Er så redd for å bli mest glad i eldstemann

[AnonymBruker]

Jeg hadde det faktisk sånn at moren min egentlig aldri ønsket noen flere barn, etter å ha fått den aller eldste av oss.  

Men så ble hun visst gravid ved ett uhell, og fikk meg. Noe hun sannsynligvis ikke oppdaget da, før det egentlig var alt for seint.               

Og dette skinte nok VELDIG godt gjennom...     

Anonymkode: 6b05d...2f7

[AnonymBruker]

Har fire barn og er like glad i alle. 

Anonymkode: feca0...61b

[AnonymBruker]

Det var min tanke også, men ser oftere at det går igjen at minsten er favoritten. Ser det i både egen familie og svigerfamilien. 

Anonymkode: caf24...696

[AnonymBruker]

Jeg er mest glad i det barnet som er det kjønnet jeg ønsket meg. Tror det er ganske vanlig. 

Anonymkode: cb993...28a

[AnonymBruker]

Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg elsker min tre barn like høyt, men de har ulike kvaliteter som jeg elsker. Når det er sagt irriterer de meg også like mye, men på ulike måter🤪

Anonymkode: 29c17...717

[AnonymBruker]

 

Er bare tante jeg da. men like glad i alle tantebarna!

Anonymkode: b1d7d...cba

[AnonymBruker]

Jeg var stemor og så TYDELIG hvordan foreldrene favoritiserte den eldste. Grunnen var at yngste var så liten og de mente hun ikke forsto så mye enda og ikke klarte noe. (2 år og 4 år). Om de satt og tegnet så svarte de til eldste «åååh så fin tegning, du er så flink jenta mi, denne må vi henge opp!» og når minste hadde tenget var det «hehe» også så de en annen vei 🙄 dette gjaldt alt mulig rart. «Så flink du har vært til å kle på deg!» vs til minste: «også ta på deg jakka... nei feil» 

Jeg ble så frustrert og prøvde si ifra hvor mye de viste dette ovenfor barna. Men kontra beskjeden jeg alltid fikk var at minste ikke skjønte noe uansett. Noe jeg ikke tror på. Jeg ga da minste alltid oppmerksomhet da foreldrene ga eldste oppmerksomhet. Og jeg kunne se at minste lyyyste opp og ble skikkelig stolt, selv om hun bare var 2 år og målene var små, men verdt å bemerke seg mener jeg da. 
 

Er ikke lenger med barnefar. Lurer og tenker mye på den minste jenta 😕 men ser i sosiale medier at de BARE legger ut ting som handler om den eldste...

Anonymkode: 766e8...a54

[AnonymBruker]

Jeg sliter sikkelig med dette selv. Har mer følelser for eldste. Yngste er en fantastisk unge på alle måter, men jeg fikk så mange negative beskjeder på ultralyder i graviditeten. Og ut kom en nesten frisk unge. Klarer liksom ikke å tro helt på at jeg ikke kommer til å miste han og holder derfor veldig igjen. Har dårlig samvittighet for det hver dag! 

Anonymkode: 527f6...23b

[Lillfrid]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg var stemor og så TYDELIG hvordan foreldrene favoritiserte den eldste. Grunnen var at yngste var så liten og de mente hun ikke forsto så mye enda og ikke klarte noe. (2 år og 4 år). Om de satt og tegnet så svarte de til eldste «åååh så fin tegning, du er så flink jenta mi, denne må vi henge opp!» og når minste hadde tenget var det «hehe» også så de en annen vei 🙄 dette gjaldt alt mulig rart. «Så flink du har vært til å kle på deg!» vs til minste: «også ta på deg jakka... nei feil» 

Jeg ble så frustrert og prøvde si ifra hvor mye de viste dette ovenfor barna. Men kontra beskjeden jeg alltid fikk var at minste ikke skjønte noe uansett. Noe jeg ikke tror på. Jeg ga da minste alltid oppmerksomhet da foreldrene ga eldste oppmerksomhet. Og jeg kunne se at minste lyyyste opp og ble skikkelig stolt, selv om hun bare var 2 år og målene var små, men verdt å bemerke seg mener jeg da. 
 

Er ikke lenger med barnefar. Lurer og tenker mye på den minste jenta 😕 men ser i sosiale medier at de BARE legger ut ting som handler om den eldste...

Anonymkode: 766e8...a54

Så trist!

[Lillfrid]

Jeg var bekymret for det samme, men elsker begge to uendelig mye ❤️

[AnonymBruker]

Jeg følte det sånn i noen år. Men det snudde, og selv om jeg er like glad i begge er relasjonen til den minste mye sterkere. 

Anonymkode: 0f228...56e