kPTSDen ødelegger så mye for mannen min :(

[AnonymBruker]

Jeg har kompleks PTSD grunnet traumer fra barndommen. Typ innesperret og seksuelt misbrukt, pluss noen andre ting. Derfor er jeg ekstremt engstelig når noen kommer til huset vårt. Jeg bør helst være mentalt forberedt, og hvis noen kommer uanmeldt, takler jeg det dårlig.

Når noen ringer på, eller besøker huset vårt, da, er det som en bryter slås på. Første reaksjon er ekstrem frykt, og at jeg må komme med bort. Dette resulterer enten i en total brekdown der jeg "mister hodet", og begynner å hyle, gråte, slå og bite meg selv. Slik vil jeg selvsagt ikke at noen skal se meg, så reaksjon nummer to er å komme seg vekk. Derfor rømmer jeg ofte fra huset vårt. Løper ut bakveien, og gjemmer meg ute.

Jeg vet at det mest sannsynlig er greie folk som ringer på, men i det noen faktisk kommer, klarer jeg ikke tenke rasjonelt, selv om jeg ellers er fornuftig.

Problemene mine fører til en del skuffelser for mannen min, da han gjerne vil at "alle" skal være velkomne, han liker å ha besøk, vil gjerne vise frem ting, liker å sitte og slå an en prat, osv. Og han vil gjerne at jeg skal være med. Jeg utfordrer meg i blant, og er med hvis jeg kjenner at jeg  kan klare det. Kanskje 1 av 3 ganger, så det kunne vært enda verre. - Men mannen min husker selvsagt best de gangene jeg ikke klarer å møte andre, så om jeg synes jeg har vært litt flink og fått til en utfordring, er ikke han fornøyd. Jeg føler at jeg er en byrde fordi jeg ikke klarer å være en "vanlig kone", og jeg føler meg som en eneste stor belastning. 

Jeg går i traumeterapi, men foreløpig synes jeg ikke det har hjulpet, men heller ført til stadig retraumatisering. - Men det må kanskje bli verre før det blir bedre. 

Er det fler her med samme utfordringer, eller som har hatt det før og klart å komme ut av det? Konstruktive råd tak i mot med takk.

Anonymkode: 96544...b69

[AnonymBruker]

Les om vagusnervestimulering 

Anonymkode: cd8c7...d56

[AnonymBruker]

Dette høres grusomt ut, ts. Jeg har også PTSD etter en helsikes oppvekst, og kan kjenne igjen noe av det du skriver om, men jeg er nok ikke like plaget som deg.

Fikk god hjelp av terapi, men det tok ganske lang tid.

Anonymkode: 69e09...1cf

[AnonymBruker]

Er det like vanskelig når besøket er ventet eller invitert? 

Husker du at du rømmer huset når det ringer på? 

Anonymkode: b03a9...33a

[AnonymBruker]

Jeg har også kompleks ptsd, og jeg forstår reaksjonene dine kjempegodt! Du er jo superflink til å eksponere deg:) Jeg har heldigvis en mann som har satt seg inn i diagnosen, vært med på samtaler hos psykiater osv. Mannen din er jo virkelig ikke snill. Som om det er din feil at du har slike fryktreaksjoner! Enten må behandleren din virkelig forklare ham hvordan dette funker, og hvor vondt det er at han kritiserer det. Hvis det ikke hjelper, så kom deg vekk. 

Anonymkode: 3a3d8...02b

[AnonymBruker]

Og nei, diagnosen din ødelegger ikke for mannen din, den ødelegger for deg. Og mannens reaksjon ødelegger for deg. I et forhold vil man hverandre godt. Man vil gjøre alt for at sin kjære skal være trygg. Å avtale besøk på forhånd er virkelig ikke et stort offer for mannen din.

Anonymkode: 3a3d8...02b

[AnonymBruker]

Ville det vært bedre å bo , og få besøk , i en leilighet ?

Anonymkode: 3fbd7...47c

[Rant]

Hvorfor tar han deg ikke på alvor? Han skaper en usikkerhet hos deg ved å ikke respektere dine grenser. Hvorfor må han absolutt ha uanmeldt besøk? Er det i det hele tatt vanlig?

Får panikk selv om noen ringer på. Åpner aldri, og prøver å forsikre meg selv om at det er en nabo som har glemt nøklene, og vedkommende blir sluppet inn av noen andre. Ingen får besøke meg om det ikke er avtalt. 

Det bør ikke være vanskelig for han og be gjester gi beskjed først. Føler med deg. ❤️ 

[AnonymBruker]

Wow, så støttende dere er. Positivt overrasket. Tusen takk

Anonymkode: 96544...b69

[AnonymBruker]

Jeg tenker litt både og - han må bli flinkere til å se dine seire, og du må akseptere at dine responser alltid vil krasje med noe du ikke får kontrollert 100%. 

Jeg går utfra at dere i terapien etterhvert skal øve på eksponering?

For eksempel dette med ringing på dør?

Jeg ville heller tenkt at du MÅ akseptere at veien er vond og lang - men at løsningen ikke er å droppe all eksponering. 

Du kan ha en avtale med mannen din om at han må respektere at du har den responsen ifbm PSTD, og at du blir mer aksepterende ovenfor å «flykte» 1 av 3 ganger. Det er jo super fremgang!

 

Anonymkode: 46225...f68

[AnonymBruker]

Forresten anbefaler jeg Anja Garbareks låt fra Balloon Mood - hun synger om mye av det samme slik jeg tolker det :) 

Om du har et avslappet forhold til å lese/lytte/snakke om det da. 

Anonymkode: 46225...f68

[AnonymBruker]

Har du prøvd emdr-terapi? Har også kompleks ptsd.

Anonymkode: 7aba1...48b

[AnonymBruker]

Jeg har også kompleks ptsd og min mann blir bare irritert og ber meg «ta meg sammen». Derfor har jeg bestemt meg for å droppe ham. Kanskje du burde vurdere å kvitte deg med din, også, han virker ikke å ha spesielt mye empati. 

Anonymkode: 51f8b...71d

[AnonymBruker]

Syns heller ikke det er et stort offer for mannen din å godta avtalt besøk, det er jo helt vanlig🤔 I tillegg har han valgt deg med den bagasjen du har med deg, syns han bør ta seg sammen og du må bare fortsette i terapi og jobbe med utfordringene. Du gjør ingenting galt!

Anonymkode: fdec7...28e

[Rant]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har også kompleks ptsd og min mann blir bare irritert og ber meg «ta meg sammen». Derfor har jeg bestemt meg for å droppe ham. Kanskje du burde vurdere å kvitte deg med din, også, han virker ikke å ha spesielt mye empati. 

Anonymkode: 51f8b...71d

Hva i all verden. Og han vet du har kompleks PTSD? Isåfall blir det godt for deg å bli kvitt ham. Huff. Noen folk altså. Får vondt av dere. 

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Rant skrev:

Hva i all verden. Og han vet du har kompleks PTSD? Isåfall blir det godt for deg å bli kvitt ham. Huff. Noen folk altså. Får vondt av dere. 

Ja, han vet både at jeg har det og hvorfor. Men når det «går ut over han» på en eller annen måte, setter han seg selv først og kaller meg egoist fordi jeg ikke «tar meg sammen».

Takk for forståelsen. 

Anonymkode: 51f8b...71d

[Rant]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, han vet både at jeg har det og hvorfor. Men når det «går ut over han» på en eller annen måte, setter han seg selv først og kaller meg egoist fordi jeg ikke «tar meg sammen».

Takk for forståelsen. 

Anonymkode: 51f8b...71d

Får vondt i hjerte av sånt. Jeg klarer ikke forstå meg på sånne mennesker. Det er tydelig mangel på empati. Du og TS fortjener menn som ser dere, og som elsker dere for hvem dere er. Hele deg. Alt. 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, han vet både at jeg har det og hvorfor. Men når det «går ut over han» på en eller annen måte, setter han seg selv først og kaller meg egoist fordi jeg ikke «tar meg sammen».

Takk for forståelsen. 

Anonymkode: 51f8b...71d

Å få høre at man skal "ta seg sammen" er noe av det verste en person med psykiske lidelser kan få høre. De som sier dette til folk med for eksempel depresjon, angst, ptsd eller for eksempel til bipolare, er mennesker som har null respekt for at andre sliter psykisk. Det er slike som ikke anerkjenner at det finnes psykiske lidelser, og tror at folk bare overdriver. Og sånne folk er direkte skadelig for alle som sliter psykisk.

Du må fortelle ham at han blir nødt til å forandre holdningene sine i forhold til dette. Her må du stille et ultimatum. Endrer han ikke holdninger, så blir du faktisk sykere av å være sammen med ham, og da har du det bedre alene. Desverre er det ikke ofte folk med slike holdninger forandrer seg, men du kan jo gi det ett forsøk før du avslutter det. Og når det viser seg å ikke fungere, så må du sette deg selv først.

Det finnes menn med respekt for slike lidelser, jeg er blant annet sammen med en slik mann. Jeg har også ptsd, og det hadde ikke nyttet hvis han ikke tok dette alvorlig. Og siden han støtter meg og er der for meg, så har jeg gradvis blitt bedre. Det hadde jeg aldri blitt om jeg var sammen med en som ikke tok hensyn. Ønsker deg alt godt❤️

Anonymkode: fb52d...4a4

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ønsker deg alt godt❤️

Tusen takk. 

Jeg har allerede stilt ultimatum og bestemt meg for hva jeg vil gjøre. Jeg blir sykere av å være sammen med ham og har innsett at det er bedre å være alene. Må bare ordne det praktiske først. 

Anonymkode: 51f8b...71d

[etnavn]

Se på det på denne måten:

La oss si at du faller og brekker beinet. Hvis du er sammen med enn mann som ikke anerkjenner beinbruddet, og stadig tvinger deg til å gå på beinet, så vil det ta mye lengre tid før det gror. Det er også stor fare for at det gror sammen skeivt, og at du får kroniske plager og smerter i ettertid. I tillegg vil det at du stadig får høre at noen ikke tror på at du har brekt beinet, føre til at du begynner å tvile på deg selv. Du kan begynne å tvile på at det du opplever er riktig, og dette igjen går utover egenverdi og selvfølelse. Du får altså ytterligere plager å jobbe med, i tillegg til beinbruddet.

Ser at du skriver at du har bestemt deg for å gå. Tror kanskje det er det riktige å gjøre her.