Hvordan hjelpe sliten mor og barn?

[AnonymBruker]

Jeg har en venninne som har vært alene med ungen siden hun og barnefaren skilte lag da barnet var 6 mnd gammelt. Ungen nærmer seg 2 år og etter et tøft år har det blitt påvist at barnet har spesielle behov. Venninnen min sa i all fortvilelse at hun hater ungen, og da jeg spurte om hun kanskje kunne søke om avlastning så sa hun bestemt at det vil hun ikke da hun er den eneste som gir god nok omsorg til barnet og hun er redd for at barnets behov da ikke vil bli møtt. Hater venninnen min barnet sitt eller sa hun det kun fordi hun er sliten? Og hvordan kan jeg på best mulig måte hjelpe denne lille familien? 
 

Det skal sies at vi ofte er sammen da jeg har ressurser og mulighet til å hjelpe i hverdagen og det jeg har sett hittil i løpet av et helt år er en god og varm mor med mye kjærlighet for ungen. Barnet er alltid velstelt med fine klær, får god og næringsrik mat, og venninnen min leker med barnet og gir det all kjærlighet. Man kan se at båndet mellom dem er sterkt, og det viktigste er at ungen er lykkelig. Men tilbake til det jeg ville spørre om: hvordan kan jeg hjelpe mor eller barn? Eller evt. forhindre at hun tenker tanker som at hun ikke orker ungen, dersom hun får slike tanker igjen?

Anonymkode: c3af8...fc0

[AnonymBruker]

Jeg ville tilbudt meg å ha barnet på overnatting en helg i måneden. Hun hater nok ikke barnet, men er man sliten så er man sliten. Da kan det man sier bli helt feil. Prøv å tilby deg som avlastning. Begynne med noen timer og så øke til overnatting 😊

Anonymkode: 097d3...f1b

[AnonymBruker]

Passe barnet, feks en hel helg, så moren kan hvile ut.

Anonymkode: 47f2d...78f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg har en venninne som har vært alene med ungen siden hun og barnefaren skilte lag da barnet var 6 mnd gammelt. Ungen nærmer seg 2 år og etter et tøft år har det blitt påvist at barnet har spesielle behov. Venninnen min sa i all fortvilelse at hun hater ungen, og da jeg spurte om hun kanskje kunne søke om avlastning så sa hun bestemt at det vil hun ikke da hun er den eneste som gir god nok omsorg til barnet og hun er redd for at barnets behov da ikke vil bli møtt. Hater venninnen min barnet sitt eller sa hun det kun fordi hun er sliten? Og hvordan kan jeg på best mulig måte hjelpe denne lille familien? 
 

Det skal sies at vi ofte er sammen da jeg har ressurser og mulighet til å hjelpe i hverdagen og det jeg har sett hittil i løpet av et helt år er en god og varm mor med mye kjærlighet for ungen. Barnet er alltid velstelt med fine klær, får god og næringsrik mat, og venninnen min leker med barnet og gir det all kjærlighet. Man kan se at båndet mellom dem er sterkt, og det viktigste er at ungen er lykkelig. Men tilbake til det jeg ville spørre om: hvordan kan jeg hjelpe mor eller barn? Eller evt. forhindre at hun tenker tanker som at hun ikke orker ungen, dersom hun får slike tanker igjen?

Anonymkode: c3af8...fc0

For en god venninne du er ♥️ Hun hater ikke barnet sitt, hun er vare helt overveldet og utslitt.

Om barnet har spesielle behov skal det finnes noen i hjelpeapparatet rundt dem som kan veilede henne i forhold til rettigheter.

Mange foreldre til barn med spesielle behov trenger tid for å akseptere og godta at avlastning kan være aktuelt. Fint at du som hun allerede har tillit til snakker med henne om det. Det er helt vanlig! Og helt nødvendig for at hun skal klare å være den fine mammaen hun er. Snakk mer med henne om det. Det er ikke slik at barnet plasseres hos fremmede. Å etablere avlastningstilbud er en prosess som skal være god for alle, mange bruker familier de allerede kjenner eller så blir man kjent med en ny... Som selvfølgelig får bli kjent med barnet hennes sammen med henne slik at hun blir trygg.

Hjelp henne å finne ut om det er en sosionom feks hun kan snakke med der barnet har blitt utredet.

Anonymkode: c4fa2...a11

[AnonymBruker]

Har du kapasitet til å være fast avlaster for henne? Avlastning trenger ikke være kommunal tjeneste/fremmede. Om hun/dere ønsker kan avtalen også formaliseres gjennom kommune/bv, det vil utløse visse rettigheter og muligheter for begge parter. 

Hun elsker nok ungen over alt på jord - jeg er selv alene med et barn med til dels store utfordringer og i virkelig krevende situasjoner/perioder har jeg selv kjent på at jeg ikke makter barnet. Senest i går, da vi hadde en seks timer lang viljekamp over at jeg konfiskerte nettbrett som konsekvens for uakseptabel oppførsel. Takke himmelen at jeg har fast avlastning hver tredje helg og en ettermiddag i uka - og at den ettermiddagen er i dag 😅 Jeg ville likevel ikke byttet henne bort for alt i verden😍

Anonymkode: 4f46e...5ca

[AnonymBruker]

Hun må begynne å stole på at andre kan gi barnet god nok omsorg. Går barnet i barnehagen? 

Anonymkode: 7e014...8cd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Hun må begynne å stole på at andre kan gi barnet god nok omsorg. Går barnet i barnehagen? 

Anonymkode: 7e014...8cd

Barnet går i barnehagen ja

ts

Anonymkode: c3af8...fc0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Barnet går i barnehagen ja

ts

Anonymkode: c3af8...fc0

Nå blir jeg nok halshugget, men kanskje hun har mulighet å la barnet være en time ekstra i barnehagen slik at hun kan slappe litt av hjemme før henting. Eller hvis hun har mulighet til å avspasere litt på jobben og slappe litt av mens barnet er i barnehagen? 

Anonymkode: 7e014...8cd

[AnonymBruker]

Vær litt barnevakt. 😊

Anonymkode: f622f...a9b