I mellomfase med eksen og hans rebound

[AnonymBruker]

Ble dumpet av "den store kjærligheten", han kjedet seg visst, mye antageligvis pga corona. Vi hadde hatt et lidenskapelig forhold i tre år, og dette endret seg først de absolutt siste ukene av forholdet hvor vi ikke møttes. Bruddet kom som et sjokk på meg.

En ny jente- som har en del like ansiktstrekk som meg?- møtte han og prøvde seg hardt på han selv om hun visste at han hadde dame. Han bet på denne nye og spennende oppmerksomheten, og gjorde det slutt raskt etter- kanskje av dårlig samvittighet?. Selv om vi har noen iøyenfallende like trekk, så er vi etter hva jeg kan se veldig forskjellige. Hun er yngre, mer jålete og studerer til omsorgsyrke. Jeg er like gammel som han, går et prestisjestudie og er ganske ujålete. Da jeg fant av dette følte jeg meg utrolig mindreverdig, ufeminin og ikke bra nok. Jeg ble også utrolig lei meg for at han var så "forfengelig" at han ville velge en hvilken som helst pen jente, over vår "connection". 

Jeg kuttet han ut for mitt eget beste, men klarte ikke å la vær å følge med av angst. Lå våken og så hvordan de var all over hverandres sosiale medier, han var pålogget 24/7 osv. Pga snapmap kunne jeg se at han kun besøkte henne én gang, men de holdt kontakten.

Jeg hadde på følelsen at han angret etterhvert, selv om han holdt kontakten med henne. Etter noen måneder møttes vi tilfeldigvis på butikken, han så stiv av skrekk ut, men jeg var bare veldig hyggelig og vennskapelig. Han innrømmet denne jenta, men hevdet at det var fortid. Jeg fortsatte å følge med, og det virket tilsynelatende helt sant! Vi fortsatte å prate, men pga avstand får vi ikke møttes. I begynnelsen flørtet han, tok mye initiativ osv, men etterhvert som jeg var på ballen virket han mindre interessert. 

Han holder kontakten med meg, og vi prater hver dag, men samtalen er overfladisk, og jeg føler at jeg bærer den. Interessen hans virker varierende, han flørter ikke noe særlig lenger, og han har ikke sagt noe om at han vil ha meg tilbake. 

I dag oppdaget jeg at han har begynt å kikke en del på profilen til hun jenta igjen, og jeg er redd for at gresset igjen begynner å se grønnere ut der. At han har glemt at han ikke var så begeistret når han var der. 

Jeg er redd for å bli såret på nytt, men ønsker også å få han tilbake. Alle kan gjøre feil, og jeg er villig til å tilgi han på sikt. Vi må selvfølgelig prate ut om dette, men føler ikke han er "motivert" nok til at jeg kan ta den samtalen nå. Jeg er så redd for at han faktisk fremdeles er interessert i henne, og at han aldri vil klare å legge det helt fra seg nå som han har vært et annet sted. At jeg blir hu kjedelige kjerringa hjemme, og at hun er "the one that got away". Fading affect bias, og alt det der..

 

Noen som har råd, tips eller erfaringer å dele? 

Anonymkode: b45de...a06

[liljene]

Jeg synes du skal gjøre ting som gjør deg glad :). Du virker stressa av å følge med på livet hans, så ta et steg tilbake.  

[AnonymBruker]

Du sier du ønsker han tilbake, men vil du virkelig det? Tror du at du vil klare å stole på han nå? Prøv å tenk på hvordan er han nå og ikke hvordan han var da du trodde han var den store kjærligheten. Han du likte eksisterer ikke nå. 

Jeg tenker det beste vil være å blokkere han overalt slik at du ikke har muligheten til å følge med på han. Du klarer ikke å glemme han og gå videre om du fortsetter å følge med på han.

Anonymkode: 0c8d2...7f9

[AnonymBruker]

6 hours ago, AnonymBruker said:

Ble dumpet av "den store kjærligheten", han kjedet seg visst, mye antageligvis pga corona. Vi hadde hatt et lidenskapelig forhold i tre år, og dette endret seg først de absolutt siste ukene av forholdet hvor vi ikke møttes. Bruddet kom som et sjokk på meg.

En ny jente- som har en del like ansiktstrekk som meg?- møtte han og prøvde seg hardt på han selv om hun visste at han hadde dame. Han bet på denne nye og spennende oppmerksomheten, og gjorde det slutt raskt etter- kanskje av dårlig samvittighet?. Selv om vi har noen iøyenfallende like trekk, så er vi etter hva jeg kan se veldig forskjellige. Hun er yngre, mer jålete og studerer til omsorgsyrke. Jeg er like gammel som han, går et prestisjestudie og er ganske ujålete. Da jeg fant av dette følte jeg meg utrolig mindreverdig, ufeminin og ikke bra nok. Jeg ble også utrolig lei meg for at han var så "forfengelig" at han ville velge en hvilken som helst pen jente, over vår "connection". 

Jeg kuttet han ut for mitt eget beste, men klarte ikke å la vær å følge med av angst. Lå våken og så hvordan de var all over hverandres sosiale medier, han var pålogget 24/7 osv. Pga snapmap kunne jeg se at han kun besøkte henne én gang, men de holdt kontakten.

Jeg hadde på følelsen at han angret etterhvert, selv om han holdt kontakten med henne. Etter noen måneder møttes vi tilfeldigvis på butikken, han så stiv av skrekk ut, men jeg var bare veldig hyggelig og vennskapelig. Han innrømmet denne jenta, men hevdet at det var fortid. Jeg fortsatte å følge med, og det virket tilsynelatende helt sant! Vi fortsatte å prate, men pga avstand får vi ikke møttes. I begynnelsen flørtet han, tok mye initiativ osv, men etterhvert som jeg var på ballen virket han mindre interessert. 

Han holder kontakten med meg, og vi prater hver dag, men samtalen er overfladisk, og jeg føler at jeg bærer den. Interessen hans virker varierende, han flørter ikke noe særlig lenger, og han har ikke sagt noe om at han vil ha meg tilbake. 

I dag oppdaget jeg at han har begynt å kikke en del på profilen til hun jenta igjen, og jeg er redd for at gresset igjen begynner å se grønnere ut der. At han har glemt at han ikke var så begeistret når han var der. 

Jeg er redd for å bli såret på nytt, men ønsker også å få han tilbake. Alle kan gjøre feil, og jeg er villig til å tilgi han på sikt. Vi må selvfølgelig prate ut om dette, men føler ikke han er "motivert" nok til at jeg kan ta den samtalen nå. Jeg er så redd for at han faktisk fremdeles er interessert i henne, og at han aldri vil klare å legge det helt fra seg nå som han har vært et annet sted. At jeg blir hu kjedelige kjerringa hjemme, og at hun er "the one that got away". Fading affect bias, og alt det der..

 

Noen som har råd, tips eller erfaringer å dele? 

Anonymkode: b45de...a06

Uthevet: hvor får du dette fra? Det vet du stremgt tatt ikke 😕 

Anonymkode: b8444...77c

[Kenelz]

Du er verdt så mye mer! Du fortjener så mye mer! 

Ikke tillatt deg selv for å vær en eller annen slags type backup. 

[AnonymBruker]

Du er nevrotisk avhengig av å følge ham. Jobb med deg selv, det er ikke sunt 

Anonymkode: 951cb...e4c

[AnonymBruker]

Du må spørre deg selv: Vil jeg virkelig være med en som kastet meg vekk? En som forkastet meg i dét han traff en annen jente som gav han oppmerksomhet?

Jeg synes du fortjener bedre. Jeg kan forstå at du føler et behov for å ha «kontroll» på hva han driver med (man forsøker jo ofte å kontrollere ting man ikke har kontroll over), men jeg tror det bare gjør vondt verre.

Det føles langt bedre å være sammen med en du er trygg på ønsker å være med deg. Ikke en du alltid vil lure på om ønsker å være et annet sted..

Anonymkode: 9c5e0...884

[AnonymBruker]

Hvordan vet du at han kikker på hennes profil? 😒 Du må roe ned stalkingen. 

Anonymkode: 2a5ca...ee9

[AnonymBruker]

Kenelz skrev (10 timer siden):

Du er verdt så mye mer! Du fortjener så mye mer! 

Ikke tillatt deg selv for å vær en eller annen slags type backup. 

Denne tenkningen ødelegger for så mange. Man går rundt og tenker på hvor mye man selv er verdt (utslag av moderne oppdragelse?) istedenfor å tenke på hvordan man kan bety noe for den man er glad i.

Anonymkode: 1ac6c...5f7

[Kenelz]

8 minutter siden, AnonymBruker said:

Denne tenkningen ødelegger for så mange. Man går rundt og tenker på hvor mye man selv er verdt (utslag av moderne oppdragelse?) istedenfor å tenke på hvordan man kan bety noe for den man er glad i.

Anonymkode: 1ac6c...5f7

Virker ikke som han bryr seg om TS med tanken på denne situasjonen. Og det skal være lov å være opplyst at man fortjener langt bedre behandling enn dette. 

Synes du det er en akseptabelt oppførsel så vær så god. Lev resten av livet ditt utrygg på partner. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Uthevet: hvor får du dette fra? Det vet du stremgt tatt ikke 😕 

Anonymkode: b8444...77c

Nei, men det er klassisk "fading affect bias". Tenker kanskje at han kom tilbake til meg av samme grunn, når jeg ikke var tilgjengelig var jeg mer forlokkende, og de negative tingene ble glemt, og han husker meg bare som hun snille, fine kjæresten, og ikke problemene. Redd han gjør det samme med henne. 

 

Jeg er til dels enig med begge "parter" hva gjelder å fortjene mer @AnonymBrukerog @Kenelz. Man skal ikke finne seg i alt, men en sak har også to sider. Selv om det føles som han gikk fordi han er overfladisk og trenger bekreftelse, så tror jeg det ligger noe dypere der. Jeg er også av den tro at det kommer gode og onde dager, og jeg føler oppriktig at han er verdt å kjempe i de onde dagene. Det er en avveining, ikke alt skal man selvfølgelig finne seg i. Hvis han for eksempel ikke klarer å gi slipp på andre jenter, så er han ikke noe for meg. Men jeg vet jo faktisk ikke helt. 

@liljeneVet at mange er av den oppfatning av det ikke er riktig hvis det ikke er enkelt, men hvis jeg var likeglad hadde jeg ikke hatt så sterke følelser for han. Jeg er nevrotisk fordi det betyr så mye for meg. Samtidig er jeg redd for å bli lurt. 

Men jeg setter pris på alle innspill! Jeg vet ikke hvordan jeg skal gå fremover. Vi prater en del, men går rundt grøten, og han gir ingen klare signaler om hva han vil.

Anonymkode: b45de...a06

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Nei, men det er klassisk "fading affect bias". Tenker kanskje at han kom tilbake til meg av samme grunn, når jeg ikke var tilgjengelig var jeg mer forlokkende, og de negative tingene ble glemt, og han husker meg bare som hun snille, fine kjæresten, og ikke problemene. Redd han gjør det samme med henne. 

 

Jeg er til dels enig med begge "parter" hva gjelder å fortjene mer @AnonymBrukerog @Kenelz. Man skal ikke finne seg i alt, men en sak har også to sider. Selv om det føles som han gikk fordi han er overfladisk og trenger bekreftelse, så tror jeg det ligger noe dypere der. Jeg er også av den tro at det kommer gode og onde dager, og jeg føler oppriktig at han er verdt å kjempe i de onde dagene. Det er en avveining, ikke alt skal man selvfølgelig finne seg i. Hvis han for eksempel ikke klarer å gi slipp på andre jenter, så er han ikke noe for meg. Men jeg vet jo faktisk ikke helt. 

@liljeneVet at mange er av den oppfatning av det ikke er riktig hvis det ikke er enkelt, men hvis jeg var likeglad hadde jeg ikke hatt så sterke følelser for han. Jeg er nevrotisk fordi det betyr så mye for meg. Samtidig er jeg redd for å bli lurt. 

Men jeg setter pris på alle innspill! Jeg vet ikke hvordan jeg skal gå fremover. Vi prater en del, men går rundt grøten, og han gir ingen klare signaler om hva han vil.

Anonymkode: b45de...a06

Hva vet du om at de hadde problemer i det hele tatt? Det kan hende hun dumpet han og at han egentlig ville være med henne. Hvis du skal overanalysere så mye som du gjør, må du også legge inn andre realistiske muligheter. 

Anonymkode: b8444...77c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 29.11.2020 den 16.31):

Hva vet du om at de hadde problemer i det hele tatt? Det kan hende hun dumpet han og at han egentlig ville være med henne. Hvis du skal overanalysere så mye som du gjør, må du også legge inn andre realistiske muligheter. 

Anonymkode: b8444...77c

Jeg kan ikke VITE det, men han sa han kuttet kontakten samme dagen som vi møttes, noe han beviste ved å la meg se siste gangen han sendte noe til henne, og da hadde det gått en stund, og siste han noen gang sendte til henne var to dager etter vi møttes og begynte å snakke. Kan være tilfeldighet selvfølgelig, at hun dumpet to dager etterpå, men syntes det er mistenkelig flaks for han i så fall..

Anonymkode: b45de...a06