Traumelidelse - kommer ingen vei

[AnonymBruker]

Jeg har PTSD etter gjentatte traumer. Jeg har gått i behandling i ca 10 år (litt av og på), og har også fått nye traumer/blitt retraumatisert etter at jeg startet i behandling. Jeg har også andre psykiske vansker, men jeg er sikker på at alt springer ut i fra traumene (depresjon, panikkangst, spiseforstyrrelse++). Jeg har hatt mange ulike terapeuter og prøvd ulike typer terapi, og jeg har vært en del innlagt. 

Jeg har aldri snakket med noen om de konkrete traumene, utover å fortelle at jeg har vært utsatt for noe. Det er ingen som vet alt jeg har vært igjennom. Jeg har en fullstendig sperre for å snakke om det, og klarer ikke en gang å si hva som har skjedd i kortversjon uten å få en gigantisk reaksjon. 

Siden alt det som ikke fungerer i psyken min kommer i fra traumene tror jeg at nøkkelen er å ta tak i det. Alt annet blir bare symptomlindring, og vil ikke gjøre meg bedre på sikt. Men hvordan går man frem her, når det er så utrolig mange sperrer? Jeg dissosierer når jeg blir trigget..

Jeg har vurdert å be om en henvisning til traumeavdelingen på Modum, men er redd for at jeg ikke klarer å få noe ut av det da jeg ikke rekker å bygge tillitt til behandler. Det tar veldig lang tid for meg (de eneste jeg har hatt tillit til har jeg kjent veldig lenge). 

Er det noen andre her med traumelidelser som vil fortelle litt om hvordan dere har klart å bli bedre? Hva var nøkkelen for deg? Er det noen her med samme enorme sperre som har klart å komme seg videre? 

 

Anonymkode: 43eca...471

[AnonymBruker]

Oi dette hørtes vondt og vanskelig ut.. kan jeg spørre hva slags behandling du har fått? Vet at veldig mange med traume har gode erfaringer m behandling med EMDR.. Men kan høres ut som du trenger å ta tak i de faktiske traumene for å ikke sitte fast i dem. Gå inn i det. Ved behandling m emdr skal man tenke på minnet mens man har en eller annen distraksjon - banke på hånden samtidig el noe. Dette fungerer på en el annen merkelig måte godt. Håper du kommer videre snart ..

Anonymkode: 8fd26...a1b

[AnonymBruker]

Jeg hadde samme utgangspunkt som deg. Fant tilslutt en veldig dyktig behandler og ble mye bedre av emdr. Da trenger man ikke alltid si så mye heller. Det er tøff behandling, for man lar liksom flashbacksene komme, men så demper man dem liksom. Lykke til<3

Anonymkode: 5033d...e2b

[AnonymBruker]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Oi dette hørtes vondt og vanskelig ut.. kan jeg spørre hva slags behandling du har fått? Vet at veldig mange med traume har gode erfaringer m behandling med EMDR.. Men kan høres ut som du trenger å ta tak i de faktiske traumene for å ikke sitte fast i dem. Gå inn i det. Ved behandling m emdr skal man tenke på minnet mens man har en eller annen distraksjon - banke på hånden samtidig el noe. Dette fungerer på en el annen merkelig måte godt. Håper du kommer videre snart ..

Anonymkode: 8fd26...a1b

Jeg har ikke fått EMDR. Jeg vet ikke alltid hva terapeutene kaller behandlingen sin, men jeg vet at vi har vært innom kognitiv og metakognitiv terapi, mentaliseringsterapi(?) og så har jeg fått dialektisk adferdsterapi. Jeg har hatt veldig mange behandlere, jeg har ikke styringen på hvor mange jeg har hatt, så er ikke så lett å ha helt oversikten over hva jeg har gått igjennom. 

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hadde samme utgangspunkt som deg. Fant tilslutt en veldig dyktig behandler og ble mye bedre av emdr. Da trenger man ikke alltid si så mye heller. Det er tøff behandling, for man lar liksom flashbacksene komme, men så demper man dem liksom. Lykke til<3

Anonymkode: 5033d...e2b

Takk for svar ❤️ 

Anonymkode: 43eca...471

[AnonymBruker]

TS igjen her.

Jeg vil bare fylle ut litt. Traumene mine er etter gjentatte hendelser, og det er mange ulike ting som har hendt meg. Det hadde kanskje vært enklere å komme innpå det om det var bare én ting som hadde skjedd over veldig lang tid, men her har jeg vært utsatt for noen traumer i barndom, noen i ungdomstid og andre i voksen alder. Og når man er utsatt fra før blir man ekstra sårbar, og ikke en gang at det har skjedd nye ting etter at jeg har begynt i behandling har blitt fanget opp.. 

Jeg sliter med dissosiasjon, derealisasjon og depersonalisering, og jeg faller ut dersom jeg blir trigget eller noen snakker om traumene. Flashbacks har jeg noenlunde kontroll på, men det er mest om jeg blir konfrontert med ting sammen med andre mennesker at jeg blir dårlig. Dissosiasjonsanfallene mine kan vare i timesvis der jeg ikke er kontaktbar, så det er veldig problematisk å skulle nærme meg temaet når jeg ikke har kontroll selv og risikerer å bli så dårlig.. Jeg blir så dårlig når jeg dissosierer at det har blitt forvekslet med både hjerneslag og annet.. 

Føler meg helt stuck, kommer liksom ingen vei. Akkurat nå fungerer jeg greit i hverdagen, men det skal fryktelig lite til før jeg blir kjempedårlig.. Hele dette greiene går veldig ut over livskvaliteten min 😕

Anonymkode: 43eca...471

[Mellifluous]

EMDR er absolutt behandling du burde tilbys, det skal være ekstremt effektivt på ptsd/traumer. Jeg kan selv bekrefte at jeg ble bedre etter å ha prøvd det, og min ptsd diagnose er nå fjernet. Det er faktisk litt rart at du ikke har fått tilbudet i løpet av 10 år.. 

[AnonymBruker]

Hvis du bare forteller alt, kast alt ut av munnen din til psykologen. Så har du gjort det. Etterpå må du kjenne på vonde følelser, men så blir du bra igjen. Kort forklart. 

Det vonde må ut!

Men når du har kastet det ut, må psykologen hjelpe deg med følelsene du får. Vil dem klare det? Det må dem, for det er jobben deres. De kan ikke hjelpe om du har en sperre.

 

 

Anonymkode: f0d04...1ce

[AnonymBruker]

Jeg skal prøve emdr mot traumene. Spør om du kan få det også?

Anonymkode: 2d926...752

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvis du bare forteller alt, kast alt ut av munnen din til psykologen. Så har du gjort det. Etterpå må du kjenne på vonde følelser, men så blir du bra igjen. Kort forklart. 

Det vonde må ut!

Men når du har kastet det ut, må psykologen hjelpe deg med følelsene du får. Vil dem klare det? Det må dem, for det er jobben deres. De kan ikke hjelpe om du har en sperre.

 

 

Anonymkode: f0d04...1ce

Jeg tror ikke dette er noen quick-fix, og de reaksjonene jeg får på triggere er vanskelige å takle. Hvis jeg skulle ha fortalt om ting så rett ut, så ville jeg falt rett i dissosiasjon. Jeg tåler veldig små triggere uten å bli dårlig. 

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skal prøve emdr mot traumene. Spør om du kan få det også?

Anonymkode: 2d926...752

Jeg skal ta det opp med behandleren min, men ser at det er få som er utdannet innen det i området her.

Anonymkode: 43eca...471

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvis du bare forteller alt, kast alt ut av munnen din til psykologen. Så har du gjort det. Etterpå må du kjenne på vonde følelser, men så blir du bra igjen. Kort forklart. 

Det vonde må ut!

Men når du har kastet det ut, må psykologen hjelpe deg med følelsene du får. Vil dem klare det? Det må dem, for det er jobben deres. De kan ikke hjelpe om du har en sperre.

 

 

Anonymkode: f0d04...1ce

Dette drev jeg med i mange år uten at det hjalp. Ble bare kjempedårlig etter hver time. Tror egentlig det er retraumatiserende å snakke om det for veldig mange, uansett hvor fint psykologen tar det i mot, eller hjelper deg med panikkreaksjonene. Var kun da jeg begynte med emdr at jeg kjente på bedring. Ble meg selv igjen.

Anonymkode: 5033d...e2b

[AnonymBruker]

Hei TS, hvordan går det med deg nå? 

Jeg strever en del med dissosiasjon selv, så er faktisk usikker på om det er meg som har skrevet dette. Vi har skremmende lik bakgrunnshistorie. Og har også fått ny konto siste årene så umulig å vite pga AB-kode. Så håper jo at det var en annen TS som har godt å melde! ❤️ 

Har tenkt en del på dette med dissosiasjon i natt. Min behandler har sagt at jeg har en dissosiativ lidelse, eventuelt kompleks PTSD med dissosiative trekk. Hun er ikke så opptatt av diagnoser, og jeg føler jo at det vi gjør hjelper på hverdagen, så er jo greit nok det. Men det jeg har tenkt på i det siste er at det er som at jeg "våkner", og for første gang i mitt liv har jeg mer og mer et helt liv. Det er som at over 30 år har vært i mørket, at jeg bare ble født i går, og levde her og nå eller i en slags drømmetilstand. Og nå for første gang ramler minner fra hele livet inn litt hipp som happ, der de før var fragmenterte og atskilte og skapte mye dissosiasjon. Kan dette stemme litt? Vi har jo jobbet ekstremt mye med grunning, påkopling av kroppen og integrering av enkeltminner. Nå er det som noe har endret seg kvalitativt ved min erfaring av virkeligheten og selv om jeg føler meg enormt mye overveldet, så er det som at jeg ikke forsvinner på en sky lenger. Har også mindre hukommelsestap fra hverdagen. 

Hverdagen er enormt overveldende. Og det virker jo som et helt enormt prosjekt å skulle ta innover meg over 30 år på samme tid, eller forhåpentligvis over noen år fremover da, jeg vil gi det tid. Det er som at alle tingene jeg før erfarte, enten det var positivt eller negativt på merkelig vis ikke egentlig har blitt erfart, men eksistert som på andre ende av en lang tunnel, og at jeg nå ved å minnes dem at de plasserer seg inn i en kronologisk rekke av minner. Og nå er det minner heller enn gjenopplevelser. Har alltid erfart meg selv som enormt delt og fragmentert, og uten en identitet. Nå er det som at jeg blir mer hel, jeg har faktisk vært både barn, ungdom, ung voksen, og voksen. Jeg har både vært datter, kjæreste, venninne. Jeg har både vært glad og vært redd. Før var jeg bare "nå" og forvirret. Men identitet er fremdeles vanskelig. Jeg er usikker på hvem jeg er. Fordi det er som at jeg bare erfarer historien min for tiden. Ja, det var jeg som opplevde å rive ut tånegler, ja, det var jeg som erfarte å være på den leiren i 2005, ja, det var jeg som ble voldtatt, ja, det var jeg som fikk den bamsen i gave fra søskenbarnet mitt med et veldig koselig kort, og jeg ble veldig glad. Men hvem jeg er, hva jeg vil er fremdeles veldig uklart. Og så kanskje det er naturlig? At jeg nå er så overveldet av å bli integrert på et vis at jeg enda ikke "lander" til å kjenne på hva jeg vil? 

Har aldri hørt noen andre beskrive dette, men kan det stemme? 

Anonymkode: bd07e...be0