Jeg har plutselig blitt så sint

[AnonymBruker]

Har dere spurt familie om hjelp? Jeg ser at du skriver at de er opptatt med sitt, men har dere fortalt om hvor stor krise dere er i og at dere trenger  hjelp?

 

Vi er jo alle opptatt og utslitte for tida, men de aller fleste av oss hadde likevel stilt opp på sekundet om vi visste at krisen hos noen nære var så stor. 

 

Dere trenger hjelp. Din mann trenger avlastning og støtte. Og dere kommer til å ødelegge forholdet om dette fortsetter. 

Ring familien deres, eller nære venner og fortell hvor stor krise dere er i. 

Anonymkode: 3989b...0c7

[Pilleville]

Ring dps og fortell kor stor krisen er. Så reiser du heim til foreldrene dine og bur der ei tid. Det er det beste for både barn og vaksne.

[AnonymBruker]

Ts her.

Jeg har ikke turt å lese svarene før nå, for jeg vet at det kunne komme tøffe ord min vei.

Jeg må bare si at jeg på ingen måter bebreide samboeren min for min oppførsel. Jeg forklarer bare hva som er foranledningen til at jeg har kommet dit jeg er i dag. For jeg har bedt om hjelp i hele år til både helsevesenet, venninner og han, men har ikke følt meg forstått. Jeg har gradvis kjent stress, uro og vonde følelser/ tanker øke, og har forsøkt å få hjelp.

 Jeg er 100% åpen med både fastlege og psykolog, og dersom noen mener barna har det bedre uten meg er de velkomne til å sende bekymringsmelding. Barna er det viktigste i livet mitt, og grunnen til at jeg noen dager har stengt meg inne har jo vært for å skjerme dem fra meg når jeg er i den stemningen. 

Vi har lyse dager også, heldigvis, og min beste medisin er å se at barna har det bra ❤. Men det skal ikke mange nederlag til før den depressive følelsen kommer snikende, og jeg tenker at de fortjener en annen mamma enn meg. Jeg kjenner ikke meg selv igjen.

Til de som har spurt: Nei jeg sover ikke om natten (som dere ser av klokkeslett). Har ikke fått melatonin pga amming, men ser at det kanskje er på tide å slutte med det nå. Jeg har  denne uken fått påvist alvorlig underskudd av både d-vitamin og jern, og har begynt på høydose d-vitamin. Har fått time etter jul til jernoverføring på sykehuset. 

Vi har kontaktet familievernkontoret og fortalt ærlig hvordan det er, og de skal sørge for å få oss inn på en time før jul. Jeg og samboer er heldigvis veldig glade i hverandre og snakker godt sammen i etterkant av situasjonene. 

Ts 

Anonymkode: bf442...229

[AnonymBruker]

Enig med de 

Forventningene dine er helt på jordet ts. Din kjæreste kan ikke ta seg av et spedbarn, et lite barn med utfordringer og én deprimert mor. Det klarer han ikke, han har nok med barna. Hvis du likevel mister melka er nok det beste om du kan innlegges eller dra et annet sted for en stund så han får avlastning. Hvis du ikke ammer kan du nok og starte medisiner da, det kan og være ok for deg å gjøre et annet sted da de som regel gir bivirkninger i starten. Ikke press samboeren din. Be om hjelp fra øvrig nær familie eller gode venninner f.eks som har mindre ansvar og tid til deg og helsevesenet. Selv om du er deprimert har du ansvar for din egen helse. Dine helse er ikke din samboeres ansvar og det virker som han gjør sitt beste for at barna skal ha alt de trenger. Da må du ta ditt ansvar og prøve å bli bedre. 

Anonymkode: 39de1...fc2

[Vegglampe]

Jeg er overrasket over at folk syntes det er greit at ts bruker vold og mishandling ovenfor samboeren sin. Hadde det vært en mann som gjorde det  hadde hylekoret vært framme med anbefaling om krisesenter, anmeldelse og gudene vet hva.... oppførselen til ts er IKKE grei, syk eller frisk......

Ts, Hvis du ikke føler du får hjelp av psykolog eller fastlege, er legevakten neste stopp. De større stedene har psykiatrisk legevakt. Adferden din er skadelig ovenfor barna dine og ikke minst mannen din. Du må rett og slett ta tak i deg selv. Jeg sier ikke at det er lett. Men sånn du er nå må du kreve mer hjelp fra helsevesenet. 

[Månestjerne]

Jeg synes du skal ringe legevakta og be om å få en innleggelse på akutt psykisk. Du har det ikke bra, og det høres ut som at dere begge har behov for en pause. Fortell legevakta akkurat det du har fortalt oss, og si at du Kommer innom uansett om en time. 

[Humle Brumle]

Vegglampe skrev (11 timer siden):

Jeg er overrasket over at folk syntes det er greit at ts bruker vold og mishandling ovenfor samboeren sin. Hadde det vært en mann som gjorde det  hadde hylekoret vært framme med anbefaling om krisesenter, anmeldelse og gudene vet hva.... oppførselen til ts er IKKE grei, syk eller frisk......

Ts, Hvis du ikke føler du får hjelp av psykolog eller fastlege, er legevakten neste stopp. De større stedene har psykiatrisk legevakt. Adferden din er skadelig ovenfor barna dine og ikke minst mannen din. Du må rett og slett ta tak i deg selv. Jeg sier ikke at det er lett. Men sånn du er nå må du kreve mer hjelp fra helsevesenet. 

Ingen absolutt ingen har sagt at dette er greit. Vi sier at hun må skaffe seg hjelp. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

jeg har bedt om hjelp i hele år til både helsevesenet, venninner og han, men har ikke følt meg forstått.

Hvis du kunne skrive en ønskeliste med all den hjelpen du ønsker deg, hva ville stått på den lista? 

Anonymkode: 8be1f...60a

[n_97]

Spørsmål en hvilken som helst fagperson med vold som fagfelt  så vil vedkommende fortelle at det er like skadelig å være vitne til vold som å bli utsatt for det. Oppførselen din er skadelig for barna. Du virker ikke å ha så mye innsikt i at du slår, du nevner det nærmest i en parents. Flytt ut for barnas del. 

Og jeg er helt enig i at hadde det vært en mann ville tonen i tråden vært en annen. Det ville ikke vært mye ❤️. En voldsperson er en voldsperson. 

Endret 5. desember 2020 av n_97

[Flintis]

Tror nok du er sint fordi du er stresset.

Stress er fordi kroppen vil du skal piffes opp til å mestre det du står i.

Men dere har sannelig mye akkurat nå. Bare en av disse tingene du beskriver vil fremkalle stress.

Så er du deprimert i tillegg dette kan også fremme sinne.

Så er det dette med sinnemestring, har en adhd så er en vel mer impulsiv enn vanlig, kanskje det er lettere å ty til vold da?

Kan du klare å gi samboeren et time out tegn og gå deg en tur til du har roet deg?

Uansett medisiner eller terapi dette er hjelpemidler det er du som må tenke deg frisk. 

Ta små skritt. Klarer du å avverge volden er det en ting, å 

Se på at samboeren ordner opp er en ting.

Kanskje kan du hjelpe til?

Så har du jo noen bra dager innimellom.

Er det svart i dag kan det bli lysegrått i morgen, eller ganske så fint.

Å stenge seg nede i kjelleren tror jeg ikke er løsningen. Gå heller ut og se deg litt omkring, gled deg over at du kan gå og se og høre, kanskje du får noen intrykk.

Så lurer jeg litt på hvilket fylke dere holder til i?

Uansett lykke til