jente om ikke vil pynte seg

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

vi gikk til innkjøp av slengbukse og en topp med glitter i og optimismen var på topp. de fikk hun prøve og bestemme selv.. til ingen nytte...

Anonymkode: 00638...e9e

Men da er kanskje ikke problemet klærne men at hun har problemer med selskap og familie??

Anonymkode: 3842e...b01

[AnonymBruker]

Kunne hun likt en jumpsuit? Mange fine her https://www.lindex.com/no/barn/jumpsuit?page=1#7999279|325 

Ellers må du snakke med henne om det er noe annet hun ikke liker, om hun synes den sosiale settingen er ubehagelig kanskje. 

Anonymkode: 9fda2...d35

[AnonymBruker]

Ingen i hele verden fikk tredd på meg en kjole i den alderen. Barneplageri.  Mine jenter liker kjoler til pent og da kjøper jeg det de liker. Det er noe annet. Du kan kreve at hun har på finere klær enn vanlig, men da feks en finere genser etc. Noe HUN syntes er fint. 

Anonymkode: f38ca...21e

[AnonymBruker]

Jeg har hatt en avtale med min jente siden hun først ville begynne å bestemme klær selv.

Hun kan gå i akkurat det hun vil, men i selskap jeg være med å bestemme og hvis hun går på skolen i noe som er fullstendig feil i forhold til vær og tempertur skal hun høre pp meg når jeg bryter inn.

Det har hindret mye krangler hos oss, og vi blir veldig fort enige.

Anonymkode: f1cd7...89f

[AnonymBruker 42]

Er det noen som liker å pynte seg i den alderen? Altså jeg kan huske at jeg hatet å pynte meg til 17 mai, bursdager, besøk og den slags    Valget mitt stod mellom det å ikke delta, og gå glipp av alt gØdttesnop, eller pynte meg liksom.... Egentlig så hadde jeg vel ikke valget engang -kun et innbilt ett, og tanken på å gå glipp av godis, brus, kake,r is og andre slikkerier, var mer enn nok til at jeg fikk på meg "finstasen", selv om det ikke nødvendigvis var med ett smil om munnen.

Uansett - helt greit å "tvinge" imo... Det er ikke barna som bestemmer, liksom...

[Kokeshi]

Hun må jo ikke pynte seg så veldig, men det må kunne gå an å finne klær som passer i et selskap uten at det er olabukse eller hverdagsklær.

[AnonymBruker]

Finnes mye fine pyntejeans på zara som er fine til selskap.

Anonymkode: f76df...c1f

[AnonymBruker]

Jeg synes at dere må unngå å presse henne til å gå i kjoler, ting som har glitter i seg, smykker, øredobber og lignende om det er det som er greia. Men det er foreldre som bestemmer over sine barn. Og skal man for eksempel i en begravelse, så kler man seg formelt. Da går det ikke med dongeribukse. Hva med en svart/mørkblå dressbukse som du finner i gutteavdelingen, til penere anledninger, også noe nøytralt men pent som overdel? Det er forskjell på hverdag og fest, og klærne er en del av måten alle kulturer markerer dette på.

Anonymkode: db937...fad

[AnonymBruker]

Ikke press henne, jeg var akkurat lik og husker hvor ukomfortabel jeg var i bryllup, på 17 mai og ikke minst på et skolebilde der mamma tvang med til å ha på en svær blondekrage på en lilla genser. Det knyter seg i magen når jeg ser bilder fra sånne situasjoner. 

Kan selve selskapet være deler av utfordringen her? Siden hun er med på å kjøpe penklær men ikke vil bruke de? 
 

Kan det hjelpe at hun har casual men finere klær, som brukes til tilstelninger? Feks en sort bukse og sort topp, uten «glitter og stas»?

Om det er en trøst vokste jeg opp som guttejente, utdannet meg til et mannsdominert yrke men fikk både mann og barn. Jeg går i dag gjerne i kjole når jeg pynter meg, men er nøye på hvilken type kjole 😅

Anonymkode: fb1cc...9a4

[Gjest WhisperingWind]

Finnes penbukse. Hatet selv kjoler og bruker det aldri som voksen. 

[AnonymBruker]

Synes ikke du skal tvinge henne.

Anonymkode: 652fc...f74

[AnonymBruker]

På 13.11.2020 den 11.48, AnonymBruker skrev:

tok hun med på shopping. fikk bestemme, men når vi skal i selskap så nekter hun. Kan ikke si at da blir det ikke selskap heller, for hun trives ikke i slike settinger og har ikke lyst

Anonymkode: 00638...e9e

Høres ut som om problemet ikke er bekledning, men selve selskapet. Kanskje litt lett angst for sosiale situasjoner? Da kan det hjelpe å forberede seg mentalt på hva som skal skje. Snakk med henne om hvem som kommer til å være i selskapet, hvilke forventninger det er til henne (f.eks. hvor lenge hun må sitte ved bordet, hvor lenge hun må prate høflig med bestemor), hvor lenge dere blir der utover kvelden og slike ting. Kanskje også planlegge noen fraser og spørsmål hun kan ha i bakhånd, hvis hun synes smalltalk med voksne er vanskelig. Hvis det er andre barn til stede i selskapet kan du kanskje sette i gang en lek?

Anonymkode: ba5c3...688

[FluffyJuggernaut]

At du ikke lar henne gå i hverdagklær til konfirmasjon, bryllup og andre selskap syns jeg er rett og rimelig.

Men du kan jo forklare henne at noen gang må man pynte seg, men at dere kan møtes på midten, så hun kan få velge noe som hun føler seg fin i og som er komfortabelt. Om hun ikke liker kjole, la henne velge pen bukse og en fin topp eller skjorte. Om hun ikke velger så må hun kle seg i det dere tror hun vil like, og kan ikke klage når hun kunne ha valgt pentøy selv.

 

[AnonymBruker]

Man pynter seg i selskap, det gjør man for æresgjesten/den som arrangerer. Liker hun ikke kjole kan hun ha på seg ei pen Svart bukse og en bluse/pentopp. Og noen tøffe og fine sko. Glitrende sneakers eller noe. 

Anonymkode: e3652...4d9

[AnonymBruker]

På 13.11.2020 den 11.48, AnonymBruker skrev:

Har ei jente på 8 år som de siste tre årene gradvis ikke ønsker å pynte seg... Kjole, finklær osv. nekter hun. greit å tvinge til selskap og slikt? 

Kan ikke gå i konfirmasjon i dongeribukse for eksempel.. tok hun med på shopping. fikk bestemme, men når vi skal i selskap så nekter hun. Kan ikke si at da blir det ikke selskap heller, for hun trives ikke i slike settinger og har ikke lyst

Anonymkode: 00638...e9e

Hun høres ut som meg på den alderen. Jeg hatet å pynte meg til selskap, første skoledag osv, fordi da måtte jeg ha på kjole eller skjørt. Det var noe jeg ikke trivdes med i det hele tatt. Etter hvert, sent i tenårene, fikk jeg lov til å velge å ha på meg bukse og pen overdel, da trivdes jeg mye mer med å pynte meg. Nå i voksen alder bruker jeg aldri kjole eller skjørt, for meg kjennes det helt unormalt å ta på meg slike klær. Så kanskje din datter kjenner på det samme. Spør heller hva annet hun kan ha på seg, men at det må være noe som er finere enn jeans. Kanskje en mørk/svart bukse, en fin overdel (bluse, genser) osv. Man må ikke ha på seg kjole for å være pyntet. 

Anonymkode: a17af...54f

[AnonymBruker]

Har ei niese på 13 år som er slik. Søsteren min kjøpte en fin jumpsuit til henne og det gikk hun med på å bruke. Lag små avtaler med henne rundt dette. 
Ikke noe særlig å tvinge noen, men en konfirmasjon må man bli med på om det er nær familie. Det viser respekt

Anonymkode: d639f...7bc

[AnonymBruker]

5 hours ago, AnonymBruker said:

Høres ut som om problemet ikke er bekledning, men selve selskapet. Kanskje litt lett angst for sosiale situasjoner? Da kan det hjelpe å forberede seg mentalt på hva som skal skje. Snakk med henne om hvem som kommer til å være i selskapet, hvilke forventninger det er til henne (f.eks. hvor lenge hun må sitte ved bordet, hvor lenge hun må prate høflig med bestemor), hvor lenge dere blir der utover kvelden og slike ting. Kanskje også planlegge noen fraser og spørsmål hun kan ha i bakhånd, hvis hun synes smalltalk med voksne er vanskelig. Hvis det er andre barn til stede i selskapet kan du kanskje sette i gang en lek?

Anonymkode: ba5c3...688

Dette. Jeg mistenker at de fleste her prøver å løse feil problem. At det ikke er klærne, men selskapet som er problemet. Anbefaler ts å starte der, snakke med barnet, prøve å finne ut hva roten til problemet er. Jeg mislikte selskap i den alderen fordi jeg måtte klemme så mange gamle folk jeg ikke kjente og fordi det ofte ble gjort et stort nummer ut av at jeg ikke likte maten.

Anonymkode: f24fc...726

[AnonymBruker]

transe

Anonymkode: 30a29...a67

[AnonymBruker]

For det første; man må ikke bruke kjoler, skjørt, smykker eller sminke for å pynte seg til selskap. Det finnes mange andre måter å pynte seg på. En jeans kan være fint i selskap. La henne få bestemme selv hva hun vil ha på, men si f.eks at klærne skal være rene og hele, og joggebukser eller andre treningsklær er uaktuelt i selskap. Blir det jeans og en t-skjorte - så blir det en jeans og en t-skjorte. Antakelig er den delen bare en fase, og når hun blir eldre har hun funnet sin stil og sin måte å pynte seg på. 
For det andre; det høres ikke ut som at det er klærne som er problemet, men selve selskapet. Kanskje hun rett og slett mistrives i selskap og med mange folk rundt seg? Da må du heller prate med henne og fortelle henne at man innimellom må i selskap av respekt for den som arrangerer, men at det er lov å ikke like å dra. Noen selskap kan hun få velge å ikke være med på; f.eks bestemors 70-årslag eller 20-årsdagen til et søskenbarn. Bryllup, konfirmasjoner og dåp er selskap man bør dra i uansett, enten man liker det eller ikke (kommer da helt an på hvem som har invitert også, selvfølgelig). Er det tantes bryllup, så drar man selvfølgelig, og da kan dere jo kanskje avtale på forhånd at hun er der til middagen er spist, og evt kaker hvis hun ønsker, så kan en barnevakt ta over etter det hvis du ønsker å være lenger enn det. 

Jeg er selv blant dem som misliker å være selskap; jeg blir forferdelig sliten av det og føler meg helt ødelagt når dagen endelig er over. Prat med henne, i stedet for å irritere deg over at hun ikke vil pynte seg  

Anonymkode: 7bfa7...bf8

[Cata]

Mild tvang. Ungen må lære at det finnes anledninger der man faktisk kler seg opp litt. Det er en del av allmenndannelsen. Men ikke press henne inn i kjoler eller skjørt når hun ikke vil. En fin bukse og en litt mer pyntet genser/t-skjorte/topp er OK så lenge hverdagsjeansen eller joggebuksa forblir hjemme. 

Jeg er enig med dem som sier at det er vel så mye selskapet som klærne som fører til protester. Skjønner i så fall jenta godt for jeg hatet selskaper som barn og er ikke mye mer glad i dem som voksen. Likevel er det en del av livet å "lide" seg gjennom slikt også så jeg er for mild tvang der også. Men er det mulig å sile vekk noen av selskapene og la henne slippe å gå i det hele tatt så gjør gjerne det (etter å ha snakket med henne og forsikret deg om at hun faktisk ikke har lyst å gå, selvsagt.)