Overvektig 13-åring

[KokoRob]

Hei, jeg trenger råd. Har ei 13 år gammel jente som er overvektig. Hun er ca 160 cm høy og jeg antar hun veier litt over 60 kg. Hun har ikke veid seg på lenge, så jeg er ikke sikker. Men mine klær er for små til henne og jeg veier 60 kg.  Alle råd sier at en ikke skal snakke om vekt med barn og min utfordring er at hun er ekstremt glad i usunn mat. Hun kan spise så mye boller og godteri hun får servert, sier aldri nei og har null forståelse av at det ikke er bra for kroppen selv om vi snakker om dette jevnlig. 
hun er glad i å trene, trener håndball 4 ganger i uken, men ellers lite aktiv. 
Jeg skulle ønske hun selv skjønte at hun trenger å være mer forsiktig med usunn mat uten at vi trenger å diskutere slanking med fare for spiseforstyrrelser... noen tips?

[AnonymBruker]

Begrens tilgangen på usunn mat hjemme, vær streng på dette med lommepenger osv om hun kjøper ting selv. Legg til rette for tilgang på sunn mat hjemme, og snakk gjerne om sunn mat og hvor viktig det er for oss, ikke med fokus på vekt men helse generelt. Om hun er lite aktiv utenom håndball så legg til rette for aktivitet, gå turer, ha konkurranser og lag aktivitet til noe positivt. 

Anonymkode: 1c9bd...03f

[AnonymBruker]

Ta kontakt med lege som henviser videre til en ernæringslege som har erfaring. Du som mor kan også begrense mat inntaket uten å snakke kropp. Vi gjør det her. Får ungene til å spise saktere,  drikke vann i når de kjenner at de er mer sultne eller bare syns ting er godt. Er det situasjoner med kaker og boller så får du heller si at det kun er to boller eller stykker til henne. Nettopp fordi hun trenger en sterk kropp til treninga si. Trenger ikke å printe inn at hun må kutte ned på maten pga vekt. 

Anonymkode: d013b...566

[amz]

Starter jo ofte i hjemmet, hvor har hun fått disse matvanene fra siden hun legger på seg såpass?
Vil uansett anbefale å komme i kontakt med lege som kan henvise videre.

[AnonymBruker]

Du MÅ faktisk ta den samtalen.

Det er måten du legger det frem på som avgjør hennes reaksjon. Du skal selvsagt ikke si at "hei, du er blitt feit, nå skal du slankes". Du forteller henne at hun er en fin jente, men at nå som hun er i puberteten, må hun begynne å tenke over hva hun spiser. Hun skal ikke slanke seg, men om hun passer litt på, vil hun vokse seg slank. Fortell litt om sunne valg, og hva sukker og raske karbohydrater gjør med blodsukker og fettlagring.

Ikke nekt henne boller og snacks, fortell henne heller hva det gjør med kroppen hennes. De aller fleste ønsker å være slanke, så du kan komme langt med å gi henne kunnskap om maten hun spiser.

Jeg har en sønn på 13, og vi snakker mye om vekt, sunn og usunn mat, og han forstår veldig godt hva det går i.

Men pass på at samtalen ikke handler om at hun er overvektig, la den handle om at hun er fin nå, hun vil alltid være fin, men at du ikke unner henne å bli overvektig.

Anonymkode: f3b53...c48

[AnonymBruker]

En skal selvsagt være forsiktig når en snakker om vekt, særlig i den alderen. Men jeg har vært åpen om mat og kosthold med min datter. Sagt rett ut at det er ikke bra å spise for mye godterier. Nå er hun 15 og kan gå på butikken selv. 

Men jeg snakker ikke om utseende, men mer på helse osv. Nå er hun heldigvis blitt mer opptatt av sunnere mat. 

Planen er å begynne å trene litt sammen når treningssenteret åpner igjen. 

Anonymkode: 97bad...1fa

[Gjest Fnuggolina]

Stusser litt på rådene her?

Det mange beskriver her er en oppskrift på spiseforstyrrelser og dårlig selvbilde.

Du skal behandle henne på samme måte nå som om hun var tynn.

Det er (dessverre) ganske normalt for tenåringer å spise mye usunt, og ha nærmest ulvehunger. Like normalt som at tenåringen plutselig vil sove til 11 i helgene. 

Du beskriver «spise ustanselig med boller». Får hun ubegrenset tilgang til søtsaker/hvetebakst hjemme? 

Du sier hun er trener ofte også - det er vel bra? Hvorfor skal hun være mer aktiv enn den jevne tenåring?

Selvsagt er det bra om dere som familie får mer tid ute i naturen - men å dra med en ung tenåring på treningssenter er en uting. De fleste treningssentere har ikke tilgang for den aldersgruppen av en GOD grunn. 

Dette er egentlig ganske enkelt;

Slutt å fokuset på tallet på vekta. Med normalt kosthold hjemme og normal aktivitet vil gjerne dette gå seg til.

Det eneste som skjer om du setter igang tiltak kun for henne er at hun trøstespiser i skjul. 

Det er helt innafor å bruke de argumentene som faktisk er relevante (og som jeg selv bruker ovenfor min normalvektige/relativt smale 7åring) - man må ha ordentlig mat, for mye usunt og sukker gir dårlig konsentrasjon, hull i tennene, dårlig humør. 

Litt av alt er helt greit. 

At ungdommer plutselig begynner å bli ganske opptatt av sunn mat og trening er ofte et dårlig tegn. 

At de velger grovt brød fremfor loff er bra, men når det etterspørres særskilte matvarer som er typisk på diverse Instagramkontoer (vil ikke ha potet/pasta osv) så er ikke ønsket å bli friskere og sunnere - målet er å bli tynn/fit. 

Selv var jeg litt rund i den alderen, og ble tynn på videregående. Helt uten slanking. Venninnene mine som fikk påpekt kosthold og kropp hjemme, eller bodde med foreldre som stadig var på slankeren fikk spiseforstyrrelser og er fortsatt ikke friske nå som vi er voksne. 

Det viktigste er å se på, og formidle mat som NÆRING. Ikke «utseende». 

[KokoRob]

Takk for svar. Jeg vil påstå at vi har en ganske sunn livsstil og et bra kosthold. Vi har kun grovbrød, fullkornpasta etc.

Juice, brus ( kun lettbrus) og godteri er kun i helgene. Helt sikkert rom for forbedringer F.eks flere måltider med fisk (kun 1-2 i uken nå). 

Vi har 2 barn til og de er på nedre del av BMI-skalaen. 
vi snakker mye om usunn og mat som gjør kroppen «tung» og uten energi. Men det virker ikke som det gjør inntrykk. 
Egentlig burde jeg kanskje være glad for at hun virker fornøyd med den hun er og hvordan hun ser ut, men jeg føler meg mislykket som mor og føler det går i feil retning. 
kjenner jeg gruer meg til jul og alle fristelsene som nå kommer. 
 

[Gjest Fnuggolina]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Du MÅ faktisk ta den samtalen.

Det er måten du legger det frem på som avgjør hennes reaksjon. Du skal selvsagt ikke si at "hei, du er blitt feit, nå skal du slankes". Du forteller henne at hun er en fin jente, men at nå som hun er i puberteten, må hun begynne å tenke over hva hun spiser. Hun skal ikke slanke seg, men om hun passer litt på, vil hun vokse seg slank. Fortell litt om sunne valg, og hva sukker og raske karbohydrater gjør med blodsukker og fettlagring.

Ikke nekt henne boller og snacks, fortell henne heller hva det gjør med kroppen hennes. De aller fleste ønsker å være slanke, så du kan komme langt med å gi henne kunnskap om maten hun spiser.

Jeg har en sønn på 13, og vi snakker mye om vekt, sunn og usunn mat, og han forstår veldig godt hva det går i.

Men pass på at samtalen ikke handler om at hun er overvektig, la den handle om at hun er fin nå, hun vil alltid være fin, men at du ikke unner henne å bli overvektig.

Anonymkode: f3b53...c48

Hvorfor snakker dere mye om vekt? 

Og hvorfor skal mat handle om å «være fin»? 🤷‍♀️

Og hvorfor skal noen «passe på hva de spiser» - i form av å snakke om vekt?

Dette snakket vi ALDRI om hjemme hos oss. Og jeg vokste mildt sagt ikke opp i et pedagogisk hjem.

Men porsjoner ble servert på normalt vis, masse godteri var ikke tilgjengelig - og man lærte gjennom det kostholdet man hadde hjemme.

Helt uten å tenke på vekt. 

[Gjest Fnuggolina]

KokoRob skrev (Akkurat nå):

Takk for svar. Jeg vil påstå at vi har en ganske sunn livsstil og et bra kosthold. Vi har kun grovbrød, fullkornpasta etc.

Juice, brus ( kun lettbrus) og godteri er kun i helgene. Helt sikkert rom for forbedringer F.eks flere måltider med fisk (kun 1-2 i uken nå). 

Vi har 2 barn til og de er på nedre del av BMI-skalaen. 
vi snakker mye om usunn og mat som gjør kroppen «tung» og uten energi. Men det virker ikke som det gjør inntrykk. 
Egentlig burde jeg kanskje være glad for at hun virker fornøyd med den hun er og hvordan hun ser ut, men jeg føler meg mislykket som mor og føler det går i feil retning. 
kjenner jeg gruer meg til jul og alle fristelsene som nå kommer. 
 

Men herregud.

Du høres helt ærlig spiseforstyrret ut selv.

Hvorfor i alle dager GRUER du deg til jul og trekker frem at de andre ungene er i nedre BMIskala? Gruer du deg til de spiser for lite?

Asså....,jeg får vondt av denne jenta her.

Du har et ordentlig usunt fokus!

Jeg går utfra dere ikke hamstrer inn halve Kiwi og at hun ligger med et tonn marsipan i senga? La nå jenta være. 

Dette er helt utrolig usunn forskjellsbehandling. Og holdningen din ER triggende for å utvikle spiseforstyrrelser og lavt selvbilde.

Det er du som må jobbe med deg selv, og la henne være i fred.

Og så serverer dere normal mat som vanlig. 

Hun har antakeligvis ikke tusenvis av kroner hun bruker på tullemat annensteds, så her er det forventningene dine som ikke er helsefremmende. 

[AnonymBruker]

Null boller og godterier hjemme (i huset). Legg om alle innkjøpsrutiner, begrunn det med helse og økonomi. Grovt brød, knekkebrød, begrenset mengde godteri på lørdager. Må gjelde hele familien. Ingen trenger å spise boller i løpet av en normaluke. Ikke noe "kanelbollekos" på kafe, gå på Joe and the Juice og kjøp smotthie, og gjør det sjeldent (spare penger). Ikke kjeks, ikke kaker. Nå er det jul og kaker og kos overalt, begynn å bremse allerede nå og si dere vil spare kosen (pepperkakene, godteriet) til det er ordentlig jul. På lørdagene nå framover kan dere ha popkorn, ved klaging: Det er snart jul, det blir nok da. Sukker er dårlig for tennene. 

Pass på i jula at dere har litt kontroll på matinntaket (til alle). Ikke gå og småspis godteri, sjokolade g småkaker hele dagen, ha det "til kaffen" "Til dessert", "til filmen", men ikke hele tiden. Så bestem dere, skal sjokoladen fram til kaffen eller filmen? Og ikke ubegrenset, sett fram passe til alle, og når det er tomt er det tomt. 

Posjonsberegn alle måltider, til alle. Man trenger ikke være stappmett når man går fra bordet. Man skal være sulten når man setter seg til. Igjen, dette gjelder hele familien. Har man lyst på noe godt etter middag, får alle en mandarin. Rett og slett. Ingen mellommåltider (youghurt ol). "Vent til kvelds, vent til middag".

Anonymkode: a2230...721

[Gjest Fnuggolina]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Null boller og godterier hjemme (i huset). Legg om alle innkjøpsrutiner, begrunn det med helse og økonomi. Grovt brød, knekkebrød, begrenset mengde godteri på lørdager. Må gjelde hele familien. Ingen trenger å spise boller i løpet av en normaluke. Ikke noe "kanelbollekos" på kafe, gå på Joe and the Juice og kjøp smotthie, og gjør det sjeldent (spare penger). Ikke kjeks, ikke kaker. Nå er det jul og kaker og kos overalt, begynn å bremse allerede nå og si dere vil spare kosen (pepperkakene, godteriet) til det er ordentlig jul. På lørdagene nå framover kan dere ha popkorn, ved klaging: Det er snart jul, det blir nok da. Sukker er dårlig for tennene. 

Pass på i jula at dere har litt kontroll på matinntaket (til alle). Ikke gå og småspis godteri, sjokolade g småkaker hele dagen, ha det "til kaffen" "Til dessert", "til filmen", men ikke hele tiden. Så bestem dere, skal sjokoladen fram til kaffen eller filmen? Og ikke ubegrenset, sett fram passe til alle, og når det er tomt er det tomt. 

Posjonsberegn alle måltider, til alle. Man trenger ikke være stappmett når man går fra bordet. Man skal være sulten når man setter seg til. Igjen, dette gjelder hele familien. Har man lyst på noe godt etter middag, får alle en mandarin. Rett og slett. Ingen mellommåltider (youghurt ol). "Vent til kvelds, vent til middag".

Anonymkode: a2230...721

Hvorfor skal man aldri gå på cafe?  

Gjelder det for oss med barn i nedre del av BMIskala og?

For noe tull.

Man legger på seg av en ismoccafrappe og muffins hver dag, ja. 

Ikke en gang eller to i måneden. 

Heller ikke nødvendig å kutte lørdagsgodt. 

Høres helt ekstremt ut, og ALLE barna skjønner hva som foregår. 

Men å droppe kaker og dill i ukedagene er jo helt normalt selvsagt. 

Endret 3. desember 2020 av Fnuggolina

[KokoRob]

Fnuggolina skrev (6 minutter siden):

Men herregud.

Du høres helt ærlig spiseforstyrret ut selv.

Hvorfor i alle dager GRUER du deg til jul og trekker frem at de andre ungene er i nedre BMIskala? Gruer du deg til de spiser for lite?

Asså....,jeg får vondt av denne jenta her.

Du har et ordentlig usunt fokus!

Jeg går utfra dere ikke hamstrer inn halve Kiwi og at hun ligger med et tonn marsipan i senga? La nå jenta være. 

Dette er helt utrolig usunn forskjellsbehandling. Og holdningen din ER triggende for å utvikle spiseforstyrrelser og lavt selvbilde.

Det er du som må jobbe med deg selv, og la henne være i fred.

Og så serverer dere normal mat som vanlig. 

Hun har antakeligvis ikke tusenvis av kroner hun bruker på tullemat annensteds, så her er det forventningene dine som ikke er helsefremmende. 

Du trenger ikke å være bekymret over denne jenta i det hele tatt. Hun er full av selvtillit, blid og fornøyd. Vi snakker aldri om vekt og fokuserer ikke på det i det hele tatt. Grunnen til at jeg nevnte de to andre barna var for å forklare at dette er kun ett av våre barn som jeg tenker er i faresonen. 
Det jeg kanskje ønsket å høre fra dere er vel det du skriver, at dette ordner seg. Vi har en sunn livsstil, men hun  er «større» enn sine venninner og forskjellen har økt de siste årene. 

[AnonymBruker]

Fnuggolina skrev (14 minutter siden):

Hvorfor snakker dere mye om vekt? 

Og hvorfor skal mat handle om å «være fin»? 🤷‍♀️

Og hvorfor skal noen «passe på hva de spiser» - i form av å snakke om vekt?

Dette snakket vi ALDRI om hjemme hos oss. Og jeg vokste mildt sagt ikke opp i et pedagogisk hjem.

Men porsjoner ble servert på normalt vis, masse godteri var ikke tilgjengelig - og man lærte gjennom det kostholdet man hadde hjemme.

Helt uten å tenke på vekt. 

Vi snakker om vekt fordi det i mange situasjoner er relevant. Når ungene spiser MYE fordi det smaker godt, da får de beskjed om at vi faktisk ikke kan gjøre det. Kroppen trenger ikke så mye mat. Barna trenger virkemidler for å kunne justere seg selv, og i dette tilfellet er det kunnskap. Jeg aner ikke hva barna veier, så vi snakker ikke om vekt på den måten.

Barna skal selv passe på hva de spiser, derfor bør de ha kunnskap om at grovt brød er mer fornuftig enn smågodt. Og hvorfor.

Skrev jeg at mat handler om å være fin? Jeg prøvde å gjøre et poeng ut av at hun må trygges på at hun er fin NÅ, sånn som hun er. At hun ikke skal bli "slank og fin". Hun ER fin, uavhengig av vekten.

Du leste svarte mitt med utgangspunkt i din situasjon. Svaret mitt var med utgangspunkt i MIN situasjon. Jeg var ikke veldig lubben som liten, men fikk hele tiden beskjed om at jeg ikke måtte spise godteri. Ikke EN ENESTE gang fikk jeg en god forklaring, ikke EN ENESTE gang ble jeg fortalt at jeg var god nok. Jeg trodde jeg var den feiteste ungen av alle, og at det ikke gikk ann å være fin og feit, ergo var jeg bare stygg. Når jeg nå har blitt voksen, ser ser jeg jo på bilder at jeg var på ingen måte feit. Det var jo ett velment råd å kutte godteri, men det ga ingen mening når jeg ikke ble videre informert. Hadde jeg fått fortalt at dersom jeg kuttet godteri i ukene, ville jeg mest sannsynlig aldri få et vektproblem, så hadde jeg så absolutt vært mer motivert. Jeg trodde jeg var dømt til å være feit, for evig og alltid. Derfor forteller jeg mine barn at det er lettere å forebygge overvekt, enn å slanke seg senere.

 

Anonymkode: f3b53...c48

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Null boller og godterier hjemme (i huset). Legg om alle innkjøpsrutiner, begrunn det med helse og økonomi. Grovt brød, knekkebrød, begrenset mengde godteri på lørdager. Må gjelde hele familien. Ingen trenger å spise boller i løpet av en normaluke. Ikke noe "kanelbollekos" på kafe, gå på Joe and the Juice og kjøp smotthie, og gjør det sjeldent (spare penger). Ikke kjeks, ikke kaker. Nå er det jul og kaker og kos overalt, begynn å bremse allerede nå og si dere vil spare kosen (pepperkakene, godteriet) til det er ordentlig jul. På lørdagene nå framover kan dere ha popkorn, ved klaging: Det er snart jul, det blir nok da. Sukker er dårlig for tennene. 

Pass på i jula at dere har litt kontroll på matinntaket (til alle). Ikke gå og småspis godteri, sjokolade g småkaker hele dagen, ha det "til kaffen" "Til dessert", "til filmen", men ikke hele tiden. Så bestem dere, skal sjokoladen fram til kaffen eller filmen? Og ikke ubegrenset, sett fram passe til alle, og når det er tomt er det tomt. 

Posjonsberegn alle måltider, til alle. Man trenger ikke være stappmett når man går fra bordet. Man skal være sulten når man setter seg til. Igjen, dette gjelder hele familien. Har man lyst på noe godt etter middag, får alle en mandarin. Rett og slett. Ingen mellommåltider (youghurt ol). "Vent til kvelds, vent til middag".

Anonymkode: a2230...721

Jenta er 13 år, er hun en av de som bare vil spise og spise, så ordner hun det selv.

Vi har en del venner av barna på besøk, og vi ser fort hvilke barn som er glad i mat og søtt. Det mases støtt og stadig om is, godteri og brødmat. Får de ikke nok hjemme, går de til andre. Jenter i den alderen begynner ofte å eksperimentere med matlaging selv, og de kan fint lage muffins hver dag, om det er det de vil.

Kunnskap er makt, og kunnskap er løsningen. Barna må vite hva som er sunn mat, og hvorfor. En 13-åring må selv være motivert for å kunne gjøre endringer i kosten.

Anonymkode: f3b53...c48

[Gjest Fnuggolina]

KokoRob skrev (18 minutter siden):

Du trenger ikke å være bekymret over denne jenta i det hele tatt. Hun er full av selvtillit, blid og fornøyd. Vi snakker aldri om vekt og fokuserer ikke på det i det hele tatt. Grunnen til at jeg nevnte de to andre barna var for å forklare at dette er kun ett av våre barn som jeg tenker er i faresonen. 
Det jeg kanskje ønsket å høre fra dere er vel det du skriver, at dette ordner seg. Vi har en sunn livsstil, men hun  er «større» enn sine venninner og forskjellen har økt de siste årene. 

Så bra! Jeg synes du skal bygge opp under det.

Det kan være hun rett og slett bare ER større enn andre.

Og det kan være det forblir sånn.

Spørsmålet her er ikke vekta, men om dere i familien har et kosthold som bidrar negativt. Det har dere ikke.

Når det er sagt er det ganske vanlig for endel tenåringer å få med seg matpenger - og så kjøper de sjokolademelk og boller i 3-4 år. DET er ikke bra, og unngås lett med at hun får med seg ei helt normal ordinær matpakke lik søsknene sine.

Venninnene vil også begynne å variere snart, mulig dattera di er litt tidligere i pubertet enn dem. 

Å begrense store mengder godis bør man jo uansett vekt, hold fokuset på tannhelse og helse generelt. Regner med hun eller de andre ikke stadig forsyner seg 2-3 ganger av middagen og alt annet siden det ikke nevnes.

Husker jeg reagerte veldig i min ungdom av å komme hjem til den ene venninna mi - jeg skjønte hun ble slanket.

Det var oversikt over trening hun skulle huske (ikke fotballen, men sentertrening, jeg så fokuset var trening fettforbrenning) jeg og søsken ble oppfordret til å ta mer middag/dessert - men ikke hun (det var sjukt ubehagelig!), mor serverte KUN farris (ingen ungdommer drikker farris, iallefall ikke da), moren lagde veldig magre matpakker osv osv.

For meg som tenåring bemerket jeg meg forskjellsbehandlingen og det jeg synes liknet mer på veldig usunn kontroll og faktisk omsorgssvikt. 

Moren nektet henne jo ikke mat høylytt, men JEG merket hele stemmingen rundt spisebordet og skjønte hvorfor hun bare tok en potet og takket nei til flere/fet saus osv. Og jeg skjønte dette handlet om morens holdninger uten at noen fortalte om det før lenge senere. 

Så, det vil man vel helst unngå tenker jeg. Mat skal være ernæring og kultur, familien skal samles rundt bordet- det skal ikke være en arena for slanking og kalorifokus. Eller fråtsing for den saks skyld. 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jenta er 13 år, er hun en av de som bare vil spise og spise, så ordner hun det selv.

Vi har en del venner av barna på besøk, og vi ser fort hvilke barn som er glad i mat og søtt. Det mases støtt og stadig om is, godteri og brødmat. Får de ikke nok hjemme, går de til andre. Jenter i den alderen begynner ofte å eksperimentere med matlaging selv, og de kan fint lage muffins hver dag, om det er det de vil.

Kunnskap er makt, og kunnskap er løsningen. Barna må vite hva som er sunn mat, og hvorfor. En 13-åring må selv være motivert for å kunne gjøre endringer i kosten.

Anonymkode: f3b53...c48

Jeg har selv en 13-åring, og jeg sier nesten daglig nei til baking av brownies og muffins. Nei, de kan ikke bare sette igang med det selv. Is og godterier har vi ikke liggende. Av og til får de bake, det er når vi faktisk skal ha noe godt, som en helgedessert eller får besøk. Nå: noe julekaker. Da spises det ikke opp. 

Og hvorfor får de ikke lage brownies hver dag? Fordi det er usunt, vi trenger det ikke, det fortrenger annen sunn mat, mye sukker og det blir dyrt. Og rotete  Og hun bør gjøre lekser. Det er sjeldent vanskelig å si nei. 

Andre barn som maser er det lett å si nei til, vi har ikke godteri eller is, og brødmat serveres ikke utenom måltider. De kan få frukt kanskje. 

Anonymkode: a2230...721

[AnonymBruker]

Jeg ville heller gjort maten sunnere og middagen mindre(1 porsjon hver). Kutt ut/ned melk og juice, vann til frokost, middag og kvelds. Lettbrus øker søtsuget(jeg har ikke bevis for dette, men hos samtlige jeg kjenner er dette sant. Drikker vi mye Pepsi max så blir vi utrolig søtsugen. Kutter vi ut pepsien forsvinner søtsuget). Så jeg ville faktisk gått for sukkerbrus om dere absolutt må ha brus. Lørdagsgodtet kan også bli sunnere. Popkorn istedenfor chips, frukt eller sorbétis istedenfor fløteis og sjokolade. Om dere har usunne middager med ost, kutt litt ned på osten. Lag middag fra bunnen av, spis fisk og vegetar. Kutt ned på kjøttet, spesielt det røde kjøttet. Spis istedenfor bønner, kikerter, linser og fisk.

Hva med søndagsturer? En liten fjelltur eller gåtur. Gjør den morsom. Eller gå på badeland(ikke så aktuelt nå kanskje), gå i idrettshallen og gjør noe gøy. Om dere har aktivitetsbaner der dere bor, bruk dem!(med aktivitetsbane mener jeg fotballbane, volleyballbane, tennisbane osv).  Eventuelt kjøpe aktive spill, som f.eks just dance. 

Anonymkode: eb13d...35b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg har selv en 13-åring, og jeg sier nesten daglig nei til baking av brownies og muffins. Nei, de kan ikke bare sette igang med det selv. Is og godterier har vi ikke liggende. Av og til får de bake, det er når vi faktisk skal ha noe godt, som en helgedessert eller får besøk. Nå: noe julekaker. Da spises det ikke opp. 

Og hvorfor får de ikke lage brownies hver dag? Fordi det er usunt, vi trenger det ikke, det fortrenger annen sunn mat, mye sukker og det blir dyrt. Og rotete  Og hun bør gjøre lekser. Det er sjeldent vanskelig å si nei. 

Andre barn som maser er det lett å si nei til, vi har ikke godteri eller is, og brødmat serveres ikke utenom måltider. De kan få frukt kanskje. 

Anonymkode: a2230...721

Sånn er det hos oss også.

Men de som vil, finner alltid et hjem hvor det er mindre grenser og mindre kontroll. Dette bør vi som foreldre ha i bakhodet når barnas vekt går i feil retning, og alt er på stell i kosten hjemme.

Anonymkode: f3b53...c48

[Kristin70]

Det er greit å snakke med barna om overvekt, men med fokus på helse. Både leger og helsesykepleier anbefaler at man snakker om overvekt og sier at det er en bjørnetjeneste å ikke snakke om dette. Fokus skal selvfølgelig ikke være at man skal være fin, men helse. 

Noen barn er veldig glad i søtsaker og når de er 13 år hjelper det ikke nødvendigvis å ha bare ha sunn mat hjemme. Mange 13 åringer er mye på besøk hos venner og noen steder spises det bare usunn mat etter skoletid. Hvis det er tilgang til boller og potetgull hos venner hver dag etter skoletid er det vanskelig å bli fristet av salat og grovbrød hjemme. Derfor må dere snakke om det. Ta kontakt med helsesykepleier hvis du trenger tips.