Sønn som pusher grenser

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Sønnen min er 8 år og er veldig på å pushe grenser og ikke høre etter. Skal som regler kverulere og motsi meg.  Er ikke slemme ting det går på, men mer at jeg må si ifra 4 ganger før han vil legge bort ipad(må bare spille ferdig runden), prøver å tøye tid ved legging, vil ikke ha det til middag. 
jeg tenker det er sånn gutter på den alderen er, flere av kompisene hans også. Men bonusfar mener det ikke skal være sånn, mener det er dynamikken mellom meg og min sønn som er feil. 
har han rett? Hvordan få sønnen min til å høre mere etter? 
bokusfar har en datter på lik alder, men hun er typisk jente som er stille, rolig og gjør som hun får beskjed om. 

Anonymkode: 45e0d...1c4

Ingen foreldre er så gode foreldre som de med rolige barn. «Bare gjør slik, bare gjør sånn». Utrolig lett å si når de ikke blir utfordret i hele tatt. Har hatt både rolige og urolige barn. Men de to rolige fortalte omtrent alle meg hvor fantastisk mor jeg var. Med den urolige, hørte jeg aldri noe- men så blikkene. Du har bare en annen type unge. Far med rolig barn vil aldri forstå. Gjør din egen greie. 
Et tips er å gi beskjeden når han ser deg i øynene. Hører han ikke, gjentar du beskjed, mens du forsiktig fjerner iPaden med hånda di. Ta den vekk når han ikke hører, og fram når han hører. 

Anonymkode: 2bd09...c15

[Gjest Dorey]

Kanskje han synes det er vanskelig med en "perfekt" stesøster også?

 

[MiniMjau]

Høres helt normalt ut!

Har også barn på akkurat samme alder. De lever veldig i nuet. De kunne ikke brydd seg mindre om måltider eller legging. 

Sånne  "brå" beskjeder, der de blir bedt om å øyeblikkelig gå fra en aktivitet til liker til en aktivitet de må gjøre at barn reagerer. Voksne hadde jo også reagert, ikke sant? Hvis du hadde blitt bedt om å skru av filmen en halvtime før slutt pga at noen bestemte at du måtte gå å legge deg, eller at du måtte avslutte midt i et spill, pga middag. 

"Connection before correction", er noe jeg prøver å bruke. Snappet opp det tipset på en facebookside for foreldre. Det fungerer ganske bra:

Jeg bruker litt tid på å sitte med barnet mitt, se på når det spiller, vise oppriktig interesse, få han til å fortelle om noe fra spillet. Still spørsmål!  - altså connection. 

Så når dere har fått en god dialog og en god connection, så sier du hva du vil han skal gjøre.

Ofte "forhandler" vi om feks leggetid. Da legger jeg inn god tids-margin og styrer forhandlingen , sånn at vi alikevel lander på akseptabel leggetid. "Forhandlingen" gjøres med en god tone, og ikke noe ovenfra og ned.  Det barnet ikke vet, er jo at jeg har bestemt meg for leggetid på forhånd +/- noen minutter såklart. 

De gangene det ikke forhandles, så sier jeg fra i god tid, kanskje et kvarter til en halvtime før. Så sier jeg igjen fra fem minutter før legging, at nå må han avslutte aktivitet, for vi skal straks legge oss.  

Gode avtaler. Gode rutiner. 

[Hippogriff]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

TS har et barn som er en annen type enn "stille, rolig og gjør som han får beskjed om". Ditt barn er ikke slik fordi barnet  får medbestemmelse i hjemmet, men fordi barnet ditt er slik at natur. TS sitt barn er ikke, og disse rådene du gir, vil gi ham kontroll og ansvar en åtteåring ikke er moden og klar for enda. Skriver svar til eksemplene i sitatboksen.

Barn trenger tydelige voksne. Ikke snille voksne som gir for store rammer i forhold til alder.
Eksemplene mine er blottet for følelser, de er skrevet rett frem, nettopp fordi de kun er eksempler. Hvordan man viser at man ønsker barnets beste og medbestemmelse får være opp til hver enkelt. 

Jeg har et barn av samme kaliber som TS' gutt og et barn som følger beskjeder og viser viljen sin på en helt annen måte.

Anonymkode: 049ef...a33

Det var jo temmelig nedlatende. Du vet vel verken noe om hvilke barn jeg har, eller hva jeg forstår og ikke forstår om andre typer barn enn mine egne. 

Det jeg kan si, er at vi har et typisk "problembarn" familien som flere av de andre voksne anser som vanskelig, trassig og frekk og hører ikke etter. Jeg behandler dette barnet også slik at det får så mye tillit og medbestemmelse som jeg anser forsvarlig for det barnet (hvilket riktignok er mindre enn for mange andre av familiens barn), og merkelig nok så er jeg den voksne som merker aller minst til barnets mindre sjarmerende sider. 

Det jeg også kan legge til, er at jeg ikke har noen barn som det faller naturlig å bare "høre etter" alt blindt lydig. Hadde jeg bare kjørt over dem uten medbestemmelse, hadde jeg sannelig fått motstand og trass tilbake, det kan jeg love. Heldigvis vil jeg si, det er mye vanskeligere å bygge opp forsiktige barn enn å skulle stagge de sterkere syns jeg. Selvfølgelig er det blitt testet grenser, og det er da også helt naturlig. 

I eksemplene dine så blir jeg litt matt over at du tillegger meg handlemåter som du ikke kan vite noe om. Jeg lar da ikke barn bestemme at jeg ikke får handle den dagen, eller at de ikke skal legge seg i normal tid. Jeg inviterer til dialog. Tar de ikke imot dialogen så bestemmer jeg, og det vet de utmerket godt og er helt komfortable med. Medbestemmelse innen trygge rammer er et tilbud de får, ikke et pålegg jeg gir dem.

Barn i mitt hus har da ansvarlige rammer å forholde seg til selv om de får tillit og medbestemmelse tilpasset sitt nivå.

Ærlig talt!

 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Sønnen min er 8 år og er veldig på å pushe grenser og ikke høre etter. Skal som regler kverulere og motsi meg.  Er ikke slemme ting det går på, men mer at jeg må si ifra 4 ganger før han vil legge bort ipad(må bare spille ferdig runden), prøver å tøye tid ved legging, vil ikke ha det til middag. 
jeg tenker det er sånn gutter på den alderen er, flere av kompisene hans også. Men bonusfar mener det ikke skal være sånn, mener det er dynamikken mellom meg og min sønn som er feil. 
har han rett? Hvordan få sønnen min til å høre mere etter? 
bokusfar har en datter på lik alder, men hun er typisk jente som er stille, rolig og gjør som hun får beskjed om. 

Anonymkode: 45e0d...1c4

Barn pusher grenser, og de grensene du jobber med nå har noe å si for hvordan tenåring du får. Barn er forskjellige. At bonusdatteren hører etter trenger ikke å være fordi han er en bedre forelder, men fordi hun har en mer føyelig natur. 

Gidder sønnen din ikke å høre og fortsetter å spille ipad, så tar du den og beholder den for en stund. Som jeg har sagt: om ipad blir en ting som hindrer deg i å gjøre lekser,oppgaver, høre etter osv så trenger vi ikke å ha ipad. En ting som gjør hverdagen vanskelig og skaper krangel kan vi kvitte oss med. 

Kverulering stopper du ved å aldri forklare noe. På svar om hvorfor ditt og datt så er det : "fordi jeg ber om det. " gjenta deg selv og ikke innfri noen ønsker om det blir diskusjon. 

Anonymkode: 0ac1b...081

[AnonymBruker]

MiniMjau skrev (1 time siden):

Høres helt normalt ut!

Har også barn på akkurat samme alder. De lever veldig i nuet. De kunne ikke brydd seg mindre om måltider eller legging. 

Sånne  "brå" beskjeder, der de blir bedt om å øyeblikkelig gå fra en aktivitet til liker til en aktivitet de må gjøre at barn reagerer. Voksne hadde jo også reagert, ikke sant? Hvis du hadde blitt bedt om å skru av filmen en halvtime før slutt pga at noen bestemte at du måtte gå å legge deg, eller at du måtte avslutte midt i et spill, pga middag. 

"Connection before correction", er noe jeg prøver å bruke. Snappet opp det tipset på en facebookside for foreldre. Det fungerer ganske bra:

Jeg bruker litt tid på å sitte med barnet mitt, se på når det spiller, vise oppriktig interesse, få han til å fortelle om noe fra spillet. Still spørsmål!  - altså connection. 

Så når dere har fått en god dialog og en god connection, så sier du hva du vil han skal gjøre.

Ofte "forhandler" vi om feks leggetid. Da legger jeg inn god tids-margin og styrer forhandlingen , sånn at vi alikevel lander på akseptabel leggetid. "Forhandlingen" gjøres med en god tone, og ikke noe ovenfra og ned.  Det barnet ikke vet, er jo at jeg har bestemt meg for leggetid på forhånd +/- noen minutter såklart. 

De gangene det ikke forhandles, så sier jeg fra i god tid, kanskje et kvarter til en halvtime før. Så sier jeg igjen fra fem minutter før legging, at nå må han avslutte aktivitet, for vi skal straks legge oss.  

Gode avtaler. Gode rutiner. 

Veldig bra. Likte innlegget ditt veldig godt. 

Anonymkode: eff78...ccf

[MiniMjau]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Veldig bra. Likte innlegget ditt veldig godt. 

Anonymkode: eff78...ccf

Takk! Det betyr mye!

Vi har jobbet beinhardt. Prøvd og feilet. Lest bøker og artikler.  fått råd.  Har lært masse. 

[AnonymBruker]

Sønnen min er 9 år og helt lik som din sønn. Han gjør alt han skal på skolen, er en skikkelig populær lekekamerat og får veldig mye skryt av læreren for at han er så ordentlig og gjør alt han skal på en god måte. Men hjemme er det mye krangling, kjefting fra han, husker ikke de få tingene han skal gjøre, tramper i trappa om han ikke får spille mer osv. 

Dette er helt normal oppførsel (pre-pubertal). Mye bedre at han er slik hjemme og ikke andre steder.

Anonymkode: 534b7...e9f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Sønnen min er 8 år og er veldig på å pushe grenser og ikke høre etter. Skal som regler kverulere og motsi meg.  Er ikke slemme ting det går på, men mer at jeg må si ifra 4 ganger før han vil legge bort ipad(må bare spille ferdig runden), prøver å tøye tid ved legging, vil ikke ha det til middag. 
jeg tenker det er sånn gutter på den alderen er, flere av kompisene hans også. Men bonusfar mener det ikke skal være sånn, mener det er dynamikken mellom meg og min sønn som er feil. 
har han rett? Hvordan få sønnen min til å høre mere etter? 
bokusfar har en datter på lik alder, men hun er typisk jente som er stille, rolig og gjør som hun får beskjed om. 

Anonymkode: 45e0d...1c4

Høres ganske så normalt ut!

Jeg ble ferdig med ett lite raserianfall i sted på 6-åringen. Det varte i 30 minutter, og jeg kjenner meg utmattet. Det koster å stå i mot viljesterke barn. Her ville 6-åringen se på zombie på nrk med 11-års grense. Det fikk han ikke, og ble rasende. 

Skriking++++ i 30 minutter, men så løsnet det og han ble mottakelig for å kunne møtes på følelsene. Vi fikk snakket litt og han sovnet rolig og avbalansert❤❤

 

Anonymkode: 19ccd...647

[AnonymBruker]

MiniMjau skrev (1 time siden):

Takk! Det betyr mye!

Vi har jobbet beinhardt. Prøvd og feilet. Lest bøker og artikler.  fått råd.  Har lært masse. 

Veien blir til mens man går, ja. 

Når det gjelder det du sier ift å si ifra på forhånd og så oppdatere når det er 20 min, 10 min og så 5 minutter igjen funker ikke for alle dog. Datteren min blir stresset av det. Vi har fortsatt ikke helt funnet hva som funker hver gang, noen ganger går det ok å avtale på forhånd og at jeg sier i fra når det er snart og hun sier i fra at hun skal "bare gjøre ferdig akkurat det jeg driver med nå" og så sier hun ca hvor lang tid det tar og så er vi fornøyd med det. (Andre ganger går det i svart uansett)

Anonymkode: eff78...ccf

[minister-mio]

På hvilken måte mener mannen din at det er i dynamikken dere i mellom problemet ligger?

[AnonymBruker]

minister-mio skrev (15 timer siden):

På hvilken måte mener mannen din at det er i dynamikken dere i mellom problemet ligger?

Han mener at sønnen min endrer seg når jeg er i rommet. Han endrer oppførsel og pusher grenser mot meg. Hvis det bare er bonusfar og han er han roligere og hører etter. 
jeg har hørt at barna ofte tester mødre mer, så jeg har ikke tenkt så over det. 
 

ts

Anonymkode: 45e0d...1c4

[minister-mio]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Han mener at sønnen min endrer seg når jeg er i rommet. Han endrer oppførsel og pusher grenser mot meg. Hvis det bare er bonusfar og han er han roligere og hører etter. 
jeg har hørt at barna ofte tester mødre mer, så jeg har ikke tenkt så over det. 
 

ts

Anonymkode: 45e0d...1c4

Jeg tenker du har helt rett i at barn tester mødre mer, så sånn sett kan man si dynamikken er normal.