Er familielivet verdt det?

[AnonymBruker]

Jeg har alltid sett for meg at jeg skal ha barn osv, og har veldig lyst på det også. Men alt som følger med frister ikke så mye. Mann for eksempel. Jeg liker meg veldig godt alene, liker å ha kontroll på alt, har en hund jeg setter først, og blir i tillegg ofte lei av mennesker.

Jeg snakker med en fyr nå som er veldig min type gutt, og som er seriøs. Men jeg kjenner jeg får litt hetta. Jeg er 23, bor hjemme hos foreldre og sparer til egen leilighet. Tenk så deilig når man er 25 år og ha sin egen leilighet og kan bare senke skuldrene og vite at man aldri blir kastet ut eller må dele pengene med noen dersom det blir brudd. Kan innrede akkurat som jeg vil, kjøpe de dyrene jeg har lyst på, slipper en mann som roter, osv. Trenger ikke stå opp tidlig med barn, jobbe 8-16, dra på foreldremøter, osv. Kan jobbe kveldstid, dra på spa etter jobb, ja, kose meg.

Jeg kan komme på 3 grunner til at jeg vil ha barn. Det første er at jeg vil se hvordan barnet ser ut. Nr 2 er at jeg er veldig empatisk og har et behov for å ta vare på andre. 3 er at det forventes at man skal få barn en gang. Men det er en haug med praktiske grunner til at jeg ikke vil ha det.

Hva er grunnen til at du valgte å få barn? Dersom du har barn. Er familielivet verdt det??

Anonymkode: 94b50...099

[AnonymBruker]

Tja, jeg må innrømme at jeg aldri hadde omfattende vurderinger bak det å få barn. Jeg hadde bare lyst på - flere - og det har jeg fått. Trives godt med det. Jeg liker a4-livet, har aldri hatt store drømmer om ting jeg ikke kan gjøre med barn, og får nok alenetid. 
Du er fremdeles ung. Kjøp deg leiligheten, flytt for deg selv og nyt det, så kan du vurdere etterhvert. Barn og familie er ikke for alle😊

Anonymkode: f0f0b...66f

[AnonymBruker]

Nå er jeg mann da. .Single. Ingen barn. GO MGTOW! (Men going their own way) 

Anonymkode: c184d...388

[AnonymBruker]

Sikkert bra å ta noen år hvor du bor aleine først, but it gets old... man blir lei av det også. Jeg har tivdes å bo aleine, men nå har jeg lyst på en samboer. Ikke ekteskap, men samboer, det hadde vært hyggelig. 

Anonymkode: 15f9c...33b

[AnonymBruker]

Vi valgte å ikke få barn, og er evig takknemlig for det! Nå elsker jeg kona høyere enn livet, og har det så godt med oss to.

I mine øyne er det ingen gode grunner til å få barn, og folk får det som regel kun pga egoistiske ønsker (vill man hatt barn av riktige grunner hadde man jo adobtert/vært fosterhjem for de barna som allerede lever i nød med behov for foreldre).

Selv om vi "hadde lyst på" så er jo ikke det en god nok grunn i mine øyne, hadde bare blitt fordi det var forventet/følte på press og fordi andre gjorde det + det er "søtt". Men å sette et helt nytt liv og alt det innebærer til verden, kun pga det? nei... det føles helt feil og ekstremt egoistisk ut.

Vi har 2 nydelige pelsbarn, og elsker livet vårt. Hadde jo sikkert vært bra med barn også - men er veldig takknemlig for at vi gjorde som vi gjorde, aldri angret. Vi tok det valget når vi var i midten av tjueåra, nærmer oss 50 nå

Anonymkode: 450a0...251

[AnonymBruker]

Ville trodd du var minst 35 med den trådstarteren...

Du er ung og trenger lkke tenke på dette på lenge. 

Anonymkode: 199db...b21

[AnonymBruker]

TS, ikke tenk barn ennå. Du har god tid, og for min del var årene mellom 20 og 30 veldig frie og gode. Jeg fikk barn etter 34, og det har vært veldig fint. Flere jeg kjenner fikk første barnet i slutten av 30-årene.

Jeg vil anbefale deg å få egne barn. Det gir en egen dimensjon i livet, gir mening og ikke minst egen familie. Det er ganske ensomt å være middelaldrende uten egen familie.

Men det viktigste rådet: Lev livet ditt og gjør ting du synes er morsomme. Utvikle deg og få erfaringer. Så kan du bli forelder.

 

Anonymkode: d7bc9...86a

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi valgte å ikke få barn, og er evig takknemlig for det! Nå elsker jeg kona høyere enn livet, og har det så godt med oss to.

I mine øyne er det ingen gode grunner til å få barn, og folk får det som regel kun pga egoistiske ønsker (vill man hatt barn av riktige grunner hadde man jo adobtert/vært fosterhjem for de barna som allerede lever i nød med behov for foreldre).

Selv om vi "hadde lyst på" så er jo ikke det en god nok grunn i mine øyne, hadde bare blitt fordi det var forventet/følte på press og fordi andre gjorde det + det er "søtt". Men å sette et helt nytt liv og alt det innebærer til verden, kun pga det? nei... det føles helt feil og ekstremt egoistisk ut.

Vi har 2 nydelige pelsbarn, og elsker livet vårt. Hadde jo sikkert vært bra med barn også - men er veldig takknemlig for at vi gjorde som vi gjorde, aldri angret. Vi tok det valget når vi var i midten av tjueåra, nærmer oss 50 nå

Anonymkode: 450a0...251

Nå kan adopsjon fra utlandet ofte være uetisk, så er det noen som er egoistisk er det heller de som adopterer. 

Du er ung, ikke tenk på barn og familie ennå. Kjøp leilighet, bo alene, og så kjenner du etter om det blir et savn etter hvert 😊

Jeg fikk barn da jeg var 35. Det er klart jeg savner det gamle livet av og til, men å være mamma er noe jeg aldri ville byttet bort. 

Anonymkode: 24d50...0cb

[AnonymBruker]

Eg har fire barn. Dei er ungdommar og vaksne no. Det beste for meg er å ha ein nær relasjon til desse fire. Eg ringer dei, tenker på dei, kjøper ting til dei, vippser litt når eg har til overs, er med dei og elskar dei. Dei ringer meg med små og store ting som foregår i deira kvardag. Eg tenkjer at eg er rik som har dei🤩

Anonymkode: 9f942...15a

[AnonymBruker]

TS, jeg synes du virker veldig moden og reflektert. Og det du skriver her er jeg helt enig i; livet med barn er langt enklere enn livet uten barn. Det er jo bare å gå innom "Familie og barn" her inne og lese trådene der. Eller "Samliv og relasjoner". Det er mye klaging og frustrasjon rundt det å være kone og mor - er det virkelig verdt det?

Selv ble jeg gift som 23-åring, og fikk to barn på rappen like etter det. Barn, mann og husarbeid ble hele verdenen min. Og selv om jeg har vært flink til å ha egne hobbyer og reise på weekendturer både innenlands og utenlands, er det en pris å betale å være kone og mor. Jeg har vært standhaftig i rollen som oppdrager og omsorgsperson, selv når jeg har hatt lyst til å legge meg ned å sove i tre døgn. Man kan selvsagt være den mer slepphendte typen, men da må man også tåle støy, rot og kaos - døgnet rundt. Og på toppen av alt det skal man pleie kjærligheten til mannen...

Jeg valgte dette livet fordi jeg drømte om det hele barn - og ungdommen. Men jeg ser litt frem til å selge eneboligen i dette barnevennlige nabolaget og være mer egoistisk ift hvor jeg bor, hva jeg jobber med og hva fritiden min kan brukes til. Om ti år har begge barna flyttet ut, og selv om det er vemodig at de en gang skal gå sine egne veier, gleder jeg meg litt til å gjøre nettopp det selv. Vet ikke engang om mannen blir med på lasset, selv om jeg håper det.

Uansett: å ha mann og barn trenger du absolutt ikke gå for før du evnt kjenner et behov for det over lengre tid. Nyt å være singel og fri så lenge det er nytbart - jeg tror du har en kjempefin tid i møte med egen leilighet, spa og alt annet som er gøy og spennende☺

Anonymkode: 10f57...4f0

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi valgte å ikke få barn, og er evig takknemlig for det! Nå elsker jeg kona høyere enn livet, og har det så godt med oss to.

I mine øyne er det ingen gode grunner til å få barn, og folk får det som regel kun pga egoistiske ønsker (vill man hatt barn av riktige grunner hadde man jo adobtert/vært fosterhjem for de barna som allerede lever i nød med behov for foreldre).

Selv om vi "hadde lyst på" så er jo ikke det en god nok grunn i mine øyne, hadde bare blitt fordi det var forventet/følte på press og fordi andre gjorde det + det er "søtt". Men å sette et helt nytt liv og alt det innebærer til verden, kun pga det? nei... det føles helt feil og ekstremt egoistisk ut.

Vi har 2 nydelige pelsbarn, og elsker livet vårt. Hadde jo sikkert vært bra med barn også - men er veldig takknemlig for at vi gjorde som vi gjorde, aldri angret. Vi tok det valget når vi var i midten av tjueåra, nærmer oss 50 nå

Anonymkode: 450a0...251

Instinkt. Drifter. Livet sjøl. Det er det som gjør at man får barn.

Anonymkode: 03f44...00e

[AnonymBruker]

Du er heldigvis ung enda, og trenger ikke å bestemme deg enda. Kjøp deg leilighet, lev livet slik du vil i noen år, og så kan du begynne å tenke på barn. Jeg er 26 år, elsker å eie en liten leilighet som jeg bestemmer over, gjøre akkurat det jeg vil, sove når jeg vil og jobbe når jeg vil. Jeg vet ikke om jeg ønsker barn enda, men stresser ikke med det. Jeg har bestandig hatt lyst på barn, men akkurat nå frister det ikke i det hele tatt.

 

Anonymkode: 4e5aa...c1a

[AnonymBruker]

«Dra på spa etter jobb»  

Skal du dra på spa alene da ? For ingen av venninnene dine kommer til å ha mulighet til å være med deg, siden de aller fleste av de kommer til å få barn selv. 
 

PS: Du er 23. Du behøver ikke tenke på dette en gang før om nesten 10 år. Så bare slapp av og ro ned egget sånn ca. hundre hakk. 

Anonymkode: 6402d...1b9

[Trine bb]

jeg fikk barn når jeg var 23 år og jeg kunne aldri ha sett for meg et liv uten. det Å få barn gjorde meg Ydmyk , takknemlig, mindre egoistisk og mye mye mer. 

[AnonymBruker]

Jeg fikk barn når jeg var 21 og 23 år, har aldri angret og er glad jeg var ung. Det jeg derimot syns har vært vanskelig er at jeg har vært alene siden minsten var to. Det har vært jævlig tungt. 

Anonymkode: d7997...4e2

[Herlighet]

Jeg nyter nytt singelliv, med egen leilighet som jeg innreder som jeg vil. Med frihet til å nyte min tilværelse og fritid, som jeg vil. Og jeg digger det 😄 

Alt til sin tid. Jeg er i 30 årene og har null hastverk med å få tak i mann og barn. Det er ingenting å bekymre seg for, hvis du får veldig lyst på det livet, så får du det. Og da kan du hige etter det, da. 

 

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi valgte å ikke få barn, og er evig takknemlig for det! Nå elsker jeg kona høyere enn livet, og har det så godt med oss to.

I mine øyne er det ingen gode grunner til å få barn, og folk får det som regel kun pga egoistiske ønsker (vill man hatt barn av riktige grunner hadde man jo adobtert/vært fosterhjem for de barna som allerede lever i nød med behov for foreldre).

Selv om vi "hadde lyst på" så er jo ikke det en god nok grunn i mine øyne, hadde bare blitt fordi det var forventet/følte på press og fordi andre gjorde det + det er "søtt". Men å sette et helt nytt liv og alt det innebærer til verden, kun pga det? nei... det føles helt feil og ekstremt egoistisk ut.

Vi har 2 nydelige pelsbarn, og elsker livet vårt. Hadde jo sikkert vært bra med barn også - men er veldig takknemlig for at vi gjorde som vi gjorde, aldri angret. Vi tok det valget når vi var i midten av tjueåra, nærmer oss 50 nå

Anonymkode: 450a0...251

Flott at dere er lykkelige med det valget dere tok 🙂 For min del ga det å elske noen en ny mening når jeg fikk barn. Jeg trodde jeg elsket mannen min, men hadde glatt ofret ham for barna mine om det skulle bli nødvendig, og hadde blitt forbanna om han ikke hadde gjort det samme. Det er slitsomt, søvnløst og på ingen måte bekymringsfritt å ha barn, men ingenting slår følelsen av lykke når du får en god klem fra barna dine ❤️ 

Anonymkode: d1e45...41f

[AnonymBruker]

Jeg har levd det gode liv som student med venner og fest halvdelen av 20-årene, fikk meg jobb, bil, leilighet og penger til å bruke på reiser/meg selv/hva jeg ville, og levde godt med det noen år. Er veldig glad for at jeg fikk være «egoistisk» såpass lenge. 
 

Fikk mitt første barn da jeg var 29, og har ikke angret et sekund. Selv ikke med våkenetter, grining og minimalt med tid til meg selv. Personlig syns jeg det var fint å ha fokus på seg selv noen år, men det føles 100% riktig å ha fått et barn på det tidspunktet jeg fikk. Livet 2.0 er annerledes, men mye, mye bedre for min del! 

Anonymkode: 9f133...8bd

[AnonymBruker]

Ts her.

Syns det er litt rart at mange skriver at jeg har så god tid. Greit nok at mange får barn etter 30, men for min del er det i seneste laget. Tenker at 25-26 er en fin alder å begynne.. plutselig sitter man jo der som 30 åring og alle menn er tatt.

🙊

Men i og med at jeg jo har det ganske bra for meg selv og allerede har mye arbeid med hunden så er det vel like greit å fortsette med det.

Anonymkode: 94b50...099

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 22.11.2020 den 19.39):

«Dra på spa etter jobb»  

Skal du dra på spa alene da ? For ingen av venninnene dine kommer til å ha mulighet til å være med deg, siden de aller fleste av de kommer til å få barn selv. 
 

PS: Du er 23. Du behøver ikke tenke på dette en gang før om nesten 10 år. Så bare slapp av og ro ned egget sånn ca. hundre hakk. 

Anonymkode: 6402d...1b9

Ja, alenetid setter jeg høyt 🙊 synes det er veldig koselig å dra alene jeg.

Men det var kun et eksempel på hvordan livet kan være om man ikke har barn. Utrolig hvilken frihet man kan ta seg da liksom 🙌🏼

Anonymkode: 94b50...099