Katastrofetanker.

[reddelinnea]

Jeg er så redd for at noen skal bli syke, eller død. Noen i familien. Når foreldrene mine reiser ut med bilen tenker jeg: Tenk om de kræsjer og dør. Eller når jeg kommer hjem: Tenk om mamma er på sykehuset og er syk? Hvis mamma eller pappa skal hente avisen kan de bli påkjørt. Eller at huset kan brenne ned når de sover? Også kan de bli syke? Og tenk om noen får kreft og har bare noen måneder igjen å leve? Tenk så grusomt. Jeg katastrofetenker hver minste detalj. Hele tiden. Tenker alltid på det værste som kan skje. Hvorfor har det blitt sånn? Det er så slitsomt å alltid tenke det værste? Hvorfor katastrofetenker jeg? Jeg klarer ikke å la være heller?

Jeg er så redd for å bli forlatt.

:hår: :hår: :hår: :hår: :hår: :hår: :hår: :hår:

[Gjest Gjest]

Du skal tenke tankene ferdig og si til deg selv at du tar stilling til det når det har skjedd. Du har mye annet å bruke tiden på fram til katastrofen skjer enn å tenke på alt som kan skje. Om det skjer noe, ville det ikke vært noe du kunne ha gjort for å forhindre det. Klemmer

[Gjest Gjesta]

Kjenner meg igjen i den tankegangen. Tenkte slik mye før, men nå er jeg mye mindre fatalistisk. Det hjelper ingenting å gå rundt å tenke på det har, jeg innsett. Det finnes ikke grenser på hvor mye fælt som KAN skje, men det går bare ikke an å gå rundt å tenke på det. Du må lære deg å ta en dag av gangen. Hver dag¨har nok med sin egen plage

[Gjest Gjest]

Jeg tenkte også mye slike katastrofetanker før. Bare slikt som at "hvis jeg tar i dette dørhåndtaket, så kanskje eksploderer det". Og når jeg syklet tenkte jeg konstant at jeg kunne skli på et eller annet og bli drept. Jeg kunne også tenke at jeg mistet noen i nær familie, og tenke scenarior hvordan livet ble uten dem.

Men jo mer man går ute blant folk og ser at ting faktisk fungerer, så slutter man å tenke sånn. I allefall er det slik for meg. Hvis jeg sitter mye inne (feks foran datan ), så blir jeg redd for mye som kan skje ute.

Men verden fungerer faktisk ganske fint, og folk klarer å leve livene sine her på denne kloden. Gjennomsnittalderen er relativt høy, og sannsyneligheten for å bli drept i flystyrt er forsvinnende liten (selv om det altså var en nestenulykke i dag).

[Gjest Gjest]

Synes det er unødvendig med alle disse depressive innleggene her inne, det må da være andre steder å få uløp for slikt???

[Gjest ?]

La være å lese de da ufølsomme Gjest!

[Gjest Gjest]

Synes det er unødvendig med alle disse depressive innleggene her inne, det må da være andre steder å få uløp for slikt???

←

Hadde du visst hvor vondt en kan ha det pga angst, depresjoner, katastrofetanker ol. tror jeg aldri du hadde skrevet det du skrev.

[Væren]

Jeg kjenner meg litt igjen!

Og vet du hva? Jeg tror nok de fleste av oss har vært borti katastrofetanker i større eller mindre grad en eller annen gang i livet, hvis vi er helt ærlige. Tror det er ganske menneskelig å bekymre seg litt for mye innimellom! Jeg prøver å være litt streng mot meg selv, og snakke fornuft til meg selv når disse negative tankene dukker opp, slik at de ikke får lov til å ta helt overhånd! Det er utrolig hvor store selv små problemer kan bli hvis vi bare grubler og spinner litt rundt dem - særlig om natten!

Jeg har lest en del av innleggene dine her på KG, reddelinnea, og det slår meg at du har en del ting å slite med som jeg synes du burde få god, profesjonell hjelp for. Kvalme, katastrofetanker og spente muskler. Alt dette til sammen tyder på at du har en del "knuter" du trenger å få løst opp i. Det er vondt å ha det sånn, og jeg synes du bør spørre fastlegen din om henvisning til en flink psykolog.

Når det gjelder disse katastrofetankene dine, kan jeg bare gi deg det rådet jeg fikk av min fysioterapeut da jeg gikk til psykomotorisk behandling for å lære avspenning: "Ikke ta sorgene på forskudd, da får du dem bare to ganger!" Det er egentlig ganske godt sagt!

Sender deg en god klem!

[reddelinnea]

Tusen takk for svar.

Jeg får hjelp. Har gått til flere psykologer, uten at noe har hjulpet. Har vært innlagt mange ganger uten å bli noe bedre. Personalet har også sagt det. Jeg lurer på hvorfor jeg ikke blir noe bedre? Jeg har også brukt flere typer medisiner, uten å merke noe.

[reddelinnea]

Jeg går også til fysioterapaut for å få løsne på alle de spente musklene og sånn. Det hjelper litt etterpå, men så spenner jeg meg like etterpå. Og innen jeg går til bilen er det like vondt. Litt bedre i kanskje fem minutter. Men så spenner jeg meg alle musklene mine. Æsj. Også får jeg innmari vondt i ryggen. Det er så vondt.

[PusePine]

Har lest mange av innleggene dine her inne linnea, virker ikke som om du har det så bra nei..

Du sier også at du ikke får hjelp hos psykologer. Uten at jeg er noen ekspert, vil jeg likevel si at jeg tror det er viktig at du fortsetter å gå til psykolog/andre som kan hjelpe deg - for så store problemer som du har så tror jeg ikke du klarer det alene... Klarer ikke å forestille meg hvordan du har det - forferdelig trist å lese...

Håper virkelig at alt ordner seg for deg - ikke gi opp!!

[reddelinnea]

Har lest mange av innleggene dine her inne linnea, virker ikke som om du har det så bra nei..   

Du sier også at du ikke får hjelp hos psykologer. Uten at jeg er noen ekspert, vil jeg likevel si at jeg tror det er viktig at du fortsetter å gå til psykolog/andre som kan hjelpe deg - for så store problemer som du har så tror jeg ikke du klarer det alene... Klarer ikke å forestille meg hvordan du har det - forferdelig trist å lese...

Håper virkelig at alt ordner seg for deg - ikke gi opp!!

←

Hei:)

Tusen takk for innlegget ditt.

Jeg har det ikke noe bra nei, og har så mye problemer at jeg ikke klarer de alene nei. Jeg klarer ikke å ha mere problemer nå jeg. Er så lei av angsten og depresjonen som har herdet over hele livet mitt. Er så sliten av å ha det sånn.

:cry:

Jeg håper du har det bedre enn meg. Hvordan går det med deg?