Bør jeg gi opp skole?

[AnonymBruker]

Jeg skulle sikkert skrevet mer, men jeg synes det ble langt. 

Jeg er en 27 år ung kvinne som startet på voksenopplæring etter nyttår 2020 og sliter veldig. Jeg er på fag 2 av 6, engelsk, som absolutt er mitt beste fag. Den rent språklige delen er null problem, jeg snakker engelsk hjemme med mannen min som har engelsk som morsmål og er generelt veldig komfortabel med språket i alle situasjoner jeg kommer i. Jeg har vært i full jobb siden jeg flyttet ut som 17 åring. 

Jeg synes det er usannsynlig vanskelig å gjennomføre oppgaver og, ikke minst, prøver og jeg vet det er pga angst.

Jeg har opplevd at mange sosiale situasjoner har vært vanskelig opp igjennom årene. Alt fra jobbintervjuer, sosialisering på fester, hvordan opprettholde vennskap, hvor går grensene for hvor mye jeg må/bør tåle av kleinhet osv. Alt dette her har jeg funnet teknikker for, opparbeidet nok erfaring eller klart å lese meg opp på i tilstrekkelig grad til at jeg ikke tenker på det som en utfordring i det daglige lenger. 

Da jeg endelig bestemte meg å begynne på skolen igjen, etter mange års utsettelse, hadde jeg en forventning om at jeg kom til å etterhvert erfare at skolen ikke er så skummel og vanskelig som jeg skulle ha det til, men der har jeg tatt dundrende feil. Jeg opplever ikke i nærheten av nok mestring til at jeg tror jeg klarer å gjennomføre. Jeg gråter meg gjennom ukentlige oppgaver, som burde ta toppen en time å gjennomføre, i timesvis. Jeg blir så forbanna på meg selv av at jeg ikke klarer å rasjonalisere meg ut av det! Jeg har jo klart det med en lang rekke med andre ting, men selv ikke etter ett år med prøving er jeg så mye som en tomme nærmere. Dette har begynt å plage meg på jobb og går ut over konsentrasjonen min. 

Er det noe vits i å fortsette? Jeg har egentlig bare lyst til å stemple DUM i panna og gi opp. 

Anonymkode: e8b02...f09

[AnonymBruker]

Er du sikker på at du ikke stiller urealistiske krav til deg selv? Jeg går på voksenopplæring nå, og tro meg..  oppgavene tar ikke bare en times tid, eller så. For å bli god i noe, kreves det aktiv jobbing med fagene flere ganger i uken, opp til flere timer pr dag. Det kommer selvsagt an på, noen dager trenger jeg ikke jobbe særlig, andre dager (før prøver) sitter jeg gjerne å jobber med stoffet flere timer, i flere dager. 

Jeg tror ikke du er så dum som du frykter. Men jeg tror du har litt urealistisk forventing om hvor enkelt og lite tidskrevende det er forventet at det er, og dermed blir frustrert fordi det ikke sitter perfekt, eller at du ikke får det helt til, etter et par timers arbeid. 

 

Ikke gi opp ❤

Anonymkode: c3fcb...2f1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Er du sikker på at du ikke stiller urealistiske krav til deg selv? Jeg går på voksenopplæring nå, og tro meg..  oppgavene tar ikke bare en times tid, eller så. For å bli god i noe, kreves det aktiv jobbing med fagene flere ganger i uken, opp til flere timer pr dag. Det kommer selvsagt an på, noen dager trenger jeg ikke jobbe særlig, andre dager (før prøver) sitter jeg gjerne å jobber med stoffet flere timer, i flere dager. 

Jeg tror ikke du er så dum som du frykter. Men jeg tror du har litt urealistisk forventing om hvor enkelt og lite tidskrevende det er forventet at det er, og dermed blir frustrert fordi det ikke sitter perfekt, eller at du ikke får det helt til, etter et par timers arbeid. 

 

Ikke gi opp ❤

Anonymkode: c3fcb...2f1

Dette trengte jeg å høre. Kanskje jeg må finne ut akkurat hvor tankekjøret går galt og ikke godta at jeg tenker det bare er skole generelt som er skummelt og umulig. 

Takk ♥ 

Anonymkode: e8b02...f09

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Dette trengte jeg å høre. Kanskje jeg må finne ut akkurat hvor tankekjøret går galt og ikke godta at jeg tenker det bare er skole generelt som er skummelt og umulig. 

Takk ♥ 

Anonymkode: e8b02...f09

Det tror jeg du gjør lurt i ❤ ikke vær så hard med deg selv. Skole er ikke så lett som man skulle tro (før man prøver), og jeg syns du skal være skikkelig stolt av deg selv som prøver! Gi deg selv litt tid, så skal du se at du klarer dette også ❤

Anonymkode: c3fcb...2f1

[Sunnys]

Du har helt feil tanker om deg selv. Når du tenker så negative tanker om deg selv kommer angsten. Snu tankene. Du har etter så mange år endelig satt deg på skolebenken, det i seg selv er en stor bragd. Å gå skole som 27 åring er ikke det samme som når en var 15.. om du får venner der eller ei, så drit i det.. du går der for å få gjennomført skolen, til videre utdanning. Og det er målet ditt! Ikke la de dumme tankene dine og den stygge angsten styre drømmene dine! Brett opp ermene og stå på!! Du vil bli så glad av å ha mestret dette! 
ikke gi opp !!! 
ps!! Skole er ikke noe easy peasy - bare gjør ditt beste! 

[AnonymBruker]

Sunnys skrev (10 timer siden):

Du har helt feil tanker om deg selv. Når du tenker så negative tanker om deg selv kommer angsten. Snu tankene. Du har etter så mange år endelig satt deg på skolebenken, det i seg selv er en stor bragd. Å gå skole som 27 åring er ikke det samme som når en var 15.. om du får venner der eller ei, så drit i det.. du går der for å få gjennomført skolen, til videre utdanning. Og det er målet ditt! Ikke la de dumme tankene dine og den stygge angsten styre drømmene dine! Brett opp ermene og stå på!! Du vil bli så glad av å ha mestret dette! 
ikke gi opp !!! 
ps!! Skole er ikke noe easy peasy - bare gjør ditt beste! 

Tusen takk ♥ 

Anonymkode: e8b02...f09

[AnonymBruker]

Dum er du iallefall ikke.

Det ER krevende, spesielt når forventningene er høye.

Min første eksamen på universitetet strøk jeg på, andre og tredje også.

Men så kom C, B og faktisk en A  

Gikk ut med mastergrad med et snitt på B. Begynte ikke slik, for å si det sånn. 

Jeg slet hele veien med sykdom og dårlig konsentrasjon pga det. 

Anonymkode: c7c68...406

[AnonymBruker]

Tenk at du bruker så lang tid som du bruker, kanskje det at du stresset med hvordan du så for deg at det skulle være, så ble det ikke sånn.. Og ikke sikt etter en toppkarakter, mår det kommer til å søke jobber etterpå så teller ikke karakterer men om du ha bestått eller ikke. Lykke til, sikker på at du finner ut av det!

Anonymkode: 834a9...c5d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dum er du iallefall ikke.

Det ER krevende, spesielt når forventningene er høye.

Min første eksamen på universitetet strøk jeg på, andre og tredje også.

Men så kom C, B og faktisk en A  

Gikk ut med mastergrad med et snitt på B. Begynte ikke slik, for å si det sånn. 

Jeg slet hele veien med sykdom og dårlig konsentrasjon pga det. 

Anonymkode: c7c68...406

Oj, det er bra jobba! Jeg håper det løsner for meg også etterhvert... Jeg må jobbe med å omstille forventninger, tror jeg. Selv om det er vanskelig. Takk for at du delte ♥ 

Anonymkode: e8b02...f09

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Tenk at du bruker så lang tid som du bruker, kanskje det at du stresset med hvordan du så for deg at det skulle være, så ble det ikke sånn.. Og ikke sikt etter en toppkarakter, mår det kommer til å søke jobber etterpå så teller ikke karakterer men om du ha bestått eller ikke. Lykke til, sikker på at du finner ut av det!

Anonymkode: 834a9...c5d

Takk! 

Anonymkode: e8b02...f09

[AnonymBruker]

Da jeg gikk påbygging til generell studiekompetanse gikk jeg sammen med en gjeng som gikk voksenopplæring. Det var privatskole, og vi tok de samme fagene. Det var svintungt! Så mange forskjellige fag, noen av interesse, de fleste helt uinteressante. Masse oppgaver, eksamener i hytt og pine, i tillegg til jobb. Jeg jobbet deltid, er egentlig veldig glad i skolen, og hadde 6 i snitt fra før. Det var beintungt, også for meg.

Om du jobber ved siden av, og ikke egentlig er så glad i skole, så kan det være at du har hatt for høye forventninger til deg selv. Det hadde jeg, og det knakk meg. Jeg la alt for mye av min verdi i resultatene jeg fikk på skolen. Men hvor flink jeg var i gym eller historie har ingenting å gjøre med hvem jeg er.

Jeg ga opp halvveis, og gjorde et halvhjertet forsøk på eksamener. Snittet sank til 4,2, så mange 2-ere fikk jeg. Men jeg driter i det idag, jeg er meg selv, uavhengig av det vitnemålet.

Så om du orker: prøv å fortsett, men husk at det ikke har noe å si for hvem du er. Om det går dårlig gjør det ingenting. Fjern presset og forventningene. ❤️

Anonymkode: 95d88...133

[Kokeshi]

Du er ikke dum, det må du aldri tenke om deg selv. Senk forventningene. Selv om du er voksen, er det mye jobb, og det tar den tiden det tar.

[AnonymBruker]

Her kommer hovedgrunnen til det første innlegget. 

Jeg hadde muntlig test/fremføring i engelsk i går og syntes selv at det gikk helt grusomt da jeg ikke hadde forberedt meg nesten i det hele tatt og jeg ikke klarte å si halvparten av hva jeg hadde klart å planlegge. Det ble mye "ah yes this thing here is good, ah yes aaaaam..." Mye nøling og lite innhold. Dødsstressa. 

Jeg fikk vurdering i dag. Jeg. Fikk. 6. Wtf? Det her er mildt sagt uvirkelig og jeg føler at jeg kan puste skikkelig for første gang på flere uker. 

Tusen tusen takk for alle kommentarer, det har gitt meg mange tårer av lettelse i dag. Det er godt å vite at jeg ikke er alene og at jeg trenger mer perspektiv på meg selv ☺️

Anonymkode: e8b02...f09

[AnonymBruker]

Jeg er TS 👆

Anonymkode: e8b02...f09