Er så redd for å bli mest glad i eldstemann

[AnonymBruker]

Har akkurat fått nr. 2 og er så redd for å ikke bli like glad i hen som eldste. Min mor var tydelig mer glad i mine eldre søsken og jeg kjenner litt på det. Er det mest vanlig å være gladest i eldstemann? Eldste er liksom mer spesiell fordi det er hen man opplever alt først med. 

Anonymkode: b646f...439

[AnonymBruker]

Jeg er ikke mest glad i eldstemann. Er like glad i alle, men nr 3 (siste) har et ekstra grep rundt hjertet mitt. Koser meg også ekstra med han fordi jeg vet han blir den siste. 

Anonymkode: 29969...f85

[AnonymBruker]

Det kan være at noen er mer glad i det ene barnet enn det andre, men hos meg er det ikke slik. Jeg er like glad i begge barna mine.

Anonymkode: c94cb...a92

[AnonymBruker]

Jeg var også redd for det. Kunne ikke forestille meg at jeg kunne bli like glad i et nytt barn som i eldste. Men jammen var kjærligheten for de begge like stor ♥️ 

Anonymkode: 3dc9c...6e3

[AnonymBruker]

Jeg skal innrømme at følelsene for nr2 ikke ble det samme før etter et par år. Men da ble jeg egentlig bare mer obs på å ikke vise det. Men ja, det var sårt og jeg følte meg ikke som en bra mamma.

Anonymkode: fb7f6...a26

[Whistler]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Har akkurat fått nr. 2 og er så redd for å ikke bli like glad i hen som eldste. .............

Anonymkode: b646f...439

Det kommer ikke til å bli noe problem.  Etterhvert kan du komme til å behandle de forskjellig, men det kommer av at du ser at de har forskjellige behov.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Jeg er ikke mest glad i eldstemann. Er like glad i alle, men nr 3 (siste) har et ekstra grep rundt hjertet mitt. Koser meg også ekstra med han fordi jeg vet han blir den siste. 

Anonymkode: 29969...f85

Må signere denne. Minstemann er kosegutt og snurrer meg rundt lillefingeren. Men jeg kan med hånden på hjertet si at jeg er akkurat like glad i alle 3. Selv om de helt klart er ulike. Mellomste den som er mest lik meg, kreativ og med herlig humor. og eldstemann er eldstemann, den man erfarer alt først med, og han som nå utfordrer meg med spennende diskusjoner. Utrolig at et menneskehjerte kan romme så mye kjærlighet som jeg har for de 3.❤️

Anonymkode: eda49...4eb

[AnonymBruker]

Dette tror jeg det er ganske vanlig å være redd for, jeg var i hvert fall også det. Og moren min har fortalt meg at hun tenkte på det samme. For deg blir det kanskje også ekstra sterkt fordi du har opplevd forskjellsbehandling. 

Jeg kan også med hånden på hjertet si at jeg er like glad i begge barna. Her var fødsel nr. to en del lettere enn den første og alt føltes ikke så overveldende som første gang, og det tror jeg bidro til at den sterke kjærligheten kom raskere til barn nr. to for min del. Så da fikk jeg veldig dårlig samvittighet overfor første barn. Men jeg er altså akkurat like glad i dem.

Så er det ikke helt uvanlig å like bedre å være sammen med det ene av barna sine, eller like bedre å gjøre spesifikke ting sammen med et barn enn et annet. Det tror jeg nok i de aller fleste tilfeller ikke påvirker hvor glad man er i dem. Hos oss er den yngste mer lik meg personlighetsmessig, og jeg har vært litt redd for å oppleve å bli mer glad i henne fordi hun er lettere for meg å håndtere. Heldigvis har det ikke blitt slik. 

Anonymkode: b9f6b...d92

[AnonymBruker]

Jeg brukte lang tid på å føle det samme for begge barna mine. Om jeg måtte ha tatt et valg, ville jeg lett valgt den eldste. Men etter en tid ble jeg like glad i nummer to, og i perioder kjenner jeg på at jeg er mer glad i den yngste. Jeg elsker dem begge for hver sine særegenskaper, kan liksom ikke sammenlignes.

Det går seg til

 

Anonymkode: e0b6d...0e4

[AnonymBruker]

Det viktigste er at du ikke gjør forskjell på barna i praksis, selv om du eventuelt skulle være litt mer glad i ett av barna.

Anonymkode: f6eca...963

[AnonymBruker]

Jeg var også redd for dette. Men det har gått bra.

Nå er jeg faktisk mer redd for at lillebror får det enklere fordi jeg er mer laidback på mye. Med storebror var jeg så opptatt av å gjøre alt riktig, sikkert den dag i dag.

Så jeg frykter at livet for lillebror er litt lettere fordi jeg ikke er så opptatt av ting jeg innser ikke var så viktig allikevel.. 

Anonymkode: 761df...cca

[AnonymBruker]

Det er vanlig å, bevist eller ubevist, være mest glad i det peneste barnet

Anonymkode: d448b...589

[AnonymBruker]

Jeg vet at mamma elsker alle barna sine like mye men hun har sagt til meg at jeg som førstefødte har en spesiell plass i hjertet hennes. Dette fordi hun fikk meg i ung alder og var på et sted i livet som var veldig mørkt. Hun hadde konkrete planer om å ikke leve mer. Så da hun fikk vite at hun var gravid med meg følte hun at jeg reddet henne og livet snudde virkelig. Hun har aldri forskjellsbehandlet oss og gjør like mye for oss alle. Jeg hadde aldri visst eller følt på dette dersom hun ikke hadde sagt det til meg, og de andre søsknene mine merker det heller ikke. 

Anonymkode: fa32d...844

[Arkana]

Det er nok noe mange, om ikke alle, som får mer enn ett barn har tenkt på, men de aller fleste er like glad i alle barna sine. Hjertet er stort nok til alle.   Det er normalt at det kan ta litt tid før det føles jevnt. Nr 2 er jo en helt ny og egen person du skal bli kjent med, mens den første har du en hel historie med, men det blir likt.  

[AnonymBruker]

Nei, det kommer like mye morskjærlighet med hvert nye barn. Det kan du være trygg på!

Anonymkode: ce21f...4bd

[AnonymBruker]

Jeg har to, venter nr tre .. Den første er jente, så en gutt og venter enda en gutt. Min førstefødte har jeg et veldig spesielt bånd til, jeg var alene med hun i mange år og nå som hun er tenåring så har hun blitt en veldig god venninne også, i den forstand en mor og datter er venninner. Men nr 2 var et veldig etterlengtet barn, med mange SA og MA i forkant, så han har et eget tak om hjertet mitt, absolutt. Jeg er ikke MER glad i han, jeg er like glad i begge barna mine, men han lille er mannen i mitt liv. Jeg gruer meg egentlig litt nå som han skal få en lillebror, om jeg på en måte har plass til en liten mann til i hjertet, eller om jeg vil merke «forskjellen» enda mer. Vanskelig å forklare, men kjenner at det var litt godt å se at man ikke var alene om den redselen. 

Anonymkode: 74a65...a91

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Må signere denne. Minstemann er kosegutt og snurrer meg rundt lillefingeren. Men jeg kan med hånden på hjertet si at jeg er akkurat like glad i alle 3. Selv om de helt klart er ulike. Mellomste den som er mest lik meg, kreativ og med herlig humor. og eldstemann er eldstemann, den man erfarer alt først med, og han som nå utfordrer meg med spennende diskusjoner. Utrolig at et menneskehjerte kan romme så mye kjærlighet som jeg har for de 3.❤️

Anonymkode: eda49...4eb

Dette kunne vært skrevet av meg🙂 Har 3 gutter, to av dem tenåringer og yngste rett før. Hjertet deles ikke, det vokser! Hadde jeg fått flere, hadde det vært like stor plass til dem også🥰 Føler meg utrolig heldig💕

Anonymkode: 8ac38...b8a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Har akkurat fått nr. 2 og er så redd for å ikke bli like glad i hen som eldste. Min mor var tydelig mer glad i mine eldre søsken og jeg kjenner litt på det. Er det mest vanlig å være gladest i eldstemann? Eldste er liksom mer spesiell fordi det er hen man opplever alt først med. 

Anonymkode: b646f...439

Jeg er like glad i begge to. De er unike på sine måter begge to.

Anonymkode: 9d44c...0bb

[AnonymBruker]

I min fars søskenflokk var det yngstemann som var morens favoritt, og det skinte utad til absolutt alle.

Anonymkode: d8e08...926

[AnonymBruker]

Jeg tror at så lenge alle barna er ønsket, så vil man elske dem like høyt. I de tilfeller hvor foreldre åpenbart er mer glad i de eldste, tror jeg det handler om at de ikke hadde kapasitet til å ta vare på så mange. Overskuddet sa liksom stopp på et tidspunkt og så kom det en uplanlagt eller lite gjennomtenkt baby til som de ikke klarte å knytte seg til på samme måte. Enkelte foreldre har også psykiske problemer/forstyrrelser som gjør at de kun elsker barn som ligner dem selv, eller de tar ut egne traumer ved å gjøre et av barna til syndebukk, er emosjonelt avstumpet og kalde, etc. 

Men bare det at du bekymrer deg for dette, betyr at du neppe er i faresonen, TS - og at dette vil gå helt fint. Kjærlighet er ikke en begrenset kraft, den ekspanderer nærmest uendelig og har plass til mange. Jeg har to barn og elsker begge like høyt, og når jeg ser hvor mye glede de to har av hverandre, så blir jeg enda varmere om hjertet. Husker jeg bekymret meg fælt da jeg fikk en vanskelig baby nummer 2 med en gryende fødselsdepresjon, og morsfølelsen var fjern en stund. Følte liksom at babyen tok meg bort fra eldstebarnet. Men kjærligheten vokste i takt med at rutiner og hverdagsmestringen kom på plass, og den lille skrikerungen begynte å smile, kose og sove  

Anonymkode: fcb29...734