Fordelene med singellivet oppi årene

[AnonymBruker]

Hei dere, jeg er ei dame på flerog40 som lurer. Jeg har er gift og har voksne barn ( ikke med ektemannen) , har nok hatt min del av forhold tidligere da jeg " falt veldig fort" for menn før. 

Nå ønsker jeg meg bare singellivet for årene fremover. Dette fordi jeg er rimelig lei av forhold ( som ikke fungerer) og jeg ser ikke ut til å føle meg tiltrukket av menn mer.. Bare tanken på sex gir meg avsmak. 

Men så kommer jo alderdommen etterhvert og så blir jeg undrende til om det kanskje er lurt å være to?

( Høres helt ille ut og at jeg ikke kan elske ektemannen når jeg skriver sånn.. og det er mulig jeg ikke gjør det altså. Har vært et meget vanskelig ekteskap og forhold i mange år med mye psykdom som har gitt meg også psykdom så er ikke lenger sikker )

Dere som er og vil være single.. fordeler? Og ulemper? 

Anonymkode: 1e817...865

[AnonymBruker]

Du er gift og lurer på om du skal skille deg? Dere har ikke sex og du har det ikke bra med han?

Det er lurt å være to når man er gammel, men det er jo lenge til du er der. Jeg tenker at du ikke må være i et dårlig forhold nå for å legge til rette for alderdommen.

Ulempe: Vanskelig å finne noen ny, mye tid alene, følelse av ensomhet, savn av det fysiske og nærheten

Fordeler: Legge opp til livet sitt på sin måte, rolig og godt liv, mye tid til venner og familie, slipper stress og bekymringer vedr partner

Anonymkode: cc27c...ded

[AnonymBruker]

Hvordan vil du få det økonomisk på egen hånd?

Anonymkode: b4764...05a

[AnonymBruker]

Ulemper er helt klart økonomien. Det er langt dyrere å være enslig enn å være to om bokostnader, bilkostnader, osv. 

Ellers kan ensomhet gjerne være et større problem, men det vli nok være verst for de som er helt alene, og ikke har barn. 

Fordeler er frihet til å gjøre helt som man selv vil. 

Anonymkode: d57e6...554

[AnonymBruker]

Jeg har det litt som deg i forhold til hva jeg føler for menn nå for tiden. Jeg er ikke tiltrukket av dem og har null sexlyst. Jeg er også i 40-årene, men har fremdeles hjemmeboende barn og kommer til å ha det en del år til. Jeg er skilt på 4. året og bor med barna ca 60-70% av tiden, de resterende 30-40% bor jeg alene.

Jeg nyter foreløpig alenetiden og det å slippe å forholde meg til en mann som krever det ene og det andre,  Jeg har det greit økonomisk, så trenger ingen mann av den grunn heller. Som deg bekymrer jeg meg litt for alderdommen som singel. Vil jeg sitte ensom og alene og angre på at jeg ikke fant meg en ny mann da jeg hadde sjansen? Jeg har ikke svaret, men akkurat nå ser fordelene ved å være singel som større enn ulempene.

Anonymkode: a669f...5ff

[AnonymBruker]

Jeg er i tidlig 30 åra og føler det samme som deg.

Fordelene er friheten til å være en egen selvstendig individ på alle måter. Ingen å inngå kompromisser med. Du lever bare en gang, orker ikke leve etter andres ønsker.  

Jeg er nok litt spesiell da og har issues mtp relasjoner, har vansker med å knytte meg og utvikle følelser, men tror det er enklere å være en som trives som singel enn en som søker forhold i disse dager, så skal ikke klage  

Anonymkode: 5bcbf...a49

[AnonymBruker]

Å bo for seg selv er det beste, finne seg en elsker/kjæreste.

Ferdig snakka.

Anonymkode: 09edd...346

[AnonymBruker]

Hvis du trives i eget selskap nå, kommer du nok til å gjøre det i årene som kommer også.

Anonymkode: cc45c...004

[AnonymBruker]

Jeg er 28 og har vært singel siden jeg var 25. Før det var jeg i et forhold i ca 10 år. 

Min konklusjon er at singellivet er megafantastisk. Jeg savner ikke å ha en mann.. Jeg har ett barn som jeg er alene med og ofte så er jeg sliten etter jobb og har nok med barnet mitt og meg selv. Og så når jeg har tid så vil jeg heller møte venner enn å gå ut og finne meg en mann. 

Så.. Enn så lenge trives jeg best å være singel. Jeg kunne jo tenkt meg å gifte meg en dag og få flere barn og sånt, men det er ikke noe jeg føler jeg må ha.. Det er ikke krise om jeg må være singel i tre år til. Its totally fine 😅🤭

Alt har sine fordeler og ulemper. Ulempene med å være singel er jo økonomien først og fremst. Det har jeg erfart og erfarer enda. Og så hvis jeg ønsker nærhet en kveld så har jeg ikke det. Men for meg så gjør det ikke så mye. Om jeg vil ha sex så er det bare å gå ut på byen eller sende en melding til en fyr egentlig.. 😉

Singellivet er også veldig behagelig og kontrollert. Jeg har kun meg selv og barnet mitt å ta hensyn til. Orker ikke å ta hensyn til en mann i tillegg 😅

Anonymkode: 35efa...1bc

[Hippogriff]

Det er veldig behagelig å være singel, spesielt om man trives i eget selskap. Kunne gjøre som man vil. Dyrke egne interesser. Ha tid til venner og familie. Kunne prioritere egne hobbyer. Jobbe så mye man vil. Bestemme selv hva man vil bruke pengene sine på. Kunne flørte og nyte oppmerksomheten fra flere menn. Ta det rolig når man har behov for restitusjon. Bestemme hva man skal se på tv’en. Følge sine egne innfall uten å måtte kompromisse hele tiden. 

Som man sikkert skjønner så syns jeg singellivet er mer enn ålreit! 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Ulemper er helt klart økonomien. Det er langt dyrere å være enslig enn å være to om bokostnader, bilkostnader, osv. 

Ellers kan ensomhet gjerne være et større problem, men det vli nok være verst for de som er helt alene, og ikke har barn. 

Fordeler er frihet til å gjøre helt som man selv vil. 

Anonymkode: d57e6...554

Sterkt uenig! Jeg har faktisk bedre økonomi som singel enn jeg har hatt i samboerskap. Menn spiser mer enn oss og når man da i tillegg er sammen med noen med høyt pengeforbruk så hjelper det ikke at man er to om boutgifter.

Anonymkode: 85de1...791

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Sterkt uenig! Jeg har faktisk bedre økonomi som singel enn jeg har hatt i samboerskap. Menn spiser mer enn oss og når man da i tillegg er sammen med noen med høyt pengeforbruk så hjelper det ikke at man er to om boutgifter.

Anonymkode: 85de1...791

Ja , menn spiser mye mer ,  også restaurantmat.  Og sløser bort mer penger !

Anonymkode: 54b48...b90

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke om jeg "vil være singel". Hvis jeg treffer noen jeg liker, som liker meg tilbake, vil jeg sikkert være med han i stedet. Men jeg vil heller være alene enn med noen som er "grei nok" eller noen jeg misliker. Jeg har ikke barn heller.

Jeg syns det går fint jeg. Selvfølgelig kan det være ganger der jeg er utslitt, kanskje syk eller har oppgaver som er vanskelig å være alene om. Men der er og mange ganger det er en lettelse å slippe å ta hensyn til andre mennesker i eget hjem. Hjemme for meg er i aller høyeste grad et fristed. Men jeg tror hvordan man er som person har mye å si. Man må tåle og ha det greit alene liksom, når man skal bo alene.

Anonymkode: 4ad58...c96