6-åring/ pre-teen?

[AnonymBruker]

Her og!🙈 Til tider veldig interresante måltider og legginger😂

Anonymkode: 0067c...58e

[AnonymBruker]

Ts her.

6-åringen min har en fin barndom med et søsken, foreldre som bor sammen og har klare regler og grensesetting. Jeg vil si at jeg er den minst strenge av oss, og føler det er meg barnet kommer til når han skal vise følelser. Vil ikke si at barnet har en destruktiv atferd, overhode ikke. Barnet trives på skolen, har venner og får masse skryt av læreren. 
 

Jeg lagde tråden for å spørre om deres 6-åringer også oppfører seg litt «tenår’ete» hjemme, bare sånn i en litt sjarmerende og veslevoksen måte. Er jo til tider litt slitsomt og frustrerende også da, mange følelser i en liten kropp. 

Anonymkode: feffe...2bc

[Kenelz]

6 minutter siden, Raven.Writingdesk said:

Jeg føler meg virkelig ikke personlig truffet, om det er hva du tror. Jeg er godt gift med barnas biologiske far. Ditt innlegg retter kritikk mot en biologisk mor, og du tilskriver barnets utagering biomors manglende rammer. Du får tilsvar fra flere som påpeker at på generelt grunnlag så kan «utagering» (trass) være en tillitserklæring. En 6 åring er også nylig startet på skolen, så det skjer mye i 6 åringen sitt liv. Jeg kommer selv fra en streng og konservativ oppdragelse og har nok videreført dette mot mine barn. Jeg er nok langt strengere enn mange andre foreldre som mine barn leker med (det er en «kjensgjerning») til gjengjeld investerer jeg mye mer tid med barna og deres venner også (dermed en årsak til at jeg oppfattes som strengere: jeg er mer sammen med dem, har hyppigere store barneflokker i hjemmet, rigger opp til turer, overnatting m.m) det krever også tydeligere grensesetting, enn blant de foreldrene som ALDRI tar denne type ansvar eller initiativ. Det var mer «problematisk» før blant barnas venner når jeg satte grenser (uvant) men er helt akseptert nå, og dermed er det også uproblematisk for meg og mannen å ta med oss en gjeng på fire, fem stk på utflukt, de vet akkurat hva reglene er, og dem respekterer de! Idag er de jo veldig glade i oss «strenge» foreldre!  
Men: som TS så har jeg hatt ett barn som gikk trassalder veldig tidlig. Dette barnet kunne ikke utelukkende «grensesettes» på plass. Det måtte imøtekommes, lyttes til, få ekstra omsorg og rommes. Det værste vi kunne gjøre var å avspise 6 åringen sin frustrasjon, bekymring, stress (les: «trass) med å bare grensesette. Barnets følelser måtte også valideres og imøtekommes. Det var eneste løsning for at barnet roet seg og dette gikk mer og mer over med tiden. 
Det er med andre ord normalt, og skyldes ikke nødvendigvis «feil» oppdragelse. - Til slutt: Siste kommentar mener jeg alvorlig. Det er også et «syndrom» her på KG: steforeldre som mener bioforeldre ikke er skikket til å ta vare på et barn, men ingenting gjør de aktivt med saken for å bedre barnets levevilkår. Da kan man jo såklart spørre seg hvor dypt det egentlig stikker..? 

Når du skal kommentere så himla mye så regner jeg med at du tar det personlig. Om ikke så ok. 

Om du fortsatt ikke skjønner at jeg ikke mente at alle som har «hysteriske» barn er dårlig foreldre så vet ikke jeg. Skrev ut i fra vår situasjon og en mulig forklaring på det. 

Bryr meg fint lite om «KG-syndromet» ikke kom her med den kommentaren til meg. Du aner ikke hvor mye jeg gjør for barnet som også har kalt meg for mor siden 2 års alderen. 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ts her.

6-åringen min har en fin barndom med et søsken, foreldre som bor sammen og har klare regler og grensesetting. Jeg vil si at jeg er den minst strenge av oss, og føler det er meg barnet kommer til når han skal vise følelser. Vil ikke si at barnet har en destruktiv atferd, overhode ikke. Barnet trives på skolen, har venner og får masse skryt av læreren. 
 

Jeg lagde tråden for å spørre om deres 6-åringer også oppfører seg litt «tenår’ete» hjemme, bare sånn i en litt sjarmerende og veslevoksen måte. Er jo til tider litt slitsomt og frustrerende også da, mange følelser i en liten kropp. 

Anonymkode: feffe...2bc

Her roet det seg i 8-års alderen og nå som 12-åring er det på’n igjen. Har vært slik med alle våre. Helt normalt😊 

Oppfører seg så fint på skolen, på trening, hos besteforeldre og hos venner. Hjemme kan de være noen skikkelige troll🙈😅 Akkurat slik det skal være

Anonymkode: b7aed...ed6

[AnonymBruker]

1 time siden, Kenelz skrev:

 

Det tror jeg i grunn ikke da barnet har en vane med å grine når hun skal til mor. Barnet får ikke «lov» å besøke venner da mor ikke trives å sosialisere med andre foreldre. Er det selskap hos andre barn der foreldre skal være med så blir ikke mor med.

50/50 fordeling. 

Tråden sklir helt ut om du skal bruke den til å snakke ned biologisk mor. Det er ikke snakk om hva 6-åringen til ts får lov til eller ikke her.

Ts: små barn har ofte sterke meninger, og sterke virkemidler for å prøve å få viljen sin. De forhandler, om enn ikke på særlig suksessfulle måter. Det er deres måte å bli selvstendige på. Det du kan gjøre er å forholde deg rolig i situasjonene, så de ikke eskalerer ytterligere (det kan være vanskelig, og kreve mye av deg). Også snakke skikkelig med barnet ditt om andre strategier når barnet er rolig, og eventuelt hvordan dere skal kunne komme frem til kompromiss innimellom ved noen uenigheter.

Anonymkode: 8b8fc...adc

[Raven.Writingdesk]

Akkurat nå, Kenelz skrev:

Når du skal kommentere så himla mye så regner jeg med at du tar det personlig. Om ikke så ok. 

 

Du er klar over at du er på et diskusjonsforum?

At min kommentar i dine øyne er «himla mye» handler jo kanskje om kommunikasjonsevner, hvor verbal man evner å være (..... og ikke..) 

1 minutt siden, Kenelz skrev:

Om du fortsatt ikke skjønner at jeg ikke mente at alle som har «hysteriske» barn er dårlig foreldre så vet ikke jeg. Skrev ut i fra vår situasjon og en mulig forklaring på det. 

Hvem har skrevet om «hysteriske barn»..? Trodde tråden handlet om normal «trass» jeg.....  
 

3 minutter siden, Kenelz skrev:

Bryr meg fint lite om «KG-syndromet» ikke kom her med den kommentaren til meg. 

Ok.

3 minutter siden, Kenelz skrev:

Du aner ikke hvor mye jeg gjør for barnet som også har kalt meg for mor siden 2 års alderen. 

Hadde ikke dette barnet ei biologisk mor det er sammen med 50 % av tida..? Uansett: Avsporing. Tråden handler jo ikke om deg.. 

[Gjest WhisperingWind]

Kort versjon. 

Ja, helt normalt.

 

 

 

Tror vel egentlig at de fleste går igjennom den fasen flere ganger. 

Vår gjør det med jevne mellomrom. Som om han går igjennom utviklingssprang. Hver gang skjer det også noe nytt med han etterpå. Som om hjernen blir overbelastet med ny forståelse, inntrykk og følelser og dermed utagerer.

Etterpå er han plutselig mye smartere, roligere og lettere å kommunisere med👀

Han er 5,5 år. 

[Kenelz]

16 minutter siden, Raven.Writingdesk said:

Du er klar over at du er på et diskusjonsforum?

At min kommentar i dine øyne er «himla mye» handler jo kanskje om kommunikasjonsevner, hvor verbal man evner å være (..... og ikke..) 

Hvem har skrevet om «hysteriske barn»..? Trodde tråden handlet om normal «trass» jeg.....  
 

Ok.

Hadde ikke dette barnet ei biologisk mor det er sammen med 50 % av tida..? Uansett: Avsporing. Tråden handler jo ikke om deg.. 

Igjen: Virker som du tar det personlig. Jeg synes du kommenterer ganske mye og lager en kjempe stor sak ut av ingenting. At du skal forsvare denne biologiske moren uten at du kjenner til situasjonen. 

Jeg skrev hysteriske i hermetegn. Tolk det som du vil. 

Skjønner ikke? Får ikke barnet lov å kalle meg for mor selvom det er nå 50/50 fordeling? Til informasjon hadde far/vi mindre samvær frem til 3-års alderen. Mor og far gikk fra hverandre før barnet ble født.  Jeg har vært involvert i barnets liv siden 2 års alderen. 

Skal holde meg for god til å kommentere noe mer om dette. Synes det bare blir for dumt at jeg skal forsvare meg som stemor. 

Edit: Sånn andre får det med seg: Min første kommentar var ut i fra min situasjon. Mener ikke at man er en dårlig foreldre om barnet er «hysterisk». Takk for meg. 

Endret 15. november 2020 av Kenelz

[Raven.Writingdesk]

Akkurat nå, Kenelz skrev:

Igjen: Virker som du tar det personlig.

neida, jeg liker bare å kverulere  

1 minutt siden, Kenelz skrev:

Jeg synes du kommenterer ganske mye og lager en kjempe stor sak ut av ingenting. At du skal forsvare denne biologiske moren uten at du kjenner til situasjonen. 

Jeg forsøkte å normalisere det TS beskriver, i kontrast til ditt innlegg, som ser ut til å ilegge en del skyld og ansvar i ulike retninger. Noe som overhodet ikke var relevant for TS sin situasjon.

2 minutter siden, Kenelz skrev:

 

Jeg skrev hysteriske i hermetegn. Tolk det som du vil. 

Tolker ikke noe som helst, bare påpeker at tråden handler om trass, ikke hysteri. Det er faktisk to ulike ting.....

[Hengebuksvinet]

59 minutter siden, Kenelz skrev:

Når du skal kommentere så himla mye så regner jeg med at du tar det personlig. Om ikke så ok. 

Om du fortsatt ikke skjønner at jeg ikke mente at alle som har «hysteriske» barn er dårlig foreldre så vet ikke jeg. Skrev ut i fra vår situasjon og en mulig forklaring på det. 

Bryr meg fint lite om «KG-syndromet» ikke kom her med den kommentaren til meg. Du aner ikke hvor mye jeg gjør for barnet som også har kalt meg for mor siden 2 års alderen. 

Dette er bare trist. Jeg har også stilt opp for stesønnen min sidan han var 2. Men jeg har aldri hatt behov for å tråkke mor på tærne, og har latt mannen og mor ta seg av de store avgjørelsene.

Så ufattelig trist at dere ikke klarer å samarbeide godt med mor. Husk at barnet trenger både mor og far, og at man alltid kommer best ut av det med å støtte hverandre. 

[AnonymBruker]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er mamma til en fantastisk fin og god 6-åring, men opplever ofte at det både krangles, smelles med dører og diskuteres om alt. Føler av og til vi har en tenåring i hus 😅 syns å ha hørt at det er en kjent fase. Er det flere som kjenner seg igjen? 

Anonymkode: feffe...2bc

Jepp! Akkurat det samme her, trodde liksom jeg hadde minst 6 år til før tenåringen i han kom for en dag, men nei 🤣 og så er det mest jeg (mamma) som får det. Jeg blir kalt både gamla og ditt og datt, ulike banneord han har lært på skolen prøver han seg av og til med, og ja.. hei hvor det går.

Anonymkode: 0c729...aa2

[AnonymBruker]

Vi opplever det samme med vår 6-åring. En dramatisk berg-og-dalbane av følelser som vi ikke kjenner igjen fra før.

Læreren sa på foreldremøte at denne perioden kalles «den lille pubertet» og at det var helt normalt med en del humørsvingninger. Det er visstnok en del hormoner involvert, som er med på å sette i sving tannfelling osv... 

Jeg håper det går over før han gjør alvor i de høylytte planene hans om å flytte for seg selv vekk fra «denne dumme familien!» 😅

Anonymkode: 8d9d6...65f

[AnonymBruker]

Haha det er jo herlig da😂 Hvis jeg ikke hører hva han sier og må si «Hæ?» en eller to ganger får jeg høre surt at «må du ha høreapparat, eller?» 😂 
 

TS

Anonymkode: feffe...2bc