Sønn som pusher grenser

[AnonymBruker]

Sønnen min er 8 år og er veldig på å pushe grenser og ikke høre etter. Skal som regler kverulere og motsi meg.  Er ikke slemme ting det går på, men mer at jeg må si ifra 4 ganger før han vil legge bort ipad(må bare spille ferdig runden), prøver å tøye tid ved legging, vil ikke ha det til middag. 
jeg tenker det er sånn gutter på den alderen er, flere av kompisene hans også. Men bonusfar mener det ikke skal være sånn, mener det er dynamikken mellom meg og min sønn som er feil. 
har han rett? Hvordan få sønnen min til å høre mere etter? 
bokusfar har en datter på lik alder, men hun er typisk jente som er stille, rolig og gjør som hun får beskjed om. 

Anonymkode: 45e0d...1c4

[AnonymBruker]

Jeg synes du skal forsøke å respektere at han har en egen vilje og er litt mer "sta" enn bonusdatter. Folk er forskjellige. Noen må man bare forhandle mer med enn andre.

Det er veldig lett å tenke at sånne barn kun er bortskjemte - men legg vekk den tanken. Han er en relativt liten gutt. 

Det som er fint med den alderen, mener jeg, er at hvis man går dem i møte så kan de åpne seg mer for deg og fortelle deg mer om seg selv og det de tenker. De synes voksne er store og sterke og kule og de ser masse opp til deg. Hvis han er en sånn type som vår 8-åring, så vil jeg anbefale deg å ikke gå i krigen med ham. Det har vi gjort, og det tror jeg på ingen måte har vært bra for ham. Nå er vi en god del mindre konfronterende, og mye mer tålmodig, og vi opplever at han har blitt mer harmonisk av det. 

Men.. det finnes like mange innfallsmetoder som det finnes barn. Bare du kjenner ditt barn, men ikke hør på mannen din. Relasjonen deres er fin og det er derfor dere "skrubber" dere imot hverandre litt (tror jeg).

 

Anonymkode: be7fa...912

[Hippogriff]

Sånn: Forebygge ved å skape forutsigbarhet og avtale på forhånd.

«Skal vi avtale hva vi skal ha til middag de neste dagene, for jeg skal handle inn nå?»

«Hvor lang tid tar det å spille ferdig runden, for middagen er klar/vi må dra/du må legge deg senest innen en halvtime» 

«Jeg skal på butikken og handle. Vil du være med, og når passer det i så fall å dra?» 

«Nå er du XX år og det er vanlig at barn i den alderen legger seg mellom klokka sånn-og-sånn, hva syns du høres fornuftig ut? Skal vi regne inn at du vil lese litt på senga før du sover?» 

Syns ikke det er noe rart at de vil spille ferdig en runde de er midt inne i, jeg. Eller være med og bestemme middagene. Syns man skal se barna som likeverdige familiemedlemmer med voksne og ha stor medbestemmelse, selv om de åpenbart ikke kan bestemme like mye som voksne.

Jeg har en sønn jeg også ville beskrevet som «stille, rolig og gjør som han får beskjed om» (det du kaller typisk jente), men han har jo aldri behov for annet, for han får være med på å bestemme selv, innen de rammene jeg setter. 

[AnonymBruker]

At han sier at han ikke vil ha det til middag, f.eks, er jo bare en mening han uttrykker. Det må da være greit. Du kan si til ham, på en grei måte, at du hører hva han sier, men at du har laget dette av x grunner (det er bra for ham, det er billig, det er viktig å spise variert, etc), men så må han likevel få valget om å enten spise det, eller noe annet. Med å komme ham i møte, mener jeg ikke at du allti skal stå på pinne for ham og etterkomme alle hans ønsker (for det går ikke), men bare la ham få uttrykke seg, og gi beskjed på en pedagogisk, men ikke nedlatende måte. 

Anonymkode: be7fa...912

[Hippogriff]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

 Du kan si til ham, på en grei måte, at du hører hva han sier, men at du har laget dette av x grunner (det er bra for ham, det er billig, det er viktig å spise variert, etc), 

Anonymkode: be7fa...912

Eller så kan den samtalen tas på forhånd når man diskuterer og de får være med og bestemme hva middagen skal være. 

[PM75]

Høres helt normalt ut! 

[AnonymBruker]

Hippogriff skrev (1 minutt siden):

Eller så kan den samtalen tas på forhånd når man diskuterer og de får være med og bestemme hva middagen skal være. 

Ja, det høres lurt ut. Enig i det. Men av og til så blir jo bare avgjørelser tatt. Da må de lære seg at sånn er det bare.

Hvis man har tid og struktur nok til å involvere de i planleggingen, er nok det det beste. Her er det nok ikke sånn, men tar med meg innspillet ditt til inspirasjon.

Anonymkode: be7fa...912

[AnonymBruker]

Jeg synes du trygt kan gi den mann/kjæreste beskjed om at han ikke skal legge seg oppi deres relasjon. Det er da veldig utaktisk og klumsete av ham å uttale seg om det, må jeg si. Han mener sikkert godt, men her må han kjenne sin besøkelsestid. Hadde det vært noe hårreisende dumt du hadde gjort mot ham (slått ham, f.eks, eller kjeftet masse), er jeg helt enig i at det er hans plikt å si fra, men slik det jo ikke...

Anonymkode: be7fa...912

[AnonymBruker]

Kjipt å oppleve sånn i hvert fall: 

Ellers er det ganske vanlig å pushe grenser. Han skal bryte ut etterhvert, ta egne avgjørelser osv osv.

Og vær så snill - la være å sammenligne med datteren til mannen din. Det er urettferdig både overfor jenta og gutten din. 

Anonymkode: eff78...ccf

[Hippogriff]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Ja, det høres lurt ut. Enig i det. Men av og til så blir jo bare avgjørelser tatt. Da må de lære seg at sånn er det bare.

Hvis man har tid og struktur nok til å involvere de i planleggingen, er nok det det beste. Her er det nok ikke sånn, men tar med meg innspillet ditt til inspirasjon.

Anonymkode: be7fa...912

Ja, det skjer jo her også, og det er jo viktig lærdom for dem å takle det også. Tenker jeg lever godt med det, må jo unngå at de blir helt rigide og ikke tilpasningsdyktige bare fordi de ikke får bestemme alt hele tiden, helt enig i det. Selv om de som hovedregel har vært med på å ta de fleste beslutninger. 

[AnonymBruker]

Vær pedagogisk. Gi ham tydelig beskjed ti minutter før at han har ti minutter å avslutte spillingen på. Så kommer du tilbake ti minutter senere og sier ifra igjen/sjekker om han har gjort seg ferdig. Er han ikke ferdig da, tar du fra ham iPaden eller hva han nå spiller på, eller gir andre konsekvenser.

Middagsmessig får du snakke om hva dere spiser og hvorfor, ta ham med i planleggingen og matlagingen, og eventuelt la ham gå uten middag om han nekter å spise likevel. Det tar ikke livet av ham å gå uten i noen dager.

Anonymkode: cf13b...942

[Kenelz]

Tja, tenker nå om du må mase 4 ganger før han hører etter så er jeg nesten enig med samboeren din. 

Sett grenser for hva som er greit og ugreit, og gi beskjed på forhånd hva som kommer til å skje.

Ikke gi (for mye) rom til for at han skal bestemme/styre/kontrollere, men han skal bli selvfølgelig bli hørt og forstått. 

Er avtalen 20 min med gaming og han legger ikke fra seg spillet selv etter å ha fått tidligere beskjed så er det rett på sak: Fjern spillet der og da.

[AnonymBruker]

Kanskje prøve å skape mer forutsigbarhet, f.eks «nå skal vi spise middag om 10 minutter så nå må du avslutte spillet». Men sett grenser, det er ikke sånn at barna skal være med å bestemme alt og alltid ha ett ord med i laget, har vi torsk til middag så er det det som er middagen den dagen, noen ganger må man spise ting som ikke er favoritt maten, gjøre ting man ikke syns er så gøy osv, det må man også lære. Ikke gi så mye rom for diskusjon/kverulering. Fortell han på forhånd at må du be han om å legge bort iPaden 3 ganger eller mer så blir iPaden lagt helt bort resten av dagen og imorgen. Da vet han hva han har å forholde seg til.

Anonymkode: cc800...9ca

[AnonymBruker]

Å teste grenser er helt normalt og en del av læringen. Du skal da lære han hvor grensene går. Av og til må vi spise middag som ikke er superdigg. Og så kan dere ha en samtale om hvor lang tid ca en runde tar i de forskjellige spillene. Tar det f.eks 20 minutter, så gir du beskjed en halvtime før at nå må han avslutte når han er ferdig med runden, og så komme på kjøkkenet og hjelpe å dekke på (f.eks). Han kan ikke avslutte midt i en runde. Spiller han på nett kan det også ødelegge for andre som blir sure på han!

Anonymkode: b18be...87f

[AnonymBruker]

Jeg har to døtre, og den ene gjør som vi sier og den andre pusher grenser og hører ALDRI. Ikke sammenlign barna sånn, og å si det er noe galt med dynamikken deres er jo slemt? Hvordan syns han du skal fikse det da? 

Pass på at du ikke tenker "han er bare sånn fordi han er gutt" "Sånn er gutter i den alderen" -hører ikke etter, er masete osv, men hun "gjør som hun får beskjed om" -fordi hun er jente. Han er ham og kan (og bør)  være like stille, flink, hjelpsom og snill som hvilken som helst jente. Hun er seg selv og skal ikke oppføre seg penere enn stebror pga av hun er jente og derfor er det enklere for henne. Ikke ha slike forventninger til dem, det er veldig selvoppfyllende (og gjør at gutter tar unødvendig mye plass overalt). 

Anonymkode: a2b5d...9b2

[AnonymBruker]

Jeg har to, en er som din og en som samboeren din sin. Folk er forskjellige. Her hjelper det å være tydelig med forklaring og det å være i forkant av situasjonen. 

Anonymkode: 74631...a2c

[AnonymBruker]

Takk for alle svar. Fint å høre at dette ikke er unormalt, da jeg selv ikke føler det. Barn er barn, og må jo regne med at de prøver seg og har egne meninger. Men ble så usikker når kjæresten sier boe annet og mener vi har en dårlig relasjon. Enig i at ikke jenter er på den måten og gutter på den, alt er personavhengig. Var mer for å forklare forskjellige. 
her ser man fort ulempen ved bonusforeldre/barn, hadde begge vært våre barn hadde vi aldri hatt den samtalen og det hadde blir håndtert annerledes. 
 

ts

Anonymkode: 45e0d...1c4

[Kokeshi]

Jeg synes faktisk at det er dårlig gjort av samboeren din å si at du og sønnen din har en dårlig relasjon. Barn er forskjellige.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Sønnen min er 8 år og er veldig på å pushe grenser og ikke høre etter. Skal som regler kverulere og motsi meg.  Er ikke slemme ting det går på, men mer at jeg må si ifra 4 ganger før han vil legge bort ipad(må bare spille ferdig runden), prøver å tøye tid ved legging, vil ikke ha det til middag. 
jeg tenker det er sånn gutter på den alderen er, flere av kompisene hans også. Men bonusfar mener det ikke skal være sånn, mener det er dynamikken mellom meg og min sønn som er feil. 
har han rett? Hvordan få sønnen min til å høre mere etter? 
bokusfar har en datter på lik alder, men hun er typisk jente som er stille, rolig og gjør som hun får beskjed om. 

Anonymkode: 45e0d...1c4

Jeg var slik som din bonusdatter og sliter skikkelig med grensesetting og det å si min egen mening i voksen alder. Tror dynamikken med din sønn er helt normal, man bør teste litt grenser i den alderen. Også er alle barn forskjellige selvfølgelig. Jeg håper jeg blir flink nok mor til å formidle til barna at de kan si ifra, si sin egen mening og utfordre litt grenser, jeg vil ikke at mine barn skal bli så flink-pike som jeg var. 

Anonymkode: 7f3b5...a6d

[AnonymBruker]

Hippogriff skrev (14 timer siden):

Sånn: Forebygge ved å skape forutsigbarhet og avtale på forhånd.

«Skal vi avtale hva vi skal ha til middag de neste dagene, for jeg skal handle inn nå?»

Svar: Ikke spør: "Skal vi avtale middag..." Nei. Det bestemmer ikke barnet. Den voksne gir beskjed om at hvis barnet vil være med å velge, så planlegger dere middagen nå, for du skal straks dra og handle. Barnet skal ikke få muligheten til å svare om fire timer til - for da må du faktisk drøye handlinga i fire timer! Du lot barnet bestemme noe han ikke har ansvar for. Hva hvis han vil vente til i morgen? Da må du jo vente til da. Du kan ikke trekke tilbake valget du gir ham, da er du utydelig.

 

«Hvor lang tid tar det å spille ferdig runden, for middagen er klar/vi må dra/du må legge deg senest innen en halvtime» 

Svar: Det er fint å spørre hvor lenge det er igjen av runda om barnet spiller etc., men gi gjerne barnet et bedre estimat enn en "halvtime". F.eks to runder om han spiller eller resten av episoden han ser på. Ha litt god margin, så barnet ikke opplever å være "sein". Gi ham heller god tid, så om han er ferdig ti min før, så gjør det ingen verdens ting. 

 

«Jeg skal på butikken og handle. Vil du være med, og når passer det i så fall å dra?» 

Svar: "Når passer det i så fall å dra" er det samme som over, med middagsplanlegginga. Det er ikke barnets ansvar å sørge for at dere får handlet. En mye tydeligere beskjed er situasjonsbetinget, men la oss si at barnet spiller eller ser tv. Spør gjerne om barnet vil være med - men da f.eks at han får spille to runder eller se ferdig episoden og så skal dere dra.

 

«Nå er du XX år og det er vanlig at barn i den alderen legger seg mellom klokka sånn-og-sånn, hva syns du høres fornuftig ut? Skal vi regne inn at du vil lese litt på senga før du sover?» 

Svar: Hva som er vanlig for andre barn, er irrelevant. Dette er det du som forelder som har ansvar for, det har ingenting med "hva alle andre gjør". Vær tydelig! F.eks: "Det er sovetid 20.00. Vil du lese på senga, må du være i seng 19.30". Gi god margin, så dere også har tid til litt samtale på sengekanten uten at klokka bikker for mye over 20. Eller hvilket enn tidspunkt DU som ansvarlig og trygg voksen velger. 

 

Syns ikke det er noe rart at de vil spille ferdig en runde de er midt inne i, jeg. Eller være med og bestemme middagene. Syns man skal se barna som likeverdige familiemedlemmer med voksne og ha stor medbestemmelse, selv om de åpenbart ikke kan bestemme like mye som voksne.

Jeg har en sønn jeg også ville beskrevet som «stille, rolig og gjør som han får beskjed om» (det du kaller typisk jente), men han har jo aldri behov for annet, for han får være med på å bestemme selv, innen de rammene jeg setter. 

TS har et barn som er en annen type enn "stille, rolig og gjør som han får beskjed om". Ditt barn er ikke slik fordi barnet  får medbestemmelse i hjemmet, men fordi barnet ditt er slik at natur. TS sitt barn er ikke, og disse rådene du gir, vil gi ham kontroll og ansvar en åtteåring ikke er moden og klar for enda. Skriver svar til eksemplene i sitatboksen.

Barn trenger tydelige voksne. Ikke snille voksne som gir for store rammer i forhold til alder.
Eksemplene mine er blottet for følelser, de er skrevet rett frem, nettopp fordi de kun er eksempler. Hvordan man viser at man ønsker barnets beste og medbestemmelse får være opp til hver enkelt. 

Jeg har et barn av samme kaliber som TS' gutt og et barn som følger beskjeder og viser viljen sin på en helt annen måte.

Anonymkode: 049ef...a33