6-åring/ pre-teen?

[AnonymBruker]

Jeg er mamma til en fantastisk fin og god 6-åring, men opplever ofte at det både krangles, smelles med dører og diskuteres om alt. Føler av og til vi har en tenåring i hus 😅 syns å ha hørt at det er en kjent fase. Er det flere som kjenner seg igjen? 

Anonymkode: feffe...2bc

[Kenelz]

Både ja og nei - hos mor er 6 åringen skikkelig «tenåring». Hun brøler, er skikkelig hysterisk, osv. 

Hos far så har vi aldri vært vitne til en sånn type oppførsel. 

Tror det kanskje har noe med å sette konsekvenser og få barnet til å forstå at voksne er der for å skape trygghet og kjærlighet, og ikke for å «leke» bestevenn. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Kenelz skrev:

Både ja og nei - hos mor er 6 åringen skikkelig «tenåring». Hun brøler, er skikkelig hysterisk, osv. 

Hos far så har vi aldri vært vitne til en sånn type oppførsel. 

Tror det kanskje har noe med å sette konsekvenser og få barnet til å forstå at voksne er der for å skape trygghet og kjærlighet, og ikke for å «leke» bestevenn. 

Eller så er hun bare tryggere på mor. Er som regel de nærmeste som får gjennomgå. 

Anonymkode: f34ca...90c

[Raven.Writingdesk]

3 minutter siden, Kenelz skrev:

Både ja og nei - hos mor er 6 åringen skikkelig «tenåring». Hun brøler, er skikkelig hysterisk, osv. 

Hos far så har vi aldri vært vitne til en sånn type oppførsel. 

Tror det kanskje har noe med å sette konsekvenser og få barnet til å forstå at voksne er der for å skape trygghet og kjærlighet, og ikke for å «leke» bestevenn. 

- Eller at barnet utagerer der det føler seg tryggest  

[Kenelz]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Eller så er hun bare tryggere på mor. Er som regel de nærmeste som får gjennomgå. 

Anonymkode: f34ca...90c

 

Just now, Raven.Writingdesk said:

- Eller at barnet utagerer der det føler seg tryggest  

Det tror jeg i grunn ikke da barnet har en vane med å grine når hun skal til mor. Barnet får ikke «lov» å besøke venner da mor ikke trives å sosialisere med andre foreldre. Er det selskap hos andre barn der foreldre skal være med så blir ikke mor med.

50/50 fordeling. 

[Raven.Writingdesk]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Eller så er hun bare tryggere på mor. Er som regel de nærmeste som får gjennomgå. 

Anonymkode: f34ca...90c

Akkurat!

Det er langt bedre å ha barn som «utagerer» i trygge omgivelser hjemme, enn de som føler de må oppføre seg eksemplarisk for å fortjene omsorg og kjærlighet på hjemmebane, også tar de ut all frustrasjonen på skolen, mot nabobarn, tilfeldig fremmede osv. Det er selvfølgelig belastende for den foreldren som da må forholde seg til alle de vonde og vanskelige følelsene, men i det lange løp vil jo barnet vite hvem som virkelig stilte opp og var der.. 
 

[Raven.Writingdesk]

1 minutt siden, Kenelz skrev:

 

Det tror jeg i grunn ikke da barnet har en vane med å grine når hun skal til mor. Barnet får ikke «lov» å besøke venner da mor ikke trives å sosialisere med andre foreldre. Er det selskap hos andre barn der foreldre skal være med så blir ikke mor med.

50/50 fordeling. 

Vanlig at barn kan gråte når de reiser fra den ene foreldren. Kan godt være barnet også gråter når det må forlate mor til fordel for far. Så det er overhodet ikke noe indikator på at en foreldre er dårlig og den andre er bra, men heller at barnet sliter med å være kasteball. Litt klisje også at en steforeldre velger å fortolke dette som et form for «negativt kvalitetsstempel» på mor.
 

Jeg hater forøvrig også selv å måtte «mingle» med andre barns foreldre, er virkelig noe av det værste jeg gjør. Og hva så? Er da vel ikke min evne til å drikke kaffe med en fremmed og snakke om vær og vind som avgjør hvor god foreldre man er.

Har du overhodet egne barn? 

[Raven.Writingdesk]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er mamma til en fantastisk fin og god 6-åring, men opplever ofte at det både krangles, smelles med dører og diskuteres om alt. Føler av og til vi har en tenåring i hus 😅 syns å ha hørt at det er en kjent fase. Er det flere som kjenner seg igjen? 

Anonymkode: feffe...2bc

- Ja. Kjenner meg igjen.  

[AnonymBruker]

Kjenner meg også igjen 👍🏻😅 

Anonymkode: b7aed...ed6

[Kenelz]

Just now, Raven.Writingdesk said:

Vanlig at barn kan gråte når de reiser fra den ene foreldren. Kan godt være barnet også gråter når det må forlate mor til fordel for far. Så det er overhodet ikke noe indikator på at en foreldre er dårlig og den andre er bra, men heller at barnet sliter med å være kasteball. Litt klisje også at en steforeldre velger å fortolke dette som et form for «negativt kvalitetsstempel» på mor.
 

Jeg hater forøvrig også selv å måtte «mingle» med andre barns foreldre, er virkelig noe av det værste jeg gjør. Og hva så? Er da vel ikke min evne til å drikke kaffe med en fremmed og snakke om vær og vind som avgjør hvor god foreldre man er.

Har du overhodet egne barn? 

Virker som du har noe personlig mot steforeldre og skal forsvare hvilken som helst biologisk barnemor. Der igjen er det Kvinneguiden: Rene heksejakten på stemødre.

Men ja, jeg har «egne» barn - også med barnefar til den 6 åringen. 

Om du mener det er greit at et barn griner, forteller at hen aldri får lov å leke med venner, maser om å snakke med den andre forelderen på tlf (her er det far barnet maser om å snakke med) og ikke vil bort til den andre forelderen så stiller jeg et spørsmålstegn.

For å utdype det enda mer har far snakket med mor, barnet har ikke uttrykt sorg for å reise tilbake til far. Mor har irritert seg over at barnet teller ned dagene. 

Bare til sånn opplysning vokste jeg opp med en «streng» latinsk mor. Ikke har jeg skreket/slengt dører/vært hysterisk. Har jeg vært sint? Ja. Frustrert? Ja. Men så fikk vi snakket ut om det uten problem. Og nei, jeg har ikke mobbet noen. 

[AnonymBruker]

Vi er gift og bor sammen. 6 åringen her opplever vi akkurat slik som deg ts. Det er som et helt annet menneske. Kan virkelig være vanskelige tider. Men det snur fort også, blid som en sol også er det torden og lyn igjen. 6års krisen er det vel noen skriver om?

Anonymkode: 22018...af2

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Kenelz skrev:

Virker som du har noe personlig mot steforeldre og skal forsvare hvilken som helst biologisk barnemor. Der igjen er det Kvinneguiden: Rene heksejakten på stemødre.

Men ja, jeg har «egne» barn - også med barnefar til den 6 åringen. 

Om du mener det er greit at et barn griner, forteller at hen aldri får lov å leke med venner, maser om å snakke med den andre forelderen på tlf (her er det far barnet maser om å snakke med) og ikke vil bort til den andre forelderen så stiller jeg et spørsmålstegn.

For å utdype det enda mer har far snakket med mor, barnet har ikke uttrykt sorg for å reise tilbake til far. Mor har irritert seg over at barnet teller ned dagene. 

Bare til sånn opplysning vokste jeg opp med en «streng» latinsk mor. Ikke har jeg skreket/slengt dører/vært hysterisk. Har jeg vært sint? Ja. Frustrert? Ja. Men så fikk vi snakket ut om det uten problem. Og nei, jeg har ikke mobbet noen. 

Du avsporer tråden. Dine utfordringer med mor er ikke trådens tema 

Anonymkode: b7aed...ed6

[Kenelz]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Du avsporer tråden. Dine utfordringer med mor er ikke trådens tema 

Anonymkode: b7aed...ed6

Men så får enkelte la vær å spekulere om 6 åringen her i huset er muligens utrygg fordi hun ikke er hysterisk hjemme hos oss. ☺️

[Raven.Writingdesk]

1 minutt siden, Kenelz skrev:

Virker som du har noe personlig mot steforeldre og skal forsvare hvilken som helst biologisk barnemor. Der igjen er det Kvinneguiden: Rene heksejakten på stemødre.

 

Mange stemødre her som har heksejakt mot både stebarn og biologiske mødre. 
 

2 minutter siden, Kenelz skrev:

Men ja, jeg har «egne» barn - også med barnefar til den 6 åringen. 

Om du mener det er greit at et barn griner, forteller at hen aldri får lov å leke med venner, maser om å snakke med den andre forelderen på tlf (her er det far barnet maser om å snakke med) og ikke vil bort til den andre forelderen så stiller jeg et spørsmålstegn.

For å utdype det enda mer har far snakket med mor, barnet har ikke uttrykt sorg for å reise tilbake til far. Mor har irritert seg over at barnet teller ned dagene. 

Handler denne tråden om deg og din situasjon ? Nei. Jeg snakket på generelt grunnlag at barn som utagerer trenger ikke skyldes manglende rammer, det kan skyldes trygghet. Som motvekt til din kommentar om at utagerende 6 åring = potensielt dårlige rammer/foreldre.

4 minutter siden, Kenelz skrev:

Bare til sånn opplysning vokste jeg opp med en «streng» latinsk mor. Ikke har jeg skreket/slengt dører/vært hysterisk. Har jeg vært sint? Ja. Frustrert? Ja. Men så fikk vi snakket ut om det uten problem. Og nei, jeg har ikke mobbet noen. 

Så fint for deg, men denne tråden handler altså ikke om deg. Barn er forskjellige, og selv om du har dine erfaringer så trenger de ikke ha overføringsverdi i ethvert tilfelle. Tråden sier ingenting om barnet er skilsmissebarn eller om mor er streng/mindre streng. At en 6 åring er i «trassalder» trenger ikke å ha noe med hverken skilsmisse eller mangel på rammer å gjøre (tingene du nevner her) Det kan også være helt naturlig, og noe som forekommer for mange 6 åringer. Jeg har to barn med samme oppdragelse. En var slik TS beskriver, den andre ikke. Man trenger mye mer info enn det TS har gitt her i tråden for å si noe om dette er «destruktiv» utagering, eller rett og slett ganske gjennomsnittlig og «normal» utagering/trass. Poenget mitt var at det å plassere «skyld» hos en forelde ut ifra så lite informasjon er ganske meningsløst. 
Ellers så er det trist at stebarnet ditt lider så alvorlig som du beskriver det. Antar jo da du kjemper aktivt for å bedre stebarnets barndom om det er så ille som du beskriver, fremfor å bare bitche over biomor. 

[Kenelz]

Just now, Raven.Writingdesk said:

Mange stemødre her som har heksejakt mot både stebarn og biologiske mødre. 
 

Handler denne tråden om deg og din situasjon ? Nei. Jeg snakket på generelt grunnlag at barn som utagerer trenger ikke skyldes manglende rammer, det kan skyldes trygghet. Som motvekt til din kommentar om at utagerende 6 åring = potensielt dårlige rammer/foreldre.

Så fint for deg, men denne tråden handler altså ikke om deg. Barn er forskjellige, og selv om du har dine erfaringer så trenger de ikke ha overføringsverdi i ethvert tilfelle. Tråden sier ingenting om barnet er skilsmissebarn eller om mor er streng/mindre streng. At en 6 åring er i «trassalder» trenger ikke å ha noe med hverken skilsmisse eller mangel på rammer å gjøre (tingene du nevner her) Det kan også være helt naturlig, og noe som forekommer for mange 6 åringer. Jeg har to barn med samme oppdragelse. En var slik TS beskriver, den andre ikke. Man trenger mye mer info enn det TS har gitt her i tråden for å si noe om dette er «destruktiv» utagering, eller rett og slett ganske gjennomsnittlig og «normal» utagering/trass. Poenget mitt var at det å plassere «skyld» hos en forelde ut ifra så lite informasjon er ganske meningsløst. 
Ellers så er det trist at stebarnet ditt lider så alvorlig som du beskriver det. Antar jo da du kjemper aktivt for å bedre stebarnets barndom om det er så ille som du beskriver, fremfor å bare bitche over biomor. 

Om du tolker min første kommentar som at man er en dårlig foreldre så beklager jeg veldig. Forklarte bare kort at 6-åringen i huset oppførte seg fint, men ikke hos mor - kom med en muligens forklaring på hvorfor. 

Om du tok det så personlig vil jeg bare beklage igjen. 

Den siste setningen i kommentaren din skal du holde for deg selv. 

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Kenelz skrev:

Om du tolker min første kommentar som at man er en dårlig foreldre så beklager jeg veldig. Forklarte bare kort at 6-åringen i huset oppførte seg fint, men ikke hos mor - kom med en muligens forklaring på hvorfor. 

Om du tok det så personlig vil jeg bare beklage igjen. 

Den siste setningen i kommentaren din skal du holde for deg selv. 

De fleste barn oppfører seg fint på besøk og utenfor hjemmet. Det er hjemme de tar det ut. Det tror jeg 90% av foreldre kan skrive under på 😅

Anonymkode: b7aed...ed6

[AnonymBruker]

7 minutter siden, Kenelz skrev:

Om du tolker min første kommentar som at man er en dårlig foreldre så beklager jeg veldig. Forklarte bare kort at 6-åringen i huset oppførte seg fint, men ikke hos mor - kom med en muligens forklaring på hvorfor. 

Om du tok det så personlig vil jeg bare beklage igjen. 

Den siste setningen i kommentaren din skal du holde for deg selv. 

Er jo du som gjør denne tråden personlig.

Anonymkode: a8ca9...1dd

[Kenelz]

Just now, AnonymBruker said:

De fleste barn oppfører seg fint på besøk og utenfor hjemmet. Det er hjemme de tar det ut. Det tror jeg 90% av foreldre kan skrive under på 😅

Anonymkode: b7aed...ed6

Kan godt hende i fleste situasjoner, men ikke i våres situasjon. Der er vi veldig sikre på hverandre.

Barnet har så klart uttrykt ulike følelser hjemme hos oss, men ikke har hun smelt igjen dører og alt det andre. Brølt til oss har hun heller ikke gjort.

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Er jo du som gjør denne tråden personlig.

Anonymkode: a8ca9...1dd

Det ble personlig for meg da det kom med mulige påstander at vår 6 åring ikke er komfortabel hos oss og at det blir stilt spørsmål om jeg i det hele tatt har EGNE barn. 

[Raven.Writingdesk]

16 minutter siden, Kenelz skrev:

Om du tolker min første kommentar som at man er en dårlig foreldre så beklager jeg veldig. Forklarte bare kort at 6-åringen i huset oppførte seg fint, men ikke hos mor - kom med en muligens forklaring på hvorfor. 

Om du tok det så personlig vil jeg bare beklage igjen. 

Den siste setningen i kommentaren din skal du holde for deg selv. 

Jeg føler meg virkelig ikke personlig truffet, om det er hva du tror. Jeg er godt gift med barnas biologiske far.

Ditt innlegg retter kritikk mot en biologisk mor, og du tilskriver barnets utagering biomors manglende rammer. Du får tilsvar fra flere som påpeker at på generelt grunnlag så kan «utagering» (trass) være en tillitserklæring. En 6 åring er også nylig startet på skolen, så det skjer mye i 6 åringen sitt liv.

Jeg kommer selv fra en streng og konservativ oppdragelse og har nok videreført dette mot mine barn. Jeg er nok langt strengere enn mange andre foreldre som mine barn leker med (det er en «kjensgjerning») til gjengjeld investerer jeg mye mer tid med barna og deres venner også (dermed en årsak til at jeg oppfattes som strengere: jeg er mer sammen med dem, har hyppigere store barneflokker i hjemmet, rigger opp til turer, overnatting m.m) det krever også tydeligere grensesetting, enn blant de foreldrene som ALDRI tar denne type ansvar eller initiativ.

De strenge grensene var mer «problematisk» før blant barnas venner, spesielt når jeg satte grenser de var uvant med.  Men det er helt akseptert nå, og dermed er det også uproblematisk for meg og mannen å ta med oss en gjeng på fire, fem stk på utflukt, - de vet jo akkurat hva reglene er, og dem respekterer de! Idag er de jo veldig glade i oss «strenge» foreldre!  

Men: som TS så har jeg altså hatt ett barn som gikk i «trassalder» veldig tidlig! 
 

Dette barnet kunne ikke utelukkende «grensesettes» på plass.

Det måtte imøtekommes, lyttes til, få ekstra omsorg og rommes. Det værste vi kunne gjøre var å avspise 6 åringen sin frustrasjon, bekymring, stress (les: «trass) med å bare grensesette.
 

Barnets følelser måtte også valideres og imøtekommes. Det var eneste løsning for at barnet roet seg og dette gikk mer og mer over med tiden. 

Det er med andre ord normalt, og skyldes ikke nødvendigvis «feil» oppdragelse.

- Til slutt: Siste kommentar mener jeg alvorlig. Det er også et «syndrom» her på KG: steforeldre som mener bioforeldre ikke er skikket til å ta vare på et barn, men ingenting gjør de aktivt med saken for å bedre barnets levevilkår. Da kan man jo såklart spørre seg hvor dypt det egentlig stikker..? 

Endret 15. november 2020 av Raven.Writingdesk

[AnonymBruker]

Veldig normalt og et kjent fenomen innen fagområdet (barns utvikling). En artikkel jeg kjapt fant på nett: https://www.kk.no/mamma/6-aringen-og-den-toffe-fasen/63930135. 

Ellers har Hedvig Montgomery mye bra å si om temaet i podcasten Foreldrekoden. Finnes også faglitteratur. 

Anonymkode: aeeb8...a06