Spørsmål ang sosial angst

[AnonymBruker]

Kan man ha sosial angst selv om man fungerer veldig godt sosialt med jevnaldrende med samme interesse? Hvis man ikke har problemer med å skaffe seg venner og er enten med venner konstant eller snakker med de på telefon? 

Anonymkode: 1b182...d1a

[AnonymBruker]

Veldig mange som tenker idag, "jeg har ikke lyst til å ha denne presentasjonen, jeg er nervøs, derdor har jeg angst". Blitt populært å ha angst idag. 

 

Du må nok utdype det mer, og gjelder dette deg selv?

Anonymkode: 25f3c...043

[AnonymBruker]

Vet du egentlig hva sosial angst er?

Anonymkode: d26a3...1ea

[Silva Pluvialis]

Mistenker du at du kan ha sosial angst? Hvilke symptomer har du? Det finnes forskjellige grader av alle psykiske lidelser, og mange med ulike typer diagnoser kan fungere relativt godt i hverdagen.  

 

 

[AnonymBruker]

Det er ikke meg, men en jeg kjenner som mener en har sosial angst. Kan ikke så mye om det, så derfor spør jeg. Jeg trodde at man ikke klarte å være så sosial med sosial angst, men muligens jeg tar feil. Jeg vet personen er unnvikende i møte med autoritære personer og ukjente godt voksne personer og enkelte mennesketyper. 

Ts 

Anonymkode: 1b182...d1a

[Gjest Lisa Rowe]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke meg, men en jeg kjenner som mener en har sosial angst. Kan ikke så mye om det, så derfor spør jeg. Jeg trodde at man ikke klarte å være så sosial med sosial angst, men muligens jeg tar feil. Jeg vet personen er unnvikende i møte med autoritære personer og ukjente godt voksne personer og enkelte mennesketyper. 

Ts 

Anonymkode: 1b182...d1a

Det er ikke helt slik det fungerer. En med sosial angst sliter med angst i sosiale sammenhenger, men hvilke sammenhenger dette er og hvor mye vedkommende sliter varierer veldig. En med en mild grad vil selvsagt takle sosiale situasjoner langt bedre enn en med en alvorlig grad for eksempel, men graden kan også variere for samme person. 

Jeg har selv sosial angst, og hvilke sosiale situasjoner jeg unngår og sliter mest med varierer veldig i perioder. Jeg kan ha gode perioder hvor jeg takler det meste av sosiale situasjoner med litt angst på forhånd, og jeg kan ha dårlige perioder hvor jeg ikke tørr å hente posten engang. Jeg har dog mange venner og sliter generelt sett ikke med angst i deres samvær, men som sagt - dette er veldig varierende. 

Hvorfor lurer du på dette? 

[AnonymBruker]

Det flere faktorer.  Det sosial angst, sosial fobi og blant annet engstelig personlighetsforstyrrelse. Noen har angst forbundet med spesifikke persontyper: autoritære, feks eldre menn, ungdom etc, eller spesifikt rettet mot grupper, folkemengder..  

Det går også ann å ha angst for alle man må forholde seg til, men feks ikke en folkeansamling med fremmede. Dette kan være ganske avansert avhengig av hvordan angsten oppstod, hva man tror kommer til å skje/hva frykten består av. 

Anonymkode: f0a40...b3c

[AnonymBruker]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det flere faktorer.  Det sosial angst, sosial fobi og blant annet engstelig personlighetsforstyrrelse. Noen har angst forbundet med spesifikke persontyper: autoritære, feks eldre menn, ungdom etc, eller spesifikt rettet mot grupper, folkemengder..  

Det går også ann å ha angst for alle man må forholde seg til, men feks ikke en folkeansamling med fremmede. Dette kan være ganske avansert avhengig av hvordan angsten oppstod, hva man tror kommer til å skje/hva frykten består av. 

Anonymkode: f0a40...b3c

Takk for svar. Hvis det stemmer så kan det jo tenkes at personen har angst. 

Ts 

Anonymkode: 1b182...d1a

[AnonymBruker]

Det er ikke alle med sosial angst som lykkes med å unngå sosiale situasjoner. Det er mange normer som trekker i motsatt retning. F.eks er det ikke alle med sosial angst som klarer å la være å ta telefonen når den ringer. Fordi det er forbundet med skam/straff/ikke greit å ikke svare når folk ringer. 

Det de gjør er da å "holde ut" angsten. 

Over tid vil dette gjøre stor skade på psyken. 

Det er som et lite kutt på armen. Ett kutt er ikke så farlig, men 3000 små kutt kan være livstruende. 

Anonymkode: 3a01a...b70

[AnonymBruker]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke meg, men en jeg kjenner som mener en har sosial angst. Kan ikke så mye om det, så derfor spør jeg. Jeg trodde at man ikke klarte å være så sosial med sosial angst, men muligens jeg tar feil. Jeg vet personen er unnvikende i møte med autoritære personer og ukjente godt voksne personer og enkelte mennesketyper. 

Ts 

Anonymkode: 1b182...d1a

Jeg er ikke diagnostisert med sosial angst, men depresjon og angst.

Jeg er redd for andre mennesker, gjør alt jeg kan for å unngå sosiale sammenkomster (ikke så vanskelig nå om dagen), får kroppslige og mentale reaksjoner hvis jeg blir utsatt for flere enn etpar personer av gangen, eller situasjoner/ mennesker jeg ikke føler meg komfortabel i, når jeg mister kontrollen, og mange andre situasjoner.

Jeg klarer ikke å være sosial, da må jeg isåfall ha kontroll og vite at jeg kan trekke meg unna så snart behovet kommer. 

Anonymkode: a12be...aa3

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke alle med sosial angst som lykkes med å unngå sosiale situasjoner. Det er mange normer som trekker i motsatt retning. F.eks er det ikke alle med sosial angst som klarer å la være å ta telefonen når den ringer. Fordi det er forbundet med skam/straff/ikke greit å ikke svare når folk ringer. 

Det de gjør er da å "holde ut" angsten. 

Over tid vil dette gjøre stor skade på psyken. 

Det er som et lite kutt på armen. Ett kutt er ikke så farlig, men 3000 små kutt kan være livstruende. 

Anonymkode: 3a01a...b70

Personen oppsøker det sosiale selv og ringer/besøker andre ofte, så virker ikke som det er det. 

Ts 

Anonymkode: 1b182...d1a

[AnonymBruker]

På 21.11.2020 den 18.20, AnonymBruker skrev:

Kan man ha sosial angst selv om man fungerer veldig godt sosialt med jevnaldrende med samme interesse? Hvis man ikke har problemer med å skaffe seg venner og er enten med venner konstant eller snakker med de på telefon? 

Anonymkode: 1b182...d1a

Nei.

Kan man ha influensa uten å ha virus i kroppen? Nei.

Anonymkode: a1916...4a2

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Nei.

Kan man ha influensa uten å ha virus i kroppen? Nei.

Anonymkode: a1916...4a2

Jo man kan ha sosial angst selv om man utad ikke fremstår slik. Vil anbefale Ts og andre til å finne informasjon om dette på steder som baserer seg på sikre kilder. 

Anonymkode: 111e6...bbe

[AnonymBruker]

Jeg har panikkangst og sosial forbi. 
Da jeg endelig fikk meg jobb var jeg hun som forsøkte å gjøre seg så usynlig som mulig. Ville ikke bli sett, hørt eller snakket til. Ville helst bare forsvinne i et hull i gulvet. Så ble jeg trygg på plassen, sjefen, kollegaene og beboerne. Jeg fikk rutinene inn i kroppen, hadde forutsigbarhet (i den grad det går med demente på skjermet) i hverdagen. Jeg visste hva jeg skulle når og hva som var planen for dagen. 

Etter ish et år, en haug angstanfall og et par sykedager/egenmelding pga angst, følte jeg meg så trygg at jeg kunne tillate meg å være mer meg selv. Etter 4år var jeg plutselig den som skravlet mest, hadde det gøy, hadde masse energi og var ikke redd for å snakke foran kollegaene mine. 
 

Jeg kan fortsatt ha angstanfall i nye situasjoner hvor det er mange jeg ikke kjenner 

Anonymkode: 8a53d...9bb

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Personen oppsøker det sosiale selv og ringer/besøker andre ofte, så virker ikke som det er det. 

Ts 

Anonymkode: 1b182...d1a

Det gjør jeg også. Og jeg har sterk sosial angst.

Å gå på butikken er en kraftanstrengelse. Å drikke kaffe med venninne i 2 timer er slitsomt, jeg er helt utslitt etterpå. Foreldremøter og sånn er veldig krevende. 

Men jeg gjør det, hver eneste fordømte dag, og har gjort det siden jeg var 10-11 år gammel, nå er jeg rundt 40 år. 

Jeg har holdt foredrag foran 200 personer, jeg har masjert inn på kontor til rektor for å rive kjeft pga noe som var helt utilgivelig, jeg står på og kjemper for ungene mine (spesielle behov på de), jeg har møter med leger og alt sånt. Fordi jeg må.

Men det koster, hver jækla dag.

Men ingen som møter meg i disse møtene, eller som mor til barna, har den miste anelse om at jeg sliter såpass mye med sosial angst. Eller, nå vet de det, pga jeg har fortalt det, men de ble sjokkerte. For jeg er så oppegående.

Men det er såpass sterk sosial angst, som hemmer meg såpass i hverdagen, sammen med andre diagnoser, som gjør at jeg er ufør. Kun sosial angst - da hadde jeg nok greid å stå i jobb. Hiv på generel angst, traumer og noen fysiske diagnoser, og det sa stopp. Men ingen som møter meg i hverdagen kan gjette det.

Anonymkode: 7a5f7...c2e

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det gjør jeg også. Og jeg har sterk sosial angst.

Å gå på butikken er en kraftanstrengelse. Å drikke kaffe med venninne i 2 timer er slitsomt, jeg er helt utslitt etterpå. Foreldremøter og sånn er veldig krevende. 

Men jeg gjør det, hver eneste fordømte dag, og har gjort det siden jeg var 10-11 år gammel, nå er jeg rundt 40 år. 

Jeg har holdt foredrag foran 200 personer, jeg har masjert inn på kontor til rektor for å rive kjeft pga noe som var helt utilgivelig, jeg står på og kjemper for ungene mine (spesielle behov på de), jeg har møter med leger og alt sånt. Fordi jeg må.

Men det koster, hver jækla dag.

Men ingen som møter meg i disse møtene, eller som mor til barna, har den miste anelse om at jeg sliter såpass mye med sosial angst. Eller, nå vet de det, pga jeg har fortalt det, men de ble sjokkerte. For jeg er så oppegående.

Men det er såpass sterk sosial angst, som hemmer meg såpass i hverdagen, sammen med andre diagnoser, som gjør at jeg er ufør. Kun sosial angst - da hadde jeg nok greid å stå i jobb. Hiv på generel angst, traumer og noen fysiske diagnoser, og det sa stopp. Men ingen som møter meg i hverdagen kan gjette det.

Anonymkode: 7a5f7...c2e

Jeg også blir helt utslitt av å være med andre. Må alltid ta meg smertestillende etterpå pga anspenthet og hodepine. Jeg hater å møte på andre på butikken og lignende, med mindre jeg har en god dag. Jeg anspenner meg alltid og kan få angstanfall med mindre jeg er sammen med de jeg kjenner veldig godt, og det er få. Jeg sliter med det sosiale. Jeg går på dps og blitt utredet av 3 psykoliger/psykriatere, men aldri fått diagnosen sosial angst. Men har blant annet generell angst så kanskje derfor. 

Personen klarer ikke å stå i jobb, men kan tenke meg at det er pga autoritære mennesker samt jobbe med eldre mennesker. 

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jo man kan ha sosial angst selv om man utad ikke fremstår slik. Vil anbefale Ts og andre til å finne informasjon om dette på steder som baserer seg på sikre kilder. 

Anonymkode: 111e6...bbe

Jeg spør fordi jeg ønsker å forstå personen og personen har spurt meg om hjelp til å finne hjelp. Jeg har litt vansker med å forstå/skjønne det da jeg selv har langt større sosiale vansker uten diagnosen og blir ikke helt klok på det som står på nettet av sikre kilder. Så jeg ønsker å høre andres erfaringer. 🙂

Ts

Anonymkode: 1b182...d1a

[AnonymBruker]

Det er ulike grader og noen sliter kun med spesifikke situasjoner eller personer, men synes heller ikke at man skal slenge rundt seg med diagnoser. Veldig mye er også innenfor normalspekteret. For eksempel så synes mange at det å holde presentasjoner er vanskelig og blir nervøs av det, og kanskje de til og med unngår slike ting om de kan, men det betyr ikke at man har sosial angst av den grunn. Samme som at folk tror at en sjenert person må ha sosial angst. 

Jeg har hatt sosial angst i mange år. Tidligere var den veldig hemmende og jeg unngikk alle sosiale situasjoner, men nå begrenser den seg til enkelte situasjoner og det er når jeg må prestere, snakke i grupper og litt det å dele ting om meg selv og si meningen min. 

Men jeg kan for eksempel gå på konserter alene, på kino alene, på kafé alene osv. Jeg kjenner på angsten da også, men sånne ting er jeg vant til å gjøre og jeg trenger egentlig nesten ikke å snakke med noen. 

Jeg unngår heller ikke situasjoner nå lenger, men vil si at angsten påvirker livet mitt ganske mye allikevel. 

Anonymkode: 29937...629