Første hund - nervøs

[Gjest Linny111]

Jeg trenger bare litt støtte her. Jeg er 29 år og har ønsket meg hund hele livet, men pappa var fast bestemt på at vi ikke skulle ha dyr. Jeg fikk en kampfisk, og det var det (jeg elsket den kampfisken). Så var jeg student, så leide jeg liten leilighet i byen. Det passet aldri. Men nå har kjæresten og jeg kjøpt et flott hus med fin uteplass. Vi har snakket om å kjøpe hund så fort vi fikk hus gjennom hele forholdet og er helt enige på alle punkter, og nå er valpen endelig bestilt og vi henter den om ti dager.

Kjæresten min vokste opp med hund og har hatt hund mesteparten av livet, så han er ganske avslappet, men jeg er så nervøs. Jeg er redd for å gjøre feil, at jeg ikke vil takle det. Har dere noen støttende ord? Noen tips til hva vi bør gjøre i begynnelsen? Det er en svart labrador tispe.

[AnonymBruker]

Ja skjønner du er nervøs og redd for å gjøre feil og ikke strekke til. Men nå er dyr og hunder generellt flinke å lese folk og merke om de er nervøse eller trygge. Du må bare prøve å være naturlig og deg selv ovenfor valpen, være vennlig og vise at valpen at du er trygg og ikke er redd for den. En valp er som en unge på en måte, og du kommer til å lære og feile som alle andre. Alt er en første gang for alt her l livet. Tisper er lettere føler jeg enn hann hunder som ikke blir så nervøse lett. Men spørs jo hvordan psyken til valpen er og personligheten til den. Alle har sin personlighet og ingen hunder er like slik ingen mennesker er like. Men bra at kjæresten din er vant til hunder og da kan du se litt hvordan han forholder seg til valpen og lære litt av han. Men den vil lekebite, snuse og slikke, lukte og rote og leke og hoppe og sprette og være nysgjerrig. Se hvordan valpen er og prøv å forholde deg til valpen på en rolig og god måte. Men la valpen snuse på deg og slikke deg så den blir kjent med deg, og lek med ball og andre leketing, gi deg gjerne en godbit også. Valper og hunder innretter seg fort til livet deres og vanene. Snakk med valpen med rolig stemme og ta dag for dag. Dem må jo bli vant til dere og nytt hjem da alt er nytt og fremmed for den, så vær tålmodig men positiv. Tror du kommer til å slappe mer av når du ser hvordan valpen oppfører seg med dere. Lykke til med valpen

Anonymkode: a692c...289

[Gjest Linny111]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Ja skjønner du er nervøs og redd for å gjøre feil og ikke strekke til. Men nå er dyr og hunder generellt flinke å lese folk og merke om de er nervøse eller trygge. Du må bare prøve å være naturlig og deg selv ovenfor valpen, være vennlig og vise at valpen at du er trygg og ikke er redd for den. En valp er som en unge på en måte, og du kommer til å lære og feile som alle andre. Alt er en første gang for alt her l livet. Tisper er lettere føler jeg enn hann hunder som ikke blir så nervøse lett. Men spørs jo hvordan psyken til valpen er og personligheten til den. Alle har sin personlighet og ingen hunder er like slik ingen mennesker er like. Men bra at kjæresten din er vant til hunder og da kan du se litt hvordan han forholder seg til valpen og lære litt av han. Men den vil lekebite, snuse og slikke, lukte og rote og leke og hoppe og sprette og være nysgjerrig. Se hvordan valpen er og prøv å forholde deg til valpen på en rolig og god måte. Men la valpen snuse på deg og slikke deg så den blir kjent med deg, og lek med ball og andre leketing, gi deg gjerne en godbit også. Valper og hunder innretter seg fort til livet deres og vanene. Snakk med valpen med rolig stemme og ta dag for dag. Dem må jo bli vant til dere og nytt hjem da alt er nytt og fremmed for den, så vær tålmodig men positiv. Tror du kommer til å slappe mer av når du ser hvordan valpen oppfører seg med dere. Lykke til med valpen

Anonymkode: a692c...289

Takk for svar   Jeg tror nok det går seg til når den først er her. Det er usikkerheten som gjør meg nervøs. Jeg har lest så mye om hva man bør gjøre med valper at jeg kanskje er redd for å ikke få det til 100%. Men hun er verdens nydeligste valp og vi gleder oss veldig!

[Basi]

Tenker det er et sunnhetstegn at du er nervøs og jeg tror det er nettopp det som vil gjøre deg til en veldig god valpemamma! Du har lest deg opp og ønsker å gjøre alt riktig, og da er jeg helt sikker på at dere begge får det til masse lykke til og senk skuldrene - dette klarer du helt fint med den kunnskapen du har lest deg til og støtte fra samboer som har litt erfaring fra før av 😊🐕 ingen er perfekte, men fokuser på hovedlinjene hva gjelder oppdragelse og dressur så går det seg til helt naturlig når dere blir kjent med valpen og kommer inn i rutiner mv. Bare ikke mist fokuset på dressur/trening så går det fint

[Gjest Linny111]

13 hours ago, Basi said:

Tenker det er et sunnhetstegn at du er nervøs og jeg tror det er nettopp det som vil gjøre deg til en veldig god valpemamma! Du har lest deg opp og ønsker å gjøre alt riktig, og da er jeg helt sikker på at dere begge får det til masse lykke til og senk skuldrene - dette klarer du helt fint med den kunnskapen du har lest deg til og støtte fra samboer som har litt erfaring fra før av 😊🐕 ingen er perfekte, men fokuser på hovedlinjene hva gjelder oppdragelse og dressur så går det seg til helt naturlig når dere blir kjent med valpen og kommer inn i rutiner mv. Bare ikke mist fokuset på dressur/trening så går det fint

Tusen takk for råd! Jeg er fryktelig interessert i hundetrening, og det var mye av grunnen til at jeg ønsket meg en labrador. Det er den delen jeg gleder meg mest til. Det er selvsagt hyggelig med en søt valp, men det er treningen jeg er mest interessert i. Det skal nok gå bra, men jeg er kanskje mest i sjokk over at det jeg har ønsket meg hele livet skal bli virkelighet, og kanskje jeg er redd for at det ikke skal stemme. At det skal bli litt sånn "Paris syndrome", men med hund.