Vil ha barn NAA!

[Gjest Gjest]

Det finnes ingen argumenter FOR å få barn i det hele tatt..

[Gjest Thomasine -ikke innlogget-]

Det finnes ingen argumenter FOR å få barn i det hele tatt..

←

[smilepia]

Hei Popelka

Tror jeg vet hvordan du har det, for jeg er i nesten samme situasjon. Min mann og jeg er enige om at vi bør få føste barn før jeg er 30 (om 1 år), så vi skal prøve nå. Men vi ble enige om å vennte med prøving til bryllupsreisen (september), slik at jeg skulle få nyte bryllupsreisen uten f.eks morgenkvalme, tretthet eller andre små bivirkninger som kan følge en graviditet (vi vet jo ikke om jeg vil få noen, men ville liksom ikke ta sjansen).

Men etter at vi har bestemmt oss, og det hele nermer seg, så merker jeg at jeg er mer utolmodig til å starte enn jeg hadde trodd jeg komm til å bli. Har surfet mye rundt i ymse gravide og prøvere forumer og nettsteder for å lese meg til informasjon, og plutselig har jeg ikke så lysst å vennte en måned ekstra med prøvingen likevel. Nå er jo det å vennte en mnd bagateller mot dine 1,5 år, men grunnprinsippet er jo det samme da...

Argumenter for å starte tidligere derimot, har jeg ikke så mange av. Annet enn at statistikk sier at ikke alle lykkes på første forsøk. Det er helt vanlig å måtte prøve en stund før det klaffer. Da er det jo fint å komme i gang, slik at det kanskje klaffer nermere det tidspunktet dere ønsker (er jo en sjanse å ta da, det kan klaffe tidligere også)

Det at kvinnekroppen takler graviditeten best når vi er unge, er jo også et argument du kan bruke.

Ang jobb, og ønsket om å ikke gå tilbake på jobb etter barn, så må jeg inrømme at jeg har ikke hørt om mange som ikke ville tilbake på jobb etter permisjonen, men der kan det jo så klart være anderledes i GB.

Men hva med å argumentere at dersom dere får barn nå, blir det enklere for deg å få jobb i Norge når dere flytter hit om noen år?

For min egen del er motargumeter for min egen velvære på turen det jeg må mest argumentere på. Der tenkte jeg å si at jeg har lest mange tips om hvordan jeg kan holde en evt kvalme i sjakk. Og at jeg kan drikke frozen drinks uten alkohol (det siste er jo helt sannt, frozen drinks er like gode uten alkohol som med!)

I tillegg ønsker vi et vår-barn, og da bør vi prøve allerde denne perioden, så kommer babyen i mai, dersom vi har full klaff på første fosøk.

[Gjest Gjest]

Jeg er så glad for at vi ventet til vi begge var klare!

Han blir 30 nå og jeg er 32!

Han har et barn fra før som ikke akkurat var planlagt for å si det sånn.Det har vært vanskelig for ham å ikke kunne ha stillt opp for sin førstefødte hver dag.Han har henne annenhver helg fordi han ikke kunne tenkt seg å tilbringe livet med moren til barnet (de er svært forskjellige).

Derfor var det svært viktig for ham å finne en voksen kvinne han kunne tenke seg å tilbringe livet med før han planla et nytt barn!

Heldigvis ble det meg.Vi var sammen i fire år før vi giftet oss og datteren vår kom nøyaktig 9 mnd. etter bryllupet.

For oss var dette svært gjennomtenkt og like ønsket fra begge.

Det å bli foreldre er en påkjenning og en berikelse i et forhold.

Det er svært viktig at begge er enige om å få barn.

[Martha Stewart]

Jeg skjønner deg veldig godt, Popelka!

Har ønsket meg barn siden jeg var like gammel som du er nå. Kan gi deg gode argumenter for å ikke utsette prøvingen:

1: Karrieremessig er det helt topp å få et par barn for deg de neste årene, tror jeg. Da er du ferdig med småbarnstiden tidlig i 30-årene og kan satse igjen jobbmessig. De aller fleste norske kvinner går jo tilbake i arbeidslivet etter å ha fått barn, det bestemmer dere jo selv. Man kan jo gjøre det enklere ved f.eks å ha au pair.

2: Ting kan ta tid! Hvis dere skulle være så uheldig at det ikke klaffer, så må du regne med at dere må prøve i ca ett år før dere får utredning - gjelder nok i Skottland også. Selve utredningen tar tid og så er det evt behandling. Tiden går fort hvis man først støter på problemer! Vi begynte å prøve like etter at jeg fyllte 31. Klaffet på første forsøk! Men det gikk galt. Etter masse kluss vil jeg nå være nesten 35 når første barnet er født... Dette virker kanskje pessimistisk, men er også veldig realistisk og realiteten for mange par, dessverre. Hvis man vet at barn er viktig, så må man ta alle eventualiteter med i beregningen.

[Gjest Popelka ikke logget inn]

Har nok gitt opp...faar vente til jeg blir 28, det er jo ikke saa lenge til egentlig...haaper bare vi slipper aarevis med proving...

[Gjest Gjest_Frua_*]

Hmmm!

Litt kinkig dette her. Han er nok ikke den første mannen til å utsette problemstillingen......og det er jo greit for dem, for menn har jo biologisk sett ikke samme hast som oss. Jeg synes som de andre her som sier du bør ta en prat om norske forhold vs britiske (hvis det var der han var fra), fordi han åpenbart har misforstått hvordan ting funker her. Det kan jo uansett være greit å rydde opp i.

Det må være lov for deg å uttrykke at du ikke er helt komfortabel med beslutningen som er tatt.

Når det gjelder dette med "press", så kan det gå flere veier, men det vet man ikke på forhånd. Min venninne hadde det akkurat som deg, til slutt sa hun til mannen sin at "jeg vil ha barn nå. Jeg ser ingen grunn til å vente mer med det. Det kommer aldri til å passe bedre. Nå slutter jeg med prevensjon, så hvis du vil unngå at jeg blir gravid så må du ta ansvar for prevensjonen". Det gjorde han ikke, de ble gravide med en gang, og han har vært den mest entuisiastiske hele veien.....:-). På den andre siden så tror jeg at det er skummelt hvis "press" fører til såre følelser og en fraværende/msiførnøyd mann under svangerskapet etc...

Lykke til!

\Frua