfall ikke som jeg vet.

[Shoegal]

1. ja (som regel)

2. ja.

men det er helt klart viktigst hva man føler selv.

og vi har vel alle både mer og mindre gode og dårlige dager.....

[Gjest King James]

jeg er utentvil mislykket i sammfunnets øyne

[Loppefrø]

Jeg er fornøyd med min egen tilværelse, så ja, jeg er "vellykket" i egne øyne.

I samfunnets øyne burde jeg også være det, jeg er ikke noens byrde og bidrar med mitt til fellesskapet.

Utover det så sier ikke "vellykket" meg så mye egentlig, det avhenger jo av hva hver enkelt legger i ordet. Lett for at det blir en standard målt i penger og ting, i hvertfall når andre skal definere hvem som er vellykket.

[Helene]

1) jeg føler meg veldig vellykket.

Har 1 barn, har laget selvstendig arbeidsplass, er singel og har eget hus, reiser mye, har gode venner, kan å nyte de små tingene i livet, er samfunnsengasjert, er trygg på meg selv.

2) er nok ikke vellykket etter samfunnets normer.

Er 50 % ufør (pga kronisk sykdom), er alenemor, skilt, er ikke ansatt, liker ikke janteloven, sier i fra når jeg har meninger om noe, har ingen av fordelene politikerne mener alle familiene har fått de siste 10 åra.

Livet kan være veldig bra, man må lage egne forutsetninger og drømmer, og se hva en klarer å få til. Alt er nok ikke bare enkelt bestandig, men det går som regel bra

Hm, ble noe filosofisk dette

[Gjest Gjest]

Folk har svært svært ulike definisjoner på det å være vellykket..

Min venninne erklærte her en dag at om hun ikke var så vellykket på alle felt i livet, hadde hun i alle fall gjort det godt på et felt.. Hun hadde fått seg to barn..

Og jeg måtte neste le.. For den verpinga hennes (i en alder av 23 år og ha to barn) er det mest "misslykkede" ved henne i mine øyne..

[reddelinnea]

hei alle sammen!

jeg har gått og grublet en del på temaet vellykkethet.vellykkethet blir ofte vurdert ut i fra samfunnets normer.det er ikke dermed sagt at det er riktig.samfunnet måler vellykkethet ut ifra materiell status,yrke sivilstatus osv.selv er jeg i slutten av 30-åra,singel og uføretrygdet.med andre ord ser ikke samfunnet på meg som spesiellt vellykket.jeg,derimot har synes jeg har et fint liv og jeg har forsonet meg med fortiden.jeg vier min tid til naturen,likesinnede,filosofering og søken etter sannhet.sett fra mitt standpunkt er jeg vellykket i den forstand at jeg er lykkelig og søker etter en dypere forståelse av verden og det som skjer rundt meg.

så til spørsmålet:

1. ser DU på deg selv som vellykket?

2. er du vellykket ut ifra samfunnets kriterier?

med hilsen fra Jon Are

←

Hei.

1. Nei.

2. Nei.

Jeg ser ikke på meg selv som vellykket. Klarer ikke å gjøre de utfordringene samfunnet har til meg. Klarer ikke å fungere i hverdagen.

Føler meg bare misslykka og i veien for hele samfunnet jeg.

[Samantha]

Eg føler meg verken vellykka eller mislykka. Er fornøgd med meg sjølv og med livet mitt, men syns ikkje eg er ein spesielt vellykka person likevel. Trur ikkje folk rundt meg eller samfunnet generelt tenker at eg er vellykka/mislykka heller.

Men viss eg må velge, så er eg vellykka, både med egne og samfunnets auge.

Eg syns vellykka er et ganske "kraftig" adjektiv, som eg kun brukar om folk som har gjort seg bemerka på eit eller anna vis.

[Gjest SumoBryter]

1. Ja 2. Nei

[Gjest Ananas]

Hvordan kan en person være mislykka?

Protestantisme og vestlig kultur med fokus på det å prestere for å ha verdi gir et veldig effektivt samfunn der mye blir produsert.

Men folk blir ikke nødvendigvis lykkelige av den grunn.

Jeg mener det er ikke om å gjøre å være perfekt, det er om å gjøre å ikke være perfekt og å være fornøyd med det.

[reddelinnea]

Hvordan kan en person være mislykka?

Protestantisme og vestlig kultur med fokus på det å prestere for å ha verdi gir et veldig effektivt samfunn der mye blir produsert.

Men folk blir ikke nødvendigvis lykkelige av den grunn.

Jeg mener det er ikke om å gjøre å være perfekt, det er om å gjøre å ikke være perfekt og å være fornøyd med det.

←

Jeg føler meg misslykka. Vet ikke hvorfor jeg føler meg udugelig, misslykka og teit. Kanskje fordi jeg ikke klarer det samfunnet setter som krav til meg. At jeg ikke klarer å gå i butikken å kjøpe meg feks, en datemaskin eller å ringe i telefonen for å høre eller spørre om noe. Dette klarer ikke jeg og da føler jeg meg misslykka.

[Gjest Ananas]

Det at en føler seg mislykka betyr ikke at man er mislykka. Følelser gir ikke virkelighet. Men det er klart, det føles slik

[Gjest Starya]

Føler meg ikke vellykket (etter egen standard), gir beng i hva samfunnet måtte mene.

[Pinocchio]

Du kan føle deg totalt verdiløs, sliten, syk og deprimert.

Så ser du på hunden din, som bare har deg, står der og logrer som bare det..

Da vet du at du er vellykket! I de øynene som betyr noe.

[Gjest Gitte]

tja... jeg er nesten 100% fornøyd, og er jo bare 20 år, så jeg har god tid =)

-driver å tar en god utdannelse, og gjør det ganske bra på skolen

-har to jobber så jeg slipper unna studielån fordi jeg velger å pendle til skolen så jeg kan bo hjemme for å spare penger (det er delen jeg er misfornøyd med)

-er frisk og rask

-har en god kjæreste

-gode venner som jeg vet er der for meg når jeg har det vanskelig

[Gjest 1111]

I samfunnets øyne er jeg nok ikke vellykket nei, selv om jeg ikke har kommet meg langt uti livet ennå. Grunnen til det er mye sykemelding og karakterer som garantert kunne vært bedre.

Men samtidig, så vet ikke samfunnet om min situasjon, om grunnen til at jeg har vært sykemeldt nesten et år til sammen.

I mine egene øyne er jeg derimot vellykket, det er jeg også i øynene til de nærmeste rundt meg, fordi de vet hva jeg har vært gjennom. De vet at det skal mye til å komme seg gjennom utdanning samtidig som man sliter med det jeg har slitt med og fortsatt sliter med.

[Gjest Strå]

Jeg synes ikke selv at jeg er vellykket. Jeg skjuler MYE fra omverdenen....(Psykisk)

Nettopp derfor tror jeg at omverdenen ser på meg som vellykket. Jeg har høyere utdannelse (med gode karakterer hele livet) og fått alle jobber jeg har søkt på. Jeg har kun vært i et forhold, men det er lykkelig og har vart fra ungdomstiden til nå (nesten 10 år.) Vi eier et hus, har bil og hår råd til å unne oss ferier o.l. Man skulle tro at vi hadde det perfekt...

[Gjest Strå]

Jeg synes ikke selv at jeg er vellykket. Jeg skjuler MYE fra omverdenen....(Psykisk)

Nettopp derfor tror jeg at omverdenen ser på meg som vellykket. Jeg har høyere utdannelse (med gode karakterer hele livet) og fått alle jobber jeg har søkt på. Jeg har kun vært i et forhold, men det er lykkelig og har vart fra ungdomstiden til nå (nesten 10 år.) Vi eier et hus, har bil og hår råd til å unne oss ferier o.l.  Man skulle tro at vi hadde det perfekt...

←

Ja, og i tillegg har jeg mange venner og får lett nye venner. (Det er så merkelig at jeg ikke er fornøyd med livet. )