Kvinner med ADHD - diagnosen i voksen alder

[AnonymBruker]

Noen som har erfaringer? Jeg har aldri tenkt tanken, men har hatt mange utfordringer i mitt liv. Mannen min fikk nylig diagnosen, og jeg har derfor blitt oppmerksom på symptomene. Kjenner igjen det meste, men har på et vis greid å snuble meg gjennom livet likevel. 

Anonymkode: 87d9c...2c1

[linover]

Jeg ble diagnosert når jeg var 27. Har mange og ganske store problemer med å fungere,noe det virker som om ingen andre enn meg legger særlig mye merke til. 

[AnonymBruker]

Fikk diagnosen som 40 åringen.

Jeg droppet ut av videregående, sleit veldig med konsentrasjonen og klarte ikke å følge med i timene. Ble aldri fanget opp av systemet eller spurt om jeg trengte hjelp eller om gikk bra med meg.

Men jeg hadde veldig mye energi og pågangsmot. Fikk jobb relativt veldig raskt. Har jobbet meg oppover. Og klarte omsider å ta videregående i voksen alder, og tok etterhvert høyskolefag. 
 

I en alder av 44 så tar jeg fortsatt universitetsfag vedsiden av jobb. Jeg jobber 100%, men hadde en ekstra jobb over 2-3 års periode i tillegg til min faste  100 % stilling.

Jeg kjeder meg lett, må ha mye å gjøre (ellers blir jeg fort rastløs eller veldig lat). 
Jeg har skjønt i alle år at jeg kan ha adhd, ser en av foreldrene mine sannsynligvis har det samt en av mine søsken. Ser også flere slektninger på min ene foreldre sin side kan ha adhd (eller med add typen). Nesten ingen på min ene foreldre sin side har utdannelse. Flere av dem jobber bare litt (i lav statusjobber), lav mestringsfølelse, utmattelse syndrom, angst osv.

Jeg får høre at jeg er både smart, snartenkt, imøtekomme, sosial, blir godt likt. Det er dette som har gjort at jeg har kommet meg opp og frem i livet.

Men det var da jeg fikk en mer krevende stilling som krevde mer konsentrasjon, tålmodighet, skrivekyndig osv min diagnose ble mer fremtredende. Jeg ble innkalt av ledelsen osv og satt spørsmålstegn ved min inkompetanse og mine slurvefeil og mangel på oppmerksomhet og konsentrasjon.

Jeg sleit så med konsentrasjonen og gjorde så mange slurvefeil. Så jeg tenkte enten sykemelder jeg meg, eller så tar jeg den utredningen som jeg og legen hadde snakket en del om tidligere. 

Kan også nevne at jeg gir lett opp når jeg møter motstand, tar raske beslutninger. Er litt spenningssøkende av meg. Har tatt noen store risk i livet. Er veldig uredd i noen situasjoner der noen er veldig redde. Men er redd (fått angst) i andre situasjoner som egentlig er helt ufarlig (hater kø og fastlåste situasjoner. Men kan gjerne hoppe i fallskjerm).

Har prøvd ut noen medisin og går nå på aduvanz for øyeblikket. Det har vært min livredning det siste året. Endelig har jeg fått en indre ro og klarer å konsentrere meg om en oppgave om gangen.

Ellers så er jeg opptatt av trening og sunt kosthold som jeg tror kan trigge min adhd visst jeg ikke er flink med det.

kvinner blir ikke fanget opp i den grad som menn . Og det er ofte i voksen alder kvinner kan mistenkes for adhd (add) når dem får mer krevende stillinger. (Jeg merket også det godt da barna var små, var kaos i hodet mitt da).

Jeg er veldig glad for at jeg søkte hjelp. Jeg har veldig lyst til å ta dette opp med mine foreldre og søsken (og denne ene slekten). Men jeg vet at dem bare bagatellisere ting og er ikke mottakelige  for slike opplysninger. Så foreløpig så er det kun min mann og våre barn som vet om det.

Våre barn klarer seg veldig bra på skolen. Dem har alltid likt å trent og vi har alltid vært opptatt av å ha gode rutiner i livet. Begge går nå på videregående og begge har stort sett bare firere og femmere (kanskje en sekser). 

Min teori er at visst barn som kan ha adhd så kan gode rutiner, trening og kosthold være veldig avgjørende for å ikke trigge adhd’en. Våre barn har f.eks tatt tran (jeg er litt sånt som Berit Nordstrand. Men bare ikke så ekstrem. Men liker hennes bøker og har troen på rette fettsyrer, mat og trening  er bra for kropp og sinn).

 

Ble laaaangt innlegg dette. Men kan være litt pratesyk akkurat i det øyeblikket medisinen slår inn. Kjenner ingen rus av medisin. Kun roligere i sinnet, men har behov for å gjøre noe fornuftig (rydde, sortere, vaske huset, få orden på ting. Ut å trene. Spise sunt. Lese faglitteratur osv).

Anonymkode: 3c615...05a

[AnonymBruker]

Jeg har tenkt tanken det siste 1,5 året.  Har et barn som fikk diagnosen for ca. 5 år siden. Har egentlig alltid tenkt at han ikke kan ha det fra meg, men nå har jeg satt sammen to og to, å tror kanskje jeg kan ha det. Har det ganske likt som personen over her. 

Jeg finner ikke ro i livet, føler meg aldri hjemme, finner ikke plassen min, føler meg rastløs, å må drive med noe hele tiden. Kan bli avhengig av spill, dårlig med økonomi, skal rydde i økonomi, men roter heller mer. Heldigvis kontroll, men det har slått meg at jeg bare roter det mer til. 

Jeg sliter med spiseforstyrrelser, tror det har med at jeg prøver dempe min indre uro. Jeg har perioder med overspising, å perioder med altfor sunn(usunn) livsstil og besatt av trening. Fått en depresjon, fordi jeg ikke klarer finne ut av dette, å føler alt er feil i livet mitt. 

Motvekten er jo at jeg alltid har hatt en jobb, har det veldig ryddig hjemme, husker alt (pga. huskelapper), forsover meg aldri. 

Hvis ting er rotete, eller bare det å ha julepynten oppe, gjør at jeg får kaos i hodet. Da jobber jeg veldig med meg selv. 

Samtidig kjeder jeg meg fort, klarer ikke se en film eller serie, lese bok, er impulsiv.

Klarer heller ikke fastlåste situasjoner. Klarer stå i kø om jeg må (for ungene på tivoli f. eks.) men jeg snur alltid om jeg er alene å det er lang kø på butikken.

Har blitt henvist nå, men det er lang ventetid. 

Men én ting jeg har lært etter at barnet fikk diagnosen, adhd er ikke en mal. Vi kjenner nå flere med diagnosen, å de er totalt forskjellige. Ingen som ikke kjenner mitt barn godt ville tippet det. Men jeg ser at han har det, uten tvil. 

Anonymkode: d03bc...f9b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg har tenkt tanken det siste 1,5 året.  Har et barn som fikk diagnosen for ca. 5 år siden. Har egentlig alltid tenkt at han ikke kan ha det fra meg, men nå har jeg satt sammen to og to, å tror kanskje jeg kan ha det. Har det ganske likt som personen over her. 

Jeg finner ikke ro i livet, føler meg aldri hjemme, finner ikke plassen min, føler meg rastløs, å må drive med noe hele tiden. Kan bli avhengig av spill, dårlig med økonomi, skal rydde i økonomi, men roter heller mer. Heldigvis kontroll, men det har slått meg at jeg bare roter det mer til. 

Jeg sliter med spiseforstyrrelser, tror det har med at jeg prøver dempe min indre uro. Jeg har perioder med overspising, å perioder med altfor sunn(usunn) livsstil og besatt av trening. Fått en depresjon, fordi jeg ikke klarer finne ut av dette, å føler alt er feil i livet mitt. 

Motvekten er jo at jeg alltid har hatt en jobb, har det veldig ryddig hjemme, husker alt (pga. huskelapper), forsover meg aldri. 

Hvis ting er rotete, eller bare det å ha julepynten oppe, gjør at jeg får kaos i hodet. Da jobber jeg veldig med meg selv. 

Samtidig kjeder jeg meg fort, klarer ikke se en film eller serie, lese bok, er impulsiv.

Klarer heller ikke fastlåste situasjoner. Klarer stå i kø om jeg må (for ungene på tivoli f. eks.) men jeg snur alltid om jeg er alene å det er lang kø på butikken.

Har blitt henvist nå, men det er lang ventetid. 

Men én ting jeg har lært etter at barnet fikk diagnosen, adhd er ikke en mal. Vi kjenner nå flere med diagnosen, å de er totalt forskjellige. Ingen som ikke kjenner mitt barn godt ville tippet det. Men jeg ser at han har det, uten tvil. 

Anonymkode: d03bc...f9b

Jeg som skrev over. Jeg kjenner også mye igjen det du skriver. Men pga jeg har begynt på medisin osv så er jeg blitt mye bedre på mange området og glemt ut litt hvordan jeg egentlig var 🙈. Så ja, det høres ut som du kan ha adhd 

Mitt liv etter jeg begynt på advuanz er som sagt en life saver. Endelig ro i kropp og sinn. Endelig klart å ta i ting som har hengt over meg leeenge og klart og fullføre.

Som barn kunne jeg bli ekstremt oppslukt i dataspill, tv, leker (kunne sitte timesvis alene å leke f.eks med Lego, barbie osv). Jeg var veldig grei på skolen, men kunne være ekstremt pratsomme og ble fort distrahert av andre ting enn å følge med i timene.

Anonymkode: 3c615...05a

[AnonymBruker]

Hei!

Voksen og voksen. Jeg fikk diagnosen i starten av 20-årene. Jeg slet med spiseforstyrrelser og angst siden barndommen. Nesten alt løsnet når jeg fikk ADHD-diagnosen og begynte på Ritalin. 😊 

 

Det er ingenting i veien for å be fastlegen din om en henvisning til utredning tenker jeg. Om ikke annet får du utelukket det. Det kan jo hende det er noe annet også! 

 

 

 

 

 

Anonymkode: 92966...e4e