Hvordan løser man livet?

[AnonymBruker]

Ja, hvordan løser man livet? Jeg kjenner utfordringene står i kø, og aner ikke hvordan jeg skal løse alt. Det går på psyken løs, og i og med at jeg vet hva disse tunge tankene kommer av, men bare ikke hvordan løse problemene, føler jeg ikke psykolog osv kan hjelpe. Jeg har bare rett og slett for mye og jeg kommer til kort. Hva gjør dere andre når ting tårner seg opp? Føler ikke jeg har noen hjelpe til med praktiske ting, da alle har nok med sitt. Synes livet er tungt og ensomt.

Anonymkode: 8123e...967

[AnonymBruker]

Jeg ville skrevet ned problemene og gjerne satt dem i kategorier:

1. Disse problemene kan jeg forholdsvis enkelt løse innen forholdsvis kort tid.

2. Disse problemene kan jeg løse, men det vil ta en del tid

3. Disse problemene kan jeg ikke løse akkurat nå

Så ville jeg løst så mange av problemene i gruppe 1 som mulig, for å få unna litt. Jeg ville laget en langsiktig plan for problemene i gruppe 2 også ville jeg akseptert at jeg måtte leve med problemene i gruppe 3 for nå. Kanskje til og med funnet noe positivt med situasjonen, hvis mulig.

Anonymkode: f1054...336

[Pappi]

 

[AnonymBruker]

Støtter forslaget over her. I tillegg kan du skrive og vurdere: 

1. Hva er innenfor din kontroll? Hva kan du styre? (deg selv, følelsene dine, hvordan du reagerer på omgivelsene, dine gjøremål) 

2. Hva er utenfor din kontroll? (andre menneskers følelser/tanker/gjøremål, eiendom, egen helse, verdensproblemer)

Prøv å tenk deg godt om. Når du har kartlagt hva som er utenfor din kontroll, så jobb med å gi slipp (mediter, skriv, gå turer i naturen, lag et sunt måltid, gjør noe godt for andre). Tankene kommer til å gå i surr, men målet bør være klart; gi slipp på det som er utenfor din kontroll eller det som ikke gagner deg. Det er faktisk bortkastet tid og bare du bestemmer hva du bruker tiden din på. 

 

Anonymkode: 1374e...49b

[AnonymBruker]

Takk for gode råd. Føler dessverre at mange av utfordringene jeg har havner i kategori 1, altså ting jeg kan gjøre noe med. Men, jeg strekker ikke til, og har ikke kapasitet, så ting baller på seg og vokser meg over hodet. Og jeg ser ikke hvordan jeg skal løse alt alene. Venner er godt å ha, men man kan ikke forvente for mye. 

Anonymkode: 8123e...967

[AnonymBruker]

Sliter også med å få hverdagen til å gå rundt. Ingen bil/ førerkort, langt å gå til barnehagen, kjøpt et gammelt oppussingsobjekt som trenger mye oppgradering. Mine tanker er: 

1. Man må prioritere arbeid sånn at man har en inntekt slik at man kan betale folk for å gjøre praktiske ting for seg.  

2. Inviter mange på middag, eller gjør dem tjenester, forvent ingenting igjen som et utgangspunkt. Men det starter å bygge en relasjon. Og på sikt vil de du gjør noe for, være velvillige til å hjelpe deg.

Anonymkode: bbb91...bb7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Takk for gode råd. Føler dessverre at mange av utfordringene jeg har havner i kategori 1, altså ting jeg kan gjøre noe med. Men, jeg strekker ikke til, og har ikke kapasitet, så ting baller på seg og vokser meg over hodet. Og jeg ser ikke hvordan jeg skal løse alt alene. Venner er godt å ha, men man kan ikke forvente for mye. 

Anonymkode: 8123e...967

Ja, og ofte har vennene familie slik at de er "forsynt" med hjelp derfra- familie hjelper ofte hverandre. Fokuser på de vennene som er i samme situasjon som deg, dvs kanskje single og lite familie og derfor lite praktisk hjelp. Start opp med å hjelpe de, og forhåpentligvis vil de kunne hjelpe deg når du spør.

Anonymkode: bbb91...bb7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Takk for gode råd. Føler dessverre at mange av utfordringene jeg har havner i kategori 1, altså ting jeg kan gjøre noe med. Men, jeg strekker ikke til, og har ikke kapasitet, så ting baller på seg og vokser meg over hodet. Og jeg ser ikke hvordan jeg skal løse alt alene. Venner er godt å ha, men man kan ikke forvente for mye. 

Anonymkode: 8123e...967

Kan vi hjelpe deg å prioritere problemene eller løse dem? 

Når problemene er mange så blir tanken så overveldende at den gir apati til alt sammen. 

Anonymkode: d6cdd...d70

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Takk for gode råd. Føler dessverre at mange av utfordringene jeg har havner i kategori 1, altså ting jeg kan gjøre noe med. Men, jeg strekker ikke til, og har ikke kapasitet, så ting baller på seg og vokser meg over hodet. Og jeg ser ikke hvordan jeg skal løse alt alene. Venner er godt å ha, men man kan ikke forvente for mye. 

Anonymkode: 8123e...967

Du kjenner din situasjon best. Men jeg (og de gamle tenkerne) så det slik: 

• Det som er innenfor vår kontroll: Hva vi tror på, hva vi ønsker, hva vi hater, hva vil tiltrekkes av og hva vi unngår. Dette har vi 100% kontroll over og vi bør derfor vurdere nøye hvordan vi tenker om og håndtere disse tingene. Ingen andre kan blande seg i dette, kan hindre eller endre for deg. 
• Det som er utenfor vår kontroll: Kroppen vår (helse), eiendom, omdømme/rykte, status. Disse tingene er ikke 100% noe vi kan gjøre noe med. Dersom man prøver å ta kontroll over slike ting vil man bli deprimert eller stresset, og man kaster bort tiden sin. 

Hva syns du? Dette er en forenkling, men jeg syns det er interessant og noe som er verdt å ta med seg. 

 

 

 

Anonymkode: 1374e...49b

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker said:

Takk for gode råd. Føler dessverre at mange av utfordringene jeg har havner i kategori 1, altså ting jeg kan gjøre noe med. Men, jeg strekker ikke til, og har ikke kapasitet, så ting baller på seg og vokser meg over hodet. Og jeg ser ikke hvordan jeg skal løse alt alene. Venner er godt å ha, men man kan ikke forvente for mye. 

Anonymkode: 8123e...967

"Dessverre"? Det at de fleste problemene er ting du kan løse er jo kjempepositivt!

Ikke tenk på dem alle som en enhet, da blir det uoverkommelig. Skriv dem gjerne ned også kan du sette dem i rekkefølge - de som er enklest å gjøre noe med først også gradvis vanskeligere. Også starter du på toppen av listen.

Anonymkode: f1054...336

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker said:

Inviter mange på middag, eller gjør dem tjenester, forvent ingenting igjen som et utgangspunkt. Men det starter å bygge en relasjon. Og på sikt vil de du gjør noe for, være velvillige til å hjelpe deg.

Her skal man passe seg litt så man ikke blir utnyttet. Selv om de færreste mener noe vondt med det så kan du fort havne i en ond sirkel hvor du ender opp med å hjelpe til overalt der det trengs hos folk som ikke verdsetter det/ikke tenker på at takk og gjengjeldelse er en bra ting. Hvis ts allerede har det tungt i livet er ikke dette noe som vil gjøre det bedre. Vis omsorg og hjelp andre, men still betingelser og kjenn dine grenser. På den måten vil du også oppnå respekt fremfor å bli sett på som en nikkedukke som hopper når det sies hopp. 

Anonymkode: 2b297...2ca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Takk for gode råd. Føler dessverre at mange av utfordringene jeg har havner i kategori 1, altså ting jeg kan gjøre noe med.

Anonymkode: 8123e...967

Skjønner, men viktig å huske på at man ikke trenger å gjøre alt på en gang. Har man 10 problemer og får løst kun ett problem i løpet av 2020 så har man jo fortsatt hatt fremgang. 

Anonymkode: 124f5...6da

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Her skal man passe seg litt så man ikke blir utnyttet. Selv om de færreste mener noe vondt med det så kan du fort havne i en ond sirkel hvor du ender opp med å hjelpe til overalt der det trengs hos folk som ikke verdsetter det/ikke tenker på at takk og gjengjeldelse er en bra ting. Hvis ts allerede har det tungt i livet er ikke dette noe som vil gjøre det bedre. Vis omsorg og hjelp andre, men still betingelser og kjenn dine grenser. På den måten vil du også oppnå respekt fremfor å bli sett på som en nikkedukke som hopper når det sies hopp. 

Anonymkode: 2b297...2ca

Ja, men man klarer å røre sammen og by på en enkel middag. Og man må jo se an hvilke folk man inviterer. Å gi bort sin tid og litt krefter og noen fiskekaker til en middag gjør at man kan tenke om seg selv at man er; spandabel, gavmild, at man har overskudd til å tilby noe til andre uten å nødvendigvis forvente noe igjen annet enn en prat rundt middagsbordet. 

Ts har ikke svart så jeg vet jo ikke om jeg treffer. Men det er bedre for selvfølelsen å tenke at man aktivt gjør noe godt for andre, enn at man er et offer for andre.

Anonymkode: bbb91...bb7

[AllahBallah]

Er du lat?

[AnonymBruker]

AllahBallah skrev (52 minutter siden):

Er du lat?

Les første innlegg. I følge TS hoper problemene seg opp fordi hun eller han ikke pr. nå har kunnskapen om hvordan de skal løses. Helt menneskelig og ingenting som nødvendigvis antyder latskap. 

Anonymkode: 1374e...49b

[AnonymBruker]

12 hours ago, AnonymBruker said:

Ja, men man klarer å røre sammen og by på en enkel middag. Og man må jo se an hvilke folk man inviterer. Å gi bort sin tid og litt krefter og noen fiskekaker til en middag gjør at man kan tenke om seg selv at man er; spandabel, gavmild, at man har overskudd til å tilby noe til andre uten å nødvendigvis forvente noe igjen annet enn en prat rundt middagsbordet. 

Ts har ikke svart så jeg vet jo ikke om jeg treffer. Men det er bedre for selvfølelsen å tenke at man aktivt gjør noe godt for andre, enn at man er et offer for andre.

Anonymkode: bbb91...bb7

Ja. Veldig sant. Men jeg vil også gjerne få fram at hvis man ikke er vant til å gjøre dette, eller er et ja-menneske så kan dette fort virke mot sin hensikt. Ingen kan holde på slik i en evighet uten å forvente noe tilbake, uten at det på et eller annet tidspunkt vil føles vondt og sårt at andre bare tar og tar som den største selvfølgelighet. Da skal man også vite når det er lurt å si NEI. Det er det ikke alle som klarer, deriblant meg.

Når man allerede er i en sårbar situasjon i form av kanskje liten omgangskrets, skrantende helse osv så vil det der bare komme som en tilleggsbelastning. Selvfølgelig vil det virke positivt på helsen å være til nytte/hjelpe andre, men det kan fort utnyttes. Jeg opplevde det selv og enn så godt det føltes i starten å være til nytte så skulle jeg egentlig ønske jeg aldri gjorde det, fordi jeg endte opp med å føle meg som en slitt vaskeklut til slutt.

Jeg er helt enig i det du skriver, men du må samtidig huske at det ikke alltid er så lett å se an hvilke folk du inviterer på middag. Hvilke folk som vil takke for maten og hvilke folk som ikke bryr seg annet enn at de ble mett og god. Å være kritisk til hvem man slipper inn er veldig vanskelig, og kanskje aller vanskeligst for de som har psykiske problemer. Psykiske problemer går ofte hånd i hånd med ensomhet og isolasjon. Når noen da kommer og vil være din venn og tilbringe tid med deg så er det neimen ikke lett å sette på seg kritiske briller og analysere om denne personen er verdt eller ikke verdt din tid. Er man ensom nok så slipper man inn alt som viser interesse. Det er det jeg mener. 

Anonymkode: 2b297...2ca

[AllahBallah]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Les første innlegg. I følge TS hoper problemene seg opp fordi hun eller han ikke pr. nå har kunnskapen om hvordan de skal løses. Helt menneskelig og ingenting som nødvendigvis antyder latskap. 

Anonymkode: 1374e...49b

Beklager om jeg var for direkte, jeg svarer litt ut ifra egen erfaring.

Jeg er lat (det tok meg mange år å innrømme for meg selv. Lettere å si jeg er sliten / mangler energi etc, enn lat).

Når man er lat, har ting en tendens til å hope seg opp. «Jeg skulle gitt beskjed om det, men jeg orker ikke i kveld. Jeg gjør det i morgen», eller «jeg skulle ryddet og gjort klart i kveld, men jeg orker ikke gjøre det nå. Gjør det nest uke».

Da er det klart ting hoper seg opp, og man lever konstant i et «på etterskudd»-stress.

Jeg leser det heller ikke som at Ts mangler kunnskaper om å løse problemene, men at det er for mange av dem. Som hun skriver - de tårner seg opp.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Les første innlegg. I følge TS hoper problemene seg opp fordi hun eller han ikke pr. nå har kunnskapen om hvordan de skal løses. Helt menneskelig og ingenting som nødvendigvis antyder latskap. 

Anonymkode: 1374e...49b

Men oppfølgende innlegg, etter at informasjon om dette er gitt, gir til gjengjeld sterkt uttrykk for latskap:

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Takk for gode råd. Føler dessverre at mange av utfordringene jeg har havner i kategori 1, altså ting jeg kan gjøre noe med. Men, jeg strekker ikke til, og har ikke kapasitet, så ting baller på seg og vokser meg over hodet. Og jeg ser ikke hvordan jeg skal løse alt alene. Venner er godt å ha, men man kan ikke forvente for mye. 

Anonymkode: 8123e...967

 

Anonymkode: 27bb8...20e

[AnonymBruker]

Kan du komme med noen eksempler på noen av disse problemene dine?

Anonymkode: 19daf...1d8