Gå til innhold

Fremhevede innlegg

Skrevet

Jeg tror hun er en av de som ønsker å føle et slags fellesskap med å klage på at ting ikke er optimalt. Og det er litt snålt, men jeg har møtt flere som er sånn. De er hyggelige og åpne, men liker å sutre, ofte over ting som ikke er viktig, egentlig.

Det virker litt for meg som du er motsatsen, en som aldri klager eller forteller om ting som ikke er supert. Og de er litt vanskelige å forholde seg til de også, for det er nesten umulig å bli ordentlig kjent med dem. Når ingenting som er dumt eller leit eller sårt blir delt med meg føler jeg at de ikke stoler på meg eller liker meg.

Jeg vet ikke om dette stemmer for deg. Men hvis du aldri er personlig eller forteller tanker og bekymringer skjønner jeg at det er kjipt for venninna di. Du skal selvfølgelig ikke snakke ned samboeren din. Samtidig har du sikkert ting i livet ditt som ikke er perfekt. Hvor mye gir du av deg selv i vennskapet? Ikke som trøst og støtte, men å vise at du trenger venninna di også, og at det ikke bare er hun som trenger deg?

Anonymkode: e3cd4...608

  • Liker 1
Videoannonse
Annonse
Skrevet
AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hun trenger nok flere venner, og en på like fot. Dette er jo et helt vanlig fenomen, det uvanlige er at hun er så åpen om det.

Det er lettere å snakke med noen som har vært gjennom lignende, som forstår. Det føles nok litt ‘nedverdigende’ å ha problemer når den andre har det ‘perfekte’. Norrmalt vil man kanskje heller snakke om problemene sine till en person der man finner mer gjenklang, men kanskje hun ikke har noen slike, eller kanskje dere er så nær at hun føler det naturlig å snakke med deg. 26 er ikke sååå voksent og modent....hun forsøker å få deg til å bekrefte at forholdet hennes ikke er så ille, at alle har problemer på sin måte, at det er sånt man må leve med. Kanskje hun ikke har draget og føler hun må ta til takke, kanskje hun er veldig glad i ham, kanskje hun har foreldre med dårlig forhold og ikke vet bedre...

 

Anonymkode: e7de7...702

Selv om man ikke har behov for å klage over samboeren/jobben/naboen betyr det ikke at alt er «perfekt». Noen evner å fokusere på det positive, og ikke vikle seg inn i en spiral av negative tanker. 
 

Selv om man ikke opplever samboerskapet sitt som problematisk, betyr det ikke at man ikke har empati for andres situasjon. Ja, jeg vet at «misery loves company», men det er ikke særlig konstruktivt å danne seg en «sutreklubb« med venninnene sine.

Anonymkode: 480c7...964

Skrevet
AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg vet det selv. Men som jeg sa, hun blir litt lei seg hvis jeg ikke sier noe tilbake, hun kan si noe som

«ja du er jo den perfekte som aldri har problem du, hvorfor gidder jeg å fortelle dette til deg osv» 

Gidder virkelig ikke krangling, så jeg aner ikke hvordan jeg kan stoppe dette

Anonymkode: 74740...b58

Og hvordan tror du samboeren din vil føle det hvis han får nyss i at du sitter og baksnakker han til venninna di?

Er du i det minste åpen mot ham om det, og forteller til ham hva du sier?

Anonymkode: 38930...5cb

Skrevet

Verken TS eller venninnen høres moden nok ut til å være i et samboerskap.

Skrevet
AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Jeg vet det selv. Men som jeg sa, hun blir litt lei seg hvis jeg ikke sier noe tilbake, hun kan si noe som

«ja du er jo den perfekte som aldri har problem du, hvorfor gidder jeg å fortelle dette til deg osv» 

Gidder virkelig ikke krangling, så jeg aner ikke hvordan jeg kan stoppe dette

Anonymkode: 74740...b58

Da kan du svare at du selvfølgelig ikke er perfekt og du har dine problemer, men samboeren din er ikke en av dem. 

Til kommentaren hennes om hvorfor hun gidder å fortelle dette til deg, kan du svare "hva har jeg egentlig gjort galt? Jeg lytter og støtter. Er det ikke bra nok for deg må du nesten snakke med noen andre"

 

Anonymkode: 297cc...7ba

Skrevet
AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Jeg vet det selv. Men som jeg sa, hun blir litt lei seg hvis jeg ikke sier noe tilbake, hun kan si noe som

«ja du er jo den perfekte som aldri har problem du, hvorfor gidder jeg å fortelle dette til deg osv» 

Gidder virkelig ikke krangling, så jeg aner ikke hvordan jeg kan stoppe dette

Anonymkode: 74740...b58

Det trenger ikke å bli en krangel. 

Men jeg hadde sagt veldig kort og kontant at "nei, jeg er overhodet ikke perfekt, men akkurat de problemene du kommer med, kan jeg ikke relatere til. Er det bedre for deg om jeg lyver, og finner på dritt om samboeren min? For jeg har desverre ikke disse problemene, og sånn er det bare. Jeg kan godt lytte til deg, og gi deg råd, men ikke forvent at jeg skal kaste meg inn i en shitstorm mot samboeren min". 

Enkelt og greit. Kjenner jeg blir forbanna på dine vegne, og ikke minst lei meg for samboeren din sine vegne. Fy faen å skuffa jeg hadde blitt, om samboer fant opp løgner om meg, for å backe en kompis! 

Anonymkode: c371f...4a8

Skrevet

TS.

Venninnen din tviholder på denne fyren pga hun vil ikke vil gi slipp på en tilværelse med kar og sånt er alltid trist å observere.  Jeg bruker å distansere meg fra slike venninner, kanskje det er hva du bør gjøre?

Skrevet

Jeg hadde en sånn "venninne", hun var misfornøyd med mye, og hun ringte daglig for å tømme seg. Jeg fikk meg etterhvert kjæreste (som nå er mannen min), og hun rotet litt rundt med menn, og spesielt en mann. Han bare brukte henne og var ikke snill, og dette sa jeg mange ganger, men hun ventet liksom på at han skulle endre seg. Noe han aldri gjorde. Uansett, hun klagde jo mye på han, og hun prøvde alltid å vri det til at min kjæreste også var sånn. Hun vridde på ting jeg fortalte slik at det hørtes ut som at min mann også var en dritt, at det han gjorde eller sa egentlig betydde noe annet, noe negativt, for alle menn var jo sånn og sånn. 

Jeg ble så sliten av dette, det var telefoner daglig, hun visste når jeg var ferdig på jobb og ringte når hun regnet med at jeg var kommet hjem, og da maste hun i timer! Etterhvert fadet jeg henne ut, jeg ble psykisk nedbrutt av all den giften og uansett hva jeg sa, så hjalp det ikke, jeg tror hun på en måte trivdes i den "offerrollen". Hun kunne være en morsom og snill jente, men jeg klarte ikke mer, og det er trist.

Jeg tror det er viktig å beskytte seg selv mot den slags gift i et forhold, det stjeler energi og det er ikke et likeverdig forhold.

Anonymkode: f3543...6ca

  • Liker 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Jeg vet det selv. Men som jeg sa, hun blir litt lei seg hvis jeg ikke sier noe tilbake, hun kan si noe som

«ja du er jo den perfekte som aldri har problem du, hvorfor gidder jeg å fortelle dette til deg osv» 

Gidder virkelig ikke krangling, så jeg aner ikke hvordan jeg kan stoppe dette

Anonymkode: 74740...b58

Om du ikke gidder krangling, så er du heller ikke interessert i å få slutt på atferden. 

Skrevet

Hva svarer du henne da, om du IKKE klager tilbake? 

Om du svarer med at "vi har så flott forhold, jeg er glad vi ikke har det som deg", eller kommer med råd, så skjønner jeg at hun kan bli sur av det. 

Men om du heller prøver "uff, det høres skikkelig kjipt ut", og bare lar henne lesse av seg, uten å skulle fortelle om ditt eget "problemfrie" liv eller komme med råd, blir hun sur da også? 

Og om hun blir det, så kan du bare si ifra at du ikke finner deg i å bli hakket på, og at det er leit hun er misfornøyd, men det er ikke din feil, og hun har ikke noen grunn til å være ekkel mot deg bare fordi du ikke også er misfornøyd. 

Anonymkode: 10232...2f8

  • Liker 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...