grubler du mye over eksistensielle spm?

[Gjest Ananas]

Jeg grubla meg til et livssyn i tenårene. Da mener jeg en innstilling om hvorfor verden finnes og hva meningen med livet er.

Nå grubler jeg mer over ting som har med livspolitikk å gjøre - hvordan skal jeg tilrettelegge livet mitt for å få det best mulig?

[Gjest Jon Are]

Sorry, men jeg (og familien min) hadde blitt misfornøyd hvis jeg satte meg ned for å tenke på mitt egentlige jeg i stedet for å lage middag. I noen faser av livet er døgnet fylt av praktiske gjøremål, det betyr ikke nødvnedigvis at jeg er et nek!

Jeg har ofte hjernen slått på mens jeg gjør dagligdagse ting, men jeg kan ikke tillate meg å synke ned i tunge problemstillinger - det kan dra meg litt vel langt ned.

Jeg er fornøyd med livet i bunn og grunn, og det har tatt mye jobbing å komme meg dit.

O gud, jeg er et nek. 

←

Jeg mente ikke at du var et nek, det var dine ord. Men du ser jo selv har hvordan uvesentlige daglidagse ting helt får deg til å glemme det viktigeste i livet. En familie dør ikke om du slutter å lage middag for en stund, la noen andre gjøre det! du er ikke til kun for å tilfredstille din families behov. Det som virkelig er viktig er at du ikke lar slike trivielle ting og uvesentlig daglidags stress gjøre deg uinteressert i det som er viktig i livet, nemelig søken etter sannhet og sitt virkelige jeg. Du må fortsette å tenke Lois Lane. Ingenting er viktigere enn det. Hilsen fra Jon Are

[Gjest Gjest]

Jeg har alltid filosofert og kommer sikkert alltid til å gjøre det i større eller mindre grad. Men jeg gjør det betraktelig mindre nå enn før, føler jeg har mer begrep om hvem jeg er o.l nå..

[Gjest Milah]

Jeg har alltid filosofert og kommer sikkert alltid til å gjøre det i større eller mindre grad. Men jeg gjør det betraktelig mindre nå enn før, føler jeg har mer begrep om hvem jeg er o.l nå..

←

Ble logget ut!

[Gjest Gjest]

Ja trådstarter - jeg tenker mye på de spørsmålene du stiller.

Sliter psykisk selv - så jeg grubler mye på hvordan/hvorfor/hva osv........

Og som trådstarter sier......... verden går ikke under fordi om man ikke får laget middag en dag. Ikke sulter familien ihjel heller.......

Tror ikke det er bra å tenke "for mye" jeg....... man kan jo bli gal av slike tanker. Men jeg tror det er sunt å reflektere litt - tenke over livets tilfeldigheter.......... det er ikke alt som er en selvfølge for alle nemlig.

Og det tror jeg faktisk ikke alle "heldige" forstår........ de tar nok lettere på ting og tang enn oss som sliter i hverdagen.

Jeg synes trådstarter virker som en oppgående og reflektert person

[Blomsterenka]

Grubler til tider så mye at jeg må ta meg sammen for å få noe praktisk gjort - men "problemet" er at jeg kan gruble (feil ord kanskje...) også når jeg holder på med andre ting...

At jeg er ego er soleklart, jeg får kommentarer om at jeg er både sta og bestemt selv om jeg ikke virker slik fordi jeg er så stille og rolig - folk jeg ikke kjenner, får ofte et lite sjokk når jeg plutselig åpner munnen... og da sier jeg ting temmelig kjapt og konkret, cirka sju sekunder omtrent... (så kan jeg "gruble" videre...)

[hilli]

Jeg filosoferer stort sett hele tiden, mens jeg lager middag f.eks;) For å komme unna grubleriene innomellom, må jeg se på tv.

[Gjest SumoBryter]

Jeg har vel grublet meg til vannvidd flere ganger

Men husk at det er godt å bare leve også av og til.

[Gjest Gjest]

Tja, grubler litt. Og har til tider mye tid. Men jeg har funnet ut at det ikke er noe vits i å gruble på ALT, altså Gud og mening med livet osv uten å samtidig, eller heller, GJØRE noe for å ha det bra. Men de tingene jeg helst gjør er nokså gjennomtenkte. Med andre ord har jeg et nokså bevisst forhold til ting og hvordan livet mitt skal være, tror jeg. Sånn er det kanskje for mange av de som bruker mye tid på familie osv - at familien er et VALG de har gjort, og at mye man gjør og tenker dreier seg rundt dette.

Jeg synes det er viktig, i hvert fall for meg, å være bevisst og prøve å forstå og gjøre meg opp meninger om verden rundt meg. Men jeg tror faktisk ikke det er sunt eller viktig eller bra å "bare" sitte og tenke. Men jeg er vel ego:)

[Gjest gjest1]

Vent og se på hva? Jeg jobber over 100 % i en krevende jobb og har nok av forpliktelser ellers også.

Selvfølgelig behøver hjernen hvile, men hva som er rekreasjon for en, kan være et ork for andre.

(Glemte å sitere, men dette er svar til gjest på side 1).

Endret 9. august 2005 av lilypie

[Gjest lurven]

jeg tar ofte meg selv i å gruble over når jeg skal få sex neste gang

[Pleier]

glemmer dere det viktigste i livet nemlig å finne fram til deres egentlige jeg.

Og du bestemte at dette er det viktigste i livet mitt? Det får da holde at du snakker for deg selv, og at det er det viktigste i livet ditt.

Det er mulig jeg grubler endel (hovedsaklig da jeg skal sove), men jeg går ikke aktivt inn for å gruble over hvem jeg er osv. Det er ikke viktig for meg, jeg er mer faglig enn filosofisk anlagt av meg.

[Gjest LoisLane]

Det som virkelig er viktig er at du ikke lar slike trivielle ting og uvesentlig daglidags stress gjøre deg uinteressert i det som er viktig i livet, nemelig søken etter sannhet og sitt virkelige jeg. 

←

Sorry, men jeg mener at mine dagligdagse gjøremål ER viktige. Hvordan vet du at jeg ikke har funnet mit virkelige jeg? Hvorfor er det mer verd å sitte og gruble enn å holde liv i en høyst reell familie (som inkluderer meg selv)?

[Hu i Svingen]

Ja, jeg tenker alt for mye på alt mulig hele tiden - litt slitsomt til tider. Men når det er snakk om hva som er mest verdifullt av å filosofere og å bruke tid med sine kjære, så må det da være det siste? Og det ene utelukker da heller ikke det andre...

[Aliena]

Jeg skjønner ikke enten eller innstilllingen jeg.

Jeg filosoferer mye, og har ekstensielle kriser jevnlig for å få ryddet litt opp i livet mitt og meg selv.

Men jeg jobber også mye med å være tilstede her og nå, forsøker sette pris på det som er som det er, uten å analysere eller lete etter en "høyere" mening eller baktanker.

Tror det er sunt med en balanse mellom kropp, sinn og ånd (ekstensielle kriser legger jeg under ånd, da det dreier seg om dypere spørsmål, trenger ikke være religiøst, men det har med verdier og holdninger å gjøre...altså mye av grunnlaget for tanker og følelser)

Noen ganger er det best å bare bruke/sette pris på kroppen/sanseerfaringer og være tilstede i øyeblikket uten å gruble, f.eks ha fokus på jobben, husarbeid, sex eller trening. Konkrete ting.

Men også prioritere tid til å bruke hjernen på ulike vis, utfordre sinnet, utvikle positive tankemønstre og holde det sunt og friskt. Problemløsning og strukturering av livet. Emosjonell innsikt og pleie av relasjoner.

Så den åndelige greia (som nevnt, trenger ikke være knyttet mot religion..) som går på filosofiske spørsmål à la hvem er jeg, hva vil jeg ha ut avlivet..hva tror jeg på, hva betyr noe for meg, hva er jeg redd for, hvilke verdier ønsker jeg å skape livet mitt ut i fra..osv..

Noen mennesker er mer filosofiske enn andre, noen er mer fysiske og konkrete, andre igjen er helt oppslukt i følelsene sine (på godt og vondt)...og det å legge mest vekt på det som føles viktigst er helt okei...selv om jeg tror at det å være bevisst BÅDE kropp, sinn og ånd gir et bedre liv for de fleste. (jeg legger følelsene under sinnet) Men det er min mening...

Heldigvis har vi alle lov til å mene det vil vil, og gjøre det vi vil med egne liv...

[Wildrose]

Ja jeg er en typisk "grubler" eller en filosof som jeg liker å kalle meg :)Jeg har alltid vært slik og kommer nok alltid til å være et slikt menneske. Det å reflektere over ting ligger naturlig i meg og det er jeg glad for. Platt ellers.

[Gjest Jon Are]

Lois Lane:Jeg mener ikke å rakke ned på det daglidagse og samvær med famile. Jeg tror bare det er viktig å fri seg fra tankegangen om at det er selve livet. Mannen din kan finne seg noen andre, barna dine flytter ut , og du er ikke "nødvendig" for noen lenger. Da er det viktig at en har brukt tiden riktig, slik at en har funnet fram til hvem man er og lykken i seg selv fullstendig uavhengig av andre. Det å tenke å fundere over hva vil JEG i livet, ikke hva vil barna mine, hva vil mannen min er livsnødvendig. Å finne en dypere mening med livet , og søke etter sannheten for seg selv ser jeg på som livsnødvendig. Du husker det kjente ordtaket;den som tror han har funnet visdom , er en dåre

Med hilsen fra Jon Are

[Gjest Gjest]

Da har vi 2 sider med brukere som alle er grublere å filosofer men uten tanker.

[Gjest LoisLane]

Lois Lane:Jeg mener ikke å rakke ned på det daglidagse og samvær med famile. Jeg tror bare det er viktig å fri seg fra tankegangen om at det er selve livet.

Uenig med deg. At jeg puster, elsker, spiser og er varm - er ikke det livet?

Mannen din kan finne seg noen andre, barna dine flytter ut , og du er ikke "nødvendig" for noen lenger. Da er det viktig at en har brukt tiden riktig, slik at en har funnet fram til hvem man er og lykken i seg selv fullstendig uavhengig av andre.

Jeg er klar over dette. Og jeg er likevel lykkelig. Jeg er ikke så selvutslettende som det kan virke som...

Du husker det kjente ordtaket;den som tror han har funnet visdom , er en dåre

Med hilsen fra Jon Are

←

Med fare for å virke spydig: Slår ikke dette litt tilbake på deg selv...?

[Kafka]

Noen ganger