Verste sjefen dere har hatt? Fortell?

[AnonymBruker]

Etter flere år fant vi ut at lederen vår faktisk drev med psykisk vold og trakassering. Det ble meldt som varslingssak, det ble lekket til avisene, det var en enorm påkjenning. Folk blir så sjokkert at de ikke tror på det. Det er så omfattende for hun brukte ansatte og satte de opp mot hverandre. 

*Hun drog en ansatt i ørene fordi den ansatte påpekte at lederen hadde feil i en sak de hadde diskutert. Foran flere andre ansatte. Dette mente lederen var en spøk den ansatte måtte tåle, fordi hun hadde jo sagt "hvis du tar feil drar jeg deg i øret"

*Ringte du inn syk forlangte hun å vite grunn, en lang periode klarte man å stå i mot, men etterhvert som man kom tilbake på jobb og ble innkalt på møte, truet med advarsler eller fremlagt ting som "de andre syns det er vanskelig å jobbe når du er hjemme syk....*pause*...hvorfor er du syk?" så klarte man ikke bare si "du, jeg er syk i dag,selv om det var en migrene, omgangssyke, sykt barn eller influensa. Det var krevd at man skulle fortelle. 

*Det ble innkalt til møte og fortalte at **** har levert avvik på meg, fordi jeg har gjort en oppgave feil. Men slapp av! Det er håndtert! Jeg har snakket med den ansatte, så ingen ting å bry seg om! 

Jeg ble kjempe usikker ovenfor denne ansatte, turte knapt å røre denne type oppgaver, og etterhvert fikk jeg spørsmål om hvorfor jeg ikke gjorde jobben min. Da måtte jeg jo si det. Da kom det fram at denne ansatte hadde fått samme beskjeden, bare at jeg liksom hadde levert avvik. 

Ingen avvik kunne fremstilles ved spørsmål, og det viste seg at alt var løgn. 

Den andre ansatte hadde lenge da trodd jeg var "ute etter" henne. 

*Jeg hadde vært sykemeldt i 100% og var tilbake i 30%, fikk beskjed av leder at om jeg ikke kom tilbake i 100% var jeg ikke ønsker på jobb. 

*Leder ble avdelingsleder og presset enhetsleder for informasjon om diagnosen min, etter hun viste vi hadde vært i dialogmøte, selvom hun ikke lenger hadde personalansvar for meg. 

*Når vsrslingssaken kom opp var samme lederen/nå avdelingsleder uten personalansvar på enhetsleders kontor å hentet flere personalmapper og gikk gjennom de med ass.enhetsleder, ingen vet hva som evt ble tatt, tatt bilde av, hvorfor. 

Det endte til slutt med at hun mistet lederansvar, men fikk beholde en rådgiverstilling, og vi ble trodd av organisasjonen på at vi har vært gjennom et utrygt, og psykisk belastende arbeidsforhold. 

Jeg kan skrive så uendelig mye mer, men det er så mye. Så mange år. Og alt kom snikende, man ante ikke omfanget av spillet hennes. For det var det det var. Et spill. 

Anonymkode: 6e3f3...a8b

[Thjelp]

Sjefen når jeg var lærling var slitsom. Jeg var så uheldig at i midt i lærlingperioden min så sluttet sjefen og det kom ny sjef, heldigvis var dette en som jobbet på plassen og som jeg jobbet fint med.

Lite kjøkken med kun meg og sjefen på heltid og en til som ekstra på større tilsetninger, og som lærling skulle jeg i grunn ha lite ansvar og får sjeldent gå alene på vakter. Det endte med at jeg jobbet 90% av vaktene mine alene, jeg jobbet hver helg, og jeg jobbet ti timervakter da den nye sjefen ikke ante reglene, jeg var 19 år og turte ikke si ifra og viste ikke reglene helt selv heller. Han kunne også ringe meg på fridagene mine og fortelle om alt som måtte gjøres to dager senere da jeg kom tilbake på jobb og alt som ventet på meg når jeg kom, og når joda når jeg kom på jobb var det mye som ventet på meg. Ikke fikk jeg tilstrekkelige pauser( det er vanskelig på kjøkken, vi vet aldri helt når gjester kommer) jeg fikk ikke engang ta ut ferien min! og ikke fikk jeg tilbud om å ta den ut senere heller! 
Endte med at jeg kollapset på jobb, da jeg var alene og bestillingene rullet inn. Rett på legevakt og videre på sykehus, men da fikk jeg idet minste to uker sykemelding og fri:/ Jeg ble kronisk syk og selv etter ti år sitter sykdommen enda litt i. 
 

Jeg hadde faktisk samme sjefen senere engang også, og det endte med fullstendig kaos. Jeg og kollegaen min hadde lange dager, ekstra vakter og alt med bestillinger siden han tross alt var trener for et håndballlag og måtte dra tidlig og på tiden nesten hver dag! Og dager med mye produksjon påsto han alltid at han hadde mye kontorarbeid, satt som regel og la spillstrategi og røykte på disse dagene. Men her gikk vi opp i systemet og klaget, og fikk ordnet opp før det gikk for langt... 

Endret 22. november 2020 av Thjelp

[AnonymBruker]

Dn kollega truet med å voldta meg. Sjefen trodde meg riktignok, men hen kalte ham inn på møte (uten meg). Etterpå fikk jeg høre fra sjefen at jeg «måtte jo huske på at det er synd på ham». WTF. 🙄 

Anonymkode: 9ce3e...1df

[AnonymBruker]

Ble drapstruet og ledelsen tok det ikke alvorlig. En annen avdeling i bedriften som hadde hørt på trusselen (den ble ringt inn til dem først) tok det opp med dem men nada.

 

Anonymkode: 58043...486

[kenpet]

Jobbet på Bunnpris som 16-åring (opplegg via skolen). Jeg var veldig stille og sjenert, usikker på meg selv. Slet med sosialangst. Hadde aldri jobbet. Sjefen ga meg ikke annet enn kritikk. Jeg jobbet for sakte (selv om jeg jobbet så fort jeg kunne). Jobbet jeg fortere var det fortsatt ikke bra nok. Han ga meg kjeft med kunder i nærheten, fikk ikke akkurat et hyggelig møte med arbeidslivet. Fikk ikke en gang en halvtimes lunsj som jeg hadde krav på, men fikk beskjed om å komme meg tilbake på jobb da jeg var ferdig med å spise etter 10 minutter. Sluttet der fort, og fikk bare mer angst.

Var forøvrig en dag hvor sjefen ikke var der. Da var det faktisk koselig på jobb. Fikk mye skryt av de som jobbet der.

De fant en jobb til meg i en kantine, så jeg prøvde meg der. Mye hyggeligere sjef der, og jeg trivdes. Fikk skryt av at jeg var rask, effektiv og at jeg viste interesse.

 

Endret 22. november 2020 av kenpet

[AnonymBruker]

En sjef jeg hadde for flere år siden var forsåvidt grei, men helt sykt høy på seg selv! Han hadde for eksempel tatt et kurs i coaching og trodde han med det hadde lært å manipulere folk til å gjøre som han ville. Han mente oppriktig at han gjorde det med kona (som jeg har truffet og hun virker til å bare "ikke gidde", siden han er som han er). 

En gang lå det en 200 lapp i en busk, jeg skulle plukke den opp og da dyttet han meg og tok den selv (han fikk penger for kommunen bygde vei over tomta hans, så han hadde penger utav ræva). 

Anonymkode: 11b86...e91

[Kokeshi]

Dette mennesket var beryktet for å ødelegge arbeidsmiljøet på alle arbeidsplasser vedkommende hadde vært leder på i mange år, og plutselig, i mangel på en leder, havnet personen der jeg jobbet. Mennesket var særdeles autoritær, ufin, ble rasende om noen kom og fortalte at de skulle ha barn, hang ut folk, og oppførte seg helt fryktelig. Det endte med såpass mange klager og avvik at sjefen til slutt ble "omplassert", og ikke kom tilbake etter en sykdomsperiode. Alle visste hvorfor, men sjefen selv uttalte at h*n hadde fått drømmejobben et annet sted, fortsatt i lederstilling...

[AnonymBruker]

36 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Etter flere år fant vi ut at lederen vår faktisk drev med psykisk vold og trakassering. Det ble meldt som varslingssak, det ble lekket til avisene, det var en enorm påkjenning. Folk blir så sjokkert at de ikke tror på det. Det er så omfattende for hun brukte ansatte og satte de opp mot hverandre. 

*Hun drog en ansatt i ørene fordi den ansatte påpekte at lederen hadde feil i en sak de hadde diskutert. Foran flere andre ansatte. Dette mente lederen var en spøk den ansatte måtte tåle, fordi hun hadde jo sagt "hvis du tar feil drar jeg deg i øret"

*Ringte du inn syk forlangte hun å vite grunn, en lang periode klarte man å stå i mot, men etterhvert som man kom tilbake på jobb og ble innkalt på møte, truet med advarsler eller fremlagt ting som "de andre syns det er vanskelig å jobbe når du er hjemme syk....*pause*...hvorfor er du syk?" så klarte man ikke bare si "du, jeg er syk i dag,selv om det var en migrene, omgangssyke, sykt barn eller influensa. Det var krevd at man skulle fortelle. 

*Det ble innkalt til møte og fortalte at **** har levert avvik på meg, fordi jeg har gjort en oppgave feil. Men slapp av! Det er håndtert! Jeg har snakket med den ansatte, så ingen ting å bry seg om! 

Jeg ble kjempe usikker ovenfor denne ansatte, turte knapt å røre denne type oppgaver, og etterhvert fikk jeg spørsmål om hvorfor jeg ikke gjorde jobben min. Da måtte jeg jo si det. Da kom det fram at denne ansatte hadde fått samme beskjeden, bare at jeg liksom hadde levert avvik. 

Ingen avvik kunne fremstilles ved spørsmål, og det viste seg at alt var løgn. 

Den andre ansatte hadde lenge da trodd jeg var "ute etter" henne. 

*Jeg hadde vært sykemeldt i 100% og var tilbake i 30%, fikk beskjed av leder at om jeg ikke kom tilbake i 100% var jeg ikke ønsker på jobb. 

*Leder ble avdelingsleder og presset enhetsleder for informasjon om diagnosen min, etter hun viste vi hadde vært i dialogmøte, selvom hun ikke lenger hadde personalansvar for meg. 

*Når vsrslingssaken kom opp var samme lederen/nå avdelingsleder uten personalansvar på enhetsleders kontor å hentet flere personalmapper og gikk gjennom de med ass.enhetsleder, ingen vet hva som evt ble tatt, tatt bilde av, hvorfor. 

Det endte til slutt med at hun mistet lederansvar, men fikk beholde en rådgiverstilling, og vi ble trodd av organisasjonen på at vi har vært gjennom et utrygt, og psykisk belastende arbeidsforhold. 

Jeg kan skrive så uendelig mye mer, men det er så mye. Så mange år. Og alt kom snikende, man ante ikke omfanget av spillet hennes. For det var det det var. Et spill. 

Anonymkode: 6e3f3...a8b

Høres ut som en kommune. 
typisk der at ledere som absolutt ikke burde vært ledere får fortsette å være ledere eller så blir de rådgivere og beholder sin lederlønning. Som en belønning for at de er ubrukelige. 

Anonymkode: 7aa30...2a1

[AnonymBruker]

Kjørte lastebil. 
Bileieren ringte flere ganger i uken og hamret løs på meg. Ingenting var bra nok eller gikk fort nok. Papirer måtte kastes inn og ut vinduet, stod lastebilen i ro fem minutter utenfor kontoret ringte han og kjeftet. At vi gikk inn og hentet kaffe kostet han 13 kr minuttet og det ble 250.000 i året. 
Jeg drikker ikke kaffe. Turde knapt parkere for å gå på do, satt ofte og tisset i noen busker bak noen containere. 
Via kolleger fikk jeg høre at jeg «gjorde en forbausende god jobb»-for at de som kunne dette bedre enn meg skulle jobbe fortere og anstrenge seg mer. Men jeg fikk bare kjeft. 
 

En dag sa jeg til ham at jeg gjerne sluttet siden han hadde så mye å utsette. Jeg burde feks forutsett en trafikkulykke som stengte veien i et par timer-det var jo tullete at jeg hadde hatt pause en time tidligere. Jeg sa til ham at om jeg kunne visst om det på forhånd, hadde jeg ikke jobbet hos ham, men kost meg med lottopremien siden jeg da måtte være synsk. 
Han fortalte videre at man ikke skulle skryte av de ansatte, for da begynte de å slappe av. Det hadde vært deilig, for jeg ble helt nervevrak. Han skulle bryte meg ned, for så å bygge meg opp igjen. Det har du klart fint sa jeg, jeg venter i spenning på oppbyggingen!! Etter 1.5 t messing om alt jeg kunne gjøre bedre slang han kanskje på «men egentlig er jeg ganske fornøyd» 

Satt flere ganger og gråt i bilen, til og med overfor kolleger. 
 

Mitt tre mnd vikariat ble til fire, så var det slutt. Var lettet selv om jeg ikke hadde noe å gå til. Begynte i ny jobb og ble helt sånn «hva har jeg gjort galt» når kjøreleder spurte om jeg hadde vært der og der....han hadde mottatt en mail. Omg, hva har jeg gjort feil NÅ liksom...nei, han hadde skrytt 🙀

 

Anonymkode: 33796...9f4

[SPOCA]

Leder av konsern, som sa rett ut at han ikke brydde seg om folk trivdes på jobb - hvordan ansatte hadde det på jobb var uinteressant. Han leder som liker å lede med frykt og oppmuntrer til fryktkultur. 

[AnonymBruker]

Uten å utbrodere, så har jeg hatt to sjefer som var grusom på hver sin måte, og motsatt måte.

Den første var narsissist, og oppførte seg som kongen på haugen. Bedriftens var hans livsverk, og ingen måtte tro at dem var noe. Tror faktisk at han så ned på alle ansatte. Godtok ikke egenmeldinger, og terroriserte oss på privaten. Om klokka var 23 eller 07, om det var julaften eller en mandag, ga han blanke faen i. 

Den andre var en konfliktsky sjef som var passiv aggressiv for å overkompensere manglende kompetanse og erfaring. Gjemte seg på kontoret, og nærmest meldte seg ut av alt. Jattet med i alt som ble sagt, for så ta igjen på deg gjennom andre metoder. Han var kronisk ukomfortabel, og lot ting bare skure og gå (eventuelt eskalere). 

Anonymkode: d20bd...c03

[AnonymBruker]

Hadde en sjef som klagde og sa at vi ikke smilte nok i videomøter til henne. At vi ikke var positive og at hun kjente på min energi at jeg var negativ til henne. Hun sa til meg at hun hadde snakket med alle jeg jobbet med og at de hadde sagt stygge ting om meg. Og at hun likte å jakte ned de som var usikkre på seg selv.

Hun drev med psykisk mishandling og jeg ble skikkelig offer for henne. Fikk bare kritikk og kjeft.

Hennes sjef sa til meg at jeg ikke kunne være der mer fordi det ville ødelegge meg. 

Anonymkode: b5524...df1

[AnonymBruker]

Jeg har hatt noen dårlige sjefer. Min første jobb satt sjefen tilsynelatende alltid og kikket på pene damer på pc’n. Hvis vi banket på døra og han sa kom inn var det alltid en eller annen toppløs dame på skjermen. Veldig merkelig egentlig for ellers var han veldig hyggelig. Tror ikke han jobbet så mye da. Senere hadde jeg en sjef som ble skikkelig rar da jeg ble gravid. Jeg ble satt til tyngre oppgaver og fikk beskjed om at ingen hjalp henne da hun var gravid, selv om hun hadde kastet opp 24 timer i døgnet hele svangerskapet hadde hun null fravær. Jeg måtte huske at svangerskap ikke var unnskyldning osv. I tillegg var hun redd for at kunder skulle reagere om jeg la på meg. Da jeg etterhvert fikk bekkenløsning og ble 50% fikk jeg beskjed om at jeg ikke kunne sette mine kollegaer i en sånn situasjon. Her var del alt eller ingenting. Da jeg kom tilbake etter permisjon var alle vaktene mine gjort om til seinvakter fordi «du er jo ikke så glad i å ta ansvar.» Jeg skjønte endelig at jeg måtte bytte beite. En ting som var litt rart... hun oppførte seg så dårlig mot meg (det var mye hele tiden) men en gang en kunde hadde behandlet meg dårlig (i skikkelig slesk me too stil) gikk hun rett bort til ham, sa at «ingen behandler mine ansatte slik! Du trenger ikke å komme tilbake!» 

Etter dette har jeg bare hatt gode sjefer. Den siste har noen dårlige dager men er fremdeles en god sjef.

Anonymkode: 96b7b...f3f

[AnonymBruker]

Sjefen min prøvde å ha sex med meg mens jeg sov og vi var på seminar. Han var full og det var jeg og alle også, men det var ingen unnskyldning. Jeg sluttet i jobben så fort jeg fant noe annet. Sliter fortsatt med tillit.

Anonymkode: 5bbfa...105

[AnonymBruker]

Streng og ung dame, bare 23 år var sjefen min på Narvesen. Hun ringte å skjelte meg ut fordi jeg hadde gjort en tabbe da jeg renset kaffemaskinen og en slange hadde knekt. Jeg hadde ikke merket det selv. Hun truet med å trekke meg i lønn. 15.000 kroner. Jeg tjente 7500kr i måneden. 

Jeg ble akutt dårlig på en ettermiddagsvakt. Jeg klarte såvidt å stå på bena og bokstavelig talt krøp frem og tilbake på do for å kaste opp. Satt meg ned på gulvet mens jeg betjente kunder for jeg klarte virkelig ikke å stå. Kan ikke huske å ha vært så dårlig siden. Jeg slo av all grill og solgte ikke pølser pga faren for smitte. Så ringte jeg sjefen og sa ifra, jeg var alene på jobb. Hun ble sint og lurte på hva jeg tenkte på siden hun satt barnevakt. Jeg ante ikke at hun satt barnevakt, hvem andre skulle jeg ringe? Tror jeg ringte den andre ansatte som ikke kunne komme. Så jeg ringte mamma, låste og krøp inn i bilen dritdårlig. Stengte sjappa mange timer før stengetid. Og sjefen nevnte det aldri så hun fant det nok aldri ut. 

Sjefen ga streng beskjed om at ingen kunder fikk låne doen fordi man kunne se safen derfra hvis man strakk på halsen inn i rommet ved siden av. En dag kom en dame inn med en liten jente som holdt på å tisse på seg. Jeg viste dem doen og sa aldri noe til sjefen. 

En ærlig søt gammel mann kom å ga meg en 500 lapp som hun hadde funnet i butikken. Jeg la den på bakrommet med en lapp på. Damen som eide 500 lappen komm innom butikken dagen etter og spurte etter den (jeg var ikke på jobb). Da ringte sjefen etterpå og sa at damen hadde lagt igjen 100kr til meg som en takk, og så begynte hun å snakke om at jeg hadde noe minus i kassa og at det hadde vært saker med svindel blant ansatte og at det kom hun til å finne ut av. 

Jeg var livredd dama. Hun var alltid så sint. Jeg gruet meg til jobb og endte med å si opp i prøvetiden. Det gjorde en annen jente også. Dermed sto hun igjen med kun én ansatt på 17 mai. 

Anonymkode: ca172...4f5

[dyptvann]

Jeg må si min nåværende sjef. 

Han er fraværende på en slik måte at det fremstår som psykisk terror. Han eier ikke lederegenskaper og fremstår som sosialt klønete. 

Vi har mandagsmøter 0815 der vi skal presenter ukens prosjekter. Han har ikke forståelse for at noen prosjekter er langvarige og vil ikke høre den samme arbeidsoppgaven to uker på rad. Da blir han mistenkelig og lurer på hvorfor prosjektet ikke er fullført. Så jeg har begynt å lage liksom prosjekter som jeg snakker om på dette møtet for å tilfredsstille ham. 

Det er ikke ukjent at han kan sende en avlysning 0813 samme dag da det ikke passer ham å avholde møtet likevel og hver mandag starter med en enorm usikkerhet. 

Selv om arbeidsdagen begynner faktisk 0900, finner han også på å kunne ringe 0730 og han har ikke forståelse for at jeg ikke svarer. 

Han overvåker alle ansatte via Teams/Skype og hvis jeg bevisst har logget av for å få arbeidsro, sender han melding fra hans private telefonnummer til meg og spør om alt er bra (underforstått tror han at jeg skulker). En gang var jeg logget av fordi jeg hadde en MR-undersøkelse som følge av at jeg er kreftpasient. Igjen sendte han melding og lurte på hvorfor jeg ikke var pålogget og jeg svarte at jeg er på sykehuset pga jeg har kreft. Ikke ett ord tilbake, ikke noe det var leit å høre eller er det noe vi kan gjøre for deg noe som jeg syns er en utrolig dårlig reaksjon fra ham. 

Da jeg startet i jobben, så gjorde han ikke noe form for onboarding eller opplæring av meg. Jeg måtte bare gjette meg til hva jeg skulle gjøre, hvordan jeg skulle gjøre det og hva slags dataprogram jeg kanskje måtte ha. Selv to år etter oppstart, kjenner jeg ikke selskapet godt nok. 

I forbindelse med en rettsak jeg måtte kjøre for arbeidsgiveren, spurte jeg sjefen min om de kunne betale for en bok som kostet 350 som ville hjelpe meg under denne saken. Jeg måtte diskutere med ham i 30 minutter før han godtok å betale for den

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Sjefen min prøvde å ha sex med meg mens jeg sov og vi var på seminar. Han var full og det var jeg og alle også, men det var ingen unnskyldning. Jeg sluttet i jobben så fort jeg fant noe annet. Sliter fortsatt med tillit.

Anonymkode: 5bbfa...105

Wow. Og bare sånn at det er sagt - det er ikke «sex» han prøvde på, det var voldtekt. Bra du kom deg unna! Klem! 

Anonymkode: 9ce3e...1df

[AnonymBruker]

Nåværende sjef/eier av butikken jeg er ansatt som butikksjef i. Hun er utrolig uprofesjonell, kan ikke lover og regler rundt det å være arbeidsgiver, vi har ikke pauser og pauserom, ingen tillegger på kveld og i helger, kan ikke enkle ting som ferielønn og gjør stadig tabber med lønn, hun nekter å tilrettelegge ved sykemelding sånn at man kan jobbe litt framfor ikke noe osv osv. I tillegg veldig gjerrig. Jeg har sagt opp jobben min, skal jobbe ut året, men er ikke invitert til julebordet, det er heller ikke ei i fødselspermisjon. Vi to er faktisk de eneste med kontrakter på faste stillinger og så er vi altså ekskludert.

Det jeg synes er kjipeste med jobben, er at jeg kun er butikksjef på papiret, hun detaljstyrer og bestemmer alt selv og vet alt best selv, selv om hun kun har drevet sin lille butikk, mens jeg har drevet flere butikker og også har høyskoleutdanning butikkdrift og markedsføring. Og hun skal liksom drive motebutikk for aldergruppen 35-45 år, men er selv nærmere 60 og innser ikke selv at hun bommer med varene. 

 

Er SÅ glad jeg er ferdig! Vet også hun har lurt til seg urettmessig koronastøtte, er veldig fristende å tipse myndighetene om dette!

Anonymkode: 6eda5...c54

[AnonymBruker]

Arbeidsutprøving gjennom nav. Endte heldigvis opp med drømmejobben uten dem i etterkant. Rådgiveren min på nav kjente denne sjefen gjennom felles hobby. 

Hun kalte de andre utplasserte for horer, røykte weed med kundene på hjørnet og oppsøkte sjefen på min nye arbeidsplass og advarte han om at jeg kom til å ødelegge bedriften. Hun var hevngjerrig ettersom jeg ikke på død og liv ønsket å være der, siden hun hadde sagt til alt og alle at jeg var den som skulle ta over bedriften etter henne. Hun kom ikke på kontoret før sent på dagen, skrek høyt til de andre utplasserte om de stilte spørsmål og skrøt over at hun hadde sendt torpedoer etter tidligere kontakter.... Og fikk beskjed av nav om å hysje dette ned, siden det tross alt ordnet seg for meg.😑🆘

Anonymkode: 70d94...43d

[AnonymBruker]

Har til nå kun hatt en sjef jeg virkelig likte godt, resten sånn helt ok, og en virkelig virkelig ille. 

Humørsyk, rotete og surret til mye og skyldte på andre. Brukte tiden på mye privat og klaget over overtid. Ingen struktur, tre-fem kopier av samme papir. Null kontroll. Hadde tre personer under seg hvor en var favoritt og fikk velge oppgaver, mens de to andre fikk restene og de kjipe oppgavene. Baksnakket og satte folk opp mot hverandre. Løp i gangene og bannet når h*n hadde dårlige dager, noe som var jevnlig. Alltid stressa.

Jeg var ikke lenge for å si det sånn, og de to andre sluttet like etter. Ledelsen stod med åpne øyner og så på sirkuset. I tillegg var det et par andre mellomledere som var nesten på samme nivå, så konfliktnivået var skyhøyt. Legger til at dette var en mannsdominert arbeidsplass, så jeg kan avkrefte at dette er en kvinnegreie.

Har egentlig trodd at folk overdriver når de forteller om en dårlig sjef, så jeg ble helt satt ut når det faktisk gikk an å være så ille. Det knyter seg fremdeles i magen når jeg tenker på det, enda det er noen år siden jeg slutta. 

Anonymkode: 3208c...105