Hva skjer med hunden ved brudd?

[AnonymBruker]

Hei! Vi tenker å kjøpe hund. Vi er ikke gift. Han jobber 4-4uker offshore, men jeg har en vanlig 8 til 4 jobb. Så klart ser vi ikke for oss å skulle gå fra hverandre. Men tenker likevel at det er fint å ha en avtale. Hvordan ville dere løst dette ved et eventuelt brudd?

Anonymkode: 8d19a...6cd

[Kenelz]

Forskjellige ordninger:

- 50/50

- kjøperen får hunden

- den som har mest tid får hunden

- hunden sin favoritt person får han 

Endret 15. november 2020 av Kenelz

[Troyamin]

Den hunden står registrert på. Bare én av årsakene til at min mann og jeg har hver vår hund(er).

[AnonymBruker]

Enten bli enig på forhånd om hvem som er hovedeier, eller bestem når den tid kommer ut ifra hvem som har fått best forhold til hunden. Hvis mannen din er bortreist halvparten av tiden så er det soleklart etter min mening at han ikke kan ha hund om han blir alene. 

Anonymkode: 84882...835

[Ulrikke]

Her hadde nok begge hundene blitt med meg om vi gikk fra hverandre, rett og slett fordi det er jeg som gjør all jobben med dem.

[Kokeshi]

Hvis han jobber 4/4 så kan vel ikke ha han hund uansett.

Her står hunden på meg fordi jeg skaffet meg hund flere år før vi møttes, men ved et eventuelt brudd føler ikke jeg at det er automatikk i at hunden flytter med meg. Fordi hunden er nesegrus forelsket i mannen min, og det er gjensidig. Det kommer sikkert litt an på hvor gode venner man eventuelt er, og det ville jo vært opp til meg. Jeg ser ikke for meg at en 50/50 ordning ville fungert om hunden var ung, altså i lengden, men hunden vår er godt voksen, så det kan jo hende at vi hadde delt litt på det hvis stemningen tillot det.

Endret 15. november 2020 av Kokeshi

[Scones]

Begge er registrert på meg, og kommer nok til å bli mitt hovedansvar ved et eventuelt brudd. Dette avklarte vi allerede før kjøp. Hund er min interesse og hobby, og hundene er nøye utvalgt etter bruksområde og rase. Kjæresten min kommer alltid til å være der for dem uavhengig av vår sivile status, han er den eneste jeg stoler 100% på rundt hundene (hønemor). 

[Majott]

På 15.11.2020 den 20.17, Ulrikke skrev:

Her hadde nok begge hundene blitt med meg om vi gikk fra hverandre, rett og slett fordi det er jeg som gjør all jobben med dem.

Samme her! Jeg gjør stort sett det meste med dem. Men jeg er også registrert som eier av alle 3.

 

[AnonymBruker]

Vi ble ikke enige, så endte opp med å avlive. Beste valget for oss alle.

Anonymkode: ec7b9...148

[Million]

Jeg kjøpte en hund da jeg var gift. Med mine penger. Mannen betalte ikke en krone, hverken for innkjøpet av hunden, maten dens eller forsikringen på hunden. Så hunden var altså 100% min.

Ikke at han hadde lyst til å ta over den heller, da.

I ditt tilfelle, ts, kan dere (om dere ikke blir enige) evt dele på den 50/50 og ha den i fire ukers perioder hver, om det er så at begge to absolutt vil ha hunden og begge har betalt sin eierandel av den da den ble kjøpt og senere utgifter er delt på begge. Det høres rettferdig ut i mine ører i alle fall.

Ellers tror jeg neppe hunder er spesifisert i noen ekteskapslover. De går i så fall under eiendeler, og eiendeler man har kjøpt i fellesskap skal deles likt. Dermed må dere enten ha hunden 50/50, eller den ene betaler ut den andre.

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Vi ble ikke enige, så endte opp med å avlive. Beste valget for oss alle.

Anonymkode: ec7b9...148

Fy f...

Anonymkode: b4134...8b9

[AnonymBruker]

Om hunden er over 12 år skal den høres i saken.

Anonymkode: 250cb...d63

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Million skrev:

Jeg kjøpte en hund da jeg var gift. Med mine penger. Mannen betalte ikke en krone, hverken for innkjøpet av hunden, maten dens eller forsikringen på hunden. Så hunden var altså 100% min.

Ikke at han hadde lyst til å ta over den heller, da.

I ditt tilfelle, ts, kan dere (om dere ikke blir enige) evt dele på den 50/50 og ha den i fire ukers perioder hver, om det er så at begge to absolutt vil ha hunden og begge har betalt sin eierandel av den da den ble kjøpt og senere utgifter er delt på begge. Det høres rettferdig ut i mine ører i alle fall.

Ellers tror jeg neppe hunder er spesifisert i noen ekteskapslover. De går i så fall under eiendeler, og eiendeler man har kjøpt i fellesskap skal deles likt. Dermed må dere enten ha hunden 50/50, eller den ene betaler ut den andre.

Det står i HI at de ikke er gift, så det hadde ikke betydd noe om det sto i ekteskapsloven uansett.

Anonymkode: 0fdbd...851

[Rytz]

Min løsning på det er å aldri ha hund sammen med noen. Enten er den min, eller så er den hans. 

[Gjest Tamsi]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi ble ikke enige, så endte opp med å avlive. Beste valget for oss alle.

Anonymkode: ec7b9...148

At ingen ville ha den da? Eller er dere begge så lite rause at det er bedre at hunden er død enn at den andre fikk ha den?

[AnonymBruker]

TS, jeg anbefaler dere på det aller aller sterkeste til å adoptere en eldre hund! Min samboer skaffet seg hund med sin daværende kjæreste da de var 21 og 25 år. Så ble det brudd og hun som hadde vært pådriver for søt valp ville ikke lengre ha hund. Så da vi ble sammen visste jeg jo at han kom med en hund på kjøpet og det var for å være ærlig skikkelig kjipt. Ikke at jeg ville han skulle kvitte seg med den, men det var og er en kjip situasjon når jeg må gå rundt med hundehår over alt (er i tillegg en stor hund som røyter, hurra) og alt må tilpasses hundens rutiner. Om vi får barn sammen så blir det baby og hund samtidig og det hadde jeg  aldri aldri ønsket meg. Adopter en eldre hund! Så kan dere heller skaffe dere valp senere i livet når familiesituasjonen er mer stabil. Husk at du binder deg (og evt. andre med deg) de neste 10-15 årene om du skaffer deg valp.  

Anonymkode: b4134...8b9

[Million]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det står i HI at de ikke er gift, så det hadde ikke betydd noe om det sto i ekteskapsloven uansett.

Anonymkode: 0fdbd...851

Aha! Da er det bare å bli enige, da... hvem betalte hva, liksom. TS kan jo være litt i forkant, sørge for å betale hunden selv alene, så slipper de en diskusjon om det ved et eventuelt brudd. Eller, hvis han er den største pådriveren og mest ivrig etter å skaffe hunden, la han betale.

Endret 23. november 2020 av Million

[AnonymBruker]

På 15.11.2020 den 21.13, Kokeshi skrev:

Hvis han jobber 4/4 så kan vel ikke ha han hund uansett.

Her står hunden på meg fordi jeg skaffet meg hund flere år før vi møttes, men ved et eventuelt brudd føler ikke jeg at det er automatikk i at hunden flytter med meg. Fordi hunden er nesegrus forelsket i mannen min, og det er gjensidig. Det kommer sikkert litt an på hvor gode venner man eventuelt er, og det ville jo vært opp til meg. Jeg ser ikke for meg at en 50/50 ordning ville fungert om hunden var ung, altså i lengden, men hunden vår er godt voksen, så det kan jo hende at vi hadde delt litt på det hvis stemningen tillot det.

Haha, sånn er det her også😄 Ekte kjærlighet.

Anonymkode: 19889...a66

[Ulrikke]

Majott skrev (4 timer siden):

Samme her! Jeg gjør stort sett det meste med dem. Men jeg er også registrert som eier av alle 3.

 

Jeg står også som eier av begge altså, men dersom mannen hadde hatt interesse av det, og en eller begge hundene trivdes best med ham, så hadde jeg jo latt dem bli med ham...

[Kjetil E]

AnonymBruker skrev (På 15.11.2020 den 1.08):

Hei! Vi tenker å kjøpe hund. Vi er ikke gift. Han jobber 4-4uker offshore, men jeg har en vanlig 8 til 4 jobb. Så klart ser vi ikke for oss å skulle gå fra hverandre. Men tenker likevel at det er fint å ha en avtale. Hvordan ville dere løst dette ved et eventuelt brudd?

Anonymkode: 8d19a...6cd

Siden han jobber offshore så virker det logisk for meg at det er du som i et slikt tilfelle skal få hunden. Rett og slett av praktiske årsaker. For hva skal han gjøre med hunden de 4 ukene han er ute.