Bli kjæreste med ung alenemor?

[Rynnsi]

Jeg er 23 år og har truffet en veldig hyggelig jente på samme alder. Hun har en unge som er 4 år gammel. Hun ble gravid med en hun møtte på byen og valgte å beholde barnet. Faren viser lite interesse ovenfor barnet. 

Vi har det hyggelig sammen og har truffet ungen hennes og synes den er kjempesøt. Tenker at vi kunne blitt en fin familie samme, selv om det er litt tidlig enda. Jeg tror jeg kunne sett på barnet hennes som mitt på en måte etter hvert. De har ikke så mange andre i livet sitt da hun ikke har mange venner eller andre som hjelper henne og barnet.

Eneste som er litt ekkelt er tanken på at hun må ha noe med barnefaren å gjøre ofte. Jeg skjønner at barnet hennes er der viktigste for henne og alltid vil komme først. 

Noen som har vært i samme situasjon eller erfaringer?

[powerpuffen]

Om barnefar viser lite interesse for barnet så er det vel minimal kontakt der også. 
Tror ikke du har noe å bekymre deg for. 

[AnonymBruker]

Hvorfor ikke finne ei jente uten barn?? Er du så upopulær? 

Anonymkode: 1b367...198

[AnonymBruker]

Synes det høres ut som om det kan funke. Det du må huske på er at om barnefaren noen gang ønsker mer kontakt med barnet, så bør du tenke på barnet og ikke deg selv. Du bør bli glad for at barnet får flere voksne rundt seg som bryr seg om dem og tar vare på dem. Sjalusien kan du legge fra deg. Om moren og barnefaren kan samarbeide fint om barnet, så er det det beste for alle parter. 

Anonymkode: 6190c...1df

[BMW-Bjarne]

Rynnsi skrev (27 minutter siden):

Jeg er 23 år og har truffet en veldig hyggelig jente på samme alder. Hun har en unge som er 4 år gammel. Hun ble gravid med en hun møtte på byen og valgte å beholde barnet. Faren viser lite interesse ovenfor barnet. 

Vi har det hyggelig sammen og har truffet ungen hennes og synes den er kjempesøt. Tenker at vi kunne blitt en fin familie samme, selv om det er litt tidlig enda. Jeg tror jeg kunne sett på barnet hennes som mitt på en måte etter hvert. De har ikke så mange andre i livet sitt da hun ikke har mange venner eller andre som hjelper henne og barnet.

Eneste som er litt ekkelt er tanken på at hun må ha noe med barnefaren å gjøre ofte. Jeg skjønner at barnet hennes er der viktigste for henne og alltid vil komme først. 

Noen som har vært i samme situasjon eller erfaringer?

Løp

Det fungerer aldri

Du vet ikke noe om faren, bare det hun har fortalt

[Magtow]

Alpha seed and beta care.
Du er en beta kar som forsørger barna til en alpha mann. Hun er bare interessert i din økonomi til å forsørge ungen til en alpha. Moren vil alltid se på deg som en beta. Moren vil se på deg som hennes personlige pengebinge. 

[AnonymBruker]

Dama ble gravid i så ung alder etter ons? 

Er det drømmedama liksom? Forstår meg ikke på noen menn jeg....

Anonymkode: 1b367...198

[Rynnsi]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Dama ble gravid i så ung alder etter ons? 

Er det drømmedama liksom? Forstår meg ikke på noen menn jeg....

Anonymkode: 1b367...198

Alle har jo hatt en ons. Hun kan vel være en hyggelig og oppegående person for det om hun har et barn. Hun tar jo ansvar for noen andre i tillegg til seg selv. Er det bedre med noen som ikke ønsker barn f.eks?

[Magtow]

2 minutter siden, Rynnsi said:

Hun tar jo ansvar for noen andre i tillegg til seg selv. Er det bedre med noen som ikke ønsker barn f.eks?

Selvfølgelig er hun nødt til å ta ansvar for hennes egne barn. Du er vel klar over at barnefaren også tar vare på barna gjennom noe som heter barnebidrag. Så hun får barnebidrag og penger fra den biologiske barnefaren. Så får hun også dine penger. Hvis du ønsker å være en beta som tar vare på barna til en alpha. Så er det ditt valg, men ikke særlig smart.

[AnonymBruker]

Kompis, du må holde deg laaaangt unna henne. 

 

Anonymkode: 717b4...62a

[Rynnsi]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Kompis, du må holde deg laaaangt unna henne. 

 

Anonymkode: 717b4...62a

Hva får deg til å si det? Kom gjerne med eksempler på hvorfor. Hjelp lite med å bare si at man skal holde seg unna.

[Tiuren]

på svarene her er det ikke vanskelig å se at det er skoleferie...

 

Jeg tror du har forstått opplegget ganske godt. Men husk at dere er unge, og du kommer rett inn i et forhold med en unge, så ta det rolig og ikke lov mer en du kan stå inne for. Det er synd å gi den lille en familie som ikke holder mer en noen måneder. 

[Magtow]

8 minutter siden, Rynnsi said:

Hva får deg til å si det? Kom gjerne med eksempler på hvorfor. Hjelp lite med å bare si at man skal holde seg unna.

Ønsker deg lykke til. Du bestemmer din egen skjebne.

[AnonymBruker]

Magtow skrev (41 minutter siden):

Selvfølgelig er hun nødt til å ta ansvar for hennes egne barn. Du er vel klar over at barnefaren også tar vare på barna gjennom noe som heter barnebidrag.

Ja, det er det som kalles å ta ansvar når man er mann altså? Det syns jeg var veldig stusselig... barn trenger jo som kjent bare penger, da løser alt seg. Det vet jo alle 🙄

Anonymkode: 038af...7ba

[AnonymBruker]

Rynnsi skrev (1 time siden):

Alle har jo hatt en ons. Hun kan vel være en hyggelig og oppegående person for det om hun har et barn. Hun tar jo ansvar for noen andre i tillegg til seg selv. Er det bedre med noen som ikke ønsker barn f.eks?

Ikke alle 

Anonymkode: 1b367...198

[Gjest Chroma]

Her var det mange teite svar. 
 

Hvis dere trives sammen og ønsker å være sammen så kjør på! Bare ta det i et tempo som passer barnet. 

[AnonymBruker]

Det er jo helt opp til det, skjønner ikke helt hvorfor du tenker at du må spørre andre.

For meg ville det vært uaktuelt med en som hadde valgt å få barn i en slik situasjon, men jeg er jo ikke deg.

Anonymkode: b750c...612

[AnonymBruker]

Rynnsi skrev (2 timer siden):

Jeg er 23 år og har truffet en veldig hyggelig jente på samme alder. Hun har en unge som er 4 år gammel. Hun ble gravid med en hun møtte på byen og valgte å beholde barnet. Faren viser lite interesse ovenfor barnet. 

Vi har det hyggelig sammen og har truffet ungen hennes og synes den er kjempesøt. Tenker at vi kunne blitt en fin familie samme, selv om det er litt tidlig enda. Jeg tror jeg kunne sett på barnet hennes som mitt på en måte etter hvert. De har ikke så mange andre i livet sitt da hun ikke har mange venner eller andre som hjelper henne og barnet.

Eneste som er litt ekkelt er tanken på at hun må ha noe med barnefaren å gjøre ofte. Jeg skjønner at barnet hennes er der viktigste for henne og alltid vil komme først. 

Noen som har vært i samme situasjon eller erfaringer?

Samboer var 24 da han kom inn i livet til ettåringen min. Nå har vi hus, biler, flere barn og livet på stell. For oss gikk det veldig bra hele veien. 

Anonymkode: 4d3fc...34f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Samboer var 24 da han kom inn i livet til ettåringen min. Nå har vi hus, biler, flere barn og livet på stell. For oss gikk det veldig bra hele veien. 

Anonymkode: 4d3fc...34f

Til meg og ettåringen*

Anonymkode: 4d3fc...34f

[Frøyamor]

Dama må være jævla bra hvis du gidder ta vare på avkommet til en annen fyr... 

Det er som de skriver over, bare beta menn driver med slikt tull.