Ser du ned på pengeslaver?

[Gjest Alterego666]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg er også interessert i å forstå, og selv om dette ikke er noe jeg ville innlatt meg på, kjenner jeg dragningen. 

For meg har dette en oppsiktsvekkende likhet med slanking, av alle ting - altså ikke det å gå ned i vekt når man er overvektig, noe som er fullstendig legitimt - men hele det styret med strenge dietter og harde treningsopplegg, som fanger personen i en evig runddans av vektnedgang og -oppgang, nederlag og seier, stolthet og skam. Følelsen av at noe større og sterkere og smartere enn en selv har kontrollen som du vegrer deg mot å ta selv - “beskytter deg” er ikke så langt fra “bestemmer over deg” som igjen ikke er så langt fra “fornedrer deg” - kan nok være veldig lokkende.

Anonymkode: 456db...76e

Jeg kan se den koblingen, men må det være penger involvert? Kan det være noe annet? Hva du har på deg, hvordan du oppfører deg, at du må gjøre ting som gjør deg skamfull?

For meg tror jeg det er koblingen mellom pengetransaksjoner og sex som gjør dette problematisk og uforståelig for meg.

Det er den underlegne rollen som tiltrekker deg?

[AnonymBruker]

Alterego666 skrev (2 minutter siden):

Jeg kan se den koblingen, men må det være penger involvert? Kan det være noe annet? Hva du har på deg, hvordan du oppfører deg, at du må gjøre ting som gjør deg skamfull?

For meg tror jeg det er koblingen mellom pengetransaksjoner og sex som gjør dette problematisk og uforståelig for meg.

Det er den underlegne rollen som tiltrekker deg?

Ja, penger+sex=prostitusjon. Tenkte ikke på det 

Tiltrekker og frastøter samtidig. Den underlegne rollen minner vel om det å være et barn igjen, og det kan føles godt og trygt, på en måte. Offermentalitet og selvbebreidelse og selvmedlidenhet går hånd i hånd. Men jeg har også jobbet hardt med selvtilliten, så det byr meg mer imot, nå, enn det tiltrekker meg. 

Anonymkode: 456db...76e

[Gjest Alterego666]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Offermentalitet og selvbebreidelse og selvmedlidenhet går hånd i hånd. Men jeg har også jobbet hardt med selvtilliten, så det byr meg mer imot, nå, enn det tiltrekker meg

Jeg tenker i utgangspunktet at men trenger ikke være svak eller sårbar for å være sub (jeg er selv switch).

Jeg synes derfor det er trist dersom du assosierer sub-rollen med offermentalitet og selvbebreidelse. For å bli veldig personlig: Har du vært i en overgrepssituasjon som har påvirket personligheten din? (Dersom du ikke ønsker å svare på dette respekterer jeg det fullt ut og beklager hvis det føles invaderende).