Uro med flytting til nytt sted

[AnonymBruker]

Jeg har nettopp sagt ja til en leilighet som virker veldig bra å bo i. Husverten er veldig grei og behjelpelig, leiligheten er i god stand og i min prisklasse (som er lav), og det er i et område som er fint for katter, da jeg skal ha med meg kattene mine.
Så rent logisk sett ser dette helt ok ut.
MEN, jeg føler sånn uro med å ha sagt ja til det! Jeg er stresset hele tiden, har liksom en sånn "stressklump" i solar plexus som jeg ikke vet hvor kommer fra, nesten en følelse av angst. Jeg er veldig urolig, og gleder meg egentlig ikke til å flytte, selv om alt virker veldig bra.
Jeg er i en litt presset situasjon også, da jeg bor på et pensjonat mens kattene mine er ute hos naboen der jeg bodde før. Så det å finne noe rimelig med plass til katter er ikke så enkelt før vinteren. Jeg føler meg presset til å ta det, jeg kan ikke se noe galt med det, men jeg har altså denne uroen.
Noen som har erfaring med å flytte med slik uro, eller som har hørt på det og sagt nei? Jeg har hatt det før, og endt opp i dårlige situasjoner, men da var det helt åpenbare ting som var feil som jeg valgte å se bort fra. Kan ikke se det nå, så vet ikke om jeg skal stole på følelsen eller ikke...

Anonymkode: 83f11...7fb

[AnonymBruker]

Kanskje det rett og slett er de dårlige erfaringene som sitter i? Hvis alt ser bra ut, kontrakten er grei og husverten er grei, så er det kanskje bare gammel usikkerhet som kommer tilbake?

Anonymkode: 65f7b...4e2

[AnonymBruker]

Jeg kjenner det igjen. Flytter ikke så ofte så jeg visste hva jeg hadde, men ikke helt hva jeg gikk til. Tror jeg reagerte på både forandringer og at jeg var så redd jeg ble lurt og at selger hadde jugd på spørsmålet om skjeggkre. Bodd her noen mnd nå og ikke sett noen, men jeg har ikke falt helt til ro. Jeg kjøpte bolig da. 

Anonymkode: 216e3...680

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje det rett og slett er de dårlige erfaringene som sitter i? Hvis alt ser bra ut, kontrakten er grei og husverten er grei, så er det kanskje bare gammel usikkerhet som kommer tilbake?

Anonymkode: 65f7b...4e2

Jeg håper jo at det er noe gammelt ja. Har det ikke så fantastisk psykisk heller generelt for tiden, så vanskelig å vite hva som er hva. Kanskje jeg hadde blitt stresset av å flytte uansett. Får bare prøve og se. TS

Anonymkode: 83f11...7fb

[AnonymBruker]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kjenner det igjen. Flytter ikke så ofte så jeg visste hva jeg hadde, men ikke helt hva jeg gikk til. Tror jeg reagerte på både forandringer og at jeg var så redd jeg ble lurt og at selger hadde jugd på spørsmålet om skjeggkre. Bodd her noen mnd nå og ikke sett noen, men jeg har ikke falt helt til ro. Jeg kjøpte bolig da. 

Anonymkode: 216e3...680

Akkurat ja, interessant. Håper det går bra da. Er det bare pga de mulige skjeggkreene du er urolig? TS

Anonymkode: 83f11...7fb

[Eneri]

Forandring kan jo være stressende i seg selv, og det er mye jobb med å flytte. Jeg forstår at du skal leie, og at du må få ordnet det rimelig raskt. DERSOM du etterhvert finner ut at du ikke trives der, så bruker du tid på å finne noe annet. Ekstra arbeid, ja, men ikke umulig.

Håper du og kattene vil trives godt i nytt hjem 😊

[AnonymBruker]

Jeg tror gamle reaksjoner som er fast i deg og påvirker deg nå, fordi du er redd for at noe galt skal skje igjen, selv om det stedet du skal flytte virker positivt for deg og kattene. tror det er gammel frykt men er ille nok forde. Prøv å si til deg at du får gammel frykt tilbake ang flytting, men denne gangen er det annerledes og positivt for deg, denne gangen skal det gå bra. Prøv å si det til deg og tenke på det om og om igjen. Jeg håper det vil gå bra med deg.

Anonymkode: 62d2d...1dc

[AnonymBruker]

Du aner ikke hvor stressa jeg var når jeg flyttet.

Jeg hadde ikke peiling på hvordan det så ut i det området, og mange andre ting i livet mitt var pågående i denne perioden.

Nå har det roet seg ned, og jeg har skaffet meg møbler jeg mangler osv. Jeg tenker tilbake på flyttingen og erfarer at det er mye mer stress å flytte enn det man tror. Og man har ofte mye mer ting enn det man tror.

Anonymkode: 0439f...7c5

[AnonymBruker]

Det er egentlig ikke så mye stress med denne flyttingen. Det er bare en og en halv time unna, alt er pakket, jeg har ingen møbler da det er møblert og ting er ganske lettvint. Husvert har til og med kassebil og vil garantert tilby seg å hjelpe meg. Det jeg er mest stresset for er kattene, om jeg får de med meg og hvordan de vil trives. Om jeg vil trives, om jeg må begynne å lete etter noe nytt etter en stund osv. Med kattene.
Det er kanskje utformingen av leiligheten, husvert i samme hus, og nærhet til et lite sentrum jeg er mest stresset over. Vil jeg finne ro inne i leiligheten? Vil jeg trives med husverten som styrer på i hagen osv.? Vil det være ok for mine sky katter? Vil folk snakke om meg som er ny i bygda? Det er mye å tenke på....og umulig å finne noe perfekt også når man har mange kriterier. TS

Anonymkode: 83f11...7fb

[AnonymBruker]

Høres ut som du bekymrer deg over mye. Det eneste du kan gjøre er å møte dine bekymringer med et smil og håpe på det beste. De fleste bekymringer min mor hadde ble aldri til ekte problemer, det var bare tid brukt på å bekymre seg. Dessverre for henne fikk hun kreft, og etter dette fikk hun kraftig angst over alle mulige problemer og bekymringer. Det var så ille at nå har legen skrevet ut resept på medisin som skal dempe dette. Men det er mine problemer, ikke dine TS. Det jeg sier er at de fleste bekymringer er bare bekymringer.

Du burde gi den nye plassen en sjanse, det høres også ut som husverten er en trivelig type, men det kan ikke du vite før etter å ha bodd der en stund. Det er ofte veldig populært å leie ut til enslige damer, fordi de har en tendens til å være veldig ryddige typer som sliter minst på utleieleiligheten, etter det jeg har lest på kvinneguiden

Jeg vet det kan være vanskelig å bli akseptert på en ny plass, men du må likevel forsøke det. Det er folk som flyttet inn i den lille hjembygda og så flyttet ut fordi de ikke følte seg akseptert. Akkurat der var det mange lukkede miljø, og letteste måten å få innpass var gjennom å jobbe der i et yrke hvor du møter mange. Men ikke la det stoppe deg! Jeg synes personlig det bare er å engasjere seg i forskjellige aktiviteter for å møte flere folk, dette skal du nok klare! Jeg kan skjønne det er vanskelig for mange som ikke har så mye sosiale antenner, men man må prøve hardt.

Jeg har ikke mange venner selv, men de jeg knytter kontakt med har jeg ofte nære bånd med. De bryr jeg meg om og vil hjelpe om de er i nød, og det samme tilbake. Jeg liker ikke overflødige venner og ofte så ender det opp med at jeg ikke prater med dem etter noen mnd og kontakten forsvinner.

Anonymkode: 0439f...7c5

[AnonymBruker]

Jeg har det alltid slik når jeg flytter. Har likevel gjennomført, og det blir bra. 

Jeg tror jeg synes det er skummelt med store endringer. Ikke særlig uvanlig vil jeg tro. 

Anonymkode: aedae...c35

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har det alltid slik når jeg flytter. Har likevel gjennomført, og det blir bra. 

Jeg tror jeg synes det er skummelt med store endringer. Ikke særlig uvanlig vil jeg tro. 

Anonymkode: aedae...c35

Men du har også lyst til å flytte dit? Jeg vet ikke om jeg har lyst en gang, selv om det virker perfekt. TS

Anonymkode: 83f11...7fb

[AnonymBruker]

Prøv å fokusere på de fine sidene ved det nye stedet? F.eks at kattene kan være ute, det er jo et kjempepluss

Anonymkode: 65f7b...4e2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Prøv å fokusere på de fine sidene ved det nye stedet? F.eks at kattene kan være ute, det er jo et kjempepluss

Anonymkode: 65f7b...4e2

Joda, om de trives der. De har bodd sine 10 år på et veldig øde sted, dette er ikke fullt så øde. Noe av bekymringene mine har med kattene å gjøre. TS

Anonymkode: 83f11...7fb

[AnonymBruker]

Nå er leiligheten innflyttingsklar på søndag og jeg er skrekkslagen. Sitter på nettet hele tiden for å unnslippe denne følelsen, og det har jeg gjort siden jeg sa ja til det. Føler meg kvelt og begynner å hyperventilere. Herregud.. Kanskje jeg må bare trekke meg ut av det, jeg kan jo ikke ha det sånn. Selv om det virker perfekt. Har ikke én god følelse i kroppen, bare angst. Tankene fokuserer faktisk på det gode, men følelsene sier noe helt annet. Alle jeg snakker med sier jeg må ta det, men ikke én person kan hjelpe meg å ta avgjørelsen, de er jo ikke meg. TS

Anonymkode: 83f11...7fb

[Aranciata]

22 hours ago, AnonymBruker said:

Nå er leiligheten innflyttingsklar på søndag og jeg er skrekkslagen. Sitter på nettet hele tiden for å unnslippe denne følelsen, og det har jeg gjort siden jeg sa ja til det. Føler meg kvelt og begynner å hyperventilere. Herregud.. Kanskje jeg må bare trekke meg ut av det, jeg kan jo ikke ha det sånn. Selv om det virker perfekt. Har ikke én god følelse i kroppen, bare angst. Tankene fokuserer faktisk på det gode, men følelsene sier noe helt annet. Alle jeg snakker med sier jeg må ta det, men ikke én person kan hjelpe meg å ta avgjørelsen, de er jo ikke meg. TS

Anonymkode: 83f11...7fb

Hei, så dumt at du føler det sånn! Jeg er enig med flere av de andre som har skrevet: Tidligere opplevelser sitter nok i kroppen, hvis man kan si det sånn. Denne type forandring minner deg om dårlige opplevelser i samme situasjon tidligere - men det er ingen grunn til at det skal være slik nå! I tillegg er vi alle forskjellige og prosesserer ting forskjellig - når jeg skal gjennom en stor forandring, for eksempel ta bestemmelse om ny jobb eller flytting, så har jeg gjerne en uke hvor jeg drømmer SÅ mye og så rart og føler meg veldig emosjonell, men jeg tror det bare er min måte å jobbe gjennom ting på. Da jeg fikk min nåværende jobb var jeg skrekkslagen og gruet meg helt til jeg skulle begynne, for jeg hadde følt meg presset til å ta valget litt for raskt for min egen komfort. Så jeg var SÅ nervøs men det gikk veldig fint! Lykke til!!

[AnonymBruker]

Aranciata skrev (2 timer siden):

Hei, så dumt at du føler det sånn! Jeg er enig med flere av de andre som har skrevet: Tidligere opplevelser sitter nok i kroppen, hvis man kan si det sånn. Denne type forandring minner deg om dårlige opplevelser i samme situasjon tidligere - men det er ingen grunn til at det skal være slik nå! I tillegg er vi alle forskjellige og prosesserer ting forskjellig - når jeg skal gjennom en stor forandring, for eksempel ta bestemmelse om ny jobb eller flytting, så har jeg gjerne en uke hvor jeg drømmer SÅ mye og så rart og føler meg veldig emosjonell, men jeg tror det bare er min måte å jobbe gjennom ting på. Da jeg fikk min nåværende jobb var jeg skrekkslagen og gruet meg helt til jeg skulle begynne, for jeg hadde følt meg presset til å ta valget litt for raskt for min egen komfort. Så jeg var SÅ nervøs men det gikk veldig fint! Lykke til!!

Takk for langt svar. eg håper det er slik. Føler meg også mest urolig utover dagen. På morgenen er det ikke noe stress. Har opplevd før at om man virkelig IKKE vil noe, så føler man det rett etter man våkner også. TS

Anonymkode: 83f11...7fb

[AnonymBruker]

Det er normalt for veldig mange mennesker å bli stresset av forandringer, og spesielt noe så viktig som flytting av bosted. Ett praktisk tips: prøv å gå lange spaserturer hver dag, om du ikke allerede driver med noen form for trening. Det reduserer angst og stress å få rørt litt på seg og bli sliten.

Anonymkode: bb110...1f8

[AnonymBruker]

Leiligheten er klar i morgen, og jeg har ikke det minste lyst til å flytte inn. Forferdelig forvirrende når det ikke virker som det er noe galt noe sted.. TS

Anonymkode: 83f11...7fb

[Jytte]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Leiligheten er klar i morgen, og jeg har ikke det minste lyst til å flytte inn. Forferdelig forvirrende når det ikke virker som det er noe galt noe sted.. TS

Anonymkode: 83f11...7fb

Kanskje du er lei av å flytte? Å flytte innebærer stress, også psykisk. 

Det er verre om du hadde kjøpt og følt det sånn. En gang jeg kjøpte våknet jeg med panikkangst flere ganger før overtakelse. De andre gangene har det gått bedre.