Til dere med angst, hvordan er deres hverdag?

[AnonymBruker]

Hei. Noen her med med angst som vil forklare raskt hvordan hverdagen deres er? Hva klarer dere, hva er klarer dere ikke osv. Hva er utfordringene i hverdagen, og når er angsten minst osv.

Anonymkode: 1a716...955

[AnonymBruker]

Det kommer veldig an på hvilken periode jeg er inne i. Har gode og dårlige perioder. I de dårligste periodene så klarer jeg absolutt minimalt. Da kommer jeg meg akkurat ut av døra for å lufte hunden, men kan f.eks. ikke dusje eller lage ordentlig middag. I de gode periodene klarer jeg alt jeg vil klare... er heldigvis inne i en god periode nå, men den er veldig velkommen etter å ha levd i angstbobla veldig mange måneder der jeg kun har brydd meg om å overleve omtrent.

Anonymkode: 36b0f...dc4

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det kommer veldig an på hvilken periode jeg er inne i. Har gode og dårlige perioder. I de dårligste periodene så klarer jeg absolutt minimalt. Da kommer jeg meg akkurat ut av døra for å lufte hunden, men kan f.eks. ikke dusje eller lage ordentlig middag. I de gode periodene klarer jeg alt jeg vil klare... er heldigvis inne i en god periode nå, men den er veldig velkommen etter å ha levd i angstbobla veldig mange måneder der jeg kun har brydd meg om å overleve omtrent.

Anonymkode: 36b0f...dc4

Kan jeg spørre om hvilken type angst du har? 
godt å høre at du har en god periode nå, og håper du holder fast ved den:)

ts

Anonymkode: 1a716...955

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Kan jeg spørre om hvilken type angst du har? 
godt å høre at du har en god periode nå, og håper du holder fast ved den:)

ts

Anonymkode: 1a716...955

Har GAD, og hatt panikkangst det siste året. Tusen takk for det! Det er det som er så slitsomt med angsten, er at det er kroppen som bestemmer når de gode dagene skal komme og når de vonde dagene skal komme. Man må bare krysse fingrene for at det kommer flere gode enn vonde.

Sliter med en del kroppslige plager året rundt, som følge av angst/muligens fibromyalgi. Har f.eks. mye smerter i muskulatur, en del svimmelhet, hodepine, skjelvinger i kroppen, året rundt... men vil tro det er ganske typisk.

Anonymkode: 36b0f...dc4

[Gjest Warrior]

Jeg klarer å trene hver dag og være sosial, men som oftest faste folk jeg er med nå på grunn av korona. Angsten blir bedre når jeg er med folk og verre når jeg er alene, derfor har det økt en del etter jeg flyttet til en leilighet alene og ikke bor med noen. Kan ikke forvente at folk skal være hos meg 24/7 så da blir det mye angst. Har angst for koronaviruset også, så nå klarer jeg ikke gå i butikker. Klarer å gå ut, gå turer, kjøre, men ikke innom butikker så lenge smitten bare øker. 

[AnonymBruker]

Angsten min er situasjonsbetinget, eller kommer av vonde tanker om hendelser som har såret meg.

Utad ser deg ut til at jeg fungerer helt normalt, men innvendig er jeg som regel et vrak. Hjertebank, fryser mye, skjelver mye, halsbrann og mistet matlyst. Når det er på sitt verste er jeg liksom på gråten hele tiden, og får mye kortere lunte enn normalt.

Lar dog ikke angsten stoppe meg fra å gjennomføre noe. Jeg er vant med å ha angsten i kroppen mens jeg gjør det som må gjøres. På de verste dagene, når jeg endelig er alene/dagen er slutt, så ender det alltid i et mental breakdown.

Jeg hater å være alene, så for å ikke bli helt sugd inn i angsten når jeg er alene, har jeg ALLTID på en serie jeg kan høre på. På nettene også, når jeg skal sove.

Anonymkode: 3e448...de3

[AnonymBruker]

Dagene er tøffe. Har noen gode perioder men nå er jeg dypt nede i avgrunnen.

November er en typisk måned som forsterker smerten. 

Jeg er i tillegg blitt gravid, som er en ekstremt dårlig kombo med angst.

Har slitt med panikkangst og agorafobi i to år, bedre nå. Kunne ikke gå på feks kjøpesentre uten å føle jeg skulle svime av. Jeg måtte ha faste ruter jeg gikk til og fra jobb,for hvis ikke jeg gikk der jeg følte kontroll fikk jeg anfall. Fikk et anfall i en tunnel mens jeg kjørte. Min far måtte hjelpe meg inn på en lomme i tunnelen, mens bilene bak tutet og blinket på meg som ikke klarte kjøre mer. Dette er bare noe.

Traumene fra denne tiden er så ekstrem at jeg har utviklet helseangst. Tror den opplevelsen av at kroppen begynte boikotte meg ødela noe i meg,som gjør at jeg er livredd for sykdommer.

Jeg prøver trene mye, og føler meg veldig frisk når jeg har jogget en mil. Det er liksom litt sånn jeg kan minne meg på, at hvis jeg klarer jogge en mil så er jeg neppe dødssyk. Om det gir mening?

Jeg kan enda få antydning til anfall. Spesielt inne på kjøpesenter hvor det blir veldig innestengt og jeg vet det er langt til utgangen.

Enkelte steder og situasjoner fremkaller også svimmelhet og uro. Å stå på togperronger f.eks,kan av merkelige grunner trigge noe.

Nå er jeg jo gravid og må til lege. Har hengt meg opp i tester de tar. Lest i timesvis om avvik som kan være hos meg eller barnet. Blitt veldig besatt av det og tør nesten ikke dra på legetimer pga redsel for overraskelser. Bare litt forurensning på urin gav meg hjerteklapp og kaldsvette. Besvimte nesten av angst.

Jeg vil si angsten min har lært meg å alltid tenke det verste. I en gitt situasjon med to utfall, negativt eller positivt, tror jeg alltid det negative vil skje. Selv om det er 99.9% sjanse for at ting går bra, vil en promille sjanse for det motsatte gjøre at jeg tror på det verste.

Da jeg fikk kattunge for tre år siden fikk hun diare med litt blod i. Den varte en stund og jeg ble redd. Jeg leste da de verste artiklene på nettet. Endte med at jeg kom hysterisk inn hos veterinæren og hylgråt med den lille kattungen, og sa hun kom til å dø.

Veterinæren lo ,og beklaget seg,men hun sa at nå hadde nok hodet mitt køddet litt for mye med meg. Hun kjente på magen til lille kattungen og alt var fint. To dager senere var hun i orden 

Jeg nevner den episoden for det var så bra sagt. Hodet hadde køddet med meg

Og sånn er angst. Det er en parallell verden til den virkelige verden. Alt er mørkt der og vanskelig. Det er lite håp. Det er farlig å håpe på gode ting i den verdenen,for man tror ikke de skjer lenger.

Angst sluker deg. Utsletter deg. Jeg har hatt kraftig angst i dag. Fikk ikke gjort noe. Ingenting. Bare vært redd.

Det er utrolig trist å leve med. Man er kanskje redd 99% av tiden helt uten grunn. Det som er bittert. 

Anonymkode: 2b116...4fb

[AnonymBruker]

Den siste tiden har jeg ikke klart å gå ut, tre mnd siden sist. Hatt angst I 16 år og det blir bare verre, selvom alt av behandling og medisiner er prøvd. 

Er også blitt veldig fysisk syk, tilsynelatende bare av angst, ptsd og traumer. Besvimer mye og har mange veldig ubehagelige plager, mye derfor jeg ikke orker å gå ut. 

Angst 24/7  fun times 😑😑😑

Anonymkode: d3f83...03f

[AnonymBruker]

Det varierer. På det verste er jeg så plaget av angst og medfølgende fysiske plager at jeg ikke klarer å gjøre noe som helst. Totalt tappet for energi. Så utmattet at jeg ikke engang klarer å se på TV, så jeg ligger bare på sofaen og stirrer i taket, men av og til er jeg så utmattet at jeg ikke klarer å holde øynene åpne. Matlaging står det dårlig til med, men jeg klarer å komme meg på butikken hver tredje dag. Uten sovepiller sover jeg tilnærmet ingenting til tross for at jeg er utrolig trøtt. Jeg har masse rare fysiske symptomer blant annet nummenhet, prikking, leamus og rykninger. Jeg kan ha leamus og rykninger tilnærmet konstant. Jeg blir VELDIG anspent i musklene i hele kroppen, noe som fører til at jeg kan bli veldig trøtt og svak i kroppen/musklene. Angstfølelsen er der hvert våkne sekund, og den er veldig sterk og uutholdelig. Jeg har så mye angst at sterke angstdempende medisiner nesten ikke har noe virkning. Angsten er uutholdelig likevel. 
 

Angsten min går i perioder, og for øyeblikket har jeg ikke så mye angst. Jeg har perioder hvor jeg har mye angst, og perioder hvor jeg sliter med å bry meg om noe som helst.

Anonymkode: 3486c...4b6

[Eirill]

Har angst 24/7 og det er plagsomt. Jeg skjelver og gråter.Føler at jeg skal dø eller besvime.

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei. Noen her med med angst som vil forklare raskt hvordan hverdagen deres er? Hva klarer dere, hva er klarer dere ikke osv. Hva er utfordringene i hverdagen, og når er angsten minst osv.

Anonymkode: 1a716...955

Varierer veldig, og varierer veldig fra dag til dag hva som trigger angsten. 

De siste mnd så takler jeg ikke være lenge blant folk, sliter med å gå på butikk å handle, er ikke sosial med andre enn med kjæresten hjemme. Har ikke møtt noen utenom min behandler (terapi), de siste mnd. 

Så lenge ingen ringer meg, snakker til meg, så lenge ingen drama eller overraskelser skjer, så lenge ingen kontakter meg så holder jeg angsten under kontroll. Om den blir trigget så pleier det av og til ende med panikk anfall hvor jeg helt mister kontrollen over meg selv og min eksistens. Er ofte helt fjern etter slike ekstreme panikk anfall. 

Så lenge jeg er hjemme, alene, så går det greit nok. Men er jeg blant folk så kjenner jeg at det går dårlig....

Anonymkode: a1130...58c

[Nuka]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei. Noen her med med angst som vil forklare raskt hvordan hverdagen deres er? Hva klarer dere, hva er klarer dere ikke osv. Hva er utfordringene i hverdagen, og når er angsten minst osv.

Anonymkode: 1a716...955

Jeg har kronisk mild til sterk moderat angst. Hvor på skalaen jeg er kommer an på tid på året, setting, om jeg er sliten og hva som foregår rundt meg. Jeg kan ha svak moderat angst og fortsatt gå på butikken fordi jeg MÅ, men å da skulle kjøre selv og samtidig jobbe i tillegg til å handle eller lignende ting blir da utelukket. F. eks feldremøter uten gubben er bare å glemme. Jeg er konstant småsvimmel, spenninger i musklene og er rimelig sensitiv til mennesker generelt. Kun gubben jeg er absolutt helt trygg på. Jeg har lite venner, men heldigvis gode. Jeg har generell angst, agorafobi, er delvis unnvikende selv om jeg kan å si ifra om det trengs, konflinktsky og reagerer ofte kraftigere enn nødvendig fordi jeg sliter med å si ifra om ting jeg ikke syns er ålraight, moderat til kraftig kronisk ptsd, kronisk tilbakevendende depresjon, svake til moderate betennelser i muskler grunnet konstante spenninger, fibrosymptomer, og mulig svak me. Utlevering på høyt nivå, så håper detta kommer til nytte... 😜🤟

[MortenMinstelønn]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei. Noen her med med angst som vil forklare raskt hvordan hverdagen deres er? Hva klarer dere, hva er klarer dere ikke osv. Hva er utfordringene i hverdagen, og når er angsten minst osv.

Anonymkode: 1a716...955

Jeg drar til Kunar nordøst for Kabul. Det løser angst, du er ikke velkommen. Hit vil du ikke.