Gå til innhold

Gråte og bli sint hos psykiater!?


Fremhevede innlegg

Skrevet
10 hours ago, Lisaaaaa said:

Det er det ikke nødvendigvis. I noen tilfeller, men ikke alltid. Alt er ikke så firkantet, man må bruke skjønn. 

Skjønn ja, men fysisk kontakt er stort sett å krysse en grense over i det uprofesjonelle, særlig fra en psykolog eller psykiater, og særlig som trøst.

Jeg fikk dog en klem av psykologen (samme kjønn) jeg hadde hatt mange timer med intensivt over en periode under en sykehusinnleggelse. Ser at det finnes noen tilfeller det sikkert er ok nok, men ikke i settingen som blir beskrevet i denne tråden.

Anonymkode: 8d6a5...7aa

Videoannonse
Annonse
Skrevet
5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Skjønn ja, men fysisk kontakt er stort sett å krysse en grense over i det uprofesjonelle, særlig fra en psykolog eller psykiater, og særlig som trøst.

Jeg fikk dog en klem av psykologen (samme kjønn) jeg hadde hatt mange timer med intensivt over en periode under en sykehusinnleggelse. Ser at det finnes noen tilfeller det sikkert er ok nok, men ikke i settingen som blir beskrevet i denne tråden.

Anonymkode: 8d6a5...7aa

Jeg fikk også en klem av en psykolog da jeg ble skrevet ut etter to måneders lang innleggelse på lukket avdeling. Jeg vil ikke si at det var profesjonelt, men det var ikke over streken. Å gi fysisk nærkontakt til en pasient man har i terapi er uprofesjonelt, det kan bl.a føre til et avhengighetsforhold, eller at pasienten tror at forholdet er nærere enn det er. 

Anonymkode: fd949...5c9

Skrevet
19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Som etter mitt syn klart er uprofesjonelt.

Anonymkode: 8d6a5...7aa

Men noen ganger trengs en hånd å holde i for å ikke forsvinne helt! Jeg var på vei til å dissosiere skikkelig hos psykologen min en gang, det eneste som funket var at jeg fikk holde henne i hånden! Så nei, det er ikke alltid uprofesjonelt!

Anonymkode: cc02c...580

Skrevet
11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Skjønn ja, men fysisk kontakt er stort sett å krysse en grense over i det uprofesjonelle, særlig fra en psykolog eller psykiater, og særlig som trøst.

Jeg fikk dog en klem av psykologen (samme kjønn) jeg hadde hatt mange timer med intensivt over en periode under en sykehusinnleggelse. Ser at det finnes noen tilfeller det sikkert er ok nok, men ikke i settingen som blir beskrevet i denne tråden.

Anonymkode: 8d6a5...7aa

Vær jo akkurat det jeg sa. At i enkelte settinger så er det greit, enkelte settinger ikke. 

Skrevet
18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kan ikke se for meg en eneste situasjon hvor det er profesjonelt å gi en pasient en klem e.l. 

Anonymkode: fd949...5c9

Jeg er utdannet terapeut, og hos oss får brukerne klemmer med jevne mellomrom- av alle ansatte. Vi har til å med laget rutiner på hvordan vi skal håndtere det nå i korona-tiden.

Anonymkode: ebb0c...a68

Skrevet
På 16.11.2020 den 20.10, AnonymBruker skrev:

Kan psykiateren holde rundt meg og gi meg en klem når jeg er lei meg?

what? er du seriøs?
men ja, dette er jo grunnen til at du uskal gå dit...

Skrevet

Jeg har hatt en psykolog som bare sitter der, sier ingenting uansett. Ga meg ikke papir en gang.. Jeg har hatt en som ga meg en klem (det passet til situasjonen), og min favoritt, hun som ga meg papir og tydelig trøstet i det hun sa, selv om hun aldri reiste seg fra stolen. 

Så det varierer veldig, men det er lov å vise følelser. Jeg har aldri blitt sint, men har blitt oppfordret til å bli sint, så vil tro det og er lov, så lenge du ikke ramponerer noe eller blir voldelig. 

Anonymkode: e60a1...aab

  • 1 år senere...
Skrevet

Jeg gråter mye når jeg snakker om vonde ting. Får veldig lite trøst, men tror det også handler om at psykologen ser at jeg ikke er noe interessert i trøst. Jeg ønsker bare å få litt ro, mens jeg prøver å komme tilbake slik jeg blir i stand til å snakke om tingene jeg skulle snakke om. Tenker det er sånn det burde være, at psykologen ser an hva pasienten ønsker og har behov for og tilpasser seg etter det.

Anonymkode: 781a6...669

Skrevet
AnonymBruker skrev (På 16.11.2020 den 20.10):

Jeg har nettopp begynt hos psykiater. Jeg lurer på hvilke følelser det er greit å få der. Kan jeg gråte? Blir jeg trøstet? Kan psykiateren holde rundt meg og gi meg en klem når jeg er lei meg? Hva skjer hvis jeg blir sint? Er det lov å bli sint når jeg snakker om vonde ting?

Anonymkode: 96406...ff4

Absolutt.

Jeg griner hver gang jeg er hos psykologen min.

Er jo en grunn for at jeg er der.

Viser både glede,frykt,redsel osv.

Psykologen støtter meg uansett hvordan jeg reagerer,og hjelper meg å bearbeide ting som har foregår/har skjedd.

Skrevet
AnonymBruker skrev (På 16.11.2020 den 20.10):

Jeg har nettopp begynt hos psykiater. Jeg lurer på hvilke følelser det er greit å få der. Kan jeg gråte? Blir jeg trøstet? Kan psykiateren holde rundt meg og gi meg en klem når jeg er lei meg? Hva skjer hvis jeg blir sint? Er det lov å bli sint når jeg snakker om vonde ting?

Anonymkode: 96406...ff4

1. Selvfølgelig kan du gråte.

2. En profesjonell psykiater vil ikke gi deg en klem, det blir for intimt

3. Selvfølgelig er det lov til å bli sint

Skrevet

Nå har jeg ikke psykiater lenger, men jeg både gråter og kan innimellom bli sint hos behandler. Men det har kun vært et par jeg har gjort det hos. De jeg har blitt trygg på og knyttet meg til. 

Skrevet

-Her er alle følelsesuttrykk og reaksjoner velkomme, pleier psykologen min å si. Men han trøster ikke - han gir plass og rom og aksept for følelsene som kommer, hjelper meg å forstå, finne ut av og bli trygg på og håndtere dem. Det er ingen steder det føles tryggere å gråte, og neppe noe tryggere sted å bli sint heller. Fysisk trøst ville blitt veldig feil for meg og generelt noe jeg tenker man skal være forsiktig med i en sånn setting,  men det finnnes ikke bastante fasitsvar. 

Skrevet
23 minutter siden, Daria said:

-Her er alle følelsesuttrykk og reaksjoner velkomme, pleier psykologen min å si. Men han trøster ikke - han gir plass og rom og aksept for følelsene som kommer, hjelper meg å forstå, finne ut av og bli trygg på og håndtere dem. Det er ingen steder det føles tryggere å gråte, og neppe noe tryggere sted å bli sint heller. Fysisk trøst ville blitt veldig feil for meg og generelt noe jeg tenker man skal være forsiktig med i en sånn setting,  men det finnnes ikke bastante fasitsvar. 

Kommer psykologen din aldri med trøstende ord?

Anonymkode: 781a6...669

Skrevet

Er det ikke forskjell på psykolog og psykiater? Det er to forskjellige yrker. 

Og tråden er forøvrig to år gammel.

Anonymkode: 7a848...4c6

Skrevet
AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Kommer psykologen din aldri med trøstende ord?

Anonymkode: 781a6...669

Hva er trøstende ord egentlig? Eller setninger? 

Konkret? 

Anonymkode: 6c6f5...f55

Skrevet
12 minutter siden, AnonymBruker said:

Hva er trøstende ord egentlig? Eller setninger? 

Konkret? 

Anonymkode: 6c6f5...f55

F.eks Det kommer til å gå bra, du er trygg nå, det var ikke din feil, osv. Det er vel noen som har trøstet deg verbalt før?

Anonymkode: 781a6...669

Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kommer psykologen din aldri med trøstende ord?

Anonymkode: 781a6...669

Det er vel til en viss grad et definisjonsspørsmål, men der andre møter gråt med et ønske om å berolige, avdramatisere og stoppe gråten, vil han møte den med aksept, oppfordringer om å slippe dem fram og gi den plass, og et mål om å finne ut mer om hvor den kommer fra og hva som ligger under.  Han gjør det med empati og forståelse,  men med en mer saklig og konstruktiv tilnærming enn hva jeg legger i ordet trøst.

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

F.eks Det kommer til å gå bra, du er trygg nå, det var ikke din feil, osv. Det er vel noen som har trøstet deg verbalt før?

Anonymkode: 781a6...669

Sånne ting sier han i svært liten grad, og det er heller ikke det jeg trenger, ønsker eller forventer fra ham. I min aller første time sa jeg at jeg synes dette er skummelt, og hans respons var La oss snakke litt om hvorfor du føler det sånn. Hvis han i stedet hadde møtt meg med trøst av typen Her er du trygg/Det er ingen ting å være redd for her ville jeg ikke følt meg sett og tatt på alvor og vi ville fått et dårligere utgangspunkt. Jeg går ikke i terapi for å få trøst.

  • Liker 1
Skrevet
Daria skrev (12 minutter siden):

Det er vel til en viss grad et definisjonsspørsmål, men der andre møter gråt med et ønske om å berolige, avdramatisere og stoppe gråten, vil han møte den med aksept, oppfordringer om å slippe dem fram og gi den plass, og et mål om å finne ut mer om hvor den kommer fra og hva som ligger under.  Han gjør det med empati og forståelse,  men med en mer saklig og konstruktiv tilnærming enn hva jeg legger i ordet trøst.

Sånne ting sier han i svært liten grad, og det er heller ikke det jeg trenger, ønsker eller forventer fra ham. I min aller første time sa jeg at jeg synes dette er skummelt, og hans respons var La oss snakke litt om hvorfor du føler det sånn. Hvis han i stedet hadde møtt meg med trøst av typen Her er du trygg/Det er ingen ting å være redd for her ville jeg ikke følt meg sett og tatt på alvor og vi ville fått et dårligere utgangspunkt. Jeg går ikke i terapi for å få trøst.

Hvorfor hår du i behandling da? 

Anonymkode: 6c6f5...f55

Skrevet
AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hvorfor hår du i behandling da? 

Anonymkode: 6c6f5...f55

Tror du at folk går i terapi primært for å få trøst? :klo: I så fall tror jeg du har misforstått hva det handlet om - eller har en veldig spesiell definisjon av trøst.. 

  • Nyttig 1
Skrevet

Når man gråter er man lite mottakelig og det tar tid å komme til sans og samling. Du betaler for tiden, og utnytter den da ikke særlig bra. 

Anonymkode: 27da3...a59

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...