Den man er, den man vil være

[Gjest Janna]

Nok en gang dukket det opp et par tanker jeg gjerne vil dele med dere og utfordre dere på

Hvem vet, kanskje noen av dere har det på samme måten, eller har hatt det på samme måten en gang?

Jeg vil gå så langt som å si at jeg er bombesikker på at alle har opplevd dette en eller annen gang: Fått tanker. Tanker om hvem man er, hva man gjør, og hva man kan gjøre bedre. Hva man kan gjøre for å trives bedre med sitt eget liv.

Nå tenker jeg ikke på å ønske at man var en annen en man er, for det er en helt annen sak. Dette gjelder ikke selvfølelsen i så stor grad, det gjelder mer egenskaper og kvaliteter man gjerne vil tillegge seg. For å forbedre noe. Utvikle. Komme videre.

Jeg har oppdaget at den beste måten å tillegge seg en egenskap eller en kvalitet på, er å late som man allerede har den. Å late som man vet hva det dreier seg om. Ved å late som, fremkaller man den. Skjønner dere?

Jeg skal ta et eksempel :blunke:

Jeg har aldri vært et særlig stort arbeidsjern. Jeg blir hjemme når jeg har feber eller er skikkelig dårlig, og jeg jubler ikke hver mandags morgen når jeg skal på jobb. M.a.o er ikke jobben det viktigste i livet mitt, og jeg viser det antakelig godt... Slik var det inntil veldig nylig.

Jeg ble etterhvert misfornøyd med den måten å være på. Jeg skjønte at for å komme noen vei med karriere, jobb og alt egentlig, så måtte jeg begynne å presse meg selv litt mer. Jeg kunne f.eks ikke bare se etter utveier når problemene tårnet seg opp. (Dette er helt rykende fersk egenlærdom folkens!!) Så jeg begynte å tenke på jobben med takknemlighet! Tross alt er det en flott jobb for meg å ha nå som jeg går gravid og ikke er 100% (har mild bekkenløsning som jeg håper ikke blir verre); jeg har fri hele helga, jobber til senest kvart på 5 hver dag (ingen senvakter o.l), og jeg har en halvtimes lunsjpause hver dag. Og så lønna da!! Jeg får lønn hver måned, og det er den lønna jeg lever av. Arbeidsmiljøet er inkluderende og morsomt, og ikke stressende på noe vis.

Jeg begynte å føle ansvar overfor jobben.

De trenger meg der så lenge jeg kan stå oppreist og er nogenlunde med

Og nå merker jeg at stoltheten sakte men sikkert sniker seg frem. Jeg har fått en ny egenskap. Jeg holder på å utvikle meg til mer en fighter enn jeg allerede er, og det kommer jeg nok til å trenge etterhvert :blunke:

Så; hvis du er misfornøyd med noe eller er dårlig i noe; begynn å late som om du kan dette. Du er flink, du har peiling. Du orker alt som kastes din vei.

Hvem vet, kanskje du en dag plutselig våkner opp og har utrettet mye mer enn du hadde kunnet drømme om, og kan mye mer enn du tror?

Prøv det

Klem fra Vinga!

[Maeve]

Heia Vingamor!!

Du har klart det igjen, et virkelig godt innlegg du kom med, og mye sant i dette!

Med meg oppdaget jeg plutselig at jeg var så misfornøyd. Vet ikke helt hvorfor jeg var det. Har jo familie og barn og barnebarn, bra økonomi, ikke rare lånet å nedbetale. Men så kom jeg til å lese ei bok som gav meg mye aha-opplevelser. Blant annet at alle mennesker har talenter, og det er meningen at man skal bruke talentene sine.

Jeg satte meg ned og virkelig skrev ned alt av opplevelser gjennom livet, og gjorde meg ferdig med alt av negative ting. Du kan tro det var godt å få skrevet ned ting som man kanskje har irritert seg over i mange år. Jeg jobber ikke, er hjemmeværende. Sliter med bekkenløsning, og stivnet nakke, men det skal jo ikke forpeste livet mitt heller. Jeg gjør ting som jeg liker å gjøre, er glad og positiv. Viktig å være positiv også. Man blir så mye, mye gladere.

Jeg har funnet min vei og den akter jeg å følge, og kanskje blir boka mi ferdig en dag!!

Klem til deg!!

[Gjest dr. ian]

Snertent observert, Vinga! :blunke:

dorian

[Brian]

Helt enig med deg Vinga!

Fikk den tanken for litt over et år siden oxo. Mista dama, sa opp jobb og drev dank noen måneder. Hadde muligheten til det siden jeg forsatt bor hjemme hos mor. Er nå snart 19.

Jeg ver veldig deppa. Skikkelig langt nede. Men så bestemte jeg meg for å ta meg sammen. Stå på! Hva enn jeg gjorde. Fikk jobb veldig raskt og begynte å rase igjennom dem med masse positivitet og masse ros.

Jeg tror det kommer av at jeg begynner å bli litt mer voksen. Skjønner litt mer av hvordan til fungerer. Lest mange innleggene dine her og mener å huske at du er ganske ung. Selv om du ikke virker det i det hele tatt. Du er jo i en alder hvor mye av deg forandres.

Nå fortsetter jeg med positivitet. Jeg har det kjempe bra på jobben. Jeg gleder meg faktisk nå til å møte kolegaene mine i morgen. Tror det er veldig viktig å se altid positivt på ting. Så sant der går ann!

Det er ikke bare ved arbeidsplassen jeg føler meg som en bedre person. Trening, selvtillitten begynner å komme på plass igjen etter bruddet med dama, venner....egentlig over alt...

[Gjest Kinga]

8)

Kult innlegg, Vinga!

[Ada=)]

Kjempebra tanke!!!!

Tusen takk for at du delte den med meg :D

Jeg jobber for tiden med aa ta mindre ansvar aa ikke la livet gaa med paa bare plikter... alt trenger ikke aa vaere 100% hele tiden... *ser for meg at det er min egenskap*

[Lilly]

Jeg er hjertens enig med deg Vinga.

Jeg pleier å si at livet er hva man selv gjør det til, og her kommer din tenke måte inn for fullt.

Jeg har drevet med dette i mange år og livet er mer eller mindre en dans på roser.

Akkurat endringsprosessen kan i noen tilfeller være tøff, men det er jaggu verdt det.

Slenger meg på utfordringen. Prøv det folkens :D

Lilly

[Gjest Duchess]

Enda et reflektert innlegg fra deg Vinga, så hjertens enig med deg!

[Mitsi]

Er enig med Vinga, og føler jeg har lykkes flere ganger med denne tankegangen. Men jeg ser og faren med den. Det er ikke alle som er like sterke, hverken i viljen eller psyken, og det kjenner jeg at jeg har problemer med å takle. Jeg ser selv at bruker jeg bare nok vilje og pågangsmot, og jobber med meg selv, oppnår jeg stort sett de resultatene jeg ønsker. Men det er det ikke alle som gjør, og da har jeg en ekkel antydning til å se på disse menneskene som svake.

Tar meg i å tenke: Å herregud, ta deg sammen da menneske, så klarer du det.

Folk med angst for diverse ting, depresjoner osv har jeg store porblemer med å forstå, tenker vel som så at hadde de gidda å jobbe litt med saken så...... :oops:

Det jeg vil frem til er at alle kan klare å gå fra latsekk til et arbeidsjern over korter perioder, eller andre personlige endringer, men det krever nokså mye å klare en permanent endring. Man skal faktisk ha en nokså sterk personlighet fra før, for å klare det. Det er ikke like lett for alle.

Vet egentlig ikke hvorfor jeg skriver dette, men denne min til tider manglende empati for andre tror jeg faktisk kan skyldes dette, og da ville jeg bare fortelle dere det :oops:

Men forresten jeg som har vært så flink med andre ting kan vel bare begynne å jobbe med denne negative trenden.

Lurer på om noen i det hele tatt skjønte hva jeg mente???

[Gjest Janna]

Ja, jeg skjønner nøyaktig hva du mente SiBa... Min kjære samboer er nemlig akkurat sånn som du beskriver er baksiden med tankegangen. Han har jern-psyke og jern-helse deluxe!!

Men jeg tror han skjønner litt mer nå, etter å ha opplevd meg som både helt frisk, og med depresjon.

Supert at så mange skjønte hva jeg mente, og at noen til og med begynte å tenke litt på saken

Klem fra Vinga :D

[Kid-a]

Jeg klarte det jeg ville tidligere, men det er ikke sånn lengre. Jeg merker det bedre og bedre... at jeg ikke har den kontrollen jeg engang hadde.

Det er kanskje verre å miste noe man har hatt, enn å aldri ha hatt det?? Egoistisk å tenke sånn, men jeg gjør det altså. Jeg skulle ønske jeg alltid hadde vært slik jeg er nå, da hadde jeg jo ikke visst bedre... Skjønner dere?

[Gjest Hege]

Hva kan jeg si, Vinga? Ut over at dette er glimrende! Flott å lese