AnonymBruker Skrevet 21. november 2020 #41 Skrevet 21. november 2020 Jeg kuttet ut en av mine beste venninner fordi hun er så utrolig gjerrig. Gjerrig på å gi noe i vennskapet og gjerrig på penger. Er så utrolig lei! Typisk at de som har mest skal være så utrolig opptatt av penger. Anonymkode: 0636f...076
AnonymBruker Skrevet 21. november 2020 #42 Skrevet 21. november 2020 Jeg kuttet ut ei venninne ei gang fordi hun først lå med eksen min (greit nok), så fyren jeg datet (droppet ham) og så prøvde hun seg på den neste jeg datet og. Droppet henne tvert da jeg fikk en melding fra min nye date - "hva skjer med at venninna di hele tiden maser om jeg skal bli med henne ut på byen?" Da jeg droppet venninna mi ga jeg samtidig beskjed til daten om at dersom han ville ha henne i livet sitt så kunne han bare glemme meg. Han svarte heldigvis at han ikke var interessert i å ha noe med med henne å gjøre 😅 Er ikke interessert i å ha ei "venninne" som går etter "alle" mennene jeg har i livet mitt. Fikk det mye bedre uten henne. Anonymkode: 7fcc7...cec 4
AnonymBruker Skrevet 22. november 2020 #43 Skrevet 22. november 2020 Hun klarte aldri å bli glad på mine vegne, kom ofte med små stikk, og var tydeligvis ikke lykkelig med eget liv. Så da unnet hun ingen andre lykke heller... livet er for kort til å bruke tid på slike mennesker når det finnes så mange gode mennesker som vil deg vel. 😊 Anonymkode: 98c7b...d4b 1
Gjest O.G. Skrevet 22. november 2020 #44 Skrevet 22. november 2020 På 21.11.2020 den 3.40, Alice123 skrev: Jeg har direkte kuttet ut svært få. De få der gjelder har jeg kuttet ut på grunn av direkte svik, eller at de først har kuttet ut meg for å så komme angrende tilbake (i de tilfellene er det vel mer de som har kuttet ut meg, og at jeg har holdt det ved hevd). Det er kanskje 3-4 vennskap det er snakk om. For det meste har jeg enten faset ut folk over tid, eller at jeg har "nedgradert" dem fra nære venner til omgangsvenner. Det har da handlet om at vennskapet over tid har endret seg, eller at det i krisesituasjoner har vist seg at de jeg har trodd var nære venner egentlig er godværsvenner. Jeg kjenner meg igjen.
AnonymBruker Skrevet 22. november 2020 #45 Skrevet 22. november 2020 Ei som i utgangspunktet er morsom og lett å like før hun blir husvarm og viser sitt egentlige seg. Hun er møkkasjalu og tåler ikke at du tilbringer tid med felles venner som hun selv har brutt kontakt med, men du selv ikke har noe oppgjort med. Da har hun det avhøret om hva vi har snakket om, baksnakker dem, sier det er dårlig gjort at jeg favoriserer og vil vite hvorfor jeg forsatt har kontakt. Hun forventer at venner betaler i butikker. Lager man mat og vi blir enig om å spleise, flytter hun skillebrikken på båndet slik at du likevell betaler for alt. Hun misforstår ofte og klarer ofte å vri helt vanlige vitser eller utsagn/utrykk til at det er for å gjøre narr av at hun har astma, er lav av vekst eller er lesbisk. Det funket greit å møte henne to, tre ganger i året pp café etter at hun flyttet til nabofylket, men nå flytter hun hjem igjen og jeg bør finne en måte å skåne meg og aller helst kutte kontakt. Jeg går alltid på tå hev når hun er i nærheten Anonymkode: aee7b...984
AnonymBruker Skrevet 22. november 2020 #46 Skrevet 22. november 2020 Har kutta ut ei. Hun var kun opptatt av seg selv hele tiden. Ble kjempesur hvis hun ikke fikk all oppmerksomhet eller noen visste noe hun ikke visste osv. utrolig slitsomt. Hun snakket også til meg som om jeg var dum hele tiden og fortalte ofte hvor nye bedre utdanning hun hadde enn jeg og lignende. Anonymkode: 42d58...23b
Spiteful Skrevet 22. november 2020 #47 Skrevet 22. november 2020 14 timer siden, ti10 skrev: Hvorfor i all verden synes du dette er en god person? Godt spm... Er vel fordi jeg prøver å se de gode sidene hennes? Intensjonen hennes er jo ikke å såre andre, og om intensjonen ikke er det, så er hun ikke en dårlig person heller
Silva Pluvialis Skrevet 22. november 2020 #48 Skrevet 22. november 2020 (endret) Dere som kutter ut venner, har dere snakket med de først slik at de har fått mulighet til å endre seg? Endret 22. november 2020 av Uatskillelig
AnonymBruker Skrevet 22. november 2020 #49 Skrevet 22. november 2020 1 time siden, Uatskillelig skrev: Dere som kutter ut venner, har dere snakket med de først slik at de har fått mulighet til å endre seg? jeg har, spesielt da det gjaldt en nær. bekjentskaper/overfladiske folk skylder jeg ikke noen forklaring når de blir påtrengende. men de jeg har kjent i årevis synes jeg fortjener en forklaring, evt mulighet for endring. Anonymkode: 80f65...246
AnonymBruker Skrevet 22. november 2020 #50 Skrevet 22. november 2020 Første vennen jeg bevisst kuttet ut var min bestevenninne da jeg var 10 år gammel. Hun viste seg å være en bitch man ikke kunne stole på. Jeg hadde fortalt henne min da største hemmelighet, som er om incest og som jeg aldri hadde fortalt til noen andre. Litt etter at jeg hadde fortalt det til henne, så begynte mobberen i klassen å komme med disse anklagelsene mot meg som jo stemte. Jeg klarte heldigvis å avfeie det. Da jeg spurte bestevenninna mi om hvorfor hun fortalte det videre, så sa hun bare at det var ikke henne, det må ha kommet fra noen andre. Jeg sa ikke mer til henne. Jeg kunne tatt ganske så kraftig hevn og fortalt alle de hemmelighetene hun hadde fortalt meg. Men jeg bare kuttet henne ut og fant bedre venner som jeg kunne stole på. Sleit litt med å stole skikkelig på venner etter det. Det gikk 25 år før jeg turte å fortelle den hemmeligheten til noen andre, og da var det min bestevenninne over 25 år. Senere er det bare én halv-venninne som jeg har bevisst kuttet ut. Vi har mange felles venner og vi hang bare sammen med andre venner og har nesten ingenting til felles. Og hver gang jeg inviterte henne med på noe for å være hyggelig og fordi jeg inviterte mange av de felles vennene våre, så passet det ikke, eller så var hun syk. Det var tydelig at hun ikke var så interessert i å henge med meg heller. Anonymkode: 0798a...53e
sommerfugl154 Skrevet 28. november 2020 #51 Skrevet 28. november 2020 Har også kuttet ut et par ''venner'' som var direkte giftige. Unnet meg ikke lykke, backstabbet med en gang jeg snudde ryggen til, generelt ustabile og ikke til å stole på. Hun ene har en personlighetsforstyrrelse tror jeg og kunne bli voldelig hvis hun ikke fikk viljen sin/drive med psykisk hersketeknikk. Lage en scene midt i offentligheten osv. Få et raseriutbrudd midt ut av det blå hvis man sa noe galt så man endte alltid opp med å gå på tærne rundt henne...
AnonymBruker Skrevet 29. november 2020 #52 Skrevet 29. november 2020 Aldri gi nye sjanser, de endrer seg aldri. Kutt 100%, gå med hevet hodet. Når du ser de, aldri svar eller se på de. Frys de helt ut. Anonymkode: 9f60a...111 1
AnonymBruker Skrevet 29. november 2020 #53 Skrevet 29. november 2020 Jeg kuttet ut ei venninne som jeg følte så ned på meg. Jeg leier leilighet og hun eier. Når jeg var sammen henne kunne hun si: jeg er så glad for alt jeg hår fått til. Jeg eier min egen leilighet og det har jeg klart alene. Ikke helt sant: foreldrene var kausonister. Hun fikk 500 000 kr i forskudd på arv da de solgte hytta. De har betalt reparasjon på bila flere ganger, betalt restskatten, betalt for oppussing og betalt kredittkort som hun tok opp for å reise på ferie. Jeg har ikke fått ei krone av mine foreldre siden jeg flyttet for 20 år siden. Ingen som kan være kausonister. Så at hun satt sånn nesten hver gang vi møtes gjorde at jeg orket ikke mere. Anonymkode: 24a04...8de 1
AnonymBruker Skrevet 29. november 2020 #54 Skrevet 29. november 2020 Jeg har faset ut ei. Jeg gjorde ikke noe rett, og for å støtte henne på "rette" måten måtte det gjøres via SoMe. Alt var kun trasig og ikke måte på, så jeg har bare sluttet å ta kontakt. Jeg har også trukket meg unna store deler av min manns familie. Har hatt et godt forhold til dem tidligere, men de har skuffet meg på så mange områder at jeg orket ikke mer, og har fjernet de fra noen SoMe-kanaler. Det kom noen reaksjoner, men det får så være . Har ikke gjort meg utilgjengelig. Noe er ødelagt og jeg kan ikke legge det bak meg, enda. De siste samtalene gikk kun på kritikk av meg, det ene kom nok etter et upopulært valg fra min side, jeg kan begrunne det, men de kommer ikke til å forstå likevel. Mer opptatt av å forsvare seg selv. Jeg har lært at den eneste jeg kan stole på er meg selv. Vi har dessuten forandret oss, og livet går veier man ikke kan velge alltid. Muligheter dukker opp og vi utvikler oss. Anonymkode: ffa54...725
Gjest O.G. Skrevet 29. november 2020 #55 Skrevet 29. november 2020 AnonymBruker skrev (2 timer siden): Jeg kuttet ut ei venninne som jeg følte så ned på meg. Jeg leier leilighet og hun eier. Når jeg var sammen henne kunne hun si: jeg er så glad for alt jeg hår fått til. Jeg eier min egen leilighet og det har jeg klart alene. Ikke helt sant: foreldrene var kausonister. Hun fikk 500 000 kr i forskudd på arv da de solgte hytta. De har betalt reparasjon på bila flere ganger, betalt restskatten, betalt for oppussing og betalt kredittkort som hun tok opp for å reise på ferie. Jeg har ikke fått ei krone av mine foreldre siden jeg flyttet for 20 år siden. Ingen som kan være kausonister. Så at hun satt sånn nesten hver gang vi møtes gjorde at jeg orket ikke mere. Anonymkode: 24a04...8de Du minnet ikke på henne alt dette når hun kom med den der kognitive dissonansen sin?
AnonymBruker Skrevet 29. november 2020 #56 Skrevet 29. november 2020 synes det er vanskeligere å «slå opp» med en venn enn en kjæreste🙈men når man blir invadert, og man er kronisk irritert, da gir man beskjed. nå tenker jeg ift de som dokumenterer hvert steg daglig, og forventer respons. har to sånne single venner. men hey, jeg er også singel og mye alene. prøver å unngå å gå andre folk på nervene likevel😬 Anonymkode: 80f65...246
AnonymBruker Skrevet 11. juli 2023 #57 Skrevet 11. juli 2023 AnonymBruker skrev (På 20.11.2020 den 11.31): Sitter her selv og tenker hvorfor jeg egentlig orker å prøve å holde vennskap gående når jeg egentlig ikke liker vedkommende. Jeg ønsker ikke å kutte ut folk og lage noe drama rundt det. Men det er par to-tre stykker jeg har merket meg at det alltid meg som må ta kontakt. Akkuart nå går jeg igjennom mye vanskelig og har noen få venner som jeg prater dette om med litt. Jeg prøver å unngå å lesse mine problemer over på andre. Jeg kommer til å trekke meg stilt og rolig tilbake og ikke ha så mye kontakt med andre til ting har løsnes seg igjen. Jeg set det kan også være på tide å fase ut enkelte venner som jeg faktisk ikke føles på bølgelengde med. Føler meg pill råten, men nå trenger jeg kun positive og støttende venner og familie inn i livet mitt ❤️ Hva var grunnen til at dere kuttet ut venner? Fikk dere det bedre med dere selv i etterkant? Har dere klart å knytte nye vennskap? Jeg er midten av førti årene så det er ikke så lett å knytte nye vennskap syns jeg 😕 Anonymkode: 3aebe...b3f Du trenger ikke å lage drama. Du trenger ikke engang å si det rett ut til dem. Som du sier er det aldri de som tar kontakt uansett så hvis du også slutter å kontakte dem så går det av seg selv. Om de tar kontakt igjen senere er det bare å si du er opptatt uansett om du har planer eller ei. Og ikke ha dårlig samvittighet Anonymkode: cbf37...7a4
AnonymBruker Skrevet 11. juli 2023 #58 Skrevet 11. juli 2023 Er ikke typen til å kutte ut venner, men noen har jeg faser litt ut.. men snakkes når vi møtes og kan treffes av og til. En annen har jeg kuttet helt ut. Dette fordi hun brukte meg 24/7 og alt handlet om henne hele tiden. I tillegg rakket hun veldig ned på meg. Hun er advokat. Surre hele tiden: hva gjør du med mannen din egentlig? Han er jo bare en tømrer?? Vi har vært gift i 20 år og har det fint. Jeg fikk til slutt nok Anonymkode: de9b9...5a3
Andro Skrevet 11. juli 2023 #59 Skrevet 11. juli 2023 Jeg har trukket meg unna venner som suger for mye energi. De er selvsentrerte, støyende og krevende, men legger lite merke til hva andre mener og yter sjelden noe tilbake, selv om de har vært flinke til å dra veksler på andre. Jeg har også brutt med venner som har sviktet på noe vis, eksempelvis ved å juge, baksnakke eller ha veldig ekle holdninger. Sånne er jo ikke egentlig venner, selv om man har brukt tiden sin sammen. Egentlig bare en uvane, men ingenting å stole på og bringer få gleder til oss som har stått ut med dem. Jeg har aldri savnet noen jeg har avskrevet som dårlig selskap. Det er begrenset hvor mange nære venner man trenger. En liten håndfull venner holder. Mine nærmeste venner har jeg fått i voksen alder, og det er vanlig å stifte vennskap i alle aldre. Jeg har en veldig stor bekjentskapskrets, ikke så mange venner, og kun noen få fortrolige. Det gir meg mest sinnsro.
Agaton Skrevet 11. juli 2023 #60 Skrevet 11. juli 2023 Har kuttet ut ca 70% av vennene fra studietiden. Dvs ting har mer blitt faset ut. I det siste har jeg fjernet folk fra Facebook også. Gått ned fra 300 til 60 venner. Synes 60 er i høyeste laget også. Grunnen er at det strengt tatt er få som gir meg noe (og som jeg gir noe går jeg ut ifra). Så da blir det bare støy og unødvendig energibruk å ha dem i livet mitt. Nå har jeg brødrene mine og 5 gode venner (som jeg har hatt i 40 år).
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå