«Små» menn som trykker kvinner ned.

[AnonymBruker]

(«små» som i metaforisk forstand)
 

Jeg er en kvinne i 40 årene og kommer fra en familie med mange menn. Både i nære familie (flere brødre) og mer perifer familie (søskenbarn) vi er så klart flere kvinner i familien også, Men i aldersspennet pluss minus 15 år fra min egen alder er majoriteten menn. 
 

Jeg har helt siden ung alder fått fortalt at «sånn er du» og «typisk deg/henne», ofte med negativt ordlag. Karakteristikkene handler ofte om at jeg er for brautende, vanskelig, krevende, bestemt («Bitchy»)  osv. Jeg har stort sett hevet meg over det, men opplever nå at mine døtre gjennomgår samme «kverna» da flere av disse mannfolka har fått barn som de overfører sitt kvinnesyn til. 
 

Jeg er pr dags dato leder, og godt likt på jobb. Jeg har høyere utdanning enn de de aller fleste i min familie. Det er mine egenskaper som mannlige familiebekjente opplever som «horribel» og negativ som gjør at jeg har kommet meg dit jeg har idag og faktisk er velfungerende i den rollen. Jeg mener ikke det spiller noen stor rolle hva slags utdannelse man har eller stilling, men det er klart at ikke alle personlighetstyper er «bygd» for det samme og/eller har samme preferanse. Jeg tillater meg dog å være stolt over det jeg har oppnådd hittil i livet, takket være disse «negative» egenskapene. 

Sosialt har jeg primært kvinnelige venner av «samme kaliber»; de er ressurssterke, har meninger og er flinke til å både lytte og prate. De er av ulik sosialt lag: noen er ufør andre er ledere, men fellestrekk er at de er viljesterke, verbale og sikkert litt lik meg selv. De fleste av dem er (som meg) mødre og godt gift. Faktisk har mitt ekteskap vedvart nå i mange år, og flere av disse mannfolka som kritiserer meg har jo byttet ut både kone 1 og 2, hentet noen fra et u-land eller er evig ufrivillig singel.Jeg synes det er spesielt vanskelig i forhold til mine døtre. Hvordan skal jeg lære dem å sette grenser for seg selv, og hvordan kan jeg «overleve» i denne familien? 

Jeg ser ingen hensikt i å si noe selv, ettersom det kun blir tolket som mer «mas», «kjeft» eller «bitching» fra «vanskelige meg». Min mann har vurdert å snakke med dem ettersom deres barn nå gjentar denne syklusen mot våre barn, men vi vet ikke om det har noen hensikt? 
Har noen opplevd lignende? Noen gode råd å gi? 

(hadde jeg forøvrig hørt på disse mannfolka ville jeg vært ei dame som sto med lua i hånda, bøyd hode, inntil en vegg, og helst tidde stille med mindre jeg ble snakket til. Jeg hadde også trodd på at jeg var vanskelig, umulig og «bitchy» fremfor ressurssterk, reflektert, ivrig og engasjert. Jeg hadde aldri tatt den utdannelsen jeg tok, aldri kunne hatt den jobben jeg har og aldri hadde jeg tatt initiativ til å tørre å «sjekke opp» mannen jeg har vært sammen med de siste tiår). 

 
Noen ganger har jeg lyst til å gi dem en real høyre, men det kan jeg selvfølgelig ikke.

Og kjære mann om du kjenner deg igjen: du blir virkelig ikke «større» av å tråkke noen ned. 

Noen gode råd der ute? 

Anonymkode: ddda6...cba

[AnonymBruker]

Synes du egentlig fremstiller deg selv som et offer jeg.

Anonymkode: 86283...027

[AnonymBruker]

Hvorfor må dere være sammen med de? Hans familie eller din?

Anonymkode: 44333...81f

[Bernardette]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Synes du egentlig fremstiller deg selv som et offer jeg.

Anonymkode: 86283...027

Sa "mann_43 på kvinneforum"

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor må dere være sammen med de? Hans familie eller din?

Anonymkode: 44333...81f

Det er min familie. Det er jo et godt spørsmål, men de er jo familie, og jeg synes kanskje ikke disse «omtalene» av meg er så ille at de burde forhindre at vi er sammen. Det er familie jeg har vokst opp med og barna har vokst opp sammen også, mye pga ren geografi. Hus som ligger nære osv. Våre foreldre har også vært nære, så i utgangspunktet er vi en «nær» familie, men litt av premisset er at spesielt jeg som kvinne skal tåle en del negative karakteristikker. De hadde hatt lav toleranse selv om jeg begynte å definere dem ut ifra deres «særegenheter» og eventuelt «mindre heldige» særtrekk/egenskaper. De er jo ikke perfekte de heller. Men det er liksom «ulike spilleregler» her for hva som er tillat å si og ikke. Og siden jeg er så «bitchy» og «høylytt» så virker det som at det ligger en slags forventning til at jeg også skal være hardhudet nok til å tåle å få en del sleivspark og dritt de selv aldri hadde tolerert. 

Anonymkode: ddda6...cba

[AnonymBruker]

If it walks like a duck, and quacks like a duck.... it is a duck.......

Tenker du har en fremferd som ikke er positiv desverre

Anonymkode: 59722...fdb

[Rant]

Hvorfor er du så bitchy og høylytt? Man trenger ikke være det. Man kommer langt med et smil og rolig stemme. Kanskje dem synes det ubehagelig at du skaper dårlig stemning ved å være bitchy? Slik at de forsikrer seg ved å gå til angrep først som sist? Kanskje dem synes det er gøy å hisse deg opp, om du gjør mye ut av deg?

Skjønner bare ikke poenget med å være brautende, vanskelig, krevende og bitch. Ingen er fan av mennesker som er vanskelig. 

[AnonymBruker]

18 minutter siden, Bernardette said:

Sa "mann_43 på kvinneforum"

På seg selv kjenner man andre sies det

Anonymkode: 86283...027

[AnonymBruker]

32 minutter siden, Rant skrev:

Hvorfor er du så bitchy og høylytt? Man trenger ikke være det. Man kommer langt med et smil og rolig stemme. Kanskje dem synes det ubehagelig at du skaper dårlig stemning ved å være bitchy? Slik at de forsikrer seg ved å gå til angrep først som sist? Kanskje dem synes det er gøy å hisse deg opp, om du gjør mye ut av deg?

Skjønner bare ikke poenget med å være brautende, vanskelig, krevende og bitch. Ingen er fan av mennesker som er vanskelig. 

Jeg er meg selv, og stemples slik av en håndfull menn jeg har vokst opp med. Det er altså ikke begrep jeg identifiserer meg med eller omtales som av noen andre enn denne gjengen. 

Anonymkode: ddda6...cba

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

If it walks like a duck, and quacks like a duck.... it is a duck.......

Tenker du har en fremferd som ikke er positiv desverre

Anonymkode: 59722...fdb

Jeg skjønner dette går i retning av at jeg er problemet her, men ellers så har jeg altså ingen «problemer» sosialt.
 

Jeg har mange vennskap som strekker seg helt tilbake til barneskole og ungdomsskole samtidig som at jeg lett etablerer nye vennskap i voksen alder.

Om jeg ikke hadde en «positiv fremferd» hadde jeg neppe evnet å tiltrekke meg mennesker, etablere nye vennskap eller beholde gamle langvarige relasjoner. Så nei, jeg opplever ikke at disse mannfolka har «rett» i sine negative karakteristikker av meg.  

Noen andre som faktisk kan kjenne seg igjen som kan komme med råd? 

Anonymkode: ddda6...cba

[AnonymBruker]

5 timer siden, Rant skrev:

Hvorfor er du så bitchy og høylytt? Man trenger ikke være det. Man kommer langt med et smil og rolig stemme. Kanskje dem synes det ubehagelig at du skaper dårlig stemning ved å være bitchy? Slik at de forsikrer seg ved å gå til angrep først som sist? Kanskje dem synes det er gøy å hisse deg opp, om du gjør mye ut av deg?

Skjønner bare ikke poenget med å være brautende, vanskelig, krevende og bitch. Ingen er fan av mennesker som er vanskelig. 

Folk er forskjellige. Men det er sant som ts skriver. Når kvinner er sånn så stemples de som bitch, femnazi osv... Ingen bryr seg om at et stort flertall av menn er på denne måten. 

Anonymkode: e3425...f15

[Rant]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Folk er forskjellige. Men det er sant som ts skriver. Når kvinner er sånn så stemples de som bitch, femnazi osv... Ingen bryr seg om at et stort flertall av menn er på denne måten. 

Anonymkode: e3425...f15

Man stemples som en bitch av kvinner også om man oppfører seg som en. 

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Rant skrev:

Man stemples som en bitch av kvinner også om man oppfører seg som en. 

You don't say... Kan ikke folk få være seg selv uten å bli kalt alt mulig? Bare fordi det finnes kvinner med sterke meninger som roper ut meningene, så behøver ikke det å bety at de er bitch. Men de blir stemplet som det. 

Anonymkode: e3425...f15

[Gjest Made4u]

Om flere påpeker mye av det samme om deg, da stemmer kanskje det, din egen vurdering av den du er blir irrelevant for andre sin opplevelse av deg.

Sier ikke at det er noe galt med deg og at dette er din feil, dette kommer jo an på personkjemi og de er et like stort problem i dette. Men altså, du og din familie er åpenlyst ikke helt på bølgelengde og veldig forskjellige...

Men andre vil alt føles helt annerledes. altså noen som er mer lik deg.

Synes du i din fremstilling her fordeler skylden til dem, samtidig som du rosemaler egen delaktighet og fremstiller deg selv som offer for deres væremåte. Da er vi inne på en del av det dem beskriver deg som også, slik jeg tolker din tekst, så slutte å fremstille det slik og se heller dere alle som en del av dette problemet og ikke lempe alt over på dem og så avskrive deg selv..

 

[AnonymBruker]

Ja jeg kjenner til typen mennesker du refererer til. Nå sier jeg ikke menn, for jeg kjenner også en kvinne som er slik. Heldigvis er jeg forskånet for å ha mange slike i nær familie, og det forstår jeg er vanskelig. 

Nei hva skal man gjøre? I mitt tilfelle er det så få at slik oppførsel fører til at vi andre bare bare ser litt oppgitt på hverandre, og velger egentlig å gi det minst mulig oppmerksomhet. Som du er inne på er det ofte dårlig selvfølelse, som slike "kompenserer" for ved å rakke ned på andre. Sier man noe tåles det då, så her blir det iallefall mest oversett og overhørt. Det er ikke noe å gjøre med det, uten å skape uhygge og rabalder. 

Mye sympati for og mot slike blir det imidlertid lite av. For ikke lenge siden var det en av disse mennene som gikk fra kona, fordi han hadde funnet en ny. "Godt for henne (ekskona), og stakkars ny dame!" var omvendt, selv om det er han og ikke ekskona som er i blodslekt. Selv hans egen søster sa det, for han er en slik ufin fyr, som rakker ned på alt og alle, i tillegg til at han alltid har sjefet ufint på tidligere kjærester, og ekskona. Nedlatende, bøllete, virker som et ordentlig primitivt forsøk på å fremstå som tøff og som MANN.

Ok, vi forstår at det er på grunn av dårlig selvfølelse, men det er så ufint og usympatisk at man ikke klarer å gi sympati for hva som ligger under dette. Han oppfører seg som en drittsekk, og da får han sympati deretter. Altså var det ekskone og nydama som fikk sympati. Ene "Godt hun slapp mer!" og andre "Stakkars, hun blir fort nok klar over hvilken tabbe dette var!". 

Nei hva skal man gjøre? Vi overser, og inviterer ekskona med barn på familietreff. Ham også selvfølgelig, men vil han ikke treffe ekskona der får han utebli, for hun er selvskreven gjest, han derimot vil ikke bli savnet om han lar være å komme. 

 

Anonymkode: 24088...4c7

[AnonymBruker]

Ikke omvendt, omkvedet. 

Anonymkode: 24088...4c7

[Rant]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

You don't say... Kan ikke folk få være seg selv uten å bli kalt alt mulig? Bare fordi det finnes kvinner med sterke meninger som roper ut meningene, så behøver ikke det å bety at de er bitch. Men de blir stemplet som det. 

Anonymkode: e3425...f15

Enig. Men trenger ikke bli kalt bitch om man ikke er en. 

Men har man en dårlig oppførsel så er det på sin plass. Om man behandler mennesker rundt en fint, så får man respekt tilbake. Roping er ikke greit. 

[Maleficenta]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

If it walks like a duck, and quacks like a duck.... it is a duck.......

Tenker du har en fremferd som ikke er positiv desverre

Anonymkode: 59722...fdb

Evt anser mennene i familien ts egenskaper som mannlige i deres øyne. Og at hun har kvaliteter de mener kvinner ikke skal ha. Er det det høres ut for meg. At problemet er deres kvinnesyn generelt

[AnonymBruker]

5 timer siden, Rant skrev:

Enig. Men trenger ikke bli kalt bitch om man ikke er en. 

Men har man en dårlig oppførsel så er det på sin plass. Om man behandler mennesker rundt en fint, så får man respekt tilbake. Roping er ikke greit. 

? 
 

Nei ingen andre ser meg slik en disse mannfolka og jeg vet at jeg ikke er slik. Eksempelvis kan disse mannfolka diskutere tema fra mannegruppa Ottar, utvise Trump sympati og er klimafornektere. Om jeg ytrer en ganske objektiv mening basert på informasjon jeg har lest meg frem til, så er det noe de vil opponere imot og da kommer ofte begrepene enten hintene eller skytendes ut. Sier en noe rasistisk og jeg skulle finne på å jevne ut eller komme drassende med fakta som viser at nei, ikke alle med mørk hudfarge er voldtektsmenn eller navere, ja: så er jeg tverr og vanskelig. Setter jeg grenser til barn som ser på uakseptable ting, bruker uakseptabelt språk eller lignende, ja, da er jeg vanskelig. 
Det er som sagt ingen andre enn denne gruppa menn som oppfatter meg slik. Og jeg vet selv at jeg ikke er slik. Så jeg søker ikke noen som kan fortelle meg at «jo; du er helt sikkert ei bitch x og y mener det, primært basert på at du kommer her å sier ting som er motvekt til rasisme, homofobi, m.m». 
 

5 timer siden, Maleficenta skrev:

Evt anser mennene i familien ts egenskaper som mannlige i deres øyne. Og at hun har kvaliteter de mener kvinner ikke skal ha. Er det det høres ut for meg. At problemet er deres kvinnesyn generelt

nettopp. Takk for at du forsto. Det er her jeg føler problemet ligger. Hadde jeg hatt penis hadde de hatt respekt for meg. De hadde kanskje til og med sett på meg som en ressurssterk, intelligent og «opplyst» person som man kan diskutere med og lære noe av. Det er stort sett sånn jeg blir møtt og oppfattet av 90% av alle andre rundt meg, bortsett fra denne gutteklubben grei gjengen. Det er forsåvidt Ok også. Jeg trenger ikke bli likt av alle. Problemet er at de overfører sine holdninger til egne barn, som igjen utviser og eksponerer mine barn for dette. Det er da det blir problematisk. Var dette andre barn hadde jeg aldri oppmuntret mine barn til å leke med dem. Kanskje heller tvert imot. 

Anonymkode: ddda6...cba

[Rant]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

? 
 

Nei ingen andre ser meg slik en disse mannfolka og jeg vet at jeg ikke er slik. Eksempelvis kan disse mannfolka diskutere tema fra mannegruppa Ottar, utvise Trump sympati og er klimafornektere. Om jeg ytrer en ganske objektiv mening basert på informasjon jeg har lest meg frem til, så er det noe de vil opponere imot og da kommer ofte begrepene enten hintene eller skytendes ut. Sier en noe rasistisk og jeg skulle finne på å jevne ut eller komme drassende med fakta som viser at nei, ikke alle med mørk hudfarge er voldtektsmenn eller navere, ja: så er jeg tverr og vanskelig. Setter jeg grenser til barn som ser på uakseptable ting, bruker uakseptabelt språk eller lignende, ja, da er jeg vanskelig. 
Det er som sagt ingen andre enn denne gruppa menn som oppfatter meg slik. Og jeg vet selv at jeg ikke er slik. Så jeg søker ikke noen som kan fortelle meg at «jo; du er helt sikkert ei bitch x og y mener det, primært basert på at du kommer her å sier ting som er motvekt til rasisme, homofobi, m.m». 
 

Anonymkode: ddda6...cba

Med den nye informasjonen får jeg et klarere bilde av disse mannfolka, og det er enklere for meg å sympatisere meg deg. Jeg har ingen gode råd for hvordan du skal gå frem med disse. Slike folk er skremmende, og man kommer ingen vei. Du får aldri endret deres meninger. Det eneste du kan gjøre er å akseptere at det er sånn dem er, og heller le (i ditt stille sinn) av hvor tåpelig de er. 

Vet ikke hvordan jeg hadde reagert om jeg måtte forholde meg til slike mennesker. Hadde nok unngått dem så best som mulig. De vet underbevisst at det er dem som er helt på jorde, derfor skyver dem det over på deg. De synes du er skummel fordi du står for hva du mener.