Hvorfor er jeg slik?

[AnonymBruker]

Har vært i ett veldig turbulent forhold i mange år som jeg selv avsluttet når jeg fikk nok. Jeg føler selv jeg har vært skyld i mange av problemene vi hadde, men det er ikke til å stikke under en stol at han ikke var særlig snill med meg, heller. Følte meg konstant på "alerten" og visste aldri hvor jeg hadde han eller hvordan jeg ble kom til å bli møtt. Jeg gråt mye på grunn av krangling og måtte alltid unnskylde meg tiltross for at det ofte var hans "feiltrinn" som førte oss til konflikten. Han var alltid redd for utroskap og jeg måtte gjøre rede for meg til enhver tid. Det var kun han som var utro.

Når jeg var gravid sparket han meg i magen, han ropte mye i øret mitt og hakket på alt jeg gjorde og ikke gjorde. Slo meg i armen/foten etc og trakk meg etter håret langs gulvet. Kastet ting etter meg og slo hull i dører, ropte skjellsord, forklarte hvor ubrukelig jeg er hele tiden.

Jeg føler jeg måtte ha gjort noe for å fortjene en slik behandling, kanskje har jeg irritert han så mye at han ikke taklet meg? Fått begeret hans til å renne over?

I ettertid har jeg fått sterke reaksjoner når exen kontakter meg og spesielt hvis jeg ser at han er på vei til å starte en konflikt ang barna. Jeg får helt panikk og klarer ikke tenke klart, jeg blir så fra meg jeg har lyst å legge meg ned i fosterstilling og gråte høylytt. Dette kan umulig være normalt? Det trenger ikke være mye, det kan være en sur kommentar, en beskyldning eller lignende. Det er akkurat som om jeg blir dratt rett tilbake til det forferdelige forholdet og følelsene det ga meg. En intens håpløshet.

Jeg er nå begynt å date og innser at jeg kanskje ikke burde hoppet i det helt enda. Nå er det jeg selv som egler til konflikt og det tror jeg kommer av at jeg er redd for å bli forlatt. Har mareritt på nettene om at han avslutter relasjonen med meg og jeg aldri får se han igjen. Føler meg helt ødelagt innvendig og vet ikke hva jeg skal gjøre.Har lest om diagnoser på nettet og har egentlig diagnotisert meg selv med alle fryktelige diagnoser og føler meg som en forferdelig person.

Vet ikke hva som er rett lenger og jeg betviler egen dømmekraft. Følelsene mine tar over uansett hvor mye jeg prøver å tenke rasjonelt.

Anonymkode: 25931...662

[AnonymBruker]

NEI! Du har IKKE skyld i noe av det han gjorde! INGEN! Det er aldri greit å oppføre seg slik, uansett. Å bli irritert på partneren forsvarer ikke mishandling!

Vil anbefale deg å prate med noen ❤️ Høres ut som han har brutt deg så ned, kan være godt med hjelp til å bygge deg opp igjen. Kanskje be fastlegen om henvisning til psykolog? 

Anonymkode: 3654a...bfd

[AnonymBruker]

Du er sånn fordi du har blitt utsatt for ekstreme traumer, som ingen fortjener å oppleve. Jeg håper du prioriterer deg selv for en periode nå, og dropper mannfolk og dating for en periode. Finn en dyktig psykolog som kan hjelpe deg videre. Det er HELT NORMALT å blir psykisk skadet av mishandling - for ja, du har blitt mishandlet.

Eksen din var åpenbart pysisk syk og et rasshøl uten like (hadde han vært min eks hadde han fått et balltre i skallen). Skaden han har gjort deg er ene og alene hans skyld, men nå er det dessverre ditt eget ansvar å komme deg videre.

Anonymkode: e83f5...aab

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

NEI! Du har IKKE skyld i noe av det han gjorde! INGEN! Det er aldri greit å oppføre seg slik, uansett. Å bli irritert på partneren forsvarer ikke mishandling!

Vil anbefale deg å prate med noen ❤️ Høres ut som han har brutt deg så ned, kan være godt med hjelp til å bygge deg opp igjen. Kanskje be fastlegen om henvisning til psykolog? 

Anonymkode: 3654a...bfd

Enn om jeg har en psykisk diagnose og dermed har eglet han til mishandling? På en eller annen måte. Jeg kunne ignorere han hvis han kjeftet mye, eller fortsette diskusjonen for å komme til en løsning selv om han ba meg holde stilt.

Anonymkode: 25931...662

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Enn om jeg har en psykisk diagnose og dermed har eglet han til mishandling? På en eller annen måte. Jeg kunne ignorere han hvis han kjeftet mye, eller fortsette diskusjonen for å komme til en løsning selv om han ba meg holde stilt.

Anonymkode: 25931...662

Det spiller ingen rolle om du sto 10 cm fra ansiktet hans og skrek. Han har ingen rett til å slå. Det eneste som åpner for vold mot et annet menneske er hvis for å redde eget liv.

Anonymkode: e83f5...aab

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Det spiller ingen rolle om du sto 10 cm fra ansiktet hans og skrek. Han har ingen rett til å slå. Det eneste som åpner for vold mot et annet menneske er hvis for å redde eget liv.

Anonymkode: e83f5...aab

Jeg skrek aldri til han, selv om han gjorde det til meg.. Jeg snakket og prøvde finne løsninger på ting for å slippe samme konflikten på nytt ved en senere anledning , men det gjorde han bare enda sintere og uansett om han ble sint så fortsettet jeg fordi jeg klarte ikke la en krangel ligge uløst.

Anonymkode: 25931...662

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Enn om jeg har en psykisk diagnose og dermed har eglet han til mishandling? På en eller annen måte. Jeg kunne ignorere han hvis han kjeftet mye, eller fortsette diskusjonen for å komme til en løsning selv om han ba meg holde stilt.

Anonymkode: 25931...662

Hvis du har en diagnose som gir utfordringer i parforholdet så kunne det vært løst på andre måter. Å reagere med vold er aldri greit, uansett. Hans synder her er uendelig mye større enn dine.

Å ignorere noen som kjefter deg huden full høres ikke unormalt ut, kan fort reagere likt selv.

Anonymkode: 3654a...bfd

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skrek aldri til han, selv om han gjorde det til meg.. Jeg snakket og prøvde finne løsninger på ting for å slippe samme konflikten på nytt ved en senere anledning , men det gjorde han bare enda sintere og uansett om han ble sint så fortsettet jeg fordi jeg klarte ikke la en krangel ligge uløst.

Anonymkode: 25931...662

Det var ikke din skyld. Ferdig snakka. Men vet du hva? Jeg tror ikke det spiller noen rolle hva vi på forumet forteller deg. Du er skadet, og de eneste som kan hjelpe deg er deg selv og en dyktig psykolog. Kom deg til legen og krev hjelp.

Anonymkode: e83f5...aab

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hvis du har en diagnose som gir utfordringer i parforholdet så kunne det vært løst på andre måter. Å reagere med vold er aldri greit, uansett. Hans synder her er uendelig mye større enn dine.

Å ignorere noen som kjefter deg huden full høres ikke unormalt ut, kan fort reagere likt selv.

Anonymkode: 3654a...bfd

Ja du har kanskje rett. Takk for svar.

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det var ikke din skyld. Ferdig snakka. Men vet du hva? Jeg tror ikke det spiller noen rolle hva vi på forumet forteller deg. Du er skadet, og de eneste som kan hjelpe deg er deg selv og en dyktig psykolog. Kom deg til legen og krev hjelp.

Anonymkode: e83f5...aab

Jeg skal gjøre det.

Anonymkode: 25931...662

[AnonymBruker]

Aldri din feil at en mann mishandler og slår lugger og sparker deg!!! 
uansett hva som har skjedd førut er en mann ganske skadet i hodet av å sparke en gravid kvinne i magen. 
du må snakke med en profesjonell psykolog å få bearbeidet alt sammen og få ut av kroppen det som har skjedd 

Anonymkode: 02112...7ef

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Aldri din feil at en mann mishandler og slår lugger og sparker deg!!! 
uansett hva som har skjedd førut er en mann ganske skadet i hodet av å sparke en gravid kvinne i magen. 
du må snakke med en profesjonell psykolog å få bearbeidet alt sammen og få ut av kroppen det som har skjedd 

Anonymkode: 02112...7ef

Takk ❤️ 

Jeg vet innerst inne at det er en sinnssyk ting å gjøre. Har sikkert gått altfor lenge rundt og rettferdiggjort oppførselen hans for meg selv.

Anonymkode: 25931...662