Blandingshund eller renraset?

[Hundehvisker]

Noen elsker blandinger, for andre er det helt uaktuelt å ha noe annet enn en renraset hund. Er den ene noe bedre enn den andre, og hva er viktig å tenke på i valget? Jeg mener helse.

Det finnes mange diskusjoner rundt det med blandingshunder kontra renrasede hunder her på kvinneguiden. Mange argumenterer med at blandinger er friskere og mer robuste enn renrasede. Andre mener blandings-avl er useriøst og at det blir avlet fram avkom uten fokus verken på helse eller hundeetisk forsvarlig oppdrett. Som førstegangs hundekjøper kan det være vanskelig å orientere seg og å skille fakta fra myter og oppspinn.

DESIGNERHUNDER
Når det kommer til blandingshunder, må man skille mellom tjuvparringer og det som i dag blir stadig mer populært, planlagt blandings- avl. Altså hvor en oppdretter bevisst mikser forskjellige raser i hensikt å få fram det beste fra foreldrenes egenskaper i avkommene. Dette kalles ofte designerhunder, og eksem- pler på slike raser er doodle-blandinger som har blitt ekstremt populære de siste årene. Ikke så rart, for disse markedsføres ofte som røytefrie, allergivennlige, lærevillige, intel- ligente og supre familiehunder med et rolig og behagelig gemytt. Men, oppfyller disse hundene virkelig alle forventningene og løftene kjøperen gis?

Er det virkelig noen som mener at det jeg gjør er galt. Å selge blandingshunder?
Jeg har tjent masse penger på det og penger er hovedmotivasjonen, men jeg er selvfølgelig opptatt av å sove godt og vite at valpen har det bra.

[Tabris]

Hvorfor ligger dette under karriere og utdanning når spørsmålet dreier seg om hunder?

Jeg er enig med deg i at helse er særdeles viktig når man skal drive oppdrett. Helse og mentalitet anser jeg som det viktigste, og det fokuset synes jeg det ofte skorter på hos både raseoppdrettere og de som driver med blandingshunder.

Det er mye "svin på skogen" hos raseoppdrettere, men der kan man som kjøper i det minste selv sjekke Dogweb for å se etter arvelige sykdommer og stamtavle (samt meritter). Hvis man setter seg ordentlig inn i det så kan man se hvilke linjer som ofte fører hvilke egenskaper og sykdommer og evt holde seg unna dem. Man kan sjekke om både foreldre, tidligere kull/halvsøsken og foreldrenes søsken er bærer av ulike sykdommer. 

Dette mister man helt om man går for blandingshund. Man vet ingenting om foreldrenes helsetilstand (kanskje bortsett fra at eier sier den er "sunn og frisk"). Jeg skulle også ønske at flere oppdrettere hadde mer fokus på mentalitet.

Jeg støtter planlagt blandingsavl for å få friskt blod inn i raser som har liten genpool, som er gjort med f.eks lundehund. 

Jeg holder en del kurs og vi har flere doodle-blandinger hver eneste kursrunde. De er ofte trygge og glade valper, men de er energiske. Det er så ofte jeg har måtte forklare til eier at deres familiehund egentlig er blanding av to bruksraser og at hunden derfor også har mye energi. Veldig mange vet ikke dette.

Jeg støtter raseavl pga muligheten for kontroll og oversikt over helse og mentalitet. Samt at man vet litt mer hva man får med tanke på egenskaper. Det er absolutt rom for forbedring når det kommer til raseoppdrettere også, spesielt med fokus på helse, mentalitet og genpool. Men jeg anser ikke tilfeldige blandingshunder uten mulighet for papirer og historikk som noen god løsning.

 

[Knirke]

Ethvert avlsarbeide må ha et mål, og avle hunder som passer til sin gitte oppgave. Altfor ofte er målet å få en hund med et spesielt utseende (bulldog, mops, boxer etc), og oppdrettere ser ut til å gi fullstendig f... i hundens helse. Altfor mye blandingsavl går ut på å parre to "søte" raser og håpe på at avkommet blir dobbelt så søtt. Kall det gjerne designerhunder.

Jeg vil si jeg er tilhenger av seriøs avl, uansett rase/blanding. Det jeg ikke støtter er valpefabrikker og bakgårdsavl. Kommer aldri til å betale penger for en blandingshund selv, og synes sånn avl som TS driver med er en uting.

[AnonymBruker]

En viktig fordel med registrert raseavl er at man har mer oversikt og kontroll over individenes slekt og mer informasjon om helse. Hadde f.eks ikke stolt på at tispen ikke drives rovdrift på (for mange kull, for kort pause mellom kull), at foreldredyra ikke er nært i slekt, osv.

Det er IKKE godt nok som mange skriver at "begge foreldrene er friske og har aldri vært syke", men de har ingen dokumenterte helsetester🙄

Anonymkode: 9b795...3bc

[AnonymBruker]

Tabris skrev (7 timer siden):

Hvorfor ligger dette under karriere og utdanning når spørsmålet dreier seg om hunder?

Jeg er enig med deg i at helse er særdeles viktig når man skal drive oppdrett. Helse og mentalitet anser jeg som det viktigste, og det fokuset synes jeg det ofte skorter på hos både raseoppdrettere og de som driver med blandingshunder.

Det er mye "svin på skogen" hos raseoppdrettere, men der kan man som kjøper i det minste selv sjekke Dogweb for å se etter arvelige sykdommer og stamtavle (samt meritter). Hvis man setter seg ordentlig inn i det så kan man se hvilke linjer som ofte fører hvilke egenskaper og sykdommer og evt holde seg unna dem. Man kan sjekke om både foreldre, tidligere kull/halvsøsken og foreldrenes søsken er bærer av ulike sykdommer. 

Dette mister man helt om man går for blandingshund. Man vet ingenting om foreldrenes helsetilstand (kanskje bortsett fra at eier sier den er "sunn og frisk"). Jeg skulle også ønske at flere oppdrettere hadde mer fokus på mentalitet.

Jeg støtter planlagt blandingsavl for å få friskt blod inn i raser som har liten genpool, som er gjort med f.eks lundehund. 

Jeg holder en del kurs og vi har flere doodle-blandinger hver eneste kursrunde. De er ofte trygge og glade valper, men de er energiske. Det er så ofte jeg har måtte forklare til eier at deres familiehund egentlig er blanding av to bruksraser og at hunden derfor også har mye energi. Veldig mange vet ikke dette.

Jeg støtter raseavl pga muligheten for kontroll og oversikt over helse og mentalitet. Samt at man vet litt mer hva man får med tanke på egenskaper. Det er absolutt rom for forbedring når det kommer til raseoppdrettere også, spesielt med fokus på helse, mentalitet og genpool. Men jeg anser ikke tilfeldige blandingshunder uten mulighet for papirer og historikk som noen god løsning.

 

Bra innlegg. Enig i veldig mye av dette. 
Jeg er dyrlege, og har satt meg inn i noe av forskningen bak det evige spørsmålet «hvem er friskest, blandingshunder eller renrasede hunder». Og kort fortalt: Blandingshunder er friskere. MEN dette er på gruppenivå/populasjonsnivå, ikke på individnivå. Det finnes mange(!) eksempler på blandingshunder med svært dårlig helse, inkludert ymse doodles som produseres i enorme antall og som mange tjener veldig gode penger på. Det avles på hunder med kjente helseproblemer. Det er null kontroll. 
Det er den ene siden av saken. Den andre siden, er avl på renrasede hunder som også kan være helt ute av kontroll, selv om det tilsynelatende er kontroll. Raser hvor omtrent alle individene har store helseproblemer. Raser med ekstremt lite genetisk diversitet - alle individene er i nær slekt, selv om det ikke er mange nok generasjoner på stamtavlen til å vise det, slik at valper på papiret har «lav innavlsgrad». Raser hvor det testes for sykdommer, men ikke de sykdommene som faktisk er et problem i rasen, men for andre sykdommer (dvs falsk trygghet). 
Så det er mange svin på skogen i avl på mange hunderaser. Men det er ingen grunn til å støtte opp under semi-organisert og uorganisert avl på blandingshunder, som kun har profitt som mål. Disse «oppdretterne» har jo også langt færre utgifter enn registrerte oppdrettere - ingen utgifter til utstilling, stamtavler, helseattester og vaksiner i noen tilfeller, mye billigere både å kjøpe hunder å avle på og å finne en tilfeldig familiehund med noe puddel i seg som kan parre tispa, ingen utgifter til helsetester av foreldrene. Man kan lett gå 100k i pluss, skattefritt, på ett eneste kull. 
 

Så ja, TS, jeg synes det du gjør er galt. At det er mange NKK-oppdrettere jeg synes gjør gale ting også er en annen sak, men det gjør ikke valpeproduksjonen din noe bedre. 

Anonymkode: c2d40...b1e