Barnefar vil ikke

[AnonymBruker]

Barn skal være hos mødrene sine. Sånn er det med den saken.

Anonymkode: 7edb7...329

[AnonymBruker]

Jeg har full tillit til at barnefar ivaretar barna på en god måte den uken de er hos han, og han har samme tilliten til meg. Vi har dialog underveis hvis behov, men ellers blander vi oss ikke inn i hverandres uker. Jeg mener det er til det beste for barna! 

Anonymkode: af24e...5ed

[AnonymBruker]

Jeg kan ikke forstå at det skal være et argument at hvis barna blir urolige av å snakke med den de ikke er på samvær hos så skal de ikke få lov. Man kan ikke forby barn å ha følelser på den måten, at man er så redd for å snakke om savnet etter den andre forelderen (som er helt naturlig, for begge foreldre) at man da ignorerer barnas behov for å ha kontakt med den forelderen når de ikke er der🤯

Barn flest vil naturlig være med begge sine foreldre, og når de voksne har gjort det umulig så må de tilrettelegge for å opprettholde kontakt med den forelderen som ikke er til stede, og så snakke med barna om savnet de da kjenner på. Ikke nekte kontakt for egoistiske grunner!

Anonymkode: 46b65...90e

[AnonymBruker]

Ok, da får jeg være djevelens advokat her: dere flyttet fra hverandre for 3 år siden, bittert brudd, nå får han seg kjæreste og du begynner å Facetime dem (det står i HI at dere har gjort det "de siste ukene", altså har dere klart dere uten i et par år) og dukke opp på fotballtrening?

For meg er dette helt åpent. Det er dtor sjande for at du handler i beste mening og for barnas beste, og at far er vanskelig hvis han ikke samarbeider. Men det kan også være en annen historie her, ikke sant. Det er nok av fedre og mødre som dytter "barnas beste" og "fortsatt foreldre sammen" i et forsøk på å gjøre livet surt for eksen. Dessverre.

Anonymkode: dc01b...4df

[Kenelz]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Fotballtrening er ute i det fri hvor jeg har frihet til å komme og gå som jeg vil uten å be om tillatelse først. Han var klar over at jeg kommer, derav sendte meg melding og sa jeg ikke kan. 

Vi har 50/50 og de er store nok til å ikke skrike etter facetime, for meg har det virket som at de synes det er hyggelig. 

Jeg har kanskje nevnt min savn en del her, men det har også vært et ønske fra barnas side med mer kontakt, noe jeg ikke har kunnet gitt dem så mye pga hensyn til far, men nå er jeg litt lei av at det er stakkars han for at han ble forlatt. Nå ønsker jeg at vi tenker mer på barna her og prøver bare finne ut av hva som blir mest riktig for dem. 

Såklart savner jeg dem noe hinsides, det har jeg gjort fra dag 1, men om det er mulig med litt kontakt og det er hyggelig for alle parter, så er jo det fint for meg også. Men om det viser seg å påvirke barna negativt, så må jeg la det ligge en stund til. Poenget er å ta hensyn til meg og barn her også og ikke kun far. 

 

Anonymkode: c5d3f...eed

Vel, nå er det delt omsorg og det er tydelig at mannen sliter enda pga bruddet.

Du burde først og fremst ta hensyn til situasjonen før du begynner å love ting i hytt og pine fordi «du er mamma og kan gjør hva som passer deg i den offentlige rom» når det faktisk går utover barna. Fordi det går faktisk utover barna når du lover noe og det ender opp med at du må bryte det pga konflikter. 

Bruker far å ringe barna deres på din samværsuke? De er under 10 år gamle (?) og nei, de er ikke store nok til å forstå seg helt på delt omsorg. Det er tungt for dem å høre at «mamma savner dere så mye!». 

Kan vær at de ønsker mer kontakt fordi det er ditt behov som blir dratt fram som gjør at se blir mer oppmerksomme på når du er ikke til stede. Har en stedatter og da hun var under 10 år gammel så savnet hun moren sin bare når mor tok kontakt - moren begynte å snakke i babystemme og fortelle hvor mye hun savnet datteren sin og alt det der.. Og for et BARN er det veldig emosjonelt å høre! Det er tungt for barnet. Ellers har ikke barnet mast om å snakke med mor eller noe i den duren, kun når hun ble oppringt.

Du må også ta hensyn til far da det på mange måter går utover barna. Mener du det er dårlig kommunikasjon mellom dere og det har pågått veldig lenge så må du nesten bare ta det opp på familiekontoret. 

Og før du kommenterer på om jeg har barn: Ja: Har hatt tidligere barn fra et annet forhold, fellesbarn og «dine» barn.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ok, da får jeg være djevelens advokat her: dere flyttet fra hverandre for 3 år siden, bittert brudd, nå får han seg kjæreste og du begynner å Facetime dem (det står i HI at dere har gjort det "de siste ukene", altså har dere klart dere uten i et par år) og dukke opp på fotballtrening?

For meg er dette helt åpent. Det er dtor sjande for at du handler i beste mening og for barnas beste, og at far er vanskelig hvis han ikke samarbeider. Men det kan også være en annen historie her, ikke sant. Det er nok av fedre og mødre som dytter "barnas beste" og "fortsatt foreldre sammen" i et forsøk på å gjøre livet surt for eksen. Dessverre.

Anonymkode: dc01b...4df

Det med kjæresten er at jeg tenker han må ha kommet seg videre og ikke er i så stor sorg at jeg må holde meg totalt unna slik jeg har måttet gjort. At han nå har det bedre og det burde være mulig å få til mer kontakt med barna, handler om 5 minutters facetime samtale 2-3 ganger ila uken. Kjæresten hans er ikke en del av barnas liv enda uansett. Dessuten ønsker jeg han bare godt på den fronten, jeg fikk meg kjæreste før han, og ønsker ikke gjøre det surt for noen ekser. 

Anonymkode: c5d3f...eed

[AnonymBruker]

Du burde aldri ha gått med på å nekte barna kontakt med deg i fars samværsuker, det er på ingen måte til barns beste. Det eneste du kan gjøre er å starte nå, og i formere far om at du var feig som ikke satte barna først tidligere av frykt for ham, men heretter vil du begynne å sette barna foran din frykt for konflikt - og det bør han også gjøre. Det kan hende dere til slutt må ha denne samtalen på familievernkontoret hvis han ikke skjerper seg. 

Anonymkode: 46b65...90e

[AnonymBruker]

Kenelz skrev (1 minutt siden):

Vel, nå er det delt omsorg og det er tydelig at mannen sliter enda pga bruddet.

Du burde først og fremst ta hensyn til situasjonen før du begynner å love ting i hytt og pine fordi «du er mamma og kan gjør hva som passer deg i den offentlige rom» når det faktisk går utover barna. Fordi det går faktisk utover barna når du lover noe og det ender opp med at du må bryte det pga konflikter. 

Bruker far å ringe barna deres på din samværsuke? De er under 10 år gamle (?) og nei, de er ikke store nok til å forstå seg helt på delt omsorg. Det er tungt for dem å høre at «mamma savner dere så mye!». 

Kan vær at de ønsker mer kontakt fordi det er ditt behov som blir dratt fram som gjør at se blir mer oppmerksomme på når du er ikke til stede. Har en stedatter og da hun var under 10 år gammel så savnet hun moren sin bare når mor tok kontakt - moren begynte å snakke i babystemme og fortelle hvor mye hun savnet datteren sin og alt det der.. Og for et BARN er det veldig emosjonelt å høre! Det er tungt for barnet. Ellers har ikke barnet mast om å snakke med mor eller noe i den duren, kun når hun ble oppringt.

Du må også ta hensyn til far da det på mange måter går utover barna. Mener du det er dårlig kommunikasjon mellom dere og det har pågått veldig lenge så må du nesten bare ta det opp på familiekontoret. 

Og før du kommenterer på om jeg har barn: Ja: Har hatt tidligere barn fra et annet forhold, fellesbarn og «dine» barn.

Det med fotballen er greit nok, my mistake. Klarer oss fint uten. Var nok morshjertet som ble gira og vil være mer tilstedet. Det blir litt sånn når man prøver å finne ut av det hele, balansen på kontakten. 

Hittil har det vært 5-6 minutter facetime samtale 2-3 ganger iløpet av uken. Jeg sier ikke at jeg savner dem, det synes jeg ikke noe om, det er ikke deres skyld at jeg savner dem. Ikke snakker jeg med babystemme heller. Spør bare om dagen deres og snakker litt rundt det. 

Far ringer ikke noe særlig, om ikke barna har bedt om det selv og ringt han.  

 

Anonymkode: c5d3f...eed

[Kenelz]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Det med fotballen er greit nok, my mistake. Klarer oss fint uten. Var nok morshjertet som ble gira og vil være mer tilstedet. Det blir litt sånn når man prøver å finne ut av det hele, balansen på kontakten. 

Hittil har det vært 5-6 minutter facetime samtale 2-3 ganger iløpet av uken. Jeg sier ikke at jeg savner dem, det synes jeg ikke noe om, det er ikke deres skyld at jeg savner dem. Ikke snakker jeg med babystemme heller. Spør bare om dagen deres og snakker litt rundt det. 

Far ringer ikke noe særlig, om ikke barna har bedt om det selv og ringt han.  

 

Anonymkode: c5d3f...eed

Skjønner, men du får ta det opp hos familiekontoret. 

[AnonymBruker]

Begge er jo foreldre 100% av tiden selv om barna bytter på hvor de har base hver uke, med mamma eller pappa. Det betyr jo at man fint kan ha kontakt, se barna, delta på aktiviteter osv! Barna er jo ikke en eiendel som man bytter på å ha enekontroll på annehver uke, det er barna til begge 2. Høres helt sykt ut at man ikke skal ha kontakt eller se egne barn bare fordi de har samvær med den andre forelderen akkurat da. (Dette gjelder uannsett om det er mor eller far)

Anonymkode: 0a062...1b4

[AnonymBruker]

Uff. Det verste jeg følte på som tenåring og skilsmissebarn var å vite at pappa var alene når jeg var hos mamma og at jeg «måtte» være hos han, ringe han fordi ellers var det synd på han. Jeg elsket min pappa Og ville jo ha kontakt og besøke han, men denne skyldfølelsen var ikke morro. Sier ikke at barna dine har det sånn men er jo mulig hvis du pusher mye på kontakt så kan de jo tolke at du er er alene og at de synes synd på deg. 
 

tar barna kontakt på FaceTime/melding eller er det bare du? Kanskje pappa ser noe i sine uker som ikke du ser? 
syns ellers barna må få lov å være hos den andre forelderen uten å måtte tenke på at den andre sitter alene og at de kan få være i ro. Har du et aktivt liv på fritida når barna er hos pappa? Som de vet om? 
men ellers skal du og barna ikke må ta noen særlig hensyn til nye kjæresten. Hvis dere ønsker kontakt så må dere ha det, men tenk over det jeg har skrevet. 

Anonymkode: 4f13a...13a

[AnonymBruker]

Her synes jeg far virker bitter og må skjerpe seg. Det er vondt for barna at ikke mor og far (i dette tilfellet far) klarer å omgås eller ha en ok relasjon. Snakket av erfaring her; som barn kunne jeg nesten ikke nevne pappa til mamma uten at hun ble lei seg/sint. Barn merker sånn. Klart mor skal få lov til å ha noe kontakt med barna sine utenom «pappas uke». Alle skriver ånei dette er ditt behov ikke barnas, men.. far virker smålig og må nesten akseptere situasjonen nå, 3 år etter, og klare å være voksen. 
selv inviterer jeg nye kona til eksmannen min i bursdager osv. synes jeg det er superstas å omgås henne? Nei. Men å se at vi kan være «venner» er viktig for nettopp barna. 

Anonymkode: a09b8...406

[AnonymBruker]

Jeg vet at noen barn får en breakdown når den andre forelderen ringer og sier de savner dem og sånt. Da legges det jo en byrde på barna. 

Vi har gjort det sånn at vi ikke ringer barna den uken vi ikke har dem. Men de får lov til å ringe oss akkurat når de vil. For å fortelle om ting, si de savner oss osv. 

Jeg kan savne barna mine som et helvete, men jeg lar det ikke gå utover dem. Jeg skulle gjerne vært sammen med dem hele tiden, men det er oss foreldrenes skyld at vi ble en skilsmissefamilie, så da får vi bare lide. Men IKKE la det gå utover barna. 

For oss fungerer det veldig bra (for barna) å ha det på denne måten. Men er ikke dermed sagt at det fungerer for alle. 

Anonymkode: c7212...f9b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Begge er jo foreldre 100% av tiden selv om barna bytter på hvor de har base hver uke, med mamma eller pappa. Det betyr jo at man fint kan ha kontakt, se barna, delta på aktiviteter osv! Barna er jo ikke en eiendel som man bytter på å ha enekontroll på annehver uke, det er barna til begge 2. Høres helt sykt ut at man ikke skal ha kontakt eller se egne barn bare fordi de har samvær med den andre forelderen akkurat da. (Dette gjelder uannsett om det er mor eller far)

Anonymkode: 0a062...1b4

Mange barn sliter hvis de merker at den andre foreldrene savner dem. Barna kan få skyldfølelse. Så egentlig burde det være helt opp til barna hva som er best for dem. 

Jeg hadde en kjæreste en gang som hadde barna sine 50/50. Mor hadde en tendens til å ringe og si hun savnet dem da de var hos far. Alt kunne være helt idyllisk før denne telefonen kom. Og helt helvete etterpå. Det var veldig tydelig at dette tæret veldig på barna. 

Jeg tror barna har det best hvis de vet at den andre forelderen har det bra selv om de ikke er der. 👍🏼

Anonymkode: c7212...f9b

[Kenelz]

Men kan det ikke vær en avtale om at barna kan ringe foreldrene så mye de vil?

Altså de er DEN som tar kontakt og ikke foreldrene med eller mindre det er nødvendig? 

[AnonymBruker]

Ordne til et møte på familiekontoret. Sett opp en avtale ang trening og slikt!

når det er sagt så JA! Du forverrer helt klart 100% samværet de har med far når du ringer. Og alt du føler fører du over på barna dine også selv om du ikke sier noe. Så nå må du begynne å sette deg selv bak barnas behov og stole på at de har det bra. 
når du endelig ikke føler på det massive savnet og barna er i en god rutine så kan du begynne med mer kontakt.

problemet til far er at du er der hele tiden, han føler ikke at du stoler på han, han får ikke gått inn i en rutine uten du er der og som du sier så opplever han savn. Har du tenkt på hva det gjør med barna? For jeg tror ikke helt at du skjønner at du er litt for mye.

Så få i gang samarbeidet og start fra bunn av, hør på hva han trenger, la han vite hva du trenger (og hva dere ser for dere vil skje videre) og sett opp en plan/mål for hvor dere ønsker å ende opp.

Anonymkode: 4b102...bc6

[AnonymBruker]

Kenelz skrev (1 time siden):

Men kan det ikke vær en avtale om at barna kan ringe foreldrene så mye de vil?

Altså de er DEN som tar kontakt og ikke foreldrene med eller mindre det er nødvendig? 

Dette er jeg enig i. Barna må kunne ta kontakt med den andre forelderen når de vil. Da blir det mer opp til barna, og det skjer når de har tid. 

Anonymkode: 92de5...262

[Trine bb]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Så hans bitterhet mot eksen skal komme foran barnas behov? Det er på ingen måte barnas beste å bli nektet all form for kontakt med mor annenhver uke, det er kun fars ego som har godt av det. Her bør virkelig far gå i seg selv og sette barna først. 

Anonymkode: 46b65...90e

Har barna er behov for at mor lover ting hun ikke kan holde når det er pappa sin uke ? Bedre at hun ikke blander seg og lar pappen ha uken sin , så kan hun ha uken sin. Så lenge de kan hente og levere barna på hyggelig måte ser jeg ikke behov for at hun må bli med på aktiviteter når pappaen har barna. Skjønner du ingenting ? 

Endret 1. desember 2020 av Trine bb

[AnonymBruker]

hippyskippy skrev (3 timer siden):

Er det bare jeg som synes det høres helt sykt ut at man ikke skal kunne ringe og ha kontakt med sine egne barn den uka de er hos faren?!

Jeg synes også det. Noen faste rammer bør det være, slik at det er forutsigbart og oversiktlig for barna hvem de skal være hos når. Men om man feks begynner å legge føringer på at man ikke får ringe mamma eller pappa den uka eller at mamma eller pappa ikke kan komme å se på en fotballkamp synes jeg det blir feil. 

Anonymkode: c690e...11e

[Gjest DEN NAKNE GARTNER]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Vi er skilt og har to barn under 10 år. Jeg valgte å gå for ca 3 år siden. Han ble ganske bitter og jeg har tatt hensyn lenge nok føler jeg. Nå har han fått seg kjæreste også.  

Lovet barna å komme hilse på dem når de er på fotballtreningen sin denne uken, men far sender meg melding og sier at det får jeg ikke gjøre, han ønsker ikke være i samme rom som meg enda. Og jeg må avtale treff. Jeg har da ingen besøksforbud og kan treffe dem ute på fotballbanen når jeg vil. Hva tenker dere? 

Jeg har også begynt å facetime barna iløpet av pappauken de siste ukene fordi det ble for tøft får både meg og barna med nullkontakt en uke av gangen. Det mener han også har påvirket yngstemann at jeg ringer. Jeg har ikke samme inntrykk, føler han har satt pris på å holde kontakten med meg ila pappauken. 

Jeg har slitt med ekstrem savn etter barna når jeg ikke har dem og har lenge nok tatt hensyn og holdt meg unna av hensyn til eksen, men nå synes jeg han må gi seg og la meg kunne treffe barna på steder som fotballtrening i ny og ne tross for at det er hans uke. 

Anonymkode: c5d3f...eed

Jeg syns du skal holde deg borte når det er hans uke.Det er ikke sånn at man avtaler delt omsorg og så kan den parten som ikke har barna poppe opp når som helst for å hilse på barna.  Det at du savner barne mens den uken de er hos far er noe du må venne deg til. Respekter den avtalen du har inngått. Dette klarer du helt fint.