Barnefar vil ikke

[AnonymBruker]

Vi er skilt og har to barn under 10 år. Jeg valgte å gå for ca 3 år siden. Han ble ganske bitter og jeg har tatt hensyn lenge nok føler jeg. Nå har han fått seg kjæreste også.  

Lovet barna å komme hilse på dem når de er på fotballtreningen sin denne uken, men far sender meg melding og sier at det får jeg ikke gjøre, han ønsker ikke være i samme rom som meg enda. Og jeg må avtale treff. Jeg har da ingen besøksforbud og kan treffe dem ute på fotballbanen når jeg vil. Hva tenker dere? 

Jeg har også begynt å facetime barna iløpet av pappauken de siste ukene fordi det ble for tøft får både meg og barna med nullkontakt en uke av gangen. Det mener han også har påvirket yngstemann at jeg ringer. Jeg har ikke samme inntrykk, føler han har satt pris på å holde kontakten med meg ila pappauken. 

Jeg har slitt med ekstrem savn etter barna når jeg ikke har dem og har lenge nok tatt hensyn og holdt meg unna av hensyn til eksen, men nå synes jeg han må gi seg og la meg kunne treffe barna på steder som fotballtrening i ny og ne tross for at det er hans uke. 

Anonymkode: c5d3f...eed

[AnonymBruker]

For mange barn er det følelsesmessig forvirrende å ha mye kontakt med den de ikke er hos. At du savner dem er ikke et argument, her må du tenke på barnas beste. Hvor gamle er de? Det lureste er kanskje å holde seg borte, og heller nyte mammaukene. 

Anonymkode: 3df28...752

[Gjest Kerrs Pink]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Vi er skilt og har to barn under 10 år. Jeg valgte å gå for ca 3 år siden. Han ble ganske bitter og jeg har tatt hensyn lenge nok føler jeg. Nå har han fått seg kjæreste også.  

Lovet barna å komme hilse på dem når de er på fotballtreningen sin denne uken, men far sender meg melding og sier at det får jeg ikke gjøre, han ønsker ikke være i samme rom som meg enda. Og jeg må avtale treff. Jeg har da ingen besøksforbud og kan treffe dem ute på fotballbanen når jeg vil. Hva tenker dere? 

Jeg har også begynt å facetime barna iløpet av pappauken de siste ukene fordi det ble for tøft får både meg og barna med nullkontakt en uke av gangen. Det mener han også har påvirket yngstemann at jeg ringer. Jeg har ikke samme inntrykk, føler han har satt pris på å holde kontakten med meg ila pappauken. 

Jeg har slitt med ekstrem savn etter barna når jeg ikke har dem og har lenge nok tatt hensyn og holdt meg unna av hensyn til eksen, men nå synes jeg han må gi seg og la meg kunne treffe barna på steder som fotballtrening i ny og ne tross for at det er hans uke. 

Anonymkode: c5d3f...eed

Hvis du har lovet barna det, så må du jo holde det løftet, han kan ikke nekte deg nei. Han kan si sin mening og så må jo du vurdere om du skal respektere hans ønsker. Men på bekostning av barna? No way.

Hvis de har gitt så uttrykk for at de savner deg vel og merke. Hvis det egentlig er bare deg som savner de, og barna har det ellers greit, så burde du øve deg på mindre kontakt. 

Hvordan mener han det påvirker yngstemann? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

 

Jeg har også begynt å facetime barna iløpet av pappauken de siste ukene fordi det ble for tøft får både meg og barna med nullkontakt en uke av gangen. Det mener han også har påvirket yngstemann at jeg ringer. Jeg har ikke samme inntrykk, føler han har satt pris på å holde kontakten med meg ila pappauken. 

Jeg har slitt med ekstrem savn etter barna når jeg ikke har dem og har lenge nok tatt hensyn og holdt meg unna av hensyn til eksen, men nå synes jeg han må gi seg og la meg kunne treffe barna på steder som fotballtrening i ny og ne tross for at det er hans uke. 

Anonymkode: c5d3f...eed

Jeg vet ikke jeg altså.. Men leser man mellom linjene i hva du skriver så er det du som sliter med savn og trigger at barna skal savne deg også.. 

 

Anonymkode: a4060...659

[AnonymBruker]

Du bør ikke love barna noe den uken de er med pappaen. Det høres ut som om det er ditt behov som skal dekkes, ikke barnas.

La dem få ro den uken de er hos faten. Det var du som gikk, da må du klare det.

Barna får det mer stabilt og rolig hvis du ligger lavt den uken.

Anonymkode: 5a332...02f

[Gjest theTitanic]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Vi er skilt og har to barn under 10 år. Jeg valgte å gå for ca 3 år siden. Han ble ganske bitter og jeg har tatt hensyn lenge nok føler jeg. Nå har han fått seg kjæreste også.  

Lovet barna å komme hilse på dem når de er på fotballtreningen sin denne uken, men far sender meg melding og sier at det får jeg ikke gjøre, han ønsker ikke være i samme rom som meg enda. Og jeg må avtale treff. Jeg har da ingen besøksforbud og kan treffe dem ute på fotballbanen når jeg vil. Hva tenker dere? 

Jeg har også begynt å facetime barna iløpet av pappauken de siste ukene fordi det ble for tøft får både meg og barna med nullkontakt en uke av gangen. Det mener han også har påvirket yngstemann at jeg ringer. Jeg har ikke samme inntrykk, føler han har satt pris på å holde kontakten med meg ila pappauken. 

Jeg har slitt med ekstrem savn etter barna når jeg ikke har dem og har lenge nok tatt hensyn og holdt meg unna av hensyn til eksen, men nå synes jeg han må gi seg og la meg kunne treffe barna på steder som fotballtrening i ny og ne tross for at det er hans uke. 

Anonymkode: c5d3f...eed

Skjønner du savner dem, men det enkleste for deg og dem er å ikke ha kontakt på pappaukene. Nyt din fritid.  La far ordne på sine uker. Barna takler det lettere om du ikke kontakter. Det er en fast ramme i en uke her og en uke der. Hold den. 

[hippyskippy]

Er det bare jeg som synes det høres helt sykt ut at man ikke skal kunne ringe og ha kontakt med sine egne barn den uka de er hos faren?!

[AnonymBruker]

Ok, kanskje dere har rett i det dere sier. Jeg følte meg mer dårlig ovenfor barna fordi jeg ikke holdt kontakt den uken de var hos pappa og tenkte det er egentlig mer normalt å gjøre. Ringe innimellom eller noe slikt. Men virker her som jeg har tenkt feil og at det er mer riktig og vanlig å ligge lavt den uken. Jeg er ikke så kjent med hvordan andre gjør det og prøver å finne ut av det hele, og har såklart hele veien hatt et sterkt savn til barna og de til meg. Tenkte en løsning kan nå være å holde litt kontakt. Høre fra seg iløpet av uken. Men hvis det beste for barna er en fast ramme uten kontakt, så gjør jeg såklart det sånn. 

Anonymkode: c5d3f...eed

[AnonymBruker]

hippyskippy skrev (2 minutter siden):

Er det bare jeg som synes det høres helt sykt ut at man ikke skal kunne ringe og ha kontakt med sine egne barn den uka de er hos faren?!

Det er det jeg ikke skjønner, hva er mest riktig? Jeg vil ikke være egoistisk å la det påvirke barna. Men det er ikke lett å vite hva som er rett her. Jeg har følt at de samme pris på å endelig ha litt kontakt. 

Anonymkode: c5d3f...eed

[AnonymBruker]

hippyskippy skrev (3 minutter siden):

Er det bare jeg som synes det høres helt sykt ut at man ikke skal kunne ringe og ha kontakt med sine egne barn den uka de er hos faren?!

Nei. Jeg er 35 år, har bodd hjemmefra siden jeg var 18, og snakker fortsatt med foreldrene mine mange ganger i uka. Mannen min jobber i oljebransjen, og ringer hjem så ofte han kan (som regel hver dag, men minst 4-5 ganger i uka!) når han er på jobb, samt sender bilder og facetimer.

Hvis jeg er borte fra barna eller de er borte fra meg, enten de er med pappaen på hytta eller på besøk hos besteforeldrene, ringes vi stort sett hver kveld for å si godnatt og jeg elsker deg.

Det er normalt å savne barna sine dersom man har god tilknytning til de, og det er meningen at man skal savne de. Det er også naturlig og normalt at barna savner foreldrene når de er borte fra dem.

Eksen din er en drittsekk TS, og jeg vet ikke helt hva du skal gjøre med det desverre. Kan familievernkontoret være en mulighet?

Han har åpenbart ikke barnas beste i tankene. "Best for barna å ikke snakke med mamma på en uke"?? For noe crap.

Anonymkode: 26656...261

[Trine bb]

Han vil ikke forholde seg til deg, han ønsker ikke å ha deg i livet sitt. Respekter det ! Så lenge han er der for barna så burde du la han få leve sitt egent liv. Dere er jo ikke sammen mer..

[AnonymBruker]

Trine bb skrev (4 minutter siden):

Han vil ikke forholde seg til deg, han ønsker ikke å ha deg i livet sitt. Respekter det ! Så lenge han er der for barna så burde du la han få leve sitt egent liv. Dere er jo ikke sammen mer..

Så hans bitterhet mot eksen skal komme foran barnas behov? Det er på ingen måte barnas beste å bli nektet all form for kontakt med mor annenhver uke, det er kun fars ego som har godt av det. Her bør virkelig far gå i seg selv og sette barna først. 

Anonymkode: 46b65...90e

[Loff77]

Som mann vil jeg si det ville vært unaturlig for meg og ikke facetime eller ringe unga hele uken de var borte i hvert fall

[AnonymBruker]

hippyskippy skrev (18 minutter siden):

Er det bare jeg som synes det høres helt sykt ut at man ikke skal kunne ringe og ha kontakt med sine egne barn den uka de er hos faren?!

Nei, det er faktisk helt sjukt. Jeg har vokst opp i to hjem, og jeg har alltid kunne snakket med den andre av foreldrene mine uten problemer. Det ble ofte til at man ringte pappaen om man var sur på mammaen og hadde kranglet med henne, eller motsatt. Og det er helt normalt .. man har to ulike forhold med mor og far, det er ikke det samme forholdet. Og noen ganger trenger man bare mor, andre ganger trenger man bare far. Og da må man kunne ringe på FaceTime eller møte den andre.

En annen ting er at mor og far må kunne samarbeide godt, må kunne være venner og barna må kunne SE dette. Barna må kunne vite at det ikke foreligger noe "ondt" mellom mor og far, slik at de ikke føler at de blir dratt i en eller en annen retning. Derfor kan det være veldig fint at f.eks. mor møter opp på fritidsaktiviteter og støtter i fars uker, eller motsatt. Det betyr jo ikke at mor skal overta hele fars uke, men det betyr at man ser at mor og far faktisk kan være i samme rom uten at det blir et problem.

Her må bare mor og far legge sine uenigheter til side. Har man valgt å få barn, har man valgt å være den voksne hver gang. Å være den voksne innbærer at man setter barna sine behov FØRST... og nei, det er ikke "forvirrende" for barna at de har kontakt med mor når det er fars uker. Det er ikke sånn det fungerer med foreldrerollen, "out of sight, out of mind", barna tenker jo på mora selv om at de er hos far for ei uke... Viktig å huske at barna også forstår MYE mer enn hva man tror, og plukker opp på små ting som f.eks. hvordan stemningen mellom mor og far er. Og INGEN barn vil leve med følelsen av at mor og far er uvenner, krangler, ikke kan være i samme rom, osv.

 

Anonymkode: 77c1e...364

[Kenelz]

Synes det er merkelig at du lover noe som gjelder i pappa-ukene uten å først å ha forhørt deg med barnefar. 

Bruker barna facetime med faren sin i mamma-ukene? Hvilken ordning har dere på samvær? 

Om det har seg sånn at barna blir å skrike i pappa- eller mamma-ukene når de snakker med den andre så blir det dumt å ta kontakt når de er så små.

Virker også som at du setter dine behov først. 

[Maggi2]

Synes far burde legge opp til et bedre samarbeid. Her har far samvær annenhver helg og en dag i uken, men både han og farmor er velkommen innom på mine dager, og hvis pappaen vil stikke forbi og ta guttungen med på senteret eller lignende, eller dukke opp på trening, så er det helt innafor. Det er jo ikke fordi jeg har så lyst å henge med han, men fordi det er det beste for ungen. 

Jeg mener far er urimelig, ts. Men hvis dere har et så anstrengt forhold, så vil det kanskje stresse barna at du ringer osv? Fordi de merker at det gjør far sur? 

[AnonymBruker]

Tenker far gir litt « hevn» tilbake fordi mor ville ut av forholdet

Anonymkode: eb6f3...e4b

[Jytte]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Nei, det er faktisk helt sjukt. Jeg har vokst opp i to hjem, og jeg har alltid kunne snakket med den andre av foreldrene mine uten problemer. Det ble ofte til at man ringte pappaen om man var sur på mammaen og hadde kranglet med henne, eller motsatt. Og det er helt normalt .. man har to ulike forhold med mor og far, det er ikke det samme forholdet. Og noen ganger trenger man bare mor, andre ganger trenger man bare far. Og da må man kunne ringe på FaceTime eller møte den andre.

En annen ting er at mor og far må kunne samarbeide godt, må kunne være venner og barna må kunne SE dette. Barna må kunne vite at det ikke foreligger noe "ondt" mellom mor og far, slik at de ikke føler at de blir dratt i en eller en annen retning. Derfor kan det være veldig fint at f.eks. mor møter opp på fritidsaktiviteter og støtter i fars uker, eller motsatt. Det betyr jo ikke at mor skal overta hele fars uke, men det betyr at man ser at mor og far faktisk kan være i samme rom uten at det blir et problem.

Her må bare mor og far legge sine uenigheter til side. Har man valgt å få barn, har man valgt å være den voksne hver gang. Å være den voksne innbærer at man setter barna sine behov FØRST... og nei, det er ikke "forvirrende" for barna at de har kontakt med mor når det er fars uker. Det er ikke sånn det fungerer med foreldrerollen, "out of sight, out of mind", barna tenker jo på mora selv om at de er hos far for ei uke... Viktig å huske at barna også forstår MYE mer enn hva man tror, og plukker opp på små ting som f.eks. hvordan stemningen mellom mor og far er. Og INGEN barn vil leve med følelsen av at mor og far er uvenner, krangler, ikke kan være i samme rom, osv.

 

Anonymkode: 77c1e...364

Enig, pluss at har man 50/50 må man klare å samarbeide. Virker som om far leker "hans familie" med ny kjæreste og greier, lite modent. Men hvis mor er på gråten og hele tiden minner barna på at hun savner dem blir det feil igjen. 

 

[AnonymBruker]

Kenelz skrev (27 minutter siden):

Synes det er merkelig at du lover noe som gjelder i pappa-ukene uten å først å ha forhørt deg med barnefar. 

Bruker barna facetime med faren sin i mamma-ukene? Hvilken ordning har dere på samvær? 

Om det har seg sånn at barna blir å skrike i pappa- eller mamma-ukene når de snakker med den andre så blir det dumt å ta kontakt når de er så små.

Virker også som at du setter dine behov først. 

Fotballtrening er ute i det fri hvor jeg har frihet til å komme og gå som jeg vil uten å be om tillatelse først. Han var klar over at jeg kommer, derav sendte meg melding og sa jeg ikke kan. 

Vi har 50/50 og de er store nok til å ikke skrike etter facetime, for meg har det virket som at de synes det er hyggelig. 

Jeg har kanskje nevnt min savn en del her, men det har også vært et ønske fra barnas side med mer kontakt, noe jeg ikke har kunnet gitt dem så mye pga hensyn til far, men nå er jeg litt lei av at det er stakkars han for at han ble forlatt. Nå ønsker jeg at vi tenker mer på barna her og prøver bare finne ut av hva som blir mest riktig for dem. 

Såklart savner jeg dem noe hinsides, det har jeg gjort fra dag 1, men om det er mulig med litt kontakt og det er hyggelig for alle parter, så er jo det fint for meg også. Men om det viser seg å påvirke barna negativt, så må jeg la det ligge en stund til. Poenget er å ta hensyn til meg og barn her også og ikke kun far. 

 

Anonymkode: c5d3f...eed

[AnonymBruker]

Jytte skrev (3 minutter siden):

Enig, pluss at har man 50/50 må man klare å samarbeide. Virker som om far leker "hans familie" med ny kjæreste og greier, lite modent. Men hvis mor er på gråten og hele tiden minner barna på at hun savner dem blir det feil igjen. 

 

Jeg er aldri på gråten foran barna, ringer kun for glade hyggelige samtaler om dagen deres. Synes ikke noe om å legge press og stress på barna om at jeg savner dem, jeg er voksen her, det er de som skal lette sine følelser og ikke jeg mine på dem. Jeg vil bare holde mer kontakt med dem om det er det de setter pris på å gjøre med meg. 

Anonymkode: c5d3f...eed