Straff / belønning til barnet, trenger tips!

[AnonymBruker]

Tenker han trenger mye mer enn belønning og straff. Hvordan kan han regulere følelsene sine? Hvordan er det akseptabelt for ham å uttrykke dem? (Ikke minst, hvorfor er det ugreit å reagere som han gjør?) Du må jo hjelpe ham, både med å snakke om disse tingene og med å hjelpe ham med å øve og snakke om følelsene han har i praksis.

Anonymkode: 8a7ed...3d6

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ok jeg tar tilbakemeldingene her.. Saken er bare at hn blir rasende når han taper. Alt dere beskriver som ikke ok- gjør han! Kaster stikka, roper, brøler, banner, kaller, osv!! 

Han klarer ikke beherske seg, så dette er blitt en stort problem for oss!! Egentlig er jeg fortvilet, men forsøker nå å komme på en løsning istedenfor å fjerne spillet "for alltid".. 

Ts

Anonymkode: dd4df...60e

Prøv å møt og vær med barnet ditt der han er. Blir han sint så si at du skjønner han blir sint, ingen liker å tape.  Forklar på en rolig måte hva som skjer når han feks kaster stikka,  den kan gå istykker osv.. 

Vær også med han på oppturer når han er glad.

Google opp trygghetssirkelen, den har lært meg mye.

Anonymkode: 52164...95f

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tenker han trenger mye mer enn belønning og straff. Hvordan kan han regulere følelsene sine? Hvordan er det akseptabelt for ham å uttrykke dem? (Ikke minst, hvorfor er det ugreit å reagere som han gjør?) Du må jo hjelpe ham, både med å snakke om disse tingene og med å hjelpe ham med å øve og snakke om følelsene han har i praksis.

Anonymkode: 8a7ed...3d6

Det har du trygghetssirkelen. 

Anonymkode: 52164...95f

[AnonymBruker]

Jeg tenker at det er helt ok å ta vekk spillet for en stund hvis han er avhengig/oppførsel seg dårlig under spillingen. Minst 2-3 uker. Så når han får spillet tilbake, så forklarer du forventningene dine. Det er lov å bli irritert når han taper, men at han må klare å beherske seg. Gi han alternative utløp, f.eks en pute han kan slå på. Vis han at du tror du at han klarer det. Forhåpentligvis har den perioden med detox vist han at du mener det du sier, og faktisk tar bort spillet om han ikke håndterer det på en god måte. 

Å ta bort spillet i en dag som noen andre nevner her, vil ikke være nok til å snu en dårlig vane, og ihvertfall ikke når han oppfører

Anonymkode: 1ba07...624

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Å bruke tvang bare fordi man kan er ikke løsningen. Barn trenger grenser, og det er vi voksne som bestemmer. Men å tvinge et barn på en aktivitet fordi han blir sint når han taper i spill er ikke løsningen.

Her er mannen min en ekstremt dårlig taper i spill, men han lar være å spille da. Han har ikke problemer med å regulere sinne i andre settinger. Og hvis barnet til ts har et reelt sinne problem så må de faktisk hjelpe han med å regulere følelser, ikke tvinge han på kampsport. Det blir som å lindre symptomer og ikke behandle sykdommen. Man forsøker alltid å behandle en sykdom før man går over til symptomlindring.

Hvis det eneste virkemiddelet ditt i oppdragelse av barn er tvang, så er det din sak. Men ikke dytt en sånn oppdragelsesstil på andre mennesker. 

Anonymkode: 4e9de...ecd

Du har tydelegvis aldri gått på kampsport eller sendt ungene dine på slik trening. "Mind, body, soul" Ikke rart at dagens unge sliter med å håndtere følelsene sine. Spesielt gutter. 

Anonymkode: d2fd3...151

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker at det er helt ok å ta vekk spillet for en stund hvis han er avhengig/oppførsel seg dårlig under spillingen. Minst 2-3 uker. Så når han får spillet tilbake, så forklarer du forventningene dine. Det er lov å bli irritert når han taper, men at han må klare å beherske seg. Gi han alternative utløp, f.eks en pute han kan slå på. Vis han at du tror du at han klarer det. Forhåpentligvis har den perioden med detox vist han at du mener det du sier, og faktisk tar bort spillet om han ikke håndterer det på en god måte. 

Å ta bort spillet i en dag som noen andre nevner her, vil ikke være nok til å snu en dårlig vane, og ihvertfall ikke når han oppfører

Anonymkode: 1ba07...624

seg dårlig resten av den dagen... Så blir han premiert med ny spilledag dagen etter?

Eller ville jeg prøvd å ha litt rammer rundt spillingen, max 2 timer om dagen f.eks

Anonymkode: 1ba07...624

[Bingeline]

AnonymBruker skrev (På 20.11.2020 den 8.38):

Begynn med å sende guttungen på kampsport. Da lærer han disiplin og han får utløp for aggresjonen på en konstruktiv måte. For det er lov å bli skikkelig sint! Det er bare måten det kommer ut på. To ganger i uka med kampsport vil gjøre at du merker endring på hjemmebane. 

Anonymkode: d2fd3...151

Huff, nei, ikkje gjer det. Det er mange som trur at berre dei sender dei uoppdragne lømlane sine på kampsport, så løyser alt seg. Men vi som er trenarar, vi kan ikkje ta den oppsedinga ungane ikkje har frå før, vi klarar ikkje å sjå alt, og med dagens barneidrettsreglar og curlingforeldre, er det avgrensa kva vi får gjort med ein unge som kjem på kampsporttrening utan folkeskikk. 

[AnonymBruker]

Du må uansett først endre deg selv.. 

Se I gruppa foreldremestring på Facebook 

Anonymkode: 2d8ce...514

[AnonymBruker]

Enig med deg at du ikke skal kalle det straff, men konsekvens. Altså må du tenke naturlig konsekvens. En naturlig konsekvens av at han roper og skriker når han taper er vel faktisk at du fjerner spillet. Men du må jo gi ham Sjanser. Har du sagt at "neste gang du roper sånn e.l. så må jeg ta spillet"? 

Hvis du står fast på at han ikke skal få spillet tilbake før harmonien et gjenopprettet i huset må du forklare det. "jeg må se at du takler å være uten dette spillet. Jeg er redd for at du er avhengig. Når man er avhengig blablabla osv". Snakk det ihjel. Hør på ham og bekreft at du skjønner hans syns det er vanskelig og urettferdig. 

Og så kan dere sammen bli enig om hva som skal til for at han får spillet tilbake, hvis det er et felles mål. 

Anonymkode: 82dba...119

[SamusAran]

20-30 dager er alt for lenge for en 11-åring.

[PM75]

Sønnen min var slik en periode, fordi han levde seg for mye inn i spillet. Da tok vi noen samtaler om at spill er en ålreit hobby, men at det ikke kan være det viktigste i livet. Vi pratet også om hvordan vi kunne løse dette sammen & ble enige om mindre spilling en periode. Det ordnet seg helt fint. 
 

Hvis jeg var deg, så ville jeg sagt unnskyld for å overreagere med å fjerne hobbyen hans helt. Og så ta en lang prat hvor han selv kan foreslå løsninger. Han er 11 år og bør gjøres i stand til å stå for egne reaksjoner og ta hensyn til familien sin. 

[Gjest Fnuggolina]

Men....

forstod jeg det riktig at du fjernet spillet fordi han viste følelser og irritasjon under spillet?

Egentlig lærer han jo bare å underkommunisere følelser her. Han knuste jo ikke noe eller pælmet spillet veggimellom? 🤷‍♀️

Skal du få samme straff når du kommer i overgangsalder/ved PMS?

Eller mannen når han blir dritsur fordi dittogdatt?

Skjønner krangling er megairriterende, men du skulle fått byttet ut han med meg som tenåring 😬😅

Lillebroren min klikker enda litt når fotballkamper går i dass og blir litt surmulete, han er over 30 😂

Regulering av helt overdrevent voldsomme følelser som ikke er normalt for tenåringer er jo greit, men.....kan man ikke heller fokusere på å gjøre andre hyggeligere ting enn bare å gi straff?

Det er BRA at han uttrykker følelser. 

Gå foran som et godt eksempel: be om unnskyldning for overdreven konsekvens - og at dere begge gjør en avtale om å prøve å krangle litt mindre. 

Nå blir det litt vel mye, og ikke konstruktivt fra din side. 

Endret 4. desember 2020 av Fnuggolina

[Gjest Fnuggolina]

AnonymBruker skrev (På 20.11.2020 den 8.38):

Vi har også snakket masse om at det er Lov å blir sint, og det er helt vanlig. Det er hva man sier og gjør når man blir sint som er viktig. Og slik han blir er ikke ok for en 11 åring. 

Ts

Anonymkode: dd4df...60e

Han får skrike inn i pute istedenfor til alle i rommet? 🤷‍♀️

Jeg har riktignok bare en 7åring, men veileder mer i retning «slå på noe mykt når du blir fly forbanna - å slå på noe hardt gjør bare vondt for deg». 

Gi noen alternativer som er innafor, liksom.

Null følelser er ikke bra. Han har et tonn hormoner nå.

 

[AnonymBruker]

Bingeline skrev (5 timer siden):

Huff, nei, ikkje gjer det. Det er mange som trur at berre dei sender dei uoppdragne lømlane sine på kampsport, så løyser alt seg. Men vi som er trenarar, vi kan ikkje ta den oppsedinga ungane ikkje har frå før, vi klarar ikkje å sjå alt, og med dagens barneidrettsreglar og curlingforeldre, er det avgrensa kva vi får gjort med ein unge som kjem på kampsporttrening utan folkeskikk. 

Gutten er ikke uten folkeskikk?

Og hvorfor bruker du som barnetrener begrepet «uoppdragen lømmel» og curlingforeldre?

Herlighet.

Anonymkode: aedbc...4cd

[Bingeline]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Gutten er ikke uten folkeskikk?

Og hvorfor bruker du som barnetrener begrepet «uoppdragen lømmel» og curlingforeldre?

Herlighet.

Anonymkode: aedbc...4cd

Fordi, gode deg, både uoppdragne lømlar og curlingforeldre er ein realitet. Det at eg trener barn tyder ikkje at eg ikkje har auge i skolten. 

[AnonymBruker]

Først og fremst: bra du rettet opp til «konsekvens» istedenfor «straff», men hvordan det oppleves for barnet vil være avhengig av hvordan du forklarer konsekvensen. Hvor sint blir han? Dersom han kaster ting o.l ville jeg sagt at det er helt greit å være sint, men ikke å kaste. Dersom han ikke hadde stoppet med det da, ville jeg tatt spillet og fortalt at når han blir så sint av spillet at han kaster ting (eller hva han gjør), må jeg ta det unna. Ikke i 30 dager, alt for lenge. Ville gitt ny sjanse ganske kort tid etterpå (typ samme eller neste dag), men ville da ha snakket med ham om hva han skal gjøre når han blir sint. Rett og slett legge en plan. Kanskje han kan gå ut og lufte seg litt? Fortelle deg om det? 

Anonymkode: 4dfd8...233

[AnonymBruker]

Du ber jo gutten om det umulige her.

Du forventer at han skal framvise perfekt oppførsel over lang tid. Uten at han faktisk får hjelp til å regulere følelsene sine og evt finne sunnere utløp for sinnet.

Hvordan skal han klare det, helt selv?

Ikke rart han er frustrert og sint nå, og starter krangler. Han er fanga i er hjørne  uten hjelp til å komme seg ut av det.

 

Vi kjører ikke straff/belønning her i huset. Det fungerer ikke for ungen, og det fungerer ikke for oss. I stedet legger vi oss på ei linje som handler mer om veiledning kanskje?

Ville nok tatt tak i ting der og da, og ikke latt dette eskalere. Snakket om det alt første gangen han begynte å vise sinne ved å tape, og etterhvert diskutert alternative utløp med ham, om ting ble verre. Han har vel ikke helt plutselig begynt med stygge ord og kaste ting?

Men når nå ting er som de er.

Snakk ordentlig med ham, en gang stemninga er rolig og avslappa. Spør hvordan det føles inni ham? Hva han synes om egen reaksjon. Hva han tror kan hjelpe med å styre den.

Kanskje bør han ut å løpe tre ganger rundt huset, hugge ved eller ha en punching-bag i kjelleren?

Vær klar på at dette løser dere sammen. Vis at du står på hans side. Men gjør det samtidig klart at oppførselen selvfølgelig  er uakseptabel - men det vet han nok veldig godt selv også.

Men han vet neppe hvordan han skal få kontroll på det. Ingen har lært ham det. Men du krever at en 11 åring må finne ut av det selv, for å noensinne få spille spillet sitt igjen.

Det er vel ganske urimelig?

Anonymkode: 342c9...139

[AnonymBruker]

Jeg har en 12 år gammel gutt hjemme så var akkurat som du beskriver din sønn.

Ja, det ende opp med at jeg tok vekk alle hans privilegier for mer enn en måned, tror opptill 3 måneder. Han var så frekk når han spille fortnite, vi fikk ikke en gang lov å si det er tid for middag. 

Vi tok ikke bare vekk privilegium men vi prate kontinuerlig med han om hans holdninger og jobbet mye med det. Han er en gutt som har behov for grense og strenge rammer. Fikk han til å reflektere over hans holdning.

Idag er han en hel annen gutt, han spiller ikke så mye fortnite lengre. Han spiller en gang innimellom, han spiller andre spill. Han har blitt mer sosial og henger mer i stuen nå enn det han gjorde før. 

Aggressivitet kommer ikke fra spillet men på grunn av forpliktelsene til vennene.

Dette er ikke noe lett sak, og vil krev mye energi og ressurser, men jeg lover deg - det er verdt å ta kampen!

Lykke til

Anonymkode: 66ce5...32f

[minister-mio]

Du er på bærtur ja. Noe innmari også. Du straffer han i en måned for følelsene hans (sinne). At en prepubertal unge forsøker å krangle med mora si er naturlig og krever en mor som kommuniserer med ham og er tydelig på hva som ikke er greit av oppførsel og som anerkjenner følelsene hans.