Greier ikke avslutte og gå videre

[AnonymBruker]

Jeg sliter veldig i å stå i følelsene mine for tiden. Han jeg dater er dårlig til å svare og sende meldinger (Selv når han er aktiv på sosiale medier) og jeg er den «klengete». Jeg er så happy de gangene jeg er med ham, men føler likevel han gir meg for lite bekreftelse. Når jeg ikke ser han er kommunikasjon kort og sporadisk. Jeg føler meg ikke sett. Sexen er fantastisk og jeg har følelser for ham. Han dater og treffer ikke andre, men sier han alltid har behov for bruke laaaang tid for å se om det kan bli et forhold. Jeg føler han bare er ute etter et «situationship». Dette er så slitsomt og den ene uken kan jeg sveve på en sky og føle at han liker meg, for så å neste uke føle at han bare utnytter meg og ser på meg som et sexobjektiv med en skrue løs, som er enkel å holde på gress. De ukene blir jeg rett og lett deprimert, går rundt med konstant angst og sover lite. Jeg fungerer ikke i hverdagen generelt. Alt avhengig av om han er på eller ikke...

Jeg forstår at dette er usunt for meg, men jeg har et håp om at når han er ferdig med noen stressmomenter i livet sitt (vart en stund, over om fire uker) vil han gi meg den bekreftelsen jeg trenger og bli mer på.. usannsynlig, kanskje, men jeg har selv vært deprimert og datet noen jeg likte, det var vanskelig. Jeg tror han er deprimert og dette er en av grunnene for at jeg kvier meg for å gå, kanskje han blir mer på og det går lettere når han er kvitt stressmomentene. Jeg er redd for å glipp av noe skikkelig bra og potensielt seriøst.

Skal jeg gå? Skal jeg stå i det? Begge deler føles umulig. Jeg er så redd for å miste sjansen for ham som en eventuell fremtidig mann og for å bli helt avvist av ham. 
 

Anonymkode: 1173b...1ef

[AnonymBruker]

Umulig å si. Men desto lengre du står i det,  desto vanskeligere blir det, og du mister mer og mer av deg selv. Og det er ingen garanti for at det venter en premie ved reisens slutt. Å ha det slik, bryter deg ganske fort ned, du vet det?  M51

Anonymkode: 33092...986

[AnonymBruker]

Du klarer ikke å bryte? Da blir du vel sittende som et vrak og håpe på bekreftelse og oppmerksomhet som aldri kommer. 

Anonymkode: ea864...b64

[AnonymBruker]

Dette kunne ha vært skrevet av meg for et par år siden. Det var så mye stress i livet hans, og han gledet seg til stresset var over og han fikk livet sitt tilbake. Da skulle alt bli annerledes. Og han klarte ikke gå inn i et forpliktende forhold så lenge det var sånn.

Jeg ventet, stresset, grublet, håpet.... Men det ble aldri noe forhold. Når jeg trakk meg litt unna, fadet kontakten ut. Så tar han opp tråden med jevne mellomrom, men mine følelser er oppbrukt, det blir aldri han og meg. 

Det var noen vonde måneder før jeg så hvor veien gikk, da ble det enklere for meg.

 

Anonymkode: c0e3f...590

[AnonymBruker]

Dette høres usunt ut, ja. Les Sissel Grans bok "Hekta på et håp om kjærlighet"

Anonymkode: 38951...040

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Du klarer ikke å bryte? Da blir du vel sittende som et vrak og håpe på bekreftelse og oppmerksomhet som aldri kommer. 

Anonymkode: ea864...b64

Det du beskriver er nettopp sånn jeg har det nå, men jeg håper jo som sagt at det skal bli bedre når han ikke har så mange stressmomenter. Jeg har vurdert om jeg burde sette meg en frist for å se om ting blir bedre innen den tid... 

Anonymkode: 1173b...1ef