Sykemeldt pga fatigue

[AnonymBruker]

Du som har vært sykemeldt pga fatigue, kom du deg noen gang tilbake i jobb? Deltid eller full stilling? Hva gjorde du får å klare det? 

Anonymkode: 5bc96...e8e

[AnonymBruker]

Er det bare utmattelse du opplever?! Har vært sykemeldt fordi jeg er veldig syk og ikke kun da med utmattelse med masse andre symptomer i tillegg og er nå over på aap. For det å prøve å gjøre noe med det (trening og prøve å komme tilbake i jobb) har gjort meg sykere og sykere. Vil anbefale deg å ta kroppens signaler og hvile når du opplever økt symptomtrykk ihvertfall. 

Anonymkode: 59030...5ce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Er det bare utmattelse du opplever?! Har vært sykemeldt fordi jeg er veldig syk og ikke kun da med utmattelse med masse andre symptomer i tillegg og er nå over på aap. For det å prøve å gjøre noe med det (trening og prøve å komme tilbake i jobb) har gjort meg sykere og sykere. Vil anbefale deg å ta kroppens signaler og hvile når du opplever økt symptomtrykk ihvertfall. 

Anonymkode: 59030...5ce

Har en kronisk sykdom, som i seg selv ikke er noe hinder for å jobbe. Men utmattelsen/fatiguen som sannsynligvis er pga sykdommen gjør det vanskelig. Har vært sykemeldt i 8 mnd. Har gjort et forsøk på å trappe ned fra 100% sykemelding, forsøket endte med ny 100 %. Er nå på andre forsøk, kommet ned i 80% sykemelding, men ser mørkt ut denne gangen også.

Ønsker meg virkelig tilbake i jobb, og ser det egentlig ikke som et alternativ og ikke få det til. Men nå er jeg virkelig i villrede. Skjønner ikke hvordan jeg skal få det til. Og håpet på å få noen gode tips her.

ts

Anonymkode: 5bc96...e8e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Har en kronisk sykdom, som i seg selv ikke er noe hinder for å jobbe. Men utmattelsen/fatiguen som sannsynligvis er pga sykdommen gjør det vanskelig. Har vært sykemeldt i 8 mnd. Har gjort et forsøk på å trappe ned fra 100% sykemelding, forsøket endte med ny 100 %. Er nå på andre forsøk, kommet ned i 80% sykemelding, men ser mørkt ut denne gangen også.

Ønsker meg virkelig tilbake i jobb, og ser det egentlig ikke som et alternativ og ikke få det til. Men nå er jeg virkelig i villrede. Skjønner ikke hvordan jeg skal få det til. Og håpet på å få noen gode tips her.

ts

Anonymkode: 5bc96...e8e

Forstår deg godt. Jeg endte opp med ME-diagnosen. Ser lite positivt ut med jobb med mindre jeg plutselig blir mye bedre, men det vet jeg ikke om skjer om 1 år, om 10 år, eller noengang.

Prøv å skrive ned litt hva du gjør en dag, og hvordan du føler deg etter en aktivitet. Prøv å finne ut hva som er 70% av maks, og hvordan du føler deg når du blir akutt dårlig (f.eks at du har lagd middag og et helt utslitt etterpå). Målet er å aldri gjøre en aktivitet som gjør at du blir helt utmattet, men at du kan stoppe rett før. Så hviler du. Om mulig, sitt på en stol på kjøkkenet. La vær å brette klær nøye, bare de er rene er det ok. Det er en haug av slike små tips rundt omkring på nettet.

Det viktigste er å godta at slik er det NÅ, men det betyr ikke det er slik for alltid. Hvis du stresser over dette, vil du sannsynligvis bruke lengre tid på å bli bedre. Tro meg, jeg er også egentlig ekstremt arbeidsjern som har studert 200% hele tiden, og jobbet fullt og studert ved siden av. Dette er nytt og skummelt og uvant for meg også. Men jeg har klart å slå meg litt til ro med at nå er situasjonen slik jeg er. Eneste "løsning" for ME er total hvile, aktivitetsavpasning, og symptomlindring. Sier ikke at du har det, men det er mye å lære av dette for folk med "bare" utmattelse (det høres teit ut, for det er utmattelsen som er et av mine verste symptomer, sammen med vondt å puste tungt, PEM, og hjernetåke).

Vær snill med deg selv, gjør så lite du bare kan. Å se på TV er en aktivitet, å vaske klær er en aktivitet, å handle mat og lage mat er en aktivitet. Minimer der du kan, og prøv å ha tid etter hver aktivitet til å hvile helt. Håper du begynner å føle deg litt bedre snart ❤️ 

Anonymkode: 03974...978

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Forstår deg godt. Jeg endte opp med ME-diagnosen. Ser lite positivt ut med jobb med mindre jeg plutselig blir mye bedre, men det vet jeg ikke om skjer om 1 år, om 10 år, eller noengang.

Prøv å skrive ned litt hva du gjør en dag, og hvordan du føler deg etter en aktivitet. Prøv å finne ut hva som er 70% av maks, og hvordan du føler deg når du blir akutt dårlig (f.eks at du har lagd middag og et helt utslitt etterpå). Målet er å aldri gjøre en aktivitet som gjør at du blir helt utmattet, men at du kan stoppe rett før. Så hviler du. Om mulig, sitt på en stol på kjøkkenet. La vær å brette klær nøye, bare de er rene er det ok. Det er en haug av slike små tips rundt omkring på nettet.

Det viktigste er å godta at slik er det NÅ, men det betyr ikke det er slik for alltid. Hvis du stresser over dette, vil du sannsynligvis bruke lengre tid på å bli bedre. Tro meg, jeg er også egentlig ekstremt arbeidsjern som har studert 200% hele tiden, og jobbet fullt og studert ved siden av. Dette er nytt og skummelt og uvant for meg også. Men jeg har klart å slå meg litt til ro med at nå er situasjonen slik jeg er. Eneste "løsning" for ME er total hvile, aktivitetsavpasning, og symptomlindring. Sier ikke at du har det, men det er mye å lære av dette for folk med "bare" utmattelse (det høres teit ut, for det er utmattelsen som er et av mine verste symptomer, sammen med vondt å puste tungt, PEM, og hjernetåke).

Vær snill med deg selv, gjør så lite du bare kan. Å se på TV er en aktivitet, å vaske klær er en aktivitet, å handle mat og lage mat er en aktivitet. Minimer der du kan, og prøv å ha tid etter hver aktivitet til å hvile helt. Håper du begynner å føle deg litt bedre snart ❤️ 

Anonymkode: 03974...978

Takk for svar, synd du har egne erfaringer.
 

Den største utfordringen min er nok sannsynligvis at jeg så gjerne vil tilbake i jobb. Hadde egentlig klart å slå meg til ro med at 50 % er godt nok når maksdatoen kommer i april, men akkurat nå føles det umulig.

Jeg kan føle meg bra en dag, og gjøre litt. Om jeg da gjør for mye kjenner jeg det ikke før dagen etter. Det jeg kan gjøre den ene dagen, er det ikke sikkert jeg kan gjøre en annen dag. Må nok begynne å føre dagbok.

Føler selv jeg gjør lite, har trappet opp jobb sakte. Både denne gangen og forrige gang. Men allikevel stopper det opp.

ts

Anonymkode: 5bc96...e8e

[AnonymBruker]

Nei, dessverre. Mulig det endrer seg når barna blir større, men nå ser jeg ingen mulighet for jobb.

Mitt beste tips er uansett å fokusere på å gjøre hver dag så bra som mulig. Og akseptere at kanskje det å være i jobb ikke er en del av det akkurat nå. For å fokusere på det du ikke klarer er det minst produktive som fins, og det stjeler enormt med energi.

Anonymkode: 9e730...d9d

[AnonymBruker]

Kommer sikkert an på hvorfor. Jeg har fatigue grunnet ptsd, og har blitt bedre mye behandling for ptsd, så klarer nå å jobbe 50%. Men det har krevd masse, men det var såå sykt viktig for meg å komme tilbake til jobben min. Har trappet sakte opp over flere år på aap. Men har falt ut av jobb i perioder, vært innlagt osv. Nå er det mest fatuige igjen, men legger opp hverdagen for å klare 50% jobb, og det fungerer faktisk for meg nå:)

Anonymkode: ee2ca...93b

[AnonymBruker]

Jeg er student og har deltidsjobb, så det er ikke helt sammenlignbart. Jeg var helt ute av stand til å både studere og jobbe i ca 1 års tid. Så har jeg forsøkt å komme tilbake denne sommeren og høsten. Problemet er at det ikke er mulig å studere dette som deltid, og jeg er avhengig av erfaring og penger fra deltidsjobben. Kjenner jeg blir mer og mer utmattet, så vi får se hvordan det går videre. Personlig ville jeg ha trappet sakte opp med studier og jobb og tror det ville ha vært bedre, men det ble rett og slett en pangstart for meg. Eksamen og mange vakter denne måneden, så jeg krysser fingrene for at jeg berger meg og at jeg ikke har dette hengende over meg etter jul. 

Lykke til, og håper du finner ut av det. 

Anonymkode: aefce...1f1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Takk for svar, synd du har egne erfaringer.
 

Den største utfordringen min er nok sannsynligvis at jeg så gjerne vil tilbake i jobb. Hadde egentlig klart å slå meg til ro med at 50 % er godt nok når maksdatoen kommer i april, men akkurat nå føles det umulig.

Jeg kan føle meg bra en dag, og gjøre litt. Om jeg da gjør for mye kjenner jeg det ikke før dagen etter. Det jeg kan gjøre den ene dagen, er det ikke sikkert jeg kan gjøre en annen dag. Må nok begynne å føre dagbok.

Føler selv jeg gjør lite, har trappet opp jobb sakte. Både denne gangen og forrige gang. Men allikevel stopper det opp.

ts

Anonymkode: 5bc96...e8e

Jeg forstår deg så veldig, veldig godt. Jeg elsker jobben min, men jeg har innsett at jeg er for syk nå. Jeg måtte sørge over hvordan livet var før jeg klarte å roe meg ned litt, måtte innse hvor dårlig jeg er. Det er lov å være trist, men prøv å ikke la deg synke ned i depresjon om du kan unngå det. Det kan hende du bør prate med noen, det har jeg gjort, bare for å sortere tanker.

Det du nevner her med at du kjenner utmattelsen dagen etter, er kanskje det som heter PEM, som er et diagnostisk kriterie for ME. Den forsinkede utmattelsen er veldig slitsom, for kroppen gir ikke beskjed før senere om du har gjort for mye. Jeg sier ikke at du har ME, men det er noe du kan lese om hvis du vil og se om du kjenner igjen mer.

Du har den umiddelbare "nå har jeg gjort for mye følelsen", og så har du "våkne opp med influensa, tidenes hangover og har løpt 5 km" følelsen når man gjorde litt for mye dagen før. Jeg våkner aldri opp uthvilt, men har jeg gjort for mye er det definitivt verre. Så jeg skjønner hva du mener. Har jeg holdt linja dagene før, så kan jeg sitte i sofaen og kanskje lage et par lette måltider. Har jeg gjort for mye er jeg sengeliggende, og kan såvidt klare en dusj. 

Anbefaler deg virkelig å skrive ned aktiviteter ja. Målet ditt bør være å stabilisere formen. Gjør minst mulig i et par uker, da mener jeg virkelig minst mulig. Få hjelp til å handle mat, helst få noen til å lage middag om du har mulighet, eller bruk fjordland. Ikke bry deg om husarbeid, kun vask og tromle klær om du må, og legg alt i oppvaskmaskinen. Minimum, minimum, minimum. Skriv litt om hvordan du føler deg hver dag. Se etter mønster etterhvert.

Hvis du føler deg bedre en dag, så er det bra. Da har du gjort lite nok dagen(e) før. Det som er en felle da, er at du vil gjøre mer når du føler deg bedre. IKKE gjør det, hold nivået nede, og se om du får 2 gode dager på rad, kanskje 3. Da kan du gjøre litt mer en dag, og så gjør du mindre neste dag igjen og ser hvordan det gikk. 

Dette er vanskelig og tidkrevende. Jeg trente mye når jeg ble syk, og merket at både umiddelbart etter en styrkeøkt, og 1-2 dager etter, så lå jeg rett ut. Det var mitt første hint til at noe var mer galt enn "bare" nyoperert. 

Håper dette kan hjelpe litt. Det er i orden å roe helt ned. Helsa di er viktigst, og nå merker du dessverre hvordan det er å føle seg elendig. Jeg håper du får ro over deg, og prøv å legge vekk tankene om å komme tilbake på jobb kanskje frem til jul nå. Legg vekk de tankene, og hvil. Prøv å finne en lystbetong serie å se på, lydbok å høre på, eller chatte litt med venner på messenger. Enkle ting som ikke tar energi ❤️ 

Hvordan følger legen deg opp? Regner med du har fått tatt masse blodprøver, d-vitamin, jern, b12, folsyre, stoffskifte? Er det noe i tillegg til diagnosen du allerede har som kan påvirke dette? 

Anonymkode: 03974...978

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Jeg forstår deg så veldig, veldig godt. Jeg elsker jobben min, men jeg har innsett at jeg er for syk nå. Jeg måtte sørge over hvordan livet var før jeg klarte å roe meg ned litt, måtte innse hvor dårlig jeg er. Det er lov å være trist, men prøv å ikke la deg synke ned i depresjon om du kan unngå det. Det kan hende du bør prate med noen, det har jeg gjort, bare for å sortere tanker.

Det du nevner her med at du kjenner utmattelsen dagen etter, er kanskje det som heter PEM, som er et diagnostisk kriterie for ME. Den forsinkede utmattelsen er veldig slitsom, for kroppen gir ikke beskjed før senere om du har gjort for mye. Jeg sier ikke at du har ME, men det er noe du kan lese om hvis du vil og se om du kjenner igjen mer.

Du har den umiddelbare "nå har jeg gjort for mye følelsen", og så har du "våkne opp med influensa, tidenes hangover og har løpt 5 km" følelsen når man gjorde litt for mye dagen før. Jeg våkner aldri opp uthvilt, men har jeg gjort for mye er det definitivt verre. Så jeg skjønner hva du mener. Har jeg holdt linja dagene før, så kan jeg sitte i sofaen og kanskje lage et par lette måltider. Har jeg gjort for mye er jeg sengeliggende, og kan såvidt klare en dusj. 

Anbefaler deg virkelig å skrive ned aktiviteter ja. Målet ditt bør være å stabilisere formen. Gjør minst mulig i et par uker, da mener jeg virkelig minst mulig. Få hjelp til å handle mat, helst få noen til å lage middag om du har mulighet, eller bruk fjordland. Ikke bry deg om husarbeid, kun vask og tromle klær om du må, og legg alt i oppvaskmaskinen. Minimum, minimum, minimum. Skriv litt om hvordan du føler deg hver dag. Se etter mønster etterhvert.

Hvis du føler deg bedre en dag, så er det bra. Da har du gjort lite nok dagen(e) før. Det som er en felle da, er at du vil gjøre mer når du føler deg bedre. IKKE gjør det, hold nivået nede, og se om du får 2 gode dager på rad, kanskje 3. Da kan du gjøre litt mer en dag, og så gjør du mindre neste dag igjen og ser hvordan det gikk. 

Dette er vanskelig og tidkrevende. Jeg trente mye når jeg ble syk, og merket at både umiddelbart etter en styrkeøkt, og 1-2 dager etter, så lå jeg rett ut. Det var mitt første hint til at noe var mer galt enn "bare" nyoperert. 

Håper dette kan hjelpe litt. Det er i orden å roe helt ned. Helsa di er viktigst, og nå merker du dessverre hvordan det er å føle seg elendig. Jeg håper du får ro over deg, og prøv å legge vekk tankene om å komme tilbake på jobb kanskje frem til jul nå. Legg vekk de tankene, og hvil. Prøv å finne en lystbetong serie å se på, lydbok å høre på, eller chatte litt med venner på messenger. Enkle ting som ikke tar energi ❤️ 

Hvordan følger legen deg opp? Regner med du har fått tatt masse blodprøver, d-vitamin, jern, b12, folsyre, stoffskifte? Er det noe i tillegg til diagnosen du allerede har som kan påvirke dette? 

Anonymkode: 03974...978

Trasig å høre at du har det ganske likt som meg, men allikevel godt å finne noen som vet hva en snakker om.

Jeg kjenner sjeldent på den umiddelbare følelsen, men ofte på det dagen etter. Det er på en måte som å våkne opp etter en heftig natt på fylla, blandet med en heftig influensa. I det jeg slår opp øynene kjenner jeg at dette blir en dårlig dag, og bare det å komme seg på badet følelse som en bragd. Skal gå inn å lese på pem.

Har lenge vært på et minimum, har kommet meg, og holdt det på et lavt nivå. Deretter begynt smått hjemme, og holdt igjen med 100% sykemelding til kroppen har vært testet ut hjemme. For så å begynne i 10% jobb i flere uker, fungerte veldig bra. Vært i 20% jobb nå i 2 uker, og det fungere absolutt ikke. Må nok ned til 10% igjen...

Har hatt denne tilstanden i langt mildere grad i flere år og har da kontrollert det fint med hard intervalltrening 2-4 ganger i uka. Etter jeg plutselig ble helt slått ut i april har jeg ikke kunne løpe i det hele tatt. Kommer meg dog ut på en rolig, kort gåtur noen dager i uka. Om det har veldig stor effekt på den fysiske delen av kroppen vet jeg ikke, med det er ihvertfall balsam for sjela.

Har tatt masse av blodprøver, som alle er fine. Altså godt innenfor normalen. Samt CT av hodet, da jeg blir nummen i ansiktet og har hatt synsforstyrrelser når det er på det værste. Ellers får jeg ikke noe hjelp av legen, men vet ikke om det er så mye å hjelpe med.

Anonymkode: 5bc96...e8e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Trasig å høre at du har det ganske likt som meg, men allikevel godt å finne noen som vet hva en snakker om.

Jeg kjenner sjeldent på den umiddelbare følelsen, men ofte på det dagen etter. Det er på en måte som å våkne opp etter en heftig natt på fylla, blandet med en heftig influensa. I det jeg slår opp øynene kjenner jeg at dette blir en dårlig dag, og bare det å komme seg på badet følelse som en bragd. Skal gå inn å lese på pem.

Har lenge vært på et minimum, har kommet meg, og holdt det på et lavt nivå. Deretter begynt smått hjemme, og holdt igjen med 100% sykemelding til kroppen har vært testet ut hjemme. For så å begynne i 10% jobb i flere uker, fungerte veldig bra. Vært i 20% jobb nå i 2 uker, og det fungere absolutt ikke. Må nok ned til 10% igjen...

Har hatt denne tilstanden i langt mildere grad i flere år og har da kontrollert det fint med hard intervalltrening 2-4 ganger i uka. Etter jeg plutselig ble helt slått ut i april har jeg ikke kunne løpe i det hele tatt. Kommer meg dog ut på en rolig, kort gåtur noen dager i uka. Om det har veldig stor effekt på den fysiske delen av kroppen vet jeg ikke, med det er ihvertfall balsam for sjela.

Har tatt masse av blodprøver, som alle er fine. Altså godt innenfor normalen. Samt CT av hodet, da jeg blir nummen i ansiktet og har hatt synsforstyrrelser når det er på det værste. Ellers får jeg ikke noe hjelp av legen, men vet ikke om det er så mye å hjelpe med.

Anonymkode: 5bc96...e8e

Hvordan er psyken? Har du noen traumer i historien din? Jeg har det nemlig helt likt (inkl nummenhet og synsforstyrrelser), og jeg har konversjonslidelse/dissosiasjon. 

Anonymkode: ee2ca...93b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Hvordan er psyken? Har du noen traumer i historien din? Jeg har det nemlig helt likt (inkl nummenhet og synsforstyrrelser), og jeg har konversjonslidelse/dissosiasjon. 

Anonymkode: ee2ca...93b

Ikke noen traumer. Heller ikke noe annet å pirke på psykisk. Kan selvfølgelig være tøffe dager som følge av utmattelsen, men utmattelsen kom lenge før de tøffe dagene.

Anonymkode: 5bc96...e8e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Trasig å høre at du har det ganske likt som meg, men allikevel godt å finne noen som vet hva en snakker om.

Jeg kjenner sjeldent på den umiddelbare følelsen, men ofte på det dagen etter. Det er på en måte som å våkne opp etter en heftig natt på fylla, blandet med en heftig influensa. I det jeg slår opp øynene kjenner jeg at dette blir en dårlig dag, og bare det å komme seg på badet følelse som en bragd. Skal gå inn å lese på pem.

Har lenge vært på et minimum, har kommet meg, og holdt det på et lavt nivå. Deretter begynt smått hjemme, og holdt igjen med 100% sykemelding til kroppen har vært testet ut hjemme. For så å begynne i 10% jobb i flere uker, fungerte veldig bra. Vært i 20% jobb nå i 2 uker, og det fungere absolutt ikke. Må nok ned til 10% igjen...

Har hatt denne tilstanden i langt mildere grad i flere år og har da kontrollert det fint med hard intervalltrening 2-4 ganger i uka. Etter jeg plutselig ble helt slått ut i april har jeg ikke kunne løpe i det hele tatt. Kommer meg dog ut på en rolig, kort gåtur noen dager i uka. Om det har veldig stor effekt på den fysiske delen av kroppen vet jeg ikke, med det er ihvertfall balsam for sjela.

Har tatt masse av blodprøver, som alle er fine. Altså godt innenfor normalen. Samt CT av hodet, da jeg blir nummen i ansiktet og har hatt synsforstyrrelser når det er på det værste. Ellers får jeg ikke noe hjelp av legen, men vet ikke om det er så mye å hjelpe med.

Anonymkode: 5bc96...e8e

Ja, det er ikke gøy å vite at man er flere, men det er også en trygghet i å vite at man ikke er alene

Jepp, heftig influensa kombinert med fylla og løpt 5 km raskt er min følelse når jeg våkner de dagene som er verst. Da vet jeg at dette er en dag jeg må gjøre ingenting på. Det eneste jeg gjør er kanskje å bytte fra seng til sofa, drikke masse vann og få i meg noe enkel mat, og om jeg MÅ så tar jeg en dusj. Men det er nesten for mye, og jeg må hvile lenge etterpå. Hvis jeg MÅ gjøre noe de dagene, f.eks møte opp hos legen, så vet jeg at den neste dagen blir like vond. Klarer jeg å hvile godt nok den dagen kjenner jeg meg kanskje bedre dagen etter.

Gå ned til 10% nå, prøv det i en uke, og hjelper det ikke nok bør du stoppe helt igjen. Det er kjipt, men hva er viktigst, jobben eller helsa? Du kjenner hvor dårlig du er, og du må ha tid til å bli bedre ❤️ 

Gåtur høres herlig ut. Vil tipse deg om å prøve å holde pulsen lav mens du er på gåtur, ikke gå kjapt og unngå bratte bakker. Mulig du vil føle deg bedre etter gåtur da. Jeg er for dårlig til å gå turer nå, og savner det veldig. 10 min gåtur er bedre enn 0 minutter

Ja, er gøy å være "frisk som en fisk" på papiret, men samtidig kjenne at alt er galt. Kjenner meg igjen der. Legen din må jo gjøre noe fremover, NAV vil etterhvert kreve at du gjør noe for å bli bedre. Gruer meg til de begynner å mase selv, men får bare forberede meg. 

Anonymkode: 03974...978