Skuffet over svigerforeldre

[AnonymBruker]

Skulle ønske man sluttet å kalle babyer som ikke sover for seg selv for krevende. De er ikke krevende, det er sånn de aller fleste babyer er.. Sukk

Anonymkode: d53a7...bfa

[Lou Salome]

Så spør dem da? Gå bort til dem du (tar deg 20 sekunder): Hei svigerfar! Er litt mye for meg nå, med Petter borte og alt ting. Kunne du tatt med deg hunden en tur i dag? Passer ikke, hva med i morgen?  

Så snakker du med mannen din, og han med sine foreldre, om de kan hjelpe deg fast, feks gå tur med hund tirsdag og fredag. Men hva trenger du hjelp til bortsett fra hundelufting? Litt selskap (det hadde jeg trengt hvis jeg var alene i den perioden) det er jo hyggelig å spørre om? Mannen din kan jo spørre broren sin også, om hundepass. 
 

[Blueturtle]

Hva med mannen din, dere må da snakke sammen?

Kan ikke han ta en prat med foreldrene sine og finne ut av hva som skjer? 
 

[utakulanini]

1 hour ago, Raven.Writingdesk said:

Jeg må innrømme at jeg synes det høres ut som at du forventer alt for mye. Det er ditt barn, din baby. Din hund. Ikke deres. 
Du sier de har stilt opp ekstremt mye for dere. Din egen mor er innom flere ganger hver uke (...!!..) De vet jo at du har masse hjelp i din mor. Kanskje opplever de at du og sønnen støtter dere for mye på dem, og de innser at de gjør dere en bjørnetjeneste om dere skal forvente at de varter dere opp og avlaster til enhver tid når ting blir tøft. Kanskje har de behov for å sette grenser for seg selv. Kanskje er helsen deres ikke så bra som du tror? Kanskje føler de seg litt «spist opp» av at dere har en krevende familiesituasjon nå, med liten baby, og har så høye forventinger til hva de skal bidra med

Husk at du/dere også har et ansvar. De er først og fremst besteforeldre, ikke hushjelp og avlastning.

Neste gang mannen din er hjemme så kan han diske opp middag og dere varter opp dem, og lar dem få tid med barnebarnet uten at det er noen andre forventinger til hva de skal bidra med. 

Likte forslaget på slutten der! Støtter den 👍🏻

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Har ikke hatt noen uenigheter eller krangler med dem. Ingenting er forandret, kanskje Jeg bare var litt kort og virket sur den første uka etter fødsel. Hadde mye ammeproblemer, en traumatisk fødsel og nesten 0 søvn.. ellers har jeg opplevd det som normalt.

 

Anonymkode: cc875...062

Kan det være noe her?

Har skjønt at mange svigermødre føler seg usikre på sin rolle, når svigerdatter får baby. Det faller seg ofte naturlig å henvende seg til sin egen mor, for tips og råd osv. Og svigermødre kan føle seg litt utenfor.

Selv om jeg skjønner det aldeles ikke var din hensikt, og helt normalt å være utslitt og litt kort første uka etter fødsel.

Kan det likevel tenkes, at svigermor kanskje følte på det som en form for avvisning? Kjente de seg ikke velkomne?

Ren spekulasjon fra min side selvfølgelig, men noe er det jo åpenbart? Og det finner du ikke ut av før du åpner deg for svigermor og tar en skikkelig prat.  

Anonymkode: 6d15a...5e7

[AnonymBruker]

Raven.Writingdesk skrev (1 time siden):

Jeg må innrømme at jeg synes det høres ut som at du forventer alt for mye. Det er ditt barn, din baby. Din hund. Ikke deres. 
Du sier de har stilt opp ekstremt mye for dere. Din egen mor er innom flere ganger hver uke (...!!..) De vet jo at du har masse hjelp i din mor. Kanskje opplever de at du og sønnen støtter dere for mye på dem, og de innser at de gjør dere en bjørnetjeneste om dere skal forvente at de varter dere opp og avlaster til enhver tid når ting blir tøft. Kanskje har de behov for å sette grenser for seg selv. Kanskje er helsen deres ikke så bra som du tror? Kanskje føler de seg litt «spist opp» av at dere har en krevende familiesituasjon nå, med liten baby, og har så høye forventinger til hva de skal bidra med

Husk at du/dere også har et ansvar. De er først og fremst besteforeldre, ikke hushjelp og avlastning.

Neste gang mannen din er hjemme så kan han diske opp middag og dere varter opp dem, og lar dem få tid med barnebarnet uten at det er noen andre forventinger til hva de skal bidra med. 

Enig i dette. 
Lurer også på hvordan relasjonen mellom dem er. Er det slik at du, ts, og mannen din, stort sett kun tar kontakt når dere ønsker hjelp og avlastning, eller tar dere som oftes kontakt for andre ting, som å inviterer dem over på en kopp kaffe, middag, gå en tur sammen osv? 

Jeg vet iallfall at jeg hadde blitt lei om kontakten med andre omtrent bare hadde bestått i når de trengte hjelp til noe. Neste gang svigermor sier at hun vil komme over, så kan du jo heller si «så bra! Nå er det lenge siden vi har hatt en skikkelig prat. Jeg lager en liten lunsj til oss, også koser vi oss litt». Eventuelt foreslå at dere går en trilletur eller noe sammen. Istedenfor å ha en forventning om at de kommer kun som avlaster eller hjelp. 

Anonymkode: 992ce...3b8

[AnonymBruker]

Tusen takk for alle svar dere! Jeg ser selv at jeg kanskje forventer for mye - men det virker som enkelte her tror jeg oppfører meg som kravstor og at jeg maser på dem. Har bare spurt om hjelp 3-4 ganger, og det har vært ting som om svigermor sitter i 15 min mens jeg lufter hunden eller kjører på butikken en kjapp tur. Syntes det er litt trist at de viser så lite interesse for barnebarnet, spesielt når vi er så nærme..

Kan hende svigermor føler seg tilsidesatt ja, eller ikke vil trenge seg på. Men det som jeg reagerer mest på er de tomme løftene. Det er ting som blir sagt på eget initiativ - ikke fordi jeg spør om hjelp!

Når jeg gikk gravid så gledet de seg såå mye til å bli besteforeldre, og sa de skulle stille opp mye. Men det ble bare med snakket. Som sagt forventer jeg absolutt ikke hjelp flere ganger i uken, men hadde vært hyggelig å bli invitert på middag en søndag igjen, eller at de bare stakk innom en tur for å hilse på. Og når svigerfar har sagt at han skal ta hunden med ut når han går tur (som er daglig), mens jeg ser han går med sønnen sin istedenfor blir jeg litt lei meg. Ikke fordi jeg må gå ut selv, syntes det er befriende å komme seg litt ut mellom amming og bleieskift, men fordi jeg føler at han har noe i mot oss og bare kommer med tomme ord. Samme med svigermor. Hadde de ikke sagt slike ting, hadde jeg heller ikke forventet det.

Og mannen reagerer også, men han sier de alltid har vært litt rare. At hele barndommen har de vært mye av og på i humøret og komt med tomme løfter og forkjellsbehandlet dem. Han gidder ikke en gang ta det opp med dem, tror han er nokså lei.

 

Anonymkode: cc875...062

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Takk for svar. ja, syns det er merkelig.. vet svigerfar ikke vil forstyrre amming da, så han har sendt svigermor inn først de få gangene de har vært her.

Eldre og eldre, begge er i midten av 50 årene.. og smittevern tror jeg ikke det er, da hadde de vel sagt det + de har gitt utrykk for at korona er litt overdramatisk..

Kanskje ha en samtale ja, men syntes det er ubehagelig. Hvordan si det liksom? De er jo sjelden her, og teit å ta det opp om vi treffes utenfor..

Anonymkode: cc875...062

Inviter de over og snakk med dem. Dere er alle voksne mennesker så så vanskelig er det ikke. 

Anonymkode: da3a3...59e

[Snødronninga]

Tror det beste du kan gjøre, er å være ærlig og fortelle dem hva du føler. Si det på en pen måte, men si hva du har på hjertet. Det er kanskje ikke enkelt, men det må være bedre enn å spekulere på hvorfor ting har forandret seg så drastisk. 

[Sol79]

Hvor mye hjelp trenger du egentlig? Mora di er innom flere ganger i uka og likevel klager du. Vi er mange som har vært gjennom akkurat det samme uten noe som helst hjelp i det hele tarr.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Svigerforeldre mine er nærmeste nabo (tar 20 sekunder å løpe over til dem). Vi har hele tiden hatt et greit forhold og vi ble stadig bedt på middager osv tidligere. De kom nesten daglig på døren med middag eller tilbudte seg å gå tur med hunden/ville ha hunden med seg hjem. Det var nesten som det ble for mye av det gode, men jeg har alltid vært høflig og takknemlig! Men nå er det over 3 uker siden de var innom, men ser dem jo av og til i oppkjørselen og slår av noen ord.

Vi har en baby på 4 mnd, og vi får så og si ingen hjelp/besøk/invitasjoner av dem lenger. Mannen min jobber offshore så jeg er alene med baby som nekter å sove for seg selv. Hun er veldig krevende og det vet svigers godt. Vi har også en hund som trenger flere turer daglig, uansett vær og vind.

Jeg har ikke dusjet på lenge og huset flyter. Jeg ser fæl ut og det må de ha sett også. Moren min kommer flere ganger i uken for å gå tur med hunden, holde baby så jeg får handlet og vasket litt etc.. er det skikkelig ille vær tar hun hunden med seg hjem. Hun bor 20 min med bil borte og jobber 100%.

Jeg forventer absolutt ikke at svigerforeldrene mine skal stille opp hver dag eller like mye som mamma. Svigermor jobber også 100%, mens svigerfar er ufør. De har nok med sitt og det forstår jeg. Men det som er trist er at forholdet er så forandret etter baby kom. Svigermor gledet seg sååå til å bli bestemor, men hun har aldri tilbudt seg å hjelpe. Jeg har spurt om hjelp når det har vært helt krise (storm ute så jeg kan lufte hunden uten baby, tomt for mat etc..) kan telle på en hånd hvor mange ganger jeg har spurt om hjelp. Vi bor jo faktisk så nærme at vi kan se inn i stuene til hverandre omtrent.

Men det som irriterer meg mest er tomme løfter. Treffer jeg svigemor sier hun ofte noe ala "jeg har fri på torsdag, jeg kommer innom da så du får komt deg en tur ut eller få deg en dusj" eller "det er meldt fint vær på fredag, jeg kan ta med baby og hund på tur".. også skjer det aldri noe.. Svigerfar som er ufør går tur hver dag, før kom han ofte å tok hunden med. Nå går han heller tur med den andre sønnen sin hund daglig (sønnen er permitert og går bare hjemme uten kone/barn. Så han har ikke det store behovet for hundepass) ser dem så og si hver dag.. syns det er trist at jeg og baby blir nedprioritert sånt.

Har ikke hatt noen uenigheter eller krangler med dem. Ingenting er forandret, kanskje Jeg bare var litt kort og virket sur den første uka etter fødsel. Hadde mye ammeproblemer, en traumatisk fødsel og nesten 0 søvn.. ellers har jeg opplevd det som normalt.

 

Anonymkode: cc875...062

Kanskje de har det tøft om dagen siden de har endret seg og ikke klarer å gjennomføre ting hun foreslår?

Anonymkode: 3b1ce...5cd

[AnonymBruker]

Sol79 skrev (6 timer siden):

Hvor mye hjelp trenger du egentlig? Mora di er innom flere ganger i uka og likevel klager du. Vi er mange som har vært gjennom akkurat det samme uten noe som helst hjelp i det hele tarr.

Jeg ser at hele poenget fløy langt over hodet på deg. Opplever du ofte det?

Anonymkode: 6b94d...98a

[AnonymBruker]

Du tar ikke tur til butikken uten at noen sitter barnevakt? Hva med å ta med babyen? Det samme med å dusje. Barnet trenger ikke sove, bare ta det med på badet.

Jeg hadde også en unge som best likte være oppå meg konstant men gå på do, dusje osv er noe som er nødvendig og da måtte hun vente. Min mann pendler også, og både mine og hans foreldre bor langt unna så jeg var for det meste alene. Jeg jekket ned standarden for hvor ryddig det må være og tydde til lettvinte løsninger.

Du skriver hvor mye svigers hjalp før barnet kom. At det er bom stop plutselig må jo ha en grunn. Jeg tviler på at de plutselig bare ble "lat" helt uten videre. Jeg tipper at de enten føler seg ekskludert fordi din mor er hos dere meget ofte og derfor tenker at du får all den hjelp du trenger. Eller så har du sagt eller gjort noe som har fått dem til å ikke ville hjelpe noe mer. Mye rart man sier i ammetåke. Uansett må du snakke med dem. Neste gang din mor kommer tar du turen opp til svigers. Eller mannen din gjør det når han er hjemme igjen.

Anonymkode: 39e73...97d

[AnonymBruker]

Bruk svigerfar! Stikk ut hodet når har går tur forbi og spør om han kan ta med baby i vognen sånn at du får...(fyll inn gjøremål) Vær «på»! Ring svigermor og spør om hun kan komme innom og passe baby, avtal tidspunkt og etterlys henne om hun ikke kommer. 
Tror de bare er forsiktige og ikke vil trenge seg på. 

Anonymkode: a4d95...fd7