Dilemma; jobb eller medisiner

[AnonymBruker]

Jeg startet antidepressiva for noen måneder siden. Hadde akutt knalleffekt av dem, men dessverre har de også gjort meg litt glemsk/ukonsentrert/surrete, selv om det ikke direkte står som bivirkning. Dette har påvirket jobben jeg gjør og har vært inne til samtale med leder. Jeg sa det antakelig kom av medisiner jeg hadde startet på. På bakgrunn av det og at jeg ikke var slik før jeg startet, så får jeg liksom en sjanse til.

Derfor vurderer jeg sterkt å begynne å trappe ned medisinene, for jeg kan jo ikke miste jobben! Samtidig så har jeg det så forferdelig uten antidepressiva... Jeg kan nesten ikke beskrive med ord for en forskjell det er. En ting er at jeg har mindre depresjon- og angst symptomer, men jeg jeg selvskader ikke og jeg er ikke suicidal. Ikke blir jeg like lett irritert, utålmodig ol., og har mindre negative tanker om meg selv generelt, bedre selvbilde og mer selvtillit. Uten pillene så avskyr jeg megselv, og jeg la meg egentlig bare ned og ventet på å dø mellom arbeidsdagene:\ Brukte enorme mengder energi på å regulere megselv mentalt slik at jeg skulle klare å utføre det jeg skulle utføre på jobb. Da jeg begynte å merke effekten av pillene, så tenkte jeg at this is it, nå kom det til å bli så mye lettere. Men sånn ble det jo ikke...

Jeg dør jo ikke av å ikke ta dem, har ingen selvmordsforsøk bak meg, men det er vel mer at jeg bare venter på at det skal være over. Om jeg blir flata av en buss på vei til jobb eller jeg dør av alderdom eller sykdom er ikke så nøye, hva enn som kommer først liksom.

Andre som har opplevd dette? Gikk det over? Går på cipralex. Jeg har det for første gang litt godt i livet, og jeg har så lite lyst til å gi det opp, men jeg må også ha noe å leve av. Jobber nøyaktig med det jeg har utdannelse som, så skal jeg jobbe med noe annet jeg har erfaring med mister jeg halve lønna og dermed også leiligheten jeg har, vil ikke ha råd til å beholde den(jeg har såvidt klart å skvist meg inn på boligmarkedet). 

Skal jeg velge pest eller kolera?

Anonymkode: 5dbdc...c50

[AnonymBruker]

Du sier ikke hvor lenge du har stått på tbl, men kan det handle om en innkjøringsfase, at dette vil bedre seg? Da hadde jeg snakket med legen, kanskje blitt sykemeldt en stund for å bli stabilisert.

La uansett ikke sjefen presse deg ut av jobb.

Anonymkode: 61de1...a67

[AnonymBruker]

Her ville jeg snakket med fagforening så de er orientert.

Hvordan konkret går dette ut over arbeidsoppgaver? At du faktisk glemmer masse og gjør en åpenbart dårlig jobb?

Det kan jo tenkes at en prat med fastlegen og vurdering av noe nedtrapping (men ikke full), og så eventuelt bytte av preparat kan vurderes om du får så sterke bivirkninger at det er uforenelig med jobb. 

Ta med fagforening på neste møte tenker jeg  

Anonymkode: 8b637...8e0

[AnonymBruker]

Går forøvrig selv på Cipralex, men lav dose (10 mg), merker ikke bieffekter selv. 

Anonymkode: 8b637...8e0

[AnonymBruker]

Cipralex gjør ikke personer surrete, det kan være at det har skjedd noe annet i livet eller med helsen som er årsaken her.

Jeg ville først og fremst snakket med lege og rådført meg. Du må uansett ikke slutte på de uten å snakke med lege.

Anonymkode: a3f5a...b1c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Cipralex gjør ikke personer surrete, det kan være at det har skjedd noe annet i livet eller med helsen som er årsaken her.

Jeg ville først og fremst snakket med lege og rådført meg. Du må uansett ikke slutte på de uten å snakke med lege.

Anonymkode: a3f5a...b1c

Mmmm.....jo, man kan eksempelvis bli litt distré av tretthet som bivirkning? 🤷‍♀️

Anonymkode: 8b637...8e0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Du sier ikke hvor lenge du har stått på tbl, men kan det handle om en innkjøringsfase, at dette vil bedre seg? Da hadde jeg snakket med legen, kanskje blitt sykemeldt en stund for å bli stabilisert.

La uansett ikke sjefen presse deg ut av jobb.

Anonymkode: 61de1...a67

Jeg startet på 5mg i slutten av august, og etter 2 uker startet jeg med 10mg og det går jeg på enda. Trenger ikke noe mer, men 5mg var for lite igjen. Jeg har hatt en del bivirkninger, bla. problemer med søvn og hodepine, men hodepinen har så godt som gitt seg nå. Har glemt av denne oppgaven i større grad etter bivirknignene dabbet av. Gir jo ikke mening...  At jeg klarte å utføre denne oppgaven uten pillene er meg et mysterium. Er ikke før nå at jeg skjønner hvor dårlig jeg faktisk var.

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Her ville jeg snakket med fagforening så de er orientert.

Hvordan konkret går dette ut over arbeidsoppgaver? At du faktisk glemmer masse og gjør en åpenbart dårlig jobb?

Det kan jo tenkes at en prat med fastlegen og vurdering av noe nedtrapping (men ikke full), og så eventuelt bytte av preparat kan vurderes om du får så sterke bivirkninger at det er uforenelig med jobb. 

Ta med fagforening på neste møte tenker jeg  

Anonymkode: 8b637...8e0

Det som er litt pussig er at jeg gjør en bedre jobb med alle andre oppgaver, det er kun denne ene arbeidsoppgaven som jeg nå har glemt en del den siste tiden som er utfordringen. Og jeg har gjort denne oppgaven dag inn og dag ut, det er en rutine, så det er så frustrerende! Jeg kunne gjort den i blinde liksom.

 

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Cipralex gjør ikke personer surrete, det kan være at det har skjedd noe annet i livet eller med helsen som er årsaken her.

Jeg ville først og fremst snakket med lege og rådført meg. Du må uansett ikke slutte på de uten å snakke med lege.

Anonymkode: a3f5a...b1c

Jeg har hatt stor belastning dette året, og jeg hadde en mental kollaps som gjorde at jeg ble satt på antidepressiva sånn til å begynne med, dette var i starten av august. Så føler ikke det er helt gyldig. Ellers er jeg som før. Men nei, har absolutt ikke tenkt å slutte uten å trappe ned, jeg fikk en nedtrappingsplan sånn i tilfelle så da trenger jeg bare informere lege.

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Mmmm.....jo, man kan eksempelvis bli litt distré av tretthet som bivirkning? 🤷‍♀️

Anonymkode: 8b637...8e0

Det er jo litt det jeg håper på... Jeg blir jo fratatt denne oppgaven om jeg driver å glemmer den, og det er et ganske stort nederlag for meg og. Beste sammenligningen jeg kan komme på er en sykepleier som ikke får lov å gi medisiner mer, så en hjelpepleier må gi. Den som har mest kompetanse på et felt blir knuffet til side til fordel for noen med mindre kompetanse liksom. Har store problemer med å oppleve meg selv som kompetent, så om oppgaven blir tatt fra meg så vil være svært ydmykende for meg og veldig synlig for alle jeg jobber sammen med.

Hadde jeg ikke vært på antidepressiva nå så hadde jeg ligget i lagerrommet under senga i fosterstilling og selvskadet mot sengeramma mens jeg avskydde meg selv. Istedet har jeg vært på jobb, trent, laget skikkelig mat, dusjet, ja, fungert som et normalt menneske liksom.

Men takk for alle tips, kan snakke med fagforeningen over jul:)

Anonymkode: 5dbdc...c50

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg startet på 5mg i slutten av august, og etter 2 uker startet jeg med 10mg og det går jeg på enda. Trenger ikke noe mer, men 5mg var for lite igjen. Jeg har hatt en del bivirkninger, bla. problemer med søvn og hodepine, men hodepinen har så godt som gitt seg nå. Har glemt av denne oppgaven i større grad etter bivirknignene dabbet av. Gir jo ikke mening...  At jeg klarte å utføre denne oppgaven uten pillene er meg et mysterium. Er ikke før nå at jeg skjønner hvor dårlig jeg faktisk var.

Det som er litt pussig er at jeg gjør en bedre jobb med alle andre oppgaver, det er kun denne ene arbeidsoppgaven som jeg nå har glemt en del den siste tiden som er utfordringen. Og jeg har gjort denne oppgaven dag inn og dag ut, det er en rutine, så det er så frustrerende! Jeg kunne gjort den i blinde liksom.

 

Jeg har hatt stor belastning dette året, og jeg hadde en mental kollaps som gjorde at jeg ble satt på antidepressiva sånn til å begynne med, dette var i starten av august. Så føler ikke det er helt gyldig. Ellers er jeg som før. Men nei, har absolutt ikke tenkt å slutte uten å trappe ned, jeg fikk en nedtrappingsplan sånn i tilfelle så da trenger jeg bare informere lege.

Det er jo litt det jeg håper på... Jeg blir jo fratatt denne oppgaven om jeg driver å glemmer den, og det er et ganske stort nederlag for meg og. Beste sammenligningen jeg kan komme på er en sykepleier som ikke får lov å gi medisiner mer, så en hjelpepleier må gi. Den som har mest kompetanse på et felt blir knuffet til side til fordel for noen med mindre kompetanse liksom. Har store problemer med å oppleve meg selv som kompetent, så om oppgaven blir tatt fra meg så vil være svært ydmykende for meg og veldig synlig for alle jeg jobber sammen med.

Hadde jeg ikke vært på antidepressiva nå så hadde jeg ligget i lagerrommet under senga i fosterstilling og selvskadet mot sengeramma mens jeg avskydde meg selv. Istedet har jeg vært på jobb, trent, laget skikkelig mat, dusjet, ja, fungert som et normalt menneske liksom.

Men takk for alle tips, kan snakke med fagforeningen over jul:)

Anonymkode: 5dbdc...c50

Men samtidig ser du vel at du ikke kan ha oppgaven om du kontinuerlig glemmer den. En sykepleier kunne jo ikke ha hatt i oppgave om å gi medisiner om medisinene alltid ble glemt. Det er viktig at du går på antidepressiva, det ser du jo selv. Du bør kanskje heller jobbe med følelsen av å få mindre oppgaver i en periode samt få en ordentlig løsning med sjefen din. 

Anonymkode: a1afa...b6f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Men samtidig ser du vel at du ikke kan ha oppgaven om du kontinuerlig glemmer den. En sykepleier kunne jo ikke ha hatt i oppgave om å gi medisiner om medisinene alltid ble glemt. Det er viktig at du går på antidepressiva, det ser du jo selv. Du bør kanskje heller jobbe med følelsen av å få mindre oppgaver i en periode samt få en ordentlig løsning med sjefen din. 

Anonymkode: a1afa...b6f

Ja, selvsagt! Er ikke hele tiden jeg glemmer det, men en økning fra hva en kan regne med er normalt, men likevel. Antidepressiva fungerte så bra at jeg nesten får litt panikkfølelse om jeg har glemt den en dag(jeg merker det litt utpå dagen om jeg ikke har tatt), så har et arsenal liggende på jobb. Samtidig skal jeg i behandling nettopp på bakgrunn av denne grunnleggende følelsen av å være inkompetent/dum/ubrukelig/verdiløs, og å bli fratatt å "gi medisiner" vil jo bare kaste bensin på det bålet. Siden samtalen med sjefen har det ikke vært avglemt, og har vært helt nazi på å sjekke at både jeg og andre har gjort denne oppgaven. Det gjør så vondt at jeg ikke skal få fred, at jeg til stadig må plages med noe:( Føler dette skal ødelegge hele karrieren når jeg har slitt så innmari for å komme meg hit. Skikkelig slag i magen.

Anonymkode: 5dbdc...c50