Gå til innhold

Noen her med null venner?


Fremhevede innlegg

Skrevet
AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Jeg har asperger og får ikke til å opprettholde vennskap. Det krever rett og sett for mye energi som jeg ikke har.  Jeg savner veldig og ønsker meg en venn, særlig siden jeg ikke har familie eller jobb( er uføretrygdet ). Har prøvd i mange år men vennskapene blir alltid så krevende etter en stund at jeg sakte men sikkert faser det ut. Jag er godt vant til å være alene, men jeg kjenner jeg savner det.

Anonymkode: 01b11...52f

Hvorfor blir vennskapene krevende etterhvert og ikke fra starten av?

Anonymkode: 9cb9c...7db

  • Liker 3
Videoannonse
Annonse
Skrevet
AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Hvorfor blir vennskapene krevende etterhvert og ikke fra starten av?

Anonymkode: 9cb9c...7db

Jeg vet ikke. Tror kanskje det bare er det at jeg blir utslitt etterhvert. Det har alltid vært sånn helt fra barneskolen. Kan ha vennskap en liten stund men så syns jeg det blir for slitsomt å opprettholde at det bare dør ut.

Anonymkode: 01b11...52f

Skrevet
AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg vet ikke. Tror kanskje det bare er det at jeg blir utslitt etterhvert. Det har alltid vært sånn helt fra barneskolen. Kan ha vennskap en liten stund men så syns jeg det blir for slitsomt å opprettholde at det bare dør ut.

Anonymkode: 01b11...52f

Blir du mer sliten jo bedre kjent andre blir med deg? At du føler du må gi mer av deg selv eller noe sånn? 
Er nysgjerrig bare 🙂

Anonymkode: 9cb9c...7db

  • Liker 2
Skrevet

Jeg har null venner og tror Ikke jeg ønsker det heller. Tror ikke jeg takler å ha venner. Ser på relasjoner som en risikofylt investering som jeg mest sannsynlig ikke får noe særlig positivt ut av. Psyken min er for dårlig til å opprettholde sunne relasjoner å gi og ta i balanse. 

Anonymkode: ada64...9fc

  • Liker 2
Skrevet
AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Blir du mer sliten jo bedre kjent andre blir med deg? At du føler du må gi mer av deg selv eller noe sånn? 
Er nysgjerrig bare 🙂

Anonymkode: 9cb9c...7db

På en måte. Også er det jo forventa at man ofte skal ta initiativ til å være sosial og finne på ting, noe som er vanskelig med så lavt funksjonsnivå som jeg har. 

Anonymkode: 01b11...52f

  • Liker 3
Skrevet

Jeg har omtrent ingen «egne» venner, men har mange venner sammen med samboer. De aller fleste bor ikke i samme by som oss, så kontakten holdes stort sett igjennom gaming og sammenkomster når de er på besøk i hjembyen.

Jeg tror jeg har vanskeligheter med å få venner fordi jeg rett og slett er litt sær.. også har jeg løpsk tale, noe som gjør at jeg kvier meg for å snakke, fordi alt bare ramler ut av meg og gir ingen mening.. og jeg får energi av å være alene. Jeg synes det er utrolig gøy å være på kafé, ta ett glass vin, møtes osv.. men energien suuuuges ut av meg 🙁 jeg irriterer meg også lett over andre, mye unødvendig som ikke har noe å si.. også blir jeg unormalt stresset av å ha besøk. Føler folk kommer til å ødelegge hjemmet mitt og får spasmer om folk tråkker utenfor gangen med sko på.. 

Har det som plommen i egget når jeg kan spille og snakke med folk på avstand. 
Er dog ikke en eremitt som bare sitter inne og spiller, elsker å være ute, og spesielt å stå på slalom. 
 

Jeg har egentlig gitt opp å finne meg en «bestevenn», fordi da må jeg nok finne noen som er ganske lik meg, og jeg hadde definitivt blitt irritert av å være venn med meg 😅 .. men fra spøk til alvor, jobber med meg selv.. 

Anonymkode: ce701...920

  • Liker 4
Skrevet

Fordi jeg er alvorlig psykisk syk så klarer jeg ikke å ha verken venner eller kjæreste. 

Anonymkode: e0915...d9e

  • Liker 2
Skrevet

Hadde en del venner som yngre, fikk familie og giftet meg og mistet kontakten med de fleste av de. Så har jeg en del bekjentskaper og gode kollegaer som jeg ikke kan kalle for noe venner egentlig. Helt greit, jeg klarer meg uten, for ofte er det ikke annet en bekjentskaper uansett. Man kan møtes av og til, men ingen som stiller opp for deg om det kniper. Jo eldre man blir jo vanskeligere blir det, de har nok med seg og sitt. Jeg forstår jo det egentlig. De fleste har ikke mange gode venner, det merker de fort når livet butter i mot.

Anonymkode: 1be56...061

Skrevet

Har ingen venner, utover et familiemedlem. Litt usikker på om jeg skal telle han som venn eller ikke, er i veldig nær familie, men har ikke kjent hverandre annet enn i voksen alder.

Utover det så er det dessverre ingen sosial omgang, den psykiske helsen utelukker det. Verken IRL eller i internettverdenen. 

Men, sånn er det nå engang. Håper på bedre helse, og bedre tider, en eller annen gang. 

Anonymkode: 660e8...9d2

Skrevet

Har bare bekjente, har vel ikke hstt noe slm kannkalles venn på bortimot 15 år. Ikke noe savn, all den tid jeg er alenefar. Har bare et par timer "fri" om dagen, som skal fordeles på husarbeid og hvile. Prioriterer å date innimellom, men utover det har jeg egentlig nok med mitt.

Anonymkode: 00ff7...5a3

  • Liker 2
Skrevet

Har bekjente men ingen "nære" venner som da jeg var yngre. Jeg føler at vennskap krever mer av meg enn det jeg er i stand til å gi. Jeg liker slike forhold hvor det kan gå lang tid mellom hver gang en møtes, men at kontakten er er der igjen umiddelbart. Orker ikke vennskap som krever at vi må møtes 1 gang i uka etc.

Anonymkode: 73850...527

  • Liker 2
Skrevet

Jeg har ingen venner så er veldig ensom. Har angst dessverre.

  • Liker 2
Skrevet

Ja! Har en venn. Men egentlig ikke. Mye enveisinnsats, usikker på om hen liker meg. 

Anonymkode: 2af95...037

Skrevet
AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Ja! Har en venn. Men egentlig ikke. Mye enveisinnsats, usikker på om hen liker meg. 

Anonymkode: 2af95...037

Akkurat. Enveisinnsats. 

Anonymkode: 4d814...4f6

Skrevet

Ble psykisk syk og endte med å skyve alle fra meg dessverre:/ Den dag i dag, har jeg jo bekjente men ingen jeg ringer/tekster/ snapper eller drar på kaffe til. Hadde vært hyggelig med en venninne eller to, hatt litt selskap og planer...

Har en veldig støttende og flott kjæreste men det er jo ikke helt det samme 

  • Liker 4
Skrevet
On 12/23/2020 at 7:06 PM, AnonymBruker said:

Jeg har asperger og får ikke til å opprettholde vennskap. Det krever rett og sett for mye energi som jeg ikke har.  Jeg savner veldig og ønsker meg en venn, særlig siden jeg ikke har familie eller jobb( er uføretrygdet ). Har prøvd i mange år men vennskapene blir alltid så krevende etter en stund at jeg sakte men sikkert faser det ut. Jag er godt vant til å være alene, men jeg kjenner jeg savner det.

Anonymkode: 01b11...52f

Gode vennskap gir energi fremfor å ta energi. 

Anonymkode: 19cb8...f88

Skrevet
AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Akkurat. Enveisinnsats. 

Anonymkode: 4d814...4f6

Hva er galt med enveisinnsats? Hehe

Anonymkode: 2af95...037

Skrevet
AnonymBruker skrev (På 23.12.2020 den 16.58):

Har du spurt noen om det? 

Anonymkode: 4d814...4f6

Da må jeg først ha noen som er naturlig å spørre.

Anonymkode: d4e47...e99

Skrevet
AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Gode vennskap gir energi fremfor å ta energi. 

Anonymkode: 19cb8...f88

Det vet jeg, men sosialt samvær selv om det er kjempehyggelig sliter meg fullstendig ut.

Anonymkode: 01b11...52f

  • Liker 4
Skrevet

Ingen venner lengre. Hadde mange på vgs men de er flyttet fra hjembyen, og jeg er blitt igjen her og har fått barn. Den eneste vennen min er mannen min.. føler meg veldig ensom og alene til tider, savner å ha venninner å gjøre ting med, prate med osv. Ikke så lett å få nye heller. Mannen min prøver så godt han kan da han vet jeg ikke har noen lengre men han syns jo ikke «jente ting» som å gå på sentret osv er så veldig gøy.. kunne gjerne tenkt meg ei venninne, og er oppriktig lei meg fordi jeg ikke har noen

Anonymkode: 7367b...262

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...